Bloggnorge.com // espenstur
Start blogg

SYKKELTUR

Arkiv for: juni, 2018

Dag 6: Billingen – Vågåmo

Jeg gikk til sengs og solen skinte og jeg våknet og solen skinte fortsatt.  Dette kaller vi sommer.  Fruen ringte meg ikke lenge etter at jeg hadde våknet.  Vi har en avtale å snakke sammen rundt kl 07 om morgen.  Etter en rask dusj – gikk jeg ned for å få meg en kopp kaffe.  Den tok jeg med ut i solen.  Det var helt stille – kanskje noe kaldt, men solen skinte fra strålende himmel.  Det var rent magisk og magien finnes igjen i bildet.  Jeg ruslet litt rundt og følte solen varme og energien sprudlet i  kroppen.  Tilbake på seteren ble det frokost.  Her var nesten alt – og jeg fikk det meste.  De serverte også ferdigstekte vafler til frokost – og de gikk jeg ikke glipp av.  Jeg hadde god tid denne morgenen.  Skulle bare sykle rundt 80 km og jeg tror det er mye nedover i starten.  Jeg fikk tid til mange kaffekopper og nøt livet til de grader.  Jeg måtte tilslutt gå opp på rommet å få pakket sykkelsekkene.  De var litt lettere nå siden fruen hadde tatt med noen av klærne da hun reiste fra Nordfjordeid.  Lempet alt opp på sykkelen som var litt støvete etter turen i går i regnværet og på en grusvei.  Det blåser vel av i løpet av dagens sykkeltur – regner  jeg med

Ut på veien – og svingte til venstre.  Solen begynte å varme litt mer og i tillegg var det en liten medvind.  Det gikk radig – en god fart på sykkelen og veien var helt strålende.  Ikke så mye trafikk heller.  Ved Sjåk hadde de anlagt en fin sykkelvei (med god asfalt) – så da var det bare fryd og gammen.  Jeg fortsatte videre uten noen pauser helt til jeg kom til Lom.  Jeg hadde da syklet rundt 45 km siden Billingen.  Det var på tide med en liten stopp.  Tidligere har jeg stoppet på et sted som heter «loftet» og det gjorde jeg denne gangen også.  Sykkelen ble låst utenfor og jeg gikk opp på loftet og satt fra meg sykkelhjelmen og hanskene.  Da kunne jeg gå ned å bestille en bananasplitt og en kopp kaffe.  Den smakte aldeles fortreffelig – og dette ble lunsjen i dag.  Mange kalorier men ikke så mange fornuftige næringsstoffer. Kaffen og isen ble nytt i strålende solskinn på taket av restauranten.   Her satt jeg «lenge» – slik at jeg fikk fordøyd isen litt før jeg skulle ta siste etappen til Vågåmo.  Rett etter at jeg hadde startet så jeg er skilt som pekte på sykkelveien til Vågåmo.  Den kan jeg jo prøve.  Denne veien var helt utmerket – nesten ikke noe trafikk.  Den het «solveien» – og helt riktig solen skinte.  Måtte selvsagt ta noen tissepauser  – all kaffen skal jo ut igjen på en eller annen måte.  Jeg vil anta at dette kanskje er gamleveien til Vågåmo – det bor noen her  og selvsagt er det noen sauer som tuslet rundt omkring.  Men at sauene «beiter» på en grus vei – det har jeg ikke sett før.  Jeg holdt et godt tempo – og jeg var nå snart på Vågåmo.   Turen i dag gikk på mindre enn 4 timer – og med litt over 80 kilometers reise – ble snitt farten litt over 20 km / timen.  510 høydemeter ble det også i dag.  Temperaturen begynte på 11 grader, maks 26 grader og snittet ble da 19 grader.  Jeg tror dette var den varmeste dagen hittil.  Sjekket inn på hotellet – og sykkelen fikk plass ved siden av resepsjonen.  Den stod nesten på utstilling.  Dusj må til så kunne jeg gå en liten tur.  Jeg stoppet først på Coop – her kjøpte jeg en kurv med jordbær som jeg knasket på mens jeg myste utover Vågåmo.  Jeg hadde fått et tips at det var en egen sykkelvei også til Otta.  Det kunne være greit å sjekke hvor denne er allerede i dag.  Jeg fant den og den gikk litt i feil retning før den svingte under hovedveien før den pekte i riktig retning.  30 km – stod det på sykkel skiltet til Otta.  Dette blir bra.  På turen tilbake til hotellet gikk jeg opp til Jutulheimen.  Her hadde Munch vært en gang i tiden og sikkert malt noe spennende.  Tilbake på hotellet ble det litt middag.  I dag fikk jeg en liten biff med grønnsaker og chips.  Smakte fortreffelig og på vei opp på rommet tok jeg med meg en pose med moreller.

