Dag 11: Utne – Haugastøl
Dette var en litt slitsom dag. Det begynte som vanlig, stod tidlig opp og tok 0700 fergen fra Utne til Kinsarvik. Det var ikke mange ute på dette tidspunktet, så det var veldig fredelig å sykle ut og inn de mange fjordene. Syklet i «kapp» med et cruise skip som skulle til Eidfjord, jeg vant ikke. Frem til Eidfjord gikk alt som en drøm, solen skinte og jeg tittet mye på naturen. Naturen er mektig og fantastisk
Osafjorden
Jeg kan se liksom så langt, og inn Osafjorden skal vi finne Ulvik. Da jeg kom til Eidfjord lå cruiseskipet til kai, og det vrimlet av fornøyde passasjerer som skulle se det meste innerst i Hardangerfjorden. Jeg måtte sette med ned å spise frokost og ta en kopp kaffe. Det var riktig tivelig å se på så mange mennesker som «fløy frem og tilbake». Det var ikke riktig frokost, men nesten en lunch. Kafeen hadde ikke så stort utvalg – så det ble en Calzone og en dobbel espresso. Hun som tok i mot bestillingen så litt rart på meg, da klokken ikke var stort mer enn litt over 9 om morgenen. Men det fikk gå, jeg skulle jo opp Måbødalen og da trenger jeg litt kraft i armer og bein.
Etter en solid frokost, så satte jeg meg på sykkelsetet. Da skulle jeg oppover alle bakkene. Ganske tidlig på turen oppover kom et skilt som fortalte at det var en stigning på 8% i de neste 22 km. Ikke spesielt oppløftende, men ka skulle eg gjøre med det….
Oppover Måbødalen så skal vi syklister bruke den gamle veien. Den er helt supert som sykkelvei, men jeg er jo litt betengt at dette var den normale bilveien for en god del år siden. Den er ikke spesielt bred
sykkelveie opp Måbødalen
Oppover Måbødalen er jo en strekning som jeg var meget godt forberedt på, men da jeg kom opp til Vøringsfossen så trodde jeg det skulle bli litt flatere. Det var ikke mye. Hardangervidden ble utrolig drøy, det var konstant oppoverbakker og dette var omtrent helt frem til Haugastøl. Jeg burde jo vist dette, men jeg ble lei av den lange vidden. Selv etter Dyranut så var det noe ned, men fortsatt en god del oppover. En sær vilje og innstilling er godt å ha når oppoverbakken og vinden går en i mot. Selv NRK glimret med sitt fravær, så da var det bare vinden som vislet i ørene.
Omsider så dukket Haugastøl opp i horisonten og da ble jeg veldig lettet. På toppen før jeg syklet ned til Haugastøl så tok jeg dette vakre bildet
Ustevatn
Da kunne jeg sjekke inn på Haugastøl turistheim. Fikk en velfortjent dusj og sitter nå og venter på middag. Det skal bli godt med litt mat nå.
Tekniske data: 100,08 km, 1845 høydemeter. Temperatur min 9 grader, gj.snitt 9 og max 30 grader.
I morgen går turen videre til Geilo og videre nedover Numedalen. Har besilt en campinghytte ved Rollag. Det blir rundt 130 km, og det får holde. Det er for langt helt frem til hytten så da får jeg en overnatting ekstra.
