Bloggnorge.com // espenstur
Start blogg

SYKKELTUR

Dag 11, Seljord til Moss

Dagens Tråkk, 162,01 km – 1659 Høydemeter – Temperatur: min 5, max 27 og gjennomsnitt 18 grader.  Været = mye sol og nesten ikke noe vind

Stod opp litt ekstra tidlig i dag.  Jeg har som mål å komme helt til Moss og det er litt over 160 km. Det er et godt stykke på to hjul.  Været er helt strålende – knall blå himmel og nesten vindstille.  Spiste en liten frokost, ryddet og vasket ut av campinghytten.  Pakket sykkelen opp etter alle kunstens regler og var klar til å trille avgårde.  Måtte nedom resepsjonen for å legge nøkkelen opp i en blå postkasse – så var jeg på tur igjen.  Det var noe kaldt denne morgenen også, men det gikk fort å få opp varmen i kroppen.  Første etappe var Bø – rundt 23 km fra campingplassen.  Veien var flat omtrent hele strekningen og med solen i fjeset så ble det nesten som er sjamøretappe.  Etter et timestid så rullet jeg pent opp fremfor jernbanestasjonen og der stod sønnen og ventet på meg.  Tok av all bagasje og satt den inn i trappen – og låste sykkelen.  Nå var det frokost – nystekt brød, bacon, egg og tomatbønner.  En hærlig frokost sammen med eplejuice.  Supert å få frokost på denne måten.  Kunne ikke sitte der for lenge – måtte komme meg videre.

Fra Bø til Notodden er veien som en berg og dalbane.  Litt opp og litt ned.  Har jeg fart nedover så trenger jeg nesten ikke  å trø i oppoverbakkene heller.  Solen begynte å ta godt i og jeg tok av meg overtrekksbukse og byttet til kortermet t-skjorte.  Selv om Hardanger er kjent for mye epler – så tror jeg ikke det mangler noen her i Telemark heller.  Mange eplehager langs veien og jeg måtte ta et bilde ev «Epleblomsten» som er et koselig navn. Trillet videre og etter en stund så nærmet jeg meg Notodden.  Jeg fant en sykkelvei som pekte mot Kongsberg – og denne «kuttet» turen ned via sentrum av Notodden.  Jeg sparte noen kilometre – men også flere høydemetre.

Strekningen fra Notoddenn mot Kongsberg er den eneste med noen oppoverbakker før Moss.  Rett etter Notodden starter de første og det går rimelig greit den første delen, men mot slutten må skoene treffe asfalten.  Jeg har i dag også på meg joggesko – grunnen er at sykkelskoene fortsatt er litt våte etter de mange regndagene, men joggeskoene er bedre å gå med oppover de mange bakkene.  Første toppen er opp til avfallsplassen – deretter går det fort ned til Elgsjøen og så er det opp igjen nesten 3 km.  Mye trafikk på E134 og nå er det blitt formiddag og da øker det litt – og da blir det litt mer krevende å gå opp de siste bakkene.  Når toppen er nådd – så er det nesten 25 km med nedoverbakke.  Rett etter toppen så er avkjøringen til hytten – jeg triller fort forbi for jeg setter kursen helt hjem i dag.

Raser forbi golfbanen på Kongsberg og setter sykkelretningen mot Hvittingfoss.  Her har jeg syklet mange ganger så jeg kjenner nesten hver meter.  Tar en liten pause ved Shellstasjonen nederst i alle bakkene – får meg en brus og en pølse – og etter ytterligere 20 km så svinger jeg rundt ved Hvittingfoss.  Litt oppover er det jo forsatt igjen og selv med mange kilometre i beina – så går det merkelig bra – og den lange strekningen mot Svinevoll hvor det er 12 km med flat åpen vei så renner meterne avsted.  Her er det noen motorsyklister som prøvekjører sine raske sykler.  De har nok sjekket om det er noe rader i nærheten for her går det fort unna.  Noe tregere med meg.  Ved Svinevoll så tar jeg en kaffe og is pause, og ringer hjem.  Må fortelle at nå har jeg kun 20 km + ferge + 5 km før jeg er hjemme.  Fruen sa at det går nok fort – det er jo bare en liten «topp» igjen – så jeg kan trille resten. Noe mer enn bare 1 topp – det er da 3, men hun hadde rett – det gikk fort.

Jo nærmere en kommer sjøen så blir vinden mer markert.   I Horten blåste det friskt og det merket jeg, men da la ikke noe demper på farten så nærmt fergen.  Trillet nesten direkte inn på fergen – og siden det nå er gratis for passasjerer – så slipper jeg å betale her.  Nyter utsikten og vi nærmere oss Moss i god knopsfart. Solen skinner fortsatt og det er bare å tråkke opp Fjordveien litt bortover og så er jeg hjemme.  11 dager på sykkel er en veldig koselig ferie – sett mye – syklet nesten 1300 km og 14000 høydemeter.  Mye varierende vær – eller for å si det slik så er det en helt normal norsk sommer.  4 dager med skikkelig regn – det er helt ok med regn.  En blir selvsagt våt – og da er det greit å få tørket mellom etappene.  Klærne tørker fort – men sykkelskoene blir ikke tørre over en natt – det tar gjerne 2 dager før de er brukbare igjen.  Ser en bort fra alt dette – og fokuserer på en ferie som har fokus på opplevelser – så er nok denne typen ferie helt innenfor.  Blir ganske sprek i beina og kroppen føles veldig bra etter denne utfordringen.  Ble tatt vel i mot av fruen, fikk en dusj – så gikk vi ut for å spise middag.  Vel overstått – takk for en fin tur med mange opplevelser.

Annonse:

Dag 10, Hynnekleiv til Seljord

Dagens Tråkk: 139,36 km – 1183 Høydemeter – Temperatur: min 3, max 24 og gjennomsnitt 15 grader.  Været =mye sol og mye vind

Våknet tidlig  – himmelen var klar og solen begynte å titte frem.  Hmm – dette kan bli en knall dag.  Gjennomførte mitt normale morgenrituale – spiste frokost og drakk en god kopp kaffe.  Lempet alt på riktig sted på sykkelen – og trillet ut på vegen litt over klokken 6.  Det var kjølig (kun 3 grader) og en solid mengde med fuktighet i luften.  Tok på meg en undertrøye for første gang på turen og kjørte rolig av sted.  Ikke lenge etter at jeg hadde kjørt ut på veien skulle jeg ta til venstre ut på RV41.  Denne skulle jeg kjøre på helt til Brunkeberg hvor E134 møtes.

Det var en fin morgen – ikke mye trafikk og det var veldig behagelig å tråkke på.  Det var en skarp luft og veien til Åmli er på rundt 25 km.  Her begynner livet å banke på døren til denne dagen.  Utrolig vakker morgenstemning hvor lave tåkeskyer ligger som en lite lag midt i bildet.  Jeg blir litt glad og sentimental når jeg ser en slik fantastisk natur.  Men jeg får tråkke videre.  Det er utrolig flatt og jeg har fått rimelig god fart selv med sykkelveskene på slep.  Vinden er ikke våken så tidlig – så dette er gøy.  Jeg stopper selvsagt for å ringe på Skype hjem til fruen og så var det bare å fortsette.  Etter et par timer så oppdager jeg at kafeen på camlingplassen Haugssjåsund – eller etter å ha syklet 50 km – var åpen og det var bord utenfor i solen.  Jeg hadde lyst på en kopp kaffe – og jeg stoppet.  Der traff jeg noen hyggelige personer og vi begynte å prate.  Det er alltid hyggelig med litt snakk over en kopp kaffe.

Etter en liten stopp  – så var det å tråkke videre.  Det begynte å bli varmt og rett før Treungen så stopper jeg på en bensinstasjon og kjøper meg en baguette.  Etter at jeg hadde spist – byttet jeg klær.  Nå var det sommer utstyret – kortermet skjorte og bare sykkelbuksen.  Jeg hadde vindjakke på også.  Det var begynt å blåse ganske kraftig – og den kom selvsagt som motvind.  Men solen skinner og det er helt supert.  Vinden tar godt i sykkelen med det er jo så flatt at det går rimelig greit fremover.  I løpet av de første 100 km denne dagen – så var det kun 550 høydemeter.  Det kaller jeg egentlig flatt som et stuegulv.