I morgen blir en todelt dag.  Først en kort tur til Otta og deretter fra Oslo til Moss.  Været skal bli varmt – så noe vann med på turen er viktig.  Jeg skal ta toget fra Otta i morgen kl 11:29 – så da må jeg være på stasjonen.  Går alt bra så er jeg i Oslo kl 15:03.  Da gjenstår rundt 70 km før jeg er hjemme i Moss og kan sjekke inn i heimen ved syvtiden lørdag kveld.

Dag 5: Nordfjordeid – Billingen

torsdag 28. juni , 2018 kl. 21:24 i Sommertur 2018: Dovre-Åndalsnes-Eid-Otta. 0 kommentarer »

Etter 2 dager med bare sløving og ikke noe sykling, så var det på tid å komme seg videre på turen.  Torsdag skulle jeg rimelig langt så dagen startet tidlig.  Jeg fikk sykkelen inn på rommet kvelden før slik at jeg kunne laste den mer eller mindre ferdig før jeg gikk for å spise frokost. Frokosten begynte kl 0630 og jeg var selvsagt der da.  Var nesten alene men det kom noen enkle sjeler ikke så lenge etterpå.   Fikk meg et solid måltid – 2 skiver en med speilegg og en med skinke. Og til frokost dessert ble det en vaffel med brunost og jordbærsyltetøy.  Kaffen den tok jeg med inn på rommet.  Jeg burde vel ha spist noe mer og litt mer fornuftig, men jeg var fornøyd med innsatsen denne morgenen.  Pusset tennene og gjorde alt klart.  Regntøyet var helt på toppen av sykkelvesken. I følge YR skal det begynne å regne kl 11 og det skal vare til rundt kl 1500.  På Strynefjellet skal det regne veldig mye – så her blir jeg våt.  Det var bare å komme seg avgårde, men akkurat da jeg skulle dra – ringte fruen på Skype.  Det ble en kort samtale da jeg gjerne ville dra avgårde.  Etter å ha sjekket ut og jeg måtte nesten krangle for å betale noe av oppholdet – så fikk jeg dra.  Det gikk veldig greit i starten.   En svak medvind gjorde at jeg hadde en jevn og solid fart de første timene.  På veien fant jeg refleksvesten som jeg hadde mistet to dager tidligere.  Den var hengt pent opp på en stolpe – og jeg tok den selvsagt med videre. Det er alltid godt å ha den i tilfelle det blir noen lange tunneler som jeg skal igjennom.  Veien er flat lenge – dvs helt til vi kommer til Grodås (ca 30 km), men der begynner bakkene.  Det er et par kilometer med bakker over et lite høydedrag rett før Stryn.  Lange behangelige oppoverbakker og på andre siden kraftige nedoverbakker.  Det kunne godt vært omvendt. Etter 2 timer på sykkelen var jeg på Stryn og jeg dro videre mot Hjelle, dvs helt i enden av Strynsvannet.  Det er ca 30 km fra Stryn til Hjelle og den veien er også rimelig flat.  Vinden ble mer markert – og fremdeles var det medvind.  Ganske ålreit dette gitt.  Hold god fart og jeg nærmet meg Jostedalsbreens Nasjonalsenter.  Her viste jeg at det var en kafe med god mat.  Her ville jeg spise lunsj – og kanskje finne frem regntøyet.  Klokken nærmet seg 11 og da skulle det jo begynne å regne.  Jeg kjøpte meg en solo, karbonadesmørbrød med speilegg og kaffe med skolebolle.  Jeg ladet både mobil og høretelefoner slik at jeg kunne høre ferdig reiseradioen.  Før jeg kom til kaffen begynte det å regne  – da var da veldig presise YR var blitt.  Regntøyet ble funnet frem og jeg fikk på alt, utenom badehetten.  Det var bare å begynne og tråkke.  Det skal regne i rundt fire timer – og da er det bare å komme i gang.  I starten var det et normalt regnevær, men etter et par timer begynte det å «bøtte» ned.  Her blir jeg våt og mer til ser det ut til.  Fortsatt fin i beina – jeg klatret jevt og trutt oppover og jeg spiste høydemeter i et bra tempo.  Første etappe var fra Hjelle og opp til der hvor gamle strynefjellsveien starter.  Det var en del kilometre opp dit samt en god håndfull med høydemeter.  Før jeg tok av fra hovedveien måtte jeg ta et bilde nedover dalen – mange sikksakk svinger her også og denne dagen har jeg også syklet hele veien.  