espenstur

Dag 3 startet helt utrolig.  Jeg tittet tidlig ut av vinduet og der lyste solen og utsikten over Åndalsnes var helt utrolig vakker.  Sentrum lå å badet i solskinn og da begynte det å krible i beina – dette blir en fantastisk dag.  Det ble en utrolig fin dag – selv om solen forsvant veldig tidlig på turen.  Kona ringte opp på Skype sammen med barnebarn. De satt å så på TV, drakk kaffe og spiste havrekjeks. Det var også en hyggelig start på dagen.

Frokost ble servert 0730 men jeg ruslet ned litt tidligere enn det.  Da var jeg helt alene inntil en busslast med tyskere kom å skulle ha frokost.  Da ble det litt mer liv i leiren.  Jeg tok med meg en kopp kaffe (vanlig kaffe + en spiseskje med pulver), den gav en ytterligere kick og bidro til at dagen startet enda bedre.

Jeg begynte å pakke ned i sykkelsekkene.  Når en har litt bedre plass enn «vanlig» – så er jeg ikke så nøye hvordan jeg pakker.  Det kan fort bli litt her og der.  Det betyr jo ingenting når jeg er på veien, men litt mer uorganisert når jeg kommer frem til hotellet der jeg skal overnatte.  Da må nesten alt opp før jeg funner det jeg skal ha tak i.  Jeg kom meg avgårde – tok på meg kun en lett overtrekksjakke utenpå sykkelskjorten.Det var bare å tråkke på litt tilbake fra der jeg kom i går før jeg dro til høyre mot Trollstigen.  Solen skinte fortsatt – og jeg hadde hørt at det skulle begynne å regne i løpet av dagen.  YR hadde sagt at det skulle regne i går også, uten at det kom så mange dråper regn – så i dag satset jeg på at YR hadde tatt feil i dag også.  Jeg hadde syklet rundt 15 kilometre før jeg kom til bakkene ved Trollstigen.  Jeg tok en liten pust i bakken, tok av meg overtrekksjakken før jeg giret om å syklet oppover.  Var veldig spent på hvor mye jeg klarte å sykle oppover alle bakkene men det gikk overvettes bra.

Fant et godt gir og da rullet jeg pent og pynktelig oppover.  Jeg hadde en fotopause underveis – men det ble sykling etterpå.  Bildet til høyre viser den strekningen jeg syklet, dette er Trollstigen.  Jeg klarte faktisk å sykle helt opp, ca 500 høydemetre- og da fikk jeg en liten pause. Her kjøpte jeg meg en kopp kaffe og en vaffel med syltetøy.  Mens jeg spiste den kom Ketil Solvik-Olsen (samferdselsminister) innom og ruslet litt rundt.  Hva han skulle vet jeg ikke, men han nikket til den stakkars syklisten som satt og drakk kaffe.  Nå begynte det å regne – det var da som «farsken», men det tok ikke humøret fra en bergenser.  Jeg fant frem regntøyet og tok på meg overtrekkene til skoene.  Badehetten, den lot jeg være.  Livet var fortsatt midt i blinken.

Jeg satte meg pent på sykkelen igjen og syklet videre.  Opp selve Trollstigen var ikke det høyeste punktet – faktisk så var det ytterligere 230 høydemeter før jeg var på toppen.  Det regnet jevt og trutt – men det var ikke sjenerende.  Da jeg nådde toppen kom en fin sjamør etappe.  Nesten 30 kilometer med svak bortover og nedoverbakker.  Når det ikke er så mye vind kan nedoverbakker bli riktig moro, men siden det regner så kan jeg ikke helt slippe tyngdekraften ut av kontroll.  Jeg passerte Gudbrandjuvet sammen med en bråte utlendinger og en haug med busser.  Jeg måtte stoppe opp og ta bilder jeg også (se bildet til venstre). Da jeg ruslet ved juvet ble jeg stoppet av flere turister som lurte på hvordan det var å sykle alle bakkene.  Jeg bare smilte og sa at dette var en opplevelse selv om det regner.  Jeg fikk tommelen opp fra mange også de som kjørte biler jeg møtte på veien. Det var ikke lenge til jeg skulle ta ferge over fjorden. Det begynte å nærme seg lunsjtid og jeg burde få i meg litt mat.  Vaffel på toppen av Trollstigen er ikke nok som lunsj.  Jeg var litt våt – så jeg orket ikke å gå inn noen steder for å spise lunsj.  Jeg stoppet ved en Shell stasjon. Her ble det en kopp kaffe og 2 ostepølser – ikke spesielt spennende, men det kostet ikke mer enn 45 kr heller – så…., jeg fikk da ltt mat i magen.

Kjørte rett inn på fergen. Turen over fjorden tok ikke mer enn 10 minutter – det var kun tid til å ta en tur på toalettet.  På andre siden så startet bakkene med en gang – rundt 10 kilometre oppover med god stigning.  Fortsatt så syklet jeg hele veien, det gjelder bare å finne det riktige giret.  Etter toppen var det «bortover» rundt 5-6 kilometre.  Her traff jeg på den første tunnelen på turen.  600 meter – og da fikk jeg prøvet de nye lysene mine.  Jeg så ut som et lysende juletre der jeg syklet av gårde.  Jeg slo ikke av baklysene før jeg kom til hotellet i Geiranger – jeg syntes det var litt kuult å bli sett.  Jeg nærmet meg Geiranger – stoppet på rasteplassen på toppen, jeg trengte noe næring.  Det ble en pose nøttet og en halv snickers.  Da ble jeg pigg igjen.  Det ble noen bilder på vei nedover – utrolig utsikt fra Ørneveien.  Den var bratt nedover  – så jeg måtte ta det litt rolig nedover siden det regnet fortsatt.

Vel nede ved Geiranger – så var det bare å fortsette videre oppover mot Grotli.  Jeg hadde booket inn på Hotell