Fra Treungen og mot Vrådal ligger Nisservannet.  Det er et smalt men veldig langt vann.  Jeg syklet 36 km langs vannet og det er etter mitt syn et langt vann.  Solen skinner og verden er rimelig ok i dag.  Langs vannet var det mange hytter og flere campingplasser.  Jeg måtte selvsagt stoppe ved en lokal matbutikk og kjøpte meg en kopp kaffe og en is.  Denne spiste jeg på en benk med utsikt over vannet.  Kunne nesten blitt sittende her lenge, men det er fortsatt mange kilometer som gjenstår.  Jeg nærmet meg Vrådal som ligger nesten helt mot «slutten» av vannet.  Klokken var begynt å nærme seg 13 – og det er lunsj tid.  Jeg kjørte forbi Vrådal Hotell og da husket jeg at her har fruen og jeg overnattet på vår første sykkeltur.  Jeg snudde og syklet tilbake – her måtte jeg stoppe. Den sykkelturen var en gave for 8 år siden – hvor vi hadde syklet fra Dalen og til Vrådal.  Det var 5o km – og på den turen for 8 år siden holdt jeg på til å dø.  Jeg var fullstendig kjørt – og hadde problemer med å løfte beina.  I dag så hadde jeg syklet 100 km og var fortsatt i rimelig grei form.  I dag skal jeg sykle rundt 40 km til – så dette må gå bra.  Her ville jeg spise lunsj – og terassen var åpen.  Her grillet de laks – og det ville jeg ha.  Det ble laks med salat og potetsalat.  Himmelsk godt.  Jeg ville også ha kaffe, men de hadde kun vanlig kaffe og jeg hadde innstilt meg på en dobbel espresso – så da sto jeg over.

Som sagt tidligere så har jeg ikke hatt en bakke så langt på turen, men nå kom noen.  Ikke mange i begynnelsen men fra Kviteseid til Brunkeberg kom en lang oppoverbakke på over 5 km.  Den var tung og jeg lot joggeskoene få prøve seg nå på asfalten.

Fra Brunkeberg og mot Seljord måtte jeg sykle på E134.  Jeg var ikke alene her – men med mye nedoverbakke til Seljord – så hang jeg godt med alle bilene.  På Seljord fant jeg en butikk hvor jeg kjøpte middag og litt små snacks – så satte jeg kursen mot Garvikstrondi Camping.  Det var 9 kilometer til å sykle.  Jeg hadde bestilt en lite hytte, men de hadde dobbelbooket og da ville de gjerne gi meg en stor hytte med bad, dusj og TV.  Det passet meg utmerket.  Den lå litt litt oppi skråningen – så jeg har utsikt over det meste.  Her kunne jeg bo lenge, men det blir bare en natt.

Sykling blir litt mer hyggelig når solen skinner.  Vind er også noe som påvirker livet som syklist.  I dag kom motvinden på formiddagen og da går farten automatisk ned.  I morgen skal det forsatt være sol, men vinden er jeg litt usikker på.  Jeg kommer nok til å starte tidlig i morgen også.  Jeg er invitert til frokost hos min sønn – så jeg sikter meg inn til å være der litt før kl 07 om morgenen.  Jeg er litt usikker på hvor langt jeg skal sykle i morgen.  Jeg har egentlig planlagt  at jeg skal sykle rundt 80 km til hytten for så å overnatte der og sykle hjem dagen etterpå, men nå vurdere jeg å sykle helt hjem.  Det betyr rundt 180 km – og det kan gå hvis det ikke er for mye motvind.  Jeg får se – men jeg er litt innstilt til å sove i min egen seng i morgen kveld.

Dag 9, Flekkefjord til Hynnekleiv

Dagens Tråkk: 139,05 km – 2045 Høydemeter – Temperatur: min 10, max 17 og gjennomsnitt 12 grader.  Været = overskyet med regnbyger.

Jeg hadde satt på vekkerklokken til 5 om morgenen.  Jeg slo den av før 5 – jeg var litt våken.  Det regnet friskt da jeg stod opp.  Det kom et stort sukk, men det var ikke noe å gjøre med dette.  Jeg spiste frokost – knekkebrød med rekesalat med en sjokomelk.  Jeg har fått god erfaring med å pakke ned i sykkelveskene, og når jeg skal ha på regnetøy fra første stund – så blir det litt bedre plass i veskene.  Jeg har begynt å pakke inn soveposen både i plastposer og yttertrekk som skal tåle vann.  Det er ikke kult å legge seg i en våt sovepose.  Da jeg skulle laste opp på sykkelene – så var det SLUTTET å regne.  Hurra – men hvor lenge holder dette.  Jeg krysset alle fingre og tær for at jeg skulle slippe å få regn denne dagen, det gikk ikke helt slik.  Jeg syklet opp til resepsjonen og la nøkkelen i en hvit postkasse – og så satte jeg avgårde.  Planen var avreise kl 6 og det gikk på minuttet.  Dagens etappe starter på E39 – det er en vei hvor det noen ganger ikke er lov til  å sykle.  Det kom et slikt skilt foran en tunnel – med henvisning til en alternativ rute.  Det er helt ok med en annen rute – bare du vet hvor du er.  Denne ruten var veldig lang og jeg var nesten lost in space.  Jeg ante ikke hvor jeg var og når jeg kom til nye kryss så er det jo ikke lett å velge.  Jeg syklet vel litt over 1 mil på denne alternative veien og til slutt så havnet jeg i et kryss hvor jeg skjønte hvilken retning jeg skulle ta.  Kvinesdal var første mål og jeg kjørte inn på denne veien.  Da var jeg på track igjen.

Jeg syklet forbi Sarons Dal og nå skulle jeg følge veibeskrivelsen fra NAF nøye.  Jeg skulle inn på en liten «smal» vei uten rutenr – men på kartet så stod det Birkeland.  Jeg talte kilometer på når jeg mente jeg skulle svinge til høyre – og det stod det et lite skilt – med Birkeland 17 km på.  Da var jeg reddet og kunne sykle inn på denne veien.  Ikke store veien som dere ser på bildet, men jeg fikk plass med sykkelen.  Det var ca 5 km oppover og så 7 km litt opp og ned før 5 km nedover.  En fin tur over en liten høyde.  Ikke mye trafikk så jeg koste meg – og det regnet fortsatt ikke.  Kom til slutt til Birkeland – her var det en liten Joker butikk – og her tok jeg en liten pause.  Jeg kjøpte ferske boller med rosiner, en god morgen yoghurt og min lille sjokomelk.  Alt gikk ned på høykant – og så var det å stikke videre.  Var ikke kommet mange meterne avgårde før alle himmelens sluser åpnet seg og det sprutet ned.  Ble våt som en «kråke» og det regnet ganske friskt ca en halvtime.  Nå skulle jeg på nytt finne en liten snarvei – og NAF hadde lagt opp en rute som på nytt ikke var markert med veinummer.  Siden det regnet ble kartet og beskrivelsen rimelige våte og papirene gikk nesten i oppløsning.  Måtte konsentrere meg med hvor langt jeg hadde syklet – svinge inn på en vei og satse på at dette var riktig. I beskrivelsen står det bare etter 1,4 km så sving til høyre – så ikke noe mer enn dette.  Når en sykler så blir kartfeil litt mer krevende dersom du har kjørt feil – så jeg sjekket flere ganger for å være sikker.  Til slutt kom et skilt som viste til Byremo.  Da var jeg reddet.  Disse snarveien sparte meg for ca 20 km i dag – og det er god investering å følge beskrivelsene nøye.