Der hvor tunnelene starter, begynte Gamle Strynefjellsveien.  Dette er en særdeles turist vennlig vei – med mye utsikt og sikkert mange flotte muligheter til å ta bilder.  Denne gangen (som også forrige gang) var det en solid porsjon med tåke og i dag – en god bøtte med regn.  Det regnet ganske kraftig – måtte ha noen nøtte og sjokoladepauser underveis – selv om det regnet.  Drakk til og med den lille saftboksen som barnebarnet ikke drakk dagen før,  Det ble tungt på gamle strynefjellsveien – oppover – oppover og regn «pisket» i ryggen.  Hadde medvind og det var nødvendig – motvind ville gjort denne etappen til et mareritt.  Totalsett var det rundt 1000 høydemeter fra Hjelle til toppen av Strynefjellet – og ikke mer enn 25 km  – så rundt regnet 4% stigning i snitt – og alle disse høydemeterne ble syklet.  Ikke fort, men tiltrekkelig raskt til at jeg ikke mistet balansen.  Det var tåke og regn absolutt hele veien og når asfalten ble til grus – ble underlaget mer sugende, bløtt og både jeg og sykkelen ble utrolig skitten.  Klærne fikk seg en dusj – da jeg kom frem, men sykkelen – den fikk ikke noe vask denne dagen.  På høyfjellet over 1.100 meter over havet – ble det kaldt.  Temperaturen gikk raskt nedover og stoppet ikke før 4 grader – og der var den en stund.  Etter et par timer med oppoverbakker – så flatet det heldigvis ut og det ble noen svake nedoverbakker.  Topp-punktet var omtrent ved Stryn sommerskianlegg.  Der satt et bare en person og tittet ut over det håpløse været – han vinket til meg da jeg kjørte forbi – og jeg vinket selvsagt tilbake.  Her skulle det sikkert vært et yrende folkeliv med skiturister, men idag ingen.  Det begynte å lysne litt i det fjerne.  Jeg nærmet meg Grotli og da endret været seg.  Det ble varmere – nesten 10 grader høyere og solen begynte å titte frem.  En utrolig endring bare på et par kilometre.  Det går vel et værskille her oppe.  Kom ut på hovedveien og begynte å trille nedover.  Vinden var fortsatt rimelig aktiv – og den hjalp meg med en del ekstra kraft nedover veien.  De siste kilometerne ned til Billingen, ca 17 gikk forholdvis fort.  Jeg ble noe mindre våt, men jeg var fortsatt veldig kald i hele kroppen.  Hadde det ikke vært så langt ned til overnattingsstedet – så hadde jeg nok funnet frem noe nytt og tørt tøy, men jeg fikk holde ut noen kilometer til.  Billingen seterpensjonat er et gammelt nedlagt ysteri.  Et koselig sted – ble tatt varmt i mot.  Jeg var der en times tid før jeg hadde planlagt.  Jeg fikk rommet mitt, fikk lempet opp alle sakene og vrengte av meg alle våte klær, vasket / skylte noen av klærene og fikk meg en god og varm dusj.  Da ble livet litt mer ok og så var det på tide å få i meg noe å spise.  Det ble en god elgburger med poteter og salat.  Til dessert en ny vaffel og en kopp kaffe.  Været ble riktig knall nå – jeg tok meg en tur opp i nasjonalparken.  Fikk meg en tur som gjorde godt i beina, selv om det var en del klatring i naturen.  Jeg tror at de musklene jeg bruker til å gå er noen andre enn de jeg sykler med – så jeg tror dette er en god kombinasjon.  Selvsagt fikk jeg antall skritt også i dag.  Dagen i dag  – jo den har vært bra.  Setter utrolig stor pris på turen etter at jeg har kommet frem til overnattingstedet.  Det var tungt å sykle gamle strynefjellsveien og spesielt når jeg ikke ser en «dritt».  Kanskje gang nr tre blir optimal, da blir neste gang sannsynligvis en høydare.  I dag syklet jeg 125,12 km, 1670 høydemeter med en temperatur på min 4 grader, max 18 grader med et snitt på 10 grader.  4 grader var for kaldt – spesielt når jeg er våt.  Dette var nok den siste dagen hvor jeg må bruke regntøy.  I morgen har jeg en kort tur – ca 75 km ned til Vågå.  Været skal bli bra – så da får jeg en dag med mange solfylte opplevelser.

