espenstur

Dag 6 – siste dagen på sykkelsetet.  Dagens tråkk: 74,6 km.  678 Høydemeter. Temperatur: Minumum 17, maksimum 43, gjennomsnitt 30 grader.

Dette var en varm dag på jobben, eller på sykkelsetet.  Vi startet veldig tidlig siden YR fortalte at det skulle bli varm dag og at vi hadde en lang tur foran oss.

I går klaget jeg veldig på frokosten, kun syltetøy og kaldt vann som vist nok var kaffe.  I dag derimot så var frokostbordet oversvømmende med utrolig mye og spennende mat.  Mye frukter, skinke, yoghurt, +++.  Vi spiste og koste oss lenge, men vi kunne jo ikke bli sittende her – vi skulle ut på langtur og i strålende solskinn.  Vi startet fra Autun litt over kl 8 om morgenen.  Søndag morgen er ikke akkurat et folksomt tidspunkt med mye trafikk.  Luften var litt kald, men samtidig ganske forventingsfull til en strålende dag.

I starten syklet vi langs stille veier, litt oppover og så litt nedover.  Det var noen «mørdarbakker» som vi måtte forsere.  Den siste lange oppoverbakken var på 2,7 km med 124 høydemeter.  I solvarme bakker – så blir vi litt svett og kanskje noe tørstig.  Vi tok en liten avstikker til Sully hvor vi skulle ha kaffe og is.  Her fant vi et stort slott som kunne kanskje være interessant og hvor vi samtidig kunne få en kopp kaffe.  Det tok litt tid før vi fant noen som kunne selge oss kaffe, men vi fikk da det til slutt.

På veien mot Nolay måtte jeg stoppe å ta bildet av dette tårnet.  Det må nok være modellen til tårnet i Mumidalen.  Supert sjamerende og mot en blå himmel så er det omtrent som vi ser alle figurene i Mumidalen som herjer rundt.

Ned mot Nolay var det er nedoverbakke på rundt 3 km.  Den gjorde godt etter en del oppoverbakker.  Her ble det mye fart og det er litt gøy, rundt 48 km ble farten målt til.

I Nolay var det på tide med en lunsj.  Vi fant et sted hvor det var skygge både for oss på to bein og for «tingene» på to hjul.  De måtta også få stå litt i skyggen, da dekkene ikke bør stå for lenge ute i sterkt sollys.  Lunsjen ble fortært sammen med mye drikke – -og det var både cola, øl, vann og selvsagt en flaske med Rosevin.  Det ble også tid til en dessert sammen med en kopp kaffe.

Solen strålte fortsatt fra himmelen.  Vi hadde ca 30 km igjen til Beaune.  Nå skulle vi sykle blandt vinranker på sykkelstier nesten helt frem.

Det kan vanskelig beskrives dn følelsen å trille langs disse veiene, det er bare helt utrolig skjønt.

Det er så stille og i så fantastiske og nydelige omgivelser.  Hvor mange vinranker vi snakker om i denne dalen er ikke lett å si, men så langt øyet kan se så er det små grønne trær som etterhvert vil bære de druene som etter noen år «dyttes» ned på flasker som vi kjøper i dyre dommer om en stund.   Det er mange kjente vingårder som vi legger merke til.  Dette er en søndag og da er mye stengt.  Vi syklet mange avstikkere for å sjekke om det var noen som var åpne, og det var stengt – stengt og atter stengt.

Vi mistet nesten motet, men til slutt så var det en som var åpen.  Château Chassagne-Montrachet tok i mot oss.  Her tittet vi ned i vinkjellerne og som en avslutning tok noen av oss en vinsmakingsaktivitet.  Espen ruslet litt rundt og mens han gjorde det – så glemte han igjen brillene sine et eller annet sted på slottet.  Dette merket han selvsagt ikke før om kvelden da vi hadde sjekket inn på hotellet i Beaune.  Noe panikk ble det, men det var jo ikke stort annet å gjøre enn å vente til neste dag for å sjekke om de hadde funnet dem.  Brillene var der faktisk og neste dag tok Espen en taxi tilbake til vinslottet og hentet dem.  Det ble ikke sykling – selv om det bare var 30 km frem og tilbake.

Etter vinsmaking så trillet vi videre på sykkelsstiene frem til hotellet i Beaune.  Dette var det samme hotellet hvor vi startet i fra forrige tirsdag.  Syklene ble parkert på samme sted som vi hentet dem.  De har fungert perfekt med unntak av giren til Espen – som ble fixet utrolig fort.

I løpet av de 6 dagene på sykkelsetet har vi trillet 342 km med rundt 3500 høydemeter.  Det har for det meste vært sol hele tiden og kun et par regndråper.  Dette skal vi ikke klage spesielt mye på.  Det har vært en knall tur.  I tillegg til pedaltråkking – så har det blitt mye god mat – kanskje litt for mye mat noen ganger.  Vin har vi smakt en del på og vi kan trykt si at dette er et godt vin distrikt.  Da pakker vi sammen og satser på at Norwegian bringer oss vel hjem.