Byremo ligger ikke på den naturlige retningen for mange turister. Også denne snarveien er over et lite høydedrag.  På veien nedover så måtte jeg stoppe for å ta et bilde av utsikten.  På jordet her så gresset en haug meg kalver som koste seg ute i matfatet. Jeg tråkket videre – det regnet lett – og det var nesten helt ok – foruten at jeg var søkkvåt på beina.  I en del oppoverbakker så måtte jeg gå litt for ikke å stivne helt og få varmen tilbake i beina.  Jeg har lært fra de andre dagene at det ikke er helt smart å drøye spisingen.  Finner du et sted, butikk eller en bensin stasjon – så gjør jeg en vurdering om jeg bør spise.  Jeg er ikke nødvendigvis sulten – men det kan være smart å dytte noe ned i halsen uansett.  Jeg fant en YX stasjon – og her spiste jeg en pølse og drakk en solo.  Da hadde jeg nok næring til å sykle 40 km til Evje. Litt oppover og selvsagt nedover etterpå.  Det er mye bedre bakker i innlandet i forhold til ute ved kysten.  Ved kysten er det rett og bratt opp – og så like bratt nedover.  Da går jeg opp som oftest eller hvis jeg sykler så blir jeg helt pumpa når jeg kommer på toppen – og så er jeg så raskt nede på andre siden at jeg nesten ikke har merket at jeg har syklet nedover.  I innlandet er bakkene oppover lange og finner jeg det riktige giret – så er det ikke noe problem å sykle hele veien opp – og så er det et parti på toppen som er nesten flatt – og så får jeg noen lange nedoverbakker som er helt nydelige, og det går som en drøm.

Etter å ha syklet nesten 100 km så dukket Evje opp.  Her kan jeg på nytt fortelle om interessant veimerkning av sykkelveier.  Jeg blir lurt hver gang – jeg svinger pent inn på sykkelstien og den er merket «Til Evje via Evjemoen».  Det skal vel ikke være så vanskelig det,  jo det var det faktisk.  Plutselig var jeg inne i en nedlagt militærleir.  Mange hus og veier  – men her er det ikke et skilt med sykkel på gitt.  Jeg rotet rundt på de mange veiene og tilslutt fant jeg en utgang og den kom rett ut på en hovedvei – hvor det heller ikke var et eneste skilt.  Skulle jeg ta til venstre eller til høyre – ja si det.  Jeg klarte å finne riktig retning bare på grunn av at jeg hadde GPS på sykkelen.  Med slik dårlig merking av sykkelveiene – så er det ikke så rart at de ikke brukes av turister.  Etter labyrint aktivitene i Evjemoen leir – så dukket det opp en Spar butikk.  Her kjøpte jeg lunsj – fløtegratinerte poteter, en karbonade og en eplejuice. Dette spiste jeg på en benk utenfor butikken.  Jeg tror jeg var et interessant objekt der jeg satt med sykkelhjelm (med et sjamerende gult trekk over hjelmen – som min kone sier ser ut som en badehette) og spiste lunsjen.  Da har innbyggerne i Evje noe å snakke om denne kvelden.

43 km gjenstår etter at lunsjen er inntatt.  Veien går videre på RV42 mot Arendal.  Måtte sjekke en gang ekstra da det viste Arendal på skiltet, men det var riktig.  43 km etter at jeg nesten har syklet 100 km kan være ganske krevende.  Denne gangen gikk det nesten som en drøm.  Helt i starten var det en kraftig oppoverbakke – (8% stigning i 2,5 km) – så har var det bare å sette beina på asfalten å gå oppover.  Det som var det gledelige etter slitet oppover – var at på andre siden var det slake nedoverbakker i nesten 15 km og deretter litt opp og litt nedover.  Da gikk kilometerne raskt og jeg merker nesten ikke at kreftene forsvinner.  På denne strekning så var det et merkelig landskap.  Noen steder så det ut som et månelandskap – og det gav inntrykk at her hadde det vært en skogbrann for en tid siden.  Mange høye trær hvor nederste delen av stammen var svart / sotet og på toppen var det grener og grønt.  Jeg sjekket om det hadde skjedd noe – og i 2008 så startet en skogbrann her og den varte i 6 dager før den ble slukket (Myklandsbrannen).  På disse 6 dagene ble det svidd av et område på 30.000 mål – og det var den største skogbrannen siden andre verdenskrig.  Brannen er fortsatt godt synlig på trærne – selv om det er 9 år siden, men naturen har begynt å lege selv disse sårene.  Da begynte jeg å nærme meg campingplassen – trodde jeg.  Jeg syklet og syklet, jeg skulle vært der nå mente jeg, men ingen skilt å se.  Jeg begynte å lure litt men før jeg sjekke på google – så endelig kom skiltet frem.  Dette var ikke en ordinær campingplass, men 4 hytter som lå i en liten innhegning.  Jeg hadde funnet dette på internett – så det kan jo være et lottospill.  Men jeg hadde fått plass her og jeg betalte og fant min hytte.  Den er forholdsvis stor med salong og to soverom.  Jeg fikk meg en dusj, hengte opp klærne og varmet middagen.  Denne dagen ble det også svinestek fra Fjordland.  Den er kjempe god – og heller ikke så dyr.  Smakte godt med mat i dag også – jeg laget kaffe og så fant jeg frem Smil sjokoladen som jeg koser meg med til dessert.

Dette ble den lengste dagen hittil – nesten 140 km.  I morgen skal det bli litt kortere – NAF sier 139 km men mine beregning sier bare litt over 100 km.  Vi får se hvem som får rett – men jeg tror NAF veiviseren er mer korrekt.  Uansett så skal jeg til Seljord – ikke Dyrsku idag – kun overnatting på campingen.  Og hvordan blir været i morgen ?? – Hvis jeg skal stole på YR så blir det en strålende dag.  Kortermet skjorte – starte med en vindjakke og en vind bukse – deretter kan jeg ta dette av når det blir for varmt.  Det kan være ok å pakke ned regntøyet – og alt det våte.  La oss håpe at YR får rett i denne prognosen.

Dag 8, Egersund til Flekkefjord

Dagens tråkk, 75,95 km – 1170 høydemeter – temperatur, min 9, max 20, gjennomsnitt 13 grader.  Været = startet med regn, ble gradvis lettere.

Dag 8 er den korteste distansen på turen.  Jeg hadde planlagt å komme frem til Flekkefjord – nyte litt livet der og dra på stranden ved campingsplassen hvor jeg hadde bestilt tak over hode denne natten.  Tanken var kjempegod – ulempen er at været ikke helt var på min side.  Det regnet.  YR hadde i går truet med 25 mm nedbør mellom 06 og 18, men i morges var det endret til lett regn på formiddagen og mer kraftig på ettermiddagen.  Med slike utsikter så startet jeg tidlig.  Allerede rundt 6 begynte jeg å bevege meg, stod opp og begynte å gjøre meg klar.  Det tar ikke så lang tid, men med mye tøy som var under tørk – så er det alltid noe å få på plass.  Det regnet allerede da jeg våknet så jeg tok på meg regntøyet med en gang.  Klærne var tørre men skoene var ikke helt tørre.    Spiste et lite knekkebrød – orket ikke mer dessverre – og det er litt for lite når jeg skulle ut å sykle.  Jeg burde jo ha vist, men hadde absolutt ikke lyst på mat.  Da jeg pakket sammen så var det en annen syklist som pakket i hop og gjorde seg klar for å reise.  Det var en tysker som hadde syklet fra Danmark og hadde som mål å sykle Nordsjøruten til Bergen.  Han bodde i telt og det må ha vært vått de siste dagene – han kunne jo ha bestilt en campinghytte en gang i mellom.  Han var på vei til Stavanger – der hvor jeg kom i går.  Han fikk nok litt bedre vær enn det jeg hadde hatt, men han fikk ikke så mye medvind heller.  Det var nesten vindstille.  Vi ønsket hverandre god tur videre.

Det var flatt i går – egentlig så var det ikke det med rundt 900 høydemeter på en dag – men bakkene var så slakke at en merker de neste ikke. I dag derimot var det mange bakker.  Nå snakker vi om «mellom bakker og fjell ut mot havet» som Ivar Aasen skrev.   Strukturen i naturen er bratt opp og bratt ned – det er jo ikke spesielt gøy, men topografien og været kan jeg ikke gjøre noe med.  Jeg gikk en del av bakkene i dag – må spare beina og knærne.  De siste 30 km hadde rundt 1000 høydemeter og du merker det etterhvert.