Dag 4: Geiranger – Hellesylt – Nordfjordeid

mandag 25. juni , 2018 kl. 22:16 i Sommertur 2018: Dovre-Åndalsnes-Eid-Otta. 1 kommentar »

En ny dag kom snikende.  Allerede litt over kl  6 sendte fruen og barnebarnet en SMS og lurte på om jeg var våken.  Det ble jeg jo – og vi Skypet et par minutter før det ble andre prioriteringer.  Jeg tok meg en dusj – så ryddet jeg litt før jeg gikk ned for å spise frokost.  Et stort frokostbord stod klart til meg og alle de andre gjestene.  Egg, bacon, tomatbønner og noen små pølser ble starten til en næringsrik start på dagen.  Noen glass med eplejuice sammen med et rundtsykke før jeg avsluttet med 2 pannekaker.  Det var omtrent halvparten av hele kalori inntaket for i dag, men pytt jeg skal vel forbrenne litt i dag også.  Etter den gode frokosten og med en sterk kopp kaffe på rommet, måtte jeg rydde ferdig.  Utrolig mange plastposer som skal «stappes» ned i sykkelveskene.  I dag også fikk jeg alt med.  Været så noe ustabilt ut, lavt skydekke og rundt 10 grader.  Jeg tok på meg overtrekksbuksen og en tynn overtrekksjakke.  Jeg skulle uansett være en stund på en ferge og starten er 4 kilometer i strak nedoverbakke.

Fikk stablet sekkene på sykkelen og var nå klar for dag 4 på sykkelsetet.  Trillet raskt ned til Geiranger sentrum.  Det var utrolig mye folk ute selv om klokken fortsatt ikke var 9.  Den første fergen gikk allerede kl 8 men jeg hadde siktet meg inn på 0930 fergen.  Den kom sigende inn mot kaien når jeg trillende inn.  På kaien stod det ca 200 kinesere – og de gjør mye av seg gitt.  3 store busser kom de med og alle skulle inn på fergen.  Jaja – det får gå, jeg har musikk på øret – så jeg fixer nok dette også.  Jeg var førstemann ombord.  Sykkel og jeg –  det ble 380 kr, en frisk pris.  Plasserte sykkelen pent før jeg stakk opp i salongen.  Jeg valgte et normalt bord i kafeen – kjøpte med en kopp kaffe.  Da var jeg fornøyd.  Det summet rundt meg – et språk som ikke er så lett å forstå, men reiseradioen var et godt alternativ.  Det tar bare en times tid denne fjordturen – men jeg klarte en kopp kaffe til og en nystekt svele med brunost.  Det var snadder – en spesial service fra damen bak disken.

Fergen la til kai litt over 10:30 – og da var det bare å tråkke på.  Jeg dro avgårde opp første  bakke – her gitt stod det et skilt at det ikke var lov til å sykle.  Hmm- hvilken vei skal jeg ta da?.  Jeg fant en liten stikkvei oppover ved den gamle bebyggelsen – og så var jeg klar for hovedveien igjen.   Fra fergen ble det pånytt en laaaang oppoverbakke.  Det ble fort nesten 500 høydemetre før jeg var på toppen.  Det kom en lei motvind og den gav seg ikke, men motgang styrker karakteren som noen sier.  Det var litt opp og ned – før det ble noen fine nedoverbakker.  Til slutt så kom jeg inn på E39 – skulle jeg det da.  Jo det var riktig – og da fikk jeg kjøpe det.  Langs Hornidalsvannet kom vinden enda mer til sinn rett.  Det blåste friskt og bølgende utpå sjøen var høye og skummet hvitt.  Det ble noen lange 30 kilometre.  Tunneler er her også – men for flere av dem så kan jeg sykle den gamle veien ut mot sjøen.  Betraktelig bedre enn å sykle igjennom tunnelene.  Været begynte å bli bedre og bedre – solen slet litt før den kom igjennom skydekket.

Ankom Scandic litt før kl 3.  Jeg trodde bookingen var iorden – og jeg fikk et rom, men dette var ikke det jeg hadde bestilt.  I følge mine papirer skulle jeg ha en junior suite.  Etter en liten diskusjon fikk jeg det samme rommet som vi hadde da datteren giftet seg for noen år siden.  Etter en dusj så ruslet jeg bort til barnebarna og resten av gjengen.  Dagens sportsaktivitet var på 68,6 km og 691 høydemetre. Temperaturen begynte på 10 grader og kom opp i 21 mot slutten av dagen.  Gjennomsnittet ble på 14 grader.

I morgen er det bursdagsfeiring her i Nordfjordeid.  3 år gammel blir vårt lille barnebarn i morgen.  Ikke noe sykling for meg og det blir også en ekstra fridag på onsdag.  Dag 5 på sykkelen blir først på torsdag, som blir den lengste strekningen på denne turen. Nærmere 130 km – og så skal jeg helt opp på Strynefjellet.  I følge YR så skal det regne denne dagen, ikke mye men … Jeg er mer spent på vinden – blir det motvind denne dagen også.  Vel vel – som den evige optimist så løser det seg sikkert.