På vestlandet så følger veien som oftes vannkanten.  Det gjør den ikke på disse traktene.  Jeg tror de som laget disse veiene ved å trekke en snor mellom stedene – å tenge inn veien.  Lange oppoverbakker til venstre og bratte nedoverbakker til høyre.  Veien forsvinner inn i fjellet – og så ser du veien på nytt som skjærer inn i trefeltet et godt stykke nedenfor.  Det er bratt – og det går fort nedover og veldig sakte oppover.  Snittet blir fremdeles ikke bra.  Når jeg sykler så ser jeg mye mer enn det jeg gjør ved å sitte bak rattet.  Ned disse bakkene på bildet så kom jeg til Jøssingfjorden.  Det var her som det tyske skipet Altmark ble bordet av en britisk jager den 16 februar 1940, dvs 2 måneder før krigen i Norge brøt ut.  Altmark hadde mer enn 300 britiske sjøfolk om bord og britene var ikke helt enig med at disse skulle fraktes til Tyskland som krisfanger.  Sjøfolkene ble frigjort og 7 tyskere ble drept.  Det skapte nok noe diplomatisk furore i etterkant.

Etter å ha krabbet opp alle bakkene fra Jøssingfjorden så kom jeg til et nytt sted som jeg forbinder med værvarslingen.  «Åna Sira og dalstrøkene innafor» – det mener jeg å huske var et sentralt begrep når de skulle varsle været i denne delen av landet.  Åna Sira er jo litt mer enn det, stor kraftproduksjon og kappe 200 sjeler bor i her.  Jeg traff 5 av disse utenfor Joker butikken hvor jeg spiste et skolebrød (som på disse traktene heter «purke») og drakk litt sjokomelk.  Joker er treffstedet for de lokale innbyggerne og meg som syklist. De pratet og pratet, ville ha greie på hvorfor noen setter seg på en sykkel når en har ferie.  Det er jo så mange andre transportmidler som er mer effektive …., ja hva skal en si til slikt når regnet faller.  Etter en kort spisepause – så var det å krabbe på nytt oppover mange endeløse bakker  – før jeg til slutt kom til Flekkefjord.  Det var nå sluttet å regne – og det gjorde jo livet litt lettere.  Stoppet i Flekkefjord og satt meg på en uterestaurant for å få meg litt skikkelig mat.  En Club Sandwich med cola – det passet godt i dag.  Det var utrolig mange folk ute og på restauranten – mange turister som gikk å ruslet i byen da det ikke var så strålende vær.

 

Etter matbiten var overstått stakk jeg innom Prix for å kjøpe noe middag, nye knekkebrød og sjokomelk.  Det er sikkert ikke så mye å få kjøpt på campingplassen.  Jeg hadde bestilt overnatting – kanskje en campinghytte.  Denne gangen var det et rom i et felles hus.  En seng i et rom. 4 andre soverom – felles kjøkken og toalett.  Helt greit.  Da jeg kom var det ingen andre enn meg (jeg vet fremdeles ikke om det kommer flere etterhvert).  Jeg fikk dusjet, laget meg kaffe og satt ute under tak og for å se på omgivelsene og ikke minst nyte at jeg ikke trenger å sykle i regnet.  Det begynte nemlig å regne igjen – noe som YR hadde varslet.  La oss håpe på at det slutter innen i morgen tidlig, da jeg ikke har spesielt lyst til å ta på meg regntøy i morgen tidlig også.

I morgen skal jeg inn i innlandet.  Forlater E39 etter rundt 10 km og setter retningen forbi Kvinesdal vider opp mot Evje og så har jeg booket overnatting ca 25 km før Åmli.  Det blir en dagsetappe på rundt 130 km.  Hvor mye oppoverbakker det blir vet jeg ikke, men det får stå seg til.  YR har en prognose på at det skal slutte å regne mellom 06-07 i morgen tidlig.  La oss krysse fingrene på at det blir før kl 06 – jeg har nemlig tenkt å starte så tidlig.

 

Dag 7, Stavanger til Egersund

Dagens tråkk, 107,37 km – 910 høydemeter – temperatur minimum 9, maksimum 16, gjennomsnitt 12 grader.  Været = regn og motvind

Våknet rimelig tidlig og pakket ferdig før jeg gikk ned for å spise frokost.  Jeg var først på plass i frokostsalen men det var ikke lenge etterpå før det var en hel haug med folk.  Jeg var ute å sjekket været – YR sier at det skal være skyet og at det først skal begynne å regne ut på ettermiddagen.  Fakta var at det allerede var begynt å regne.  Jeg gikk tilbake til rommet og skiftet over til regntøy, overtrekk på skoene + trekket til hjelmen.  Det var vel like greit – det regnet jevnt og trutt hele dagen.  Opphold ble det ikke før jeg var kommet frem til campingplassen, men det var føst mer enn 6 timer senere.  Jeg hadde lyst til å sykle litt spesielle ruter – først Hafrsfjordruten og deretter Nordsjøruten.  Det er en utfordring å følge alle sykkelstiene med bra skilting og noen ganger totalt mangel på skilting. Flere ganger måtte jeg sykle litt frem og tilbake for å finne riktig rute.  Mange ganger så skifter sykkelveien fra venstre til høyre av veien – frem og tilbake.  Nesten helt umulig å følge med en del ganger.  Jeg tror jeg fikk mer enn 5 km «ekstra» i dag bare for å finne riktige veier.  Ved Sola flyplass ble jeg rimelig frustrert – der bygger de nemlig ny vei samtidig som de bygger sykkelvei.  Det de har laget så langt er nemlig en løkke som gjør at hvis du følger sykkelstien så kjører du en rundkjøring.  Hvor jeg skulle kommet ut av sykkelløkken er vanskelig å si.  Jeg måtte tilslutt kjøre ut på veien, noe jeg ikke hadde lov til – men jeg brukte GPS og syklet etter «sør-vest».  Til slutt kom jeg inn på riktig vei (uten sykkelsti) og fulgte vei 509/510.  Noe mildt irriterende å bli «lost in space» når du prøver å benytte sykkelstiene.

Jeg la fort bak meg denne lille frustrasjonen og kunne nå begynne å nyte naturen og opplevelsene.  Det regnet som sagt fremdeles – vinden var ikke sterk men den kom nesten midt i mot.  Var innom Hafrsfjord og fikk et blikk på de tre steinsverdene – så dro jeg videre ut mot Jærens vindunderlige natur.  Kuer som går og gresser helt ute i havgapet.  Det er flatt i denne delen av landet og her er det mye jordbruk.  Gårdene ligger på rekke og rad – og ikke for å glemme de mange sauene.  Når jeg ser på de mange lammene som storkoser seg når de går og gresser og «leker» litt sammen.  Blikkene på lammene – er omtrent som å se lille Lotte (en liten hund som vi kjente) – og det er rimelig spørrende og undrende.  Det er godt det er lenge til fårikål sesongen når jeg ser disse nydelige lammene.

I starten (første halvdel av dagen) fulgte jeg Nørdsjøruten. Den gikk mye på kryss og tvers – og jeg fikk sett mye fint.  Denne ruten prøver å unngå hovedveiene – og det kan være noe krevende av og til.  Dette var det mest utfordrende på turen – hvor jeg måtte få sykkelen over på noen små hengebroer.  Det gikk det også – jeg måtte gå – ikke sykle her.  Det gikk en del mer tid å følge disse spesielle sykkelstiene – så den siste delen av dagens etappe ble gjennomført på hovedveien «Nordsjøveien» RV44.

Selv om jeg fulgte hovedveien så var det allikevel mye fint å se.  Lange flate gressjorder som går direkte over i havet, dvs Nordsjøen.  Ikke en holme å se – bare noen båter her og der.

Jeg begynte å bli litt lei av vinden og regnet – og de siste 30 km  – tråkket jeg bare på.  Jeg begynte å bli sulten men jeg orket ikke å stoppe på de spisestedene som var langs veien.  Regnet gjør at jeg blir kald og etter så mange timer på sykkelsetet – så lengtet jeg etter campinghytten.  Et par km før Egersund så dukket campingplassen opp.  Jeg har selvsagt bestilt hytten på forhånd og den stod klar.  Fikk lempet inn alle veskene og pikk-pakket som jeg har med.  Hengte opp regntøyet, sykkelbuksene og alt som er vått eller fuktig.  Tok på meg tørt tøy og ruslet over på andre siden av veien – for der var det et spisested.  Det var mye folk der, men fikk meg et vindusbord – bestilte en stor porsjon med kjøttkaker og en halvliter cola.  Tok noe tid før jeg fikk maten  – imens fikk jeg snakket med fruen som hadde vært på tur til gamlebyen i Fredrikstad.  Der hadde de fint vær.  Maten smakte helt utmerket og spanderte på meg en kopp kaffe og en stor is.  Hmm – selv meg regnvær så er livet likevel helt ålreit.

Det hadde nå sluttet å regne – men i følge YR så skal det regne enda mer i morgen.  Da blir jeg nok våt igjen, men jeg får ta det som en bergenser.  Prognosen sier at mellom 06-18 i morgen kan det komme opptil 25 mm nedbør og det skal være en sjamerende vind i tillegg.  Det er kanskje godt at jeg ikke skal sykle så langt.  I morgen skal jeg bare til Flekkefjord og strekningen er rundt 70 km.  Tøft blir det, men det kan jo hende at YR tar feil i morgen også – slik at det blir bedre enn det de forteller nå i kveld.  Vi får krysse fingrene og håpe på det beste.

Dag 6, Lervik til Stavanger

Dagens tråkk, 81,23  km – 993 høydemeter.  Temperatur minimum 9, maksimum 19, gjennomsnitt 14 grader. Vær : lettskyet pent vær – grei vind.

Det var en kort dag på sykkelsetet i dag – så jeg hadde litt god tid i morges. Jeg fikk beskjed i går da jeg sjekket inn at det var frokost fra kl 0615 – så jeg ruslet ned til frokostsalen litt før kl 07.  Der var det ikke noe frokost før kl 08 – men resepsjonisten som skulle sette frem frokosten hev seg rundt slik at jeg skulle få noe å spise.  Det ble noen skiver brød med godt pålegg, eplejuice og kaffe.  Det gjorde godt og jeg ble god og mett.  Da sykkelskoene, sykkelsetet, hanskene++ ikke var helt tørt etter gårsdagens regn – måtte jeg bruke joggeskoene på dagens tur.  Alt som var litt vått ble pakket ned i en pose og lagt i sekken.  Pakket så resten sammen og bar dem ned i resepsjonen og hentet sykkelen i garasjen. Da jeg hadde lempet opp alt på sykkelen og var på vei til å sykle, kom repesjonisten ut for å prate litt.  Det var hyggelig og jeg hentet meg en ny kopp kaffe – så pratet vi en halvtimes tid.  Jeg kom da litt sent avgårde – noe som gjorde at jeg mistet en ferge og en buss fra Haugesund – men jeg har jo ferie.  Syklet glad og fornøyd fra Leirvik og forlot Stord og syklet over på Bømlo.  Det skulle være bra vær i dag, men det kom noen sprette regnbyger som gjorde at jeg ble litt bekymret.  Jeg tok ikke på regntøyet – det var jeg glad for – da det begynte å lysne ikke mange timene etterpå.  Fine veier og spesielt fine sykkelveier – det var bare å tråkke på utover Bømlo.

Det begynte å lysne og naturen kom til sin rett.  Det var veldig flatt ute på øyen – noen fine fiskevær og utenfor så har du storhavet rett inn.  Jeg vil anta at det kan være rimelig stritt her når vinden står rett på og det regner sidelengs.  Men i dag er det ikke mye vind enda, skyene har begynt å trekke vekk og det ble et veldig bra sykkelvær.  Jeg tråkket på og

kilometerne fløy avgårde.  Etter rundt 50 kilometer kom jeg til Langevåg fergeleie.  Her var det kun et fergelei og et lunsj bord.  Et par kilometre nediveien fant jeg en sparbutikk og da kjøpte jeg noen rundtstykker, roastbiff og en sjokolademelk.  Da benyttet jeg ventetiden til å spise litt lunsj – klokken var jo 12.  Jeg koste meg i solen og etter en halvtimes tid dukket fergen opp.  Overfarten tar ikke mer enn 25 minutter – så det ble kun tid til en kopp selvbetjent kaffe på fergen og lade mobilen.  PÅ den andre siden var det litt under 30 km til Haugesund, og jeg mente det skulle gå en buss 5 minutter over 2.  30 km på 90 minutter  – det skal gå hvis det ikke er for mange bakker.  Det gikk strålende og jeg var på buss-stasjonen fem på 2.  Gikk det noen buss – nei – et var sommerruter fra 8 juli og det var i dag det gitt.  Bussen gikk ikke før 1525 – så det ble mer enn 1 times ventetid her også gitt.  Jeg syklet meg en liten tur ned i sentrum av Haugesund – langs gå gaten og det var ikke det helt store livet en lørdag «ettermiddag».  Jeg fikk da et innblikk i vestnorges bibelteppe.  Det var prekner, sang og musikk flere steder i gågaten.  Jeg dro tilbake til buss stasjonen og satt meg der for å vente.  Mens jeg satt der kom en kollega fra Oslo inn på stasjonen – han skulle «ekspedere» sin sønn til Stavanger med bussen.  Det var utrolig gøy.

Bussen kom og jeg fikk lempet sykkelen inn under bussen sammen med sykkelveskene og soveposen.  Jeg fikk en fin plass inne i bussen og fikk slappet godt av på turen.  Det var flere strekninger (les mange tunneler) hvor det ikke er lov til å sykle – så for å gjøre det enkelt for meg – så tok jeg bussen fra Haugesund til Stavanger.  Det ble da nesten en halvdag på sykkelsetet – kun 80 km i dag.  På kartet så er det en rett strek mellom Haugesund og Stavanger.  I tillegg til alle tunnelene var det en ferge strekning mellom Arsvågen og Mortavika.  Da ble det tid til en kaffekopp og en is.  Det gjelder å nyte de mange mulighetene som finnes.

Vi var fremme i Stavanger rundt 1730.  Da ble det to timer på bussen inklusiv ferge på 20 minutter.  Fikk lempet all bagasjen på sykkelen igjen og fant frem mobilen og slo på google map for å finne veien til hotellet.  Google er litt snodig da den viser litt «vanskelige» ruter , men etter å surret litt nede i sentrum  – så kom jeg ut på en hovedvei som gjorde det enkelt  å styre etter google map sine anvisninger.  Hotellet litt rundt 3 km fra bussholdeplassen – og det viste seg at dette var pasient hotellet til Stavanger Universitetssykehus.  Det ligger da litt utenfor sentrumkjernen med det er sentralt til mange viktige offentlige tjenester. Eget helikopter har vi også – og det fikk jeg sett i virksomhet etter kort stund.  Blir det nattkjøring også – så vil jeg helt sikkert våkne, det bråker noe innmari.  Fikk dusjet og det som ikke var tørt fra i går ble hengt opp på badet og jeg håper det er tørt i morgen tidlig.  Jeg tok også å vasket sykkelbuksene i vasken i kveld – satser på den også er tørr til i morgen tidlig.

I morgen er det varslet overskyet med mulig noen regnbyger.  Vinden skal vel være rimelig ok – selv her på vestlandet. I morgen skal jeg sykle langs jærens strender.  Hvis det er noen lunde vær – så tar jeg via Madla og Hafrsfjorden.  Vi får se.  Det er i undekant av 100 km i morgen Egersund.

Dag 5, Herand til Leirvik på Stord

Dagens tråkk: 123,92 km – 1319 Høydemeter, temperatur laveste 9, høyeste 14 og gjennomsnitt 10 grader.  Været = Regn.