 

Dag 3: Åndalsnes – Trollstigen – Geiranger

søndag 24. juni , 2018 kl. 21:24 i Sommertur 2018: Dovre-Åndalsnes-Eid-Otta. 0 kommentarer »

Dag 3 startet helt utrolig.  Jeg tittet tidlig ut av vinduet og der lyste solen og utsikten over Åndalsnes var helt utrolig vakker.  Sentrum lå å badet i solskinn og da begynte det å krible i beina – dette blir en fantastisk dag.  Det ble en utrolig fin dag – selv om solen forsvant veldig tidlig på turen.  Kona ringte opp på Skype sammen med barnebarn. De satt å så på TV, drakk kaffe og spiste havrekjeks. Det var også en hyggelig start på dagen.

Frokost ble servert 0730 men jeg ruslet ned litt tidligere enn det.  Da var jeg helt alene inntil en busslast med tyskere kom å skulle ha frokost.  Da ble det litt mer liv i leiren.  Jeg tok med meg en kopp kaffe (vanlig kaffe + en spiseskje med pulver), den gav en ytterligere kick og bidro til at dagen startet enda bedre.

Jeg begynte å pakke ned i sykkelsekkene.  Når en har litt bedre plass enn «vanlig» – så er jeg ikke så nøye hvordan jeg pakker.  Det kan fort bli litt her og der.  Det betyr jo ingenting når jeg er på veien, men litt mer uorganisert når jeg kommer frem til hotellet der jeg skal overnatte.  Da må nesten alt opp før jeg funner det jeg skal ha tak i.  Jeg kom meg avgårde – tok på meg kun en lett overtrekksjakke utenpå sykkelskjorten.Det var bare å tråkke på litt tilbake fra der jeg kom i går før jeg dro til høyre mot Trollstigen.  Solen skinte fortsatt – og jeg hadde hørt at det skulle begynne å regne i løpet av dagen.  YR hadde sagt at det skulle regne i går også, uten at det kom så mange dråper regn – så i dag satset jeg på at YR hadde tatt feil i dag også.  Jeg hadde syklet rundt 15 kilometre før jeg kom til bakkene ved Trollstigen.  Jeg tok en liten pust i bakken, tok av meg overtrekksjakken før jeg giret om å syklet oppover.  Var veldig spent på hvor mye jeg klarte å sykle oppover alle bakkene men det gikk overvettes bra.

Fant et godt gir og da rullet jeg pent og pynktelig oppover.  Jeg hadde en fotopause underveis – men det ble sykling etterpå.  Bildet til høyre viser den strekningen jeg syklet, dette er Trollstigen.  Jeg klarte faktisk å sykle helt opp, ca 500 høydemetre- og da fikk jeg en liten pause. Her kjøpte jeg meg en kopp kaffe og en vaffel med syltetøy.  Mens jeg spiste den kom Ketil Solvik-Olsen (samferdselsminister) innom og ruslet litt rundt.  Hva han skulle vet jeg ikke, men han nikket til den stakkars syklisten som satt og drakk kaffe.  Nå begynte det å regne – det var da som «farsken», men det tok ikke humøret fra en bergenser.  Jeg fant frem regntøyet og tok på meg overtrekkene til skoene.  Badehetten, den lot jeg være.  Livet var fortsatt midt i blinken.

Jeg satte meg pent på sykkelen igjen og syklet videre.  Opp selve Trollstigen var ikke det høyeste punktet – faktisk så var det ytterligere 230 høydemeter før jeg var på toppen.  Det regnet jevt og trutt – men det var ikke sjenerende.  Da jeg nådde toppen kom en fin sjamør etappe.  Nesten 30 kilometer med svak bortover og nedoverbakker.  Når det ikke er så mye vind kan nedoverbakker bli riktig moro, men siden det regner så kan jeg ikke helt slippe tyngdekraften ut av kontroll.  Jeg passerte Gudbrandjuvet sammen med en bråte utlendinger og en haug med busser.  Jeg måtte stoppe opp og ta bilder jeg også (se bildet til venstre). Da jeg ruslet ved juvet ble jeg stoppet av flere turister som lurte på hvordan det var å sykle alle bakkene.  Jeg bare smilte og sa at dette var en opplevelse selv om det regner.  Jeg fikk tommelen opp fra mange også de som kjørte biler jeg møtte på veien. Det var ikke lenge til jeg skulle ta ferge over fjorden. Det begynte å nærme seg lunsjtid og jeg burde få i meg litt mat.  Vaffel på toppen av Trollstigen er ikke nok som lunsj.  Jeg var litt våt – så jeg orket ikke å gå inn noen steder for å spise lunsj.  Jeg stoppet ved en Shell stasjon. Her ble det en kopp kaffe og 2 ostepølser – ikke spesielt spennende, men det kostet ikke mer enn 45 kr heller – så…., jeg fikk da ltt mat i magen.