Begynte allerede å tråkke på pedalene litt over kl 6.  Jeg hadde denne gangen spist litt frokost, drukket sjokomelk og en kopp kaffe.  Været var lett overskyet og prognosene sa at dette skulle bli en fin dag.  Etter rundt 15 km kom jeg til Jondal og her skulle jeg ta fergen over til Tørvikbygd.  Jeg var litt for tidlig – og fikk rundt 25 minutters ventetid. Overfarten tar bare 20 minutter, men jeg fikk ladet telefonen mens jeg satt og ventet til vi var fremme.  Fra Trøvikbygd så svingte jeg til venstre mot Strandebarm.  Det var ikke noe spesielt med dette stedet, men her begynte det så smått og regne.  Ikke mye med litt yr.  Da hadde jeg kun tråkket 30 km – og det var rundt 100 igjen.  Regnet var litt på og av inntil jeg kom til Gjermundshavn (58 km).  Da stoppet jeg på en Meny og spiste litt mat.  Mens jeg tok inn føde så begynte det å regne mer og mer, så da ble det full skift.  Jeg fant frem regntøyet som jeg hadde kjøpt inn til denne turen, overtrekk på skoene og en regnhette til å ha på hjelmen.  Jeg så sikkert litt snål ut, men det fikk være.  Jeg tråkket pent videre og selv om det regnet så gikk det rimelig greit.  Underveis så hadde jeg sett at jeg kunne ta en litt annen rute slik at jeg sparte nesten 10 km. Det var lurt å se litt på kartet.

Når det regner blitt alt litt mer grått og litt mindre innbydende så jeg tråkket bare på utover dagen.  Det regnet og regnet, passerte broen som gjør Tysnesøy «landfast».  Her tok jeg den indre veien mot Onarheim før jeg kom til fergeleie Hodnanes.  Jeg hadde nå syklet i over 100 km og merket regnværet og syklingen i beinene.  Mens jeg ventet på fergen – så spiste jeg en godmorgen yoghurt og en liten boks med sjokomelk.  Det var bra å ha litt niste med seg på turen.  Jeg satt på venterommet og tørket litt. Over på andre siden – Jektevik på Stord – økte regnværet slik at det var noe vanskelig å se mens jeg syklet.  Her var det heldigvis en del sykkelstier her så jeg kom godt i gang med å sykle de siste 12 km før jeg kom til Leirvik.

Denne natten hadde jeg bestilt  hotell (faktisk billigere enn en campinghytte).  Noe vanskelig å finne hotellet – det lå ikke direkte i sentrum, så jeg brukte google for å finne veien.  Selv med google så var det ikke rett frem, men til slutt så var jeg fremme.  Hvis det er noen dager hvor hotell er bingo – så var det i dag.  Jeg ble tatt vel i mot, fikk egen liten garasje til sykkelen.  I tillegg til rommet så var det en egen kaffetrakter i resepsjonen – gratis kveldsmat og selvsagt frokost i morgen tidlig.  Kjempe hyggelig.  Jeg fikk rommet og begynte å bære opp alle sykkelveskene, sove posene og alle stasjen som jeg har med.

Det hadde regnet omtrent i 6 timer.  Selv om jeg hadde regntøy så var egentlig alt vått.  Jeg fikk av meg alt det våte – hengte mye opp i klesskapet og resten ble plassert på badegulvet etter at jeg hadde tatt en dusj.  Har ble skoene lagt pent opp, skosplen, hanskene, overtrekk til skoene og sykkelsetet.  Alt var rimelig bløtt.  Håper at det tørker så pass at jeg kan bruke det i morgen.  Selv den ene sykkelvesken var blitt fuktig, det kom inn vann fra bunnen.  Det er godt jeg har pakket alt i sekkene inn i plastposer på forhånd.  Etter dusjen så gikk jeg ned for å få en kopp kaffe.  Jeg snakket litt med resepsjonisten om sykkelturen dagen etterpå.  Jeg fikk plutselig en uro i kroppen ved at den ruten jeg hadde valgt ikke går ann å sykle.  Jeg hadde brukt NAF ruteplanlegger – og den gav med en rute med E39.  Fra Stord  til Haugesund så er det en tunnel på mange kilometre.  Dette var ikke jeg klar over – så her må jeg planlegge en annen rute.  Jeg tar turen over Bømlo og tar fergen fra Langevåg til Buavåg.  Det blir ikke så mye lengre – så det får gå.  I morgen skal det også bli pent vær og sol –hmm, da krysser jeg fingrene for det.

Morgendagen blir ca 75 km til Haugesund – så skal jeg ta bussen til Stavanger – hvor jeg overnatter.  Så i morgen blir det to timer i buss i tillegg til noen timer på sykkelsetet.

 

Dag 4, Halne fjellstove til Herand

Dagens tråkk: 102,5 km – høydemeter 964 – temperatur, minimum 4, maksimum 23, gjennomsnitt 14 grader.

Dagen begynte før resten av fjellstoven var våken.  Det var en del dører som var låste – og det var jo ikke helt smart hvis jeg åpnet noen som det stod alarm på.  Frokost ble mine to knekkebrød med brunost på.  Ikke spesielt spennende – men det gir noe i magen som holder en liten stund

Det var kaldt og krispy denne morgenen. Litt trolsk stemning – 4 grader og disen lå som et lite teppe her og der.  Jeg startet kvart over 7 denne morgenen.  Ikke mange biler på veien og det var nesten som å være helt alene i denne verden.  Veien gikk både opp og ned – og det var ytterligere 10 km før jeg kom på det høyeste punktet på veien – som er 1231 meter over havet. Dette er 9 meter høyere enn det høyeste punktet på Bergensbanen.  Jeg trillet nedover og tråkket oppover – og det var fortsatt en del oppoverbakker igjen på denne vidden.  Etter rundt 12 km fra Halne så dukket Dyranut opp.  Klokken var et par minutter over 8 og kafeen hadde åpnet.  Jeg fikk meg en kopp kaffe og en svele med rørte jordbær på.  Smakte helt perfekt. Kunne spist mange flere, men det fikk være nok med en.

I går følte jeg at hele sykkelturen var en evigvarende oppoverbakke, og i dag var det neste bare nedover og flatt.  Det ble jo nesten 1000 høydemeter i dag også gitt.  Vel når du er på toppen som må du nødvendigvis nedover på et eller annet tidspunkt.  Kun et par meter etter Dyranut – så bærer det utfor.  Det er vel omtrent nedover i rundt 35 km helt til Eidfjord.  Det bar da utfor og med 4 grader så ble det innmari kaldt, men kilometerne gikk fort unna.  Kom etter en liten stund ned til Vøringsfossen.  Her stod det et skilt at sykkelveien var stengt – så hva gjør vi da.  Kan selvsagt slenge meg inn i en tunnel – med visshet at de stenger hele veien og sikkert venter på meg utenfor med «galge» eller vann og brød de neste årene.  Det er helt kørka at Veivesenet ikke har klart å rydde opp raset på gamleveien (sykkelveien) som har vært stengt i flere år.  Vel jeg syklet på gamleveien og det gikk bra en stund uten problemer.  Kom til et gjerde hvor det var markert at veien var stengt, men jeg kom meg forbi dette punktet.  Det stod ikke at jeg kunne sykle hovedveien og tunnelene  – så da var jo alternativet og sykle tibake over Haukeli eller Hemsedal – og det hadde vel tatt en 3-4 dager ekstra.  Så her var det bare å forsere og holde litt lav hastighet.  Det var en del stein i sykkelbanen men det var ikke noe problem å komme rundt dem.  Det gikk bra – og så var jeg nede og kunne sykle på hovedveien resten av turen ned til Øvre Eidfjord.  Jeg får sende en mail til Veivesenet og be dem rydde opp og sikre sykkelveien ned Måbødalen.

Fra Øvre Eidfjord til Eidfjord er det mange tunneler – men her er det utrolig mange sjamerende sykkelstier.  Ser kanskje litt skumle ut, men disse fjellene har hengt over veien i mange år – så de holder nok stilen en stund til.  Det som er litt artig å tenke på når jeg sykler disse veiene er jo at for en del år siden – så var dette hovedveien som bilene måtte forsere.  Det må ha vært trangt og ikke fullt så stilig som en sykkelsti.

Ankom Eidfjord og da var det på tide med litt mat.  Mix åpnet da jeg kom og jeg fikk bestilt en pølse og en chips.  Drakk sjokomelk til. Et slik «morgenmåltid» skapte mye energi og økte gleden med å ta fatt på rundt 30 km til Kinsarvik.  Passert Hardangerbroen som er like staslig som før – bare så synd at vi ikke får lov til å sykle på den.  Det var begynt å bli varmt – så opp bakkene til Hardangerbroen så skiftet jeg over til kortermet overdel og tok av meg overtrekkbuksene.  Da ble det litt mer sprut i frasparkene.

Var litt tidlig ute da jeg kom til Kinsarvik,  Måtte vente en time til fergen skulle gå.  Da ble det tid til en dobbel americano og en sjokoladekjeks på den lokale cafeen.  Det var flere syklister på fergen og det er litt snodig at de med elektrisk bil får kjøre gratis, men vi som sykler må ut med 42 kr for overfarten.  Hmmm – syklistene burde også hatt «el-bil» takst.  Vel ikke noe tema for denne billetøren – så det var bare å betale og være glad og fornøyd.  Vel over på Utne siden – så måtte jeg ta et bilde som viser at Utne er et fint sted – som også klamrer seg til fjellsiden.

Veien mellom Utne og Herand er ikke spesielt laget for store kjøretøy – og det krever en god porsjon tålmodighet når du skal kjøre denne strekningen på rundt 23 km.

For syklister så er jo veien helt ok – og vi passerer mange fine gårdstun og små grender som biter seg fast til noe jord hvor det står en dullion morell eller epletrær.  Det var faktik noen sauer som gikk og brekte oppi liene.  Måtte over et lite høydedrag på 270 meter før jeg kunne trille ned mot Herand.  På bildet til høyre så ser vi Herandsvannet og litt lenger nede så Hardangerfjorden som tar plassen.  Et fint sted å komme til på tidlig ettermiddag.  Har hatt utrolig god tid i dag – og trillet for det meste med glede og lyst.  Var fremme kl 1600 og da kunne jeg sjekke inn på

Vassel gård hvor jeg hadde bestilt en campinghytte.  Det ble ingen moderne campinghytte nei – men den staselig «gammel stugu».  Stor og fin stue – et soverom, kjøkken og bad med dusj.  Helt perfekt for en glad gutt.  Tok er rask dusj – og så kledde jeg på meg for å gå ned til kaien.  Her på Herand har jeg vært mange somre som barn – og det blir fort litt historie rundt de mange husene og stedene.  Mye har endret seg på rundt 45-50 år, men minnene kommer ganske fort tilbake.   Ruslet nedover og så hurtigbåten komme, la en tur bortom butikken og kjøpte noe å drikke + et rundstykke til frokost i morgen.  Tok med en kopp kaffe og en is og satt meg på bryggen og nøt saltvannsduften og det «yrende livet» livet på bryggen.  Det var mest fart i måkene enn oss som går på to bein.  Det var en fin spasertur.

Vel tilbake på hytten – så lagde jeg mat og begynte å planlegge morgendagen.  Det blir en lang dag i morgen.  Skal sykle litt over 130 km – det er to ferger og så skal jeg lande på Stord og overnatte på Leirvik.  Det er hotell i morgen – kuult.  Det var faktisk billigere enn campinghytte.  I dag har det vært perfekt sykkelvær – sol med noen tynne skyer og ikke mye vind.  I morgen kommer skyene og det skal også begynne å regne litt tidlig ettermiddag.  Kommer jeg tidlig av gårde så får jeg vel syklet mest mulig uten regntøy.  Vel vi får se og krysse fingrene – men regntøyet får en fremtredende plass i sykkevesken i morgen.

Da blir det neppe så lenge før jeg kryper ned i soveposen for kvelden – se snakkes vi i morgen.

 

 

Dag 3, Rødberg til Halnefjellstove

Dagens tråkk, 122,46 km – 2.154 høydemeter – temperatur laveste 6, høyeste 31, gjennomsnitt 14 grader.

Startet tidlig denne morgenen.  Etter en «frokost» bestående av vann og knekkebrød med brunost, så satte jeg meg på sykkelen rundt kvart på syv.  Det var kaldt, ikke stort mer enn 6 grader – men himmelen var helt blå.  Dette kan bli en knall dag.  Hadde ikke syklet mange kilometre før kona ringte meg opp på Skype.  Etter litt om og men – så fikk vi kontakt og lokale nyheter fra begge frontene ble utvekslet.  Vi har nå besluttet at vi skal snakke sammen kvart over syv hver morgen – så er også jeg klar på dette tidspunktet.

På campingplassen fikk jeg en sykkelguide for Numedalsruten.  Mange interessante ruteforslag og her var det forslag til en rute som jeg kunne velge i dag.  Etter at jeg hadde forsert Rødberg sentrum la jeg ruten opp mot Smådøl.  Her passerte jeg Uvdal stavkirke fra 1100 tallet.  Jeg passerte så pass tidlig at det ikke var åpent for å gå inn og se på kirken og bygdetunet.

Etter en lite stund kom jeg inn på en grusvei – oppover Smådøldalen. Her var det ikke mye trafikk.  Det var mer sauer enn biler (jeg så faktisk kun 1 bil) på disse 34 km.  Det var stille og rolig – og plutselig kom en rødrev luskene mot meg på veien.  Den ble litt perpleks og stod og lurte litt.  Jeg prøvde å finne frem kamera, men bilde ville han ikke at jeg skulle ta – så da stakk han av oppover lia.  Litt kuult.  Grusvei er helt ok, men det blir ikke så mye fart på hjulene med slikt underlag.  Når denne anbefalte sykkelturen er 10 km lengre enn RV40 og farten lavere  – så gikk klokken veldig fort. Det ble litt tungt kan en si når det er mye oppoverbakker.

Naturen er praktfull, med små hytter – noen nedlagte setre, mange sauer og en par fluer så ble dette strekningen ganske bra.  Det var ikke spesielt mye å kjøpe her, så jeg måtte nyte medbrakt av vann, nøtter og sjokolade.  En liten nøttepause ble inntatt ved kanten av veien.

Hadde kursen mot Dagali – og før jeg kom dit så passerte jeg et av Norges største jernutvinningsanlegg.  Etter rundt 35 kilometer på grusvei – så kom jeg inn på RV40.  Mye lettere å sykle og nå fikk jeg fart på pedalene og jeg ble også belønnet med en 4 km nedoverbakke rett før Dagali sentrum.  Her fant jeg endelig en liten Joker butikk.  Kjøpte en liter appelsin juice, et grovt rundtstykke og en pakke med skinke.  Dette ble egentlig frokosten denne dagen.

Etter Dagali så kom en ny lang oppoverbakke til Skurdalsåsen – og på andre siden en like interessant nedoverbakke.  Det er egentlig 3 høyder som en skal over på denne trekningen.  Siden jeg valgte en alternativ rute så kom jeg inn på hovedveien litt etter høyden Vasstulan – så jeg gikk glipp av det høyeste punktet.  Vel nede etter Skurdalsåsen så møtte jeg Skurdalen hvor det selvsagt ble en ny oppoverbakke til Kikkut før jeg trillet ned til Geilo.  Det ble mange høydemeter – og tilslutt så viser et jeg har totalt syklet opp 2.154 høydemeter og det høyeste punktet har vært 1.205 moh. Det var nok med oppoverbakker i dag.  Jeg orket ikke å stoppe på Geilo og trillet videre mot Haugastøl.  JEg følte meg litt sulten så jeg stoppet på Jons kro og fikk meg en tallerken med hjemmelagde kjøttkaker, solo og en kopp kaffe. Jeg tror det var smart gjort – kroppen hadde vel ikke fått mye mat i dag når jeg tenker litt tilbake.