Kjørte rett inn på fergen. Turen over fjorden tok ikke mer enn 10 minutter – det var kun tid til å ta en tur på toalettet.  På andre siden så startet bakkene med en gang – rundt 10 kilometre oppover med god stigning.  Fortsatt så syklet jeg hele veien, det gjelder bare å finne det riktige giret.  Etter toppen var det «bortover» rundt 5-6 kilometre.  Her traff jeg på den første tunnelen på turen.  600 meter – og da fikk jeg prøvet de nye lysene mine.  Jeg så ut som et lysende juletre der jeg syklet av gårde.  Jeg slo ikke av baklysene før jeg kom til hotellet i Geiranger – jeg syntes det var litt kuult å bli sett.  Jeg nærmet meg Geiranger – stoppet på rasteplassen på toppen, jeg trengte noe næring.  Det ble en pose nøttet og en halv snickers.  Da ble jeg pigg igjen.  Det ble noen bilder på vei nedover – utrolig utsikt fra Ørneveien.  Den var bratt nedover  – så jeg måtte ta det litt rolig nedover siden det regnet fortsatt.

Vel nede ved Geiranger – så var det bare å fortsette videre oppover mot Grotli.  Jeg hadde booket inn på Hotell Utsikten – og det burde ringt en bjelle at hotellet lå litt opp i bakkene.  Helt korrekt – det lå faktisk ca 4 kilometre fra sentrum og rundt 200 høydemetre til.  Vel siden jeg hadde klart alle bakkene så langt så klarer jeg vel denne også.  Det gjorde jeg – og jeg tror at den gode opplading med rundt 2.200 km i beina på sykkel i mai og juni har bidratt til at dette skulle gå uten problemer.  Sjekket inn litt før 17 – og det betød ca 9 klokketimer på tur.  Jeg hadde mange pauser – og det ble vel rundt 6,5 time i bevegelse.  Totalt ble det rundt 90 km i dag, og 2357 høydemetere.  Snittfarten var lav og det skyldes nok de mange høydemetrene som jeg «spiste» den dagen.  Temperaturen var i gjennomsnitt 10 grader, høyeste 18 og laveste 6 grader.  Vel innplassert på hotellet tok jeg en dusj før jeg gikk en tur ut. Må selvsagt gå en liten tur i etterkant av en god sykkeltur.  Jeg tok et bilde ned mot Geiranger rett utenfor hotellet, og da kan dere se at det er en grunn for at hotellet heter Utsikten.  Det er et flott skue.  Etter turen bestemte jeg at jeg trengte å spise skikkelig i dag.  Det ble en treretter på hotellet.  Begynte med en fiskesuppe, deretter en entrecote og som en avslutning ble det vaniljeis med jordbærsaus.  Til denne gode middagen tok jeg et glass rosevin og et glass med dessertvin.  Dette skapte en god stemning.  En super dag – mye bakker, men utrolig mange positive opplevelser.  Norge har en mektig og imponerende natur – og det er ikke bare utlendinger som skal ta del i den.  Ikke mange nordmenn å se, derimot mange tyskere, nederlendere, franskemenn +++ en del andre som ikke snakket norsk.

Hva med i morgen. Det skal være sånn passe vær om morgenen, men utpå dagen skal det bli varmt og mye sol.  Frokosten starter kl 0730 og da blir det litt stressende å ta første fergen til Hellesylt kl 0800.  Jeg sikter inn på neste ferge som har avgang kl 0930.  Da får jeg tid til en rolig start på dagen og en solid frokost før jeg setter retningen mot Nordfjordeid.  Regner med å være der rundt kl 1430.  Det er rundt 60 km.  Jeg sjekker inn på hotellet før jeg skal møte kona, barnebarn, hunden og til slutt moren og faren til barnebarna.  Dette skal bli riktig moro.  Morgendagen kommer utvilsomt til å overgå dagen i dag.