Etter en god lunsj (eller tidlig middag) – så satte jeg kursen mot Ustaoset videre til Haugastøl.  Det ble noen kilometer dette gitt – 24 km fra Geilo og så ytterligere 18 km før jeg kommer til Halne Fjellstove.  Det var sol men ikke så veldig varmt – og så var det denne vinden da.  Det kom fra ulike kanter – så noen ganger hadde jeg medvind og så plutselig ble det kraftig motvind.  På Hardangervidden så blir vinden mye kraftigere – det er jo ingenting som holder den igjen.  Vinden treff meg noen ganger mitt i fleisen og da blir det neste bråstopp også i nedoverbakker.  Passerte samene som har et eget salgssted midt oppe på vidden og så var det ikke mange kilometerne igjen før jeg kunne trille ned til Halne.  Fikk mitt rom, pakket ut og gikk direkte i dusjen.  Så ville jeg på nytt ha noe mat og her har de god mat.  Viltgryte med poteter og grønnsaker, solo til maten og is til kaffen.  En knall avslutning på en krevende dag på sykkelsetet.  Timene gikk fort – og kilometerne litt for  sakte.

I morgen skal jeg over vidden  – det er fortsatt noen oppoverbakker igjen før jeg kan nesten trille helt til Eidfjord.  Fra Eidfjord stikker jeg utover fjorden og sikter meg inn på fergen mellom Kinsarvik og Utne.  Fra Utne så er det noen bakker og kilometre før jeg tilslutt havner på Herand.  Jeg skal overnatte på Vassel Gård ved Herandsvannet.  Her har jeg vært mye før da jeg var barn – så kanskje det blir en ny opplevelse.  Været i morgen skal faktisk være helt ok, jeg tror ikke jeg trenger regntøy i morgen heller. La oss håpe på det.

Dag 2; Hytten på Meheia til Rødberg

Dagens tråkk; 111,68 km – 558 Høydemeter – temperatur laveste 9, høyeste 28 gjennomsnitt 17 grader.

Våknet ganske tidlig, fikk meg en kopp kaffe i sofakroken og hørte litt på radio før kroppen føltes klar til å bevege seg.  Noe støl etter den første dagen, men dette skal jeg nok riste av meg.  Det ble både tid til frokost, en rask dusj, noe rydding – og ikke minst gi fuglene mat.  Klar ordre fra fruen over Skype.  Første gang jeg ringte opp med Skype og det fungerte rimelig bra.  Noe kaldt denne morgenen bare 9 grader og det så litt skummelt ut på himmelen.  Både YR og meteorlogen hadde skrytt av at dette skulle bli en bra dag, lite vind og stort sett sol, med en sky eller 2.  Ja – der tok de nok noe feil.  Var nesten kommet til bommen – så begynte det å dryppe fra himmelen, ikke mye men nok til å skape litt uro i kroppen.  Vel det var ingen vits å  finne frem regntøyet enda – det kan jo stoppe. Og det gjorde det mange ganger ned mot Kongsberg.  Jeg tror vel jeg hadde en 6-7 regnskurer på turen ned til Kongsberg, men de var ikke lange – så jeg beholdt vindjakken og overtrekksbuksene på.  Jeg ble ikke mer våt enn at jeg tørket opp 10 minutter etter at det hadde stoppet å regne.  Jeg trillet glad og fornøyd gjennom Kongsberg og ut på RV40 Numedalen.  Det var flatt og nesten en fryd for øye og beina

«sprudlet» de også.  Etter rundt 40 km, i underkant av to timer  – så følte magen at nå var det tide med lunsj.  Stoppet ved Lampeland kafe og plasserte sykkelen godt synlig – slik at jeg kunne holde øye med den mens jeg hadde lunch.  Det ble et karbonadesmørbrød med stekt egg og en kopp kaffe.  Kaffe er jeg litt usikker på om jeg kan definere det som, men etter at jeg hadde lempet litt  pulver oppi koppen – så ble den rimelig ok.  Maten smakte utmerket – kanskje litt mer Grete Roede i dag frem til jeg tok en vaffel til dessert.  Der røyk nok alle Roede merkene på en gang.  Vel vel – jeg hadde tråkket i to timer så da hadde jeg kanskje fortjent litt ekstra.  Legg merke til at det ikke ble noen Cola denne gangen.

Det var bare å sette seg på sykkelsetet igjen.  Jeg hadde innbilt meg at det var litt mer kuppert terreng i Numedalen, men denne delen er flat som en pannekake.  Noen steder kunne jeg se kilometer på kilometer fremfor meg, litt kjedelig kanskje men rimelig forutigbart. Det er noen ganger bra å ha reiseradioen eller Sommermusikk med Pia Skevik på øret når jeg triller i passe tempo fremover.  NRK P1 er en trivelig kanal som passasjer på slike turer. Det gikk rimelig greit – men vinden begynte å ta litt mer tak i sykkelen og den begynte å bli litt pagsom siden den kom rett i mot.  Akkurat det kan jeg ikke gjøre noe mer  – ei heller at det kom noen kraftige regnskurer som gjør deg bare våt.

Regnbyene kommer raskt og er ikke spesielt forutsigbare.  Det er omtrent som en dusj – full kraft og så er det stopp.  Ikke noe sparedusj her nei.  Men jeg blir fort tørr igjen.  Etter noen tråkk til – rundt 2,5 time etter lunsjen – så ankommer jeg Veggli.  Nå var solen kommet frem – og med et bakeri med uteservering – så ble det en stopp her.  Et lite skolebrød og en kopp kaffe passer godt i solen.  Etter kaffen så svippet jeg innom Prix for å kjøpe middag.  Det ble et festmåltid fra Fjordland – svenske kjøttboller med mos og tyttebær.  Ja helt greit – det er nok uansett bedre enn det jeg kunne ha spist på campingen.  Da var det bare å gjennomføre den siste etappen på dagens økt.  Fra Veggli er det 33 km til Rødberg, men jeg tror at campingen er litt før Rødberg – så da er det vel rundt 25-27 km igjen før beina kan få litt hvile.

Denne strekningen ble litt mer kuppert og da fikk beina litt mer utfordringer helt på slutten.  Jeg kjenner selvsagt at jeg nå har 200 km i beina på disse to dagene – og det er vel rett og rimelig.  Det er bare å trå til og etter noen kilometre og noen til – så ser jeg campingen på venstre side.  Det er forsåvidt greit, men med Numedalslågen mellom meg og campingen så må jeg nok trille enda noen kilometre før jeg kan komme over elven.  Så da ble det en liten ekstra tur tilbake på den andre siden av elven før jeg kunne melde min ankomst.  Bestyreren kom i mot meg og hilste meg velkommen og jeg fikk nøkkelen til hytten som jeg hadde bestilt.  Jeg hadde tatt den billigste – og det har noen i seg at pris og kvalitet henger til en viss grad sammen.  Ikke store greiene, men det er greit nok.  Plasserte sykkelen på utsiden – og den låste jeg fast i noen planker.  Tok en lett vask – og byttet over til sivile klær.  Varmet middagen i varmt vann og spise med stor lyst.  Vasket raskt opp og gikk en tur.  Det er greit å få strekt litt ut med normal gange i noen kilometre før jeg kan legge beina på bordet og si takk for innsatsen i dag.  Jeg ser nå at jeg ikke har husket på fleecejakken og den skulle jeg gjerne ha hatt.  Kanskje jeg skal se om jeg kan kjøpe en på Geilo i morgen.

Det har ikke vært mange høydemetre i dag, kun litt over 550.  Skal ikke klage på dette men når jeg ser hvordan høydemeterne kommer «hoppende» på meg i morgen – så kan jeg bli litt urolig.  Rødberg ligger på rundt 400 meter og i morgen jeg skal helt opp på nesten 1000 meter i løpet av de neste 44 km – og det er ikke bare en gang, nei jeg skal opp på denne høyden 2 ganger til før jeg kan trille ned til Geilo som ligger på rundt 800 meter over havet.  Så i morgen blir det nok med høydemeter.  Jeg får begynne litt tidlig – siden jeg skal sykle litt over 100 km via Geilo, Ustaoset, Haugastøl før jeg kommer til Halne fjellstove ut på ettermiddagen.  Ja – dette skal gå bra.  I følge YR så skal jeg på nytt få en strålende dag med mye sol og nesten vindstille.  Jeg får tro på dem, og kanskje pakke noe lett helt øverst i sekken.

Da blir det snart kvelden regner jeg med.  Dagen i morgen skal bli en super opplevelse av natur og muskelsmerter.

 

 



Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "espenstur" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.