Dag 2: Dombås – Åndalsnes

lørdag 23. juni , 2018 kl. 20:49 i Sommertur 2018: Dovre-Åndalsnes-Eid-Otta. 2 kommentarer »

Andre dagen på sykkelsetet.  Dagen begynte med å kikke ut av vinduet. Konstaterte at det ikke regnet, noe vind og rundt 5 grader ute.  Pakket nesten ferdig – så gikk jeg ned for å spise frokost.  Ikke mye spennende, men jeg fikk da noen hardkokte egg og litt annet pålegg på noen skiver.  Jeg ble da mett.  Pusset tennene og fikk pakket resten.  Henten sykkelen ut fra skiboden og festet sykkelveskene pent på bagasjebrettet og trillet ned de første meterne slik at jeg fikk tatt bildet til venstre.  Det var et par kilometre ned til Dombås sentrum før jeg svingte til høyre og satte kursen ut mot E136.  Veien var ganske bra og været skal jeg heller ikke klage på.  Vinden derimot – den var like kraftig i dag som i går.  Vinden kom midt i fleisen og det gikk veldig trått.  Det blåste og blåste og sykkelen ville nesten ikke bevege seg.  Selv på flat mark kom jeg ikke opp i mer enn 12-13 km i timen.  Da tar det litt tid å spise seg igjennom alle de kilometerne som lå foran meg.  Vinden stod på i over 3,5 time – før den begynte å minke litt. Men det tok litt tid før jeg følte at jeg fikk mer kraft i sykkelen.  Jeg ble stoppet av en bilist som var litt sur på meg da jeg ikke brukte sykkelstien.  Han la ut hvor mye som var bygget av over mange år – og så bruker vi fortsatt hovedveien.  Jeg prøvde pent å si at sykkelstien noen steder er veldig dårlig – speiselt mye hull i asfalten og da ble det hovedveien.  Han ville ikke helt høre på det øret, men vi skiltes nå som delvis venner.  Tråkket videre og hadde god utsikt nedover Romsdalen – mye fin natur også på disse traktene.  Etter rundt 5 mil – så rullet jeg inn til Bjorli.  Har ble det en liten stopp for å spise litt.  Det ble en hamburger og en Solo på bensinstasjonen.  Det var litt bortkastet – men jeg fikk da mat i kroppen etter nesten 4 timer på sykkelsetet.  Etter mye motvind – så ble det litt spakere fra den kanten, men helt borte ble den ikke.  Etter lunsjen så tråkket jeg videre – det har nesten vært helt flatt så langt, men etter sigende så kommer det noen lange nedoverbakker ned mot Åndalsnes.  OG det ble noen nedoverbakker, nærmere 10 kilometer nedover ble det.  Jeg trillet men ikke så fort – vinden pushet meg feil vei men jeg trillet noen fortere enn vanlig.  Det er en mektig natur nedover Romsdalen – noen spreke fosser og selvsagt noen turistfeller som solgte litt av hvert.  Jeg kjøpte kun en is.  De jeg kom helt ned i dalen så «lukket» fjellene nesten veien helt.  Det var ikke mye bredde helt nede i dalbunnen.  Det var nesten kun plass til veien, noen gresstuster og en toglinje.  En blir litt liten når en tråkker kilometer etter kilometer de siste 30 kilometerne før jeg kommer til Åndalsnes.

Jeg trillet inn i Åndalsnes noe stiv i musklene etter mange tråkk i dag.  Det ble ikke mer enn 108 km, 375 høydemeter.  Temperaturen begynte på 8 grader og det høyeste var 21.  Snitt ble respektable på 12 grader. I følge YR så skulle det regne litt, men det ble det heldigvis ikke noe av i dag.  Jeg fikk litt sol som bonus men til gjengjeld fikk jeg mye vind i luggen.  Fikk sjekket pent inn på Hotellet i Åndalsnes.  Tok meg en dusj og fikk på meg noen nytt tøy.  Manglet nesten 8000 skritt – så det var bare å komme seg ut.  Ruslet litt rundt nede i sentrum – tok et tur opp en tursti opp i høyden å så på utsikten.  Ramlet inn på en Thai restaurant (Bakgården) og spiste god kyllingrett med en flaske Faris til.  Til dessert ble det en liten softis og før jeg ruslet tilbake til hotellet kjøpte jeg en kurv norske jordbær til kun kr 15 for en kurv.

Vel tilbake på hotellet – så gjorde jeg opp status på dagens sykkeltur.  Det var en egentlig en veldig fin reise – nesten helt flatt i 60 km – så nedover 10 km og til slutt 35 km helt flatt.  Det er egentlig perfekt.

I morgen derimot skal det bli en del høydemeter – først opp Trollstigen – så ned til fjorden for å ta ferge – og så opp et høydedrag til for så å trille ned til Geiranger.  Vi får se hvor mange meter det blir.  Det blir også et skifte værmessig – vind skal det ikke bli i følge YR og det skal dryppe noen regndråper rundt lunsjtid og frem til dagsrevy tid. Vi får se – uansett så blir det en spennende dag i et område hvor ikke jeg har syklet før.  Naturen vil uansett være minneverdig.

Dag 1: Hjerkinn – Dombås

Da er jeg endelig i gang.  Dagen begynte litt over kl 5 om morgen.  Kona var våken hun også – så det ble kaffe sammen før jeg begynte å laste opp sykkelen med sykkelveskene.  Litt over 6 – satte jeg avgårde mot stasjonen.  Jeg hadde god tid – det er jo alltid greit å ha litt tid.  Skal finne et fornuftig sted hvor jeg tror at vognen jeg skal på er innen rimelig distanse.  Jeg hadde flaks – jeg stod der vognet min stoppet.  Det var bare å åpne døren – slenge sykkelveskene inn i vognen – så lempe sykkelen etter.  Jeg klatrer inn i for å sikre sykkelen  – og der begynte toget å rulle ut fra stasjonen.  Jeg fant til slutt et sete hvor jeg kunne sitte.  Turen til Oslo gikk veldig greit – og så var jeg klar for neste etappe.

Toget til Trondheim gikk faktisk fra perongen ved siden av der toget fra Halden kom inn.  Det så jo ikke jeg før jeg hadde tatt heisen opp for å sjekke hvilken perong toget skulle gå fra – vel da var det bare  å ta heisen ned igjen.  Jeg satt i komfort delen.  Det ble noen kopper med kaffe og selvsagt måtte jeg kjøpe meg en vaffel med brunost og syltetøy.  Det tar ikke mer enn litt over 4 timer til Hjerkinn, men det blir jo mange minutter uten å gjøre noe spesielt.  Leste igjennom alle avisene før jeg begynt å lese videre på Erik Bye boken.  Artig å få med seg alle de strabasiøse og krevene dagene han hadde i starten av sitt liv.  Vi rullet inn på Hjerkinn stasjon litt over 12:30.  Jeg var raskt ute av vognen for å løpe frem å hente sykkelen.  Her var det service gitt – konduktøren hadde allerede tatt ut sykkelen og hun hadde også båret ut den sykkelvesken som stod sammen med sykkel.  Før toget kom til Hjerkinn hadde jeg tatt på meg litt mer klær.  Det var kaldt og det blåste rimelig mye – jeg var litt bedre påkledd, men det hjalp ikke stort.  Det regnet ikke, men det så stygt i horisonten.   Derimot det blåste kraftig.  Det er flere vindmålere på Dovrefjellet og den første jeg kom til viste 12 meter pr sekund og den andre viste 14 meter pr sekund.  Den kom både rett i mot og noen ganger på skrå slik at sykkelen egentlig vil bevege seg inn mot midten av veien.  Kraftig vind får liv i hårluggen.  Det var veldig kaldt på fjellet – 2 grader – og det var ikke spesielt behagelig hverken på fingrene eller på hodet.  Det var ikke mer enn 30 kilometre og det er flatt på taket av Dovre, men vinden gjør det kanskje litt mer krevende enn ønskelig.  Etter et par timer så rullet jeg inn til Domås. Jeg hadde bestilt et rom på Trolltun Gjestegård.  Koselig sted  – rundt 1,5 km før sentrum.  Fikk lempet sykkelveskene inn på rommet og sykkelen ble låst inn på ski-rommet.  Der kunne den stå trykt.  En dag på toget og på sykkelsete gir ikke mange skritt, så det var bare å ta beina fatt.  Jeg ruslet ned til Dombås sentrum.  Her gikk jeg først innom en sportsbutikk, kjøpte en lue og noen tykkere hansker.  Det var en kald tur over fjellet  – det var bare å kjøpe det jeg manglet.  Litt småsulten var jeg – og da ble det en kurv med jordbær som jeg knasket på vei tilbake til hotellet.  Tittet litt på TV – Nigeria mot Island , og så langt så leder Nigeria 1-0.  Jeg skal prøve middagen i restauranten i dag.  De har kalvestek med kaffe og dessert.  Det håper jeg blir bra.

I morgen går turen videre til Åndalsnes.  Rundt 100 – usikker hvordan veien er, men det er jo europavei – så det kan jo ikke være så ille.  Været i morgen – medium vind og det skal regne litt lett.  Får vel finne frem regntøyet tror jeg.

Dagens tråkk: 30,61 km, 128 høydemeter, temperatur 2 grader og maks 5 grader, snitt 4 – ikke noe sommer i dag, og heller ikke i morgen vil jeg anta.

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "espenstur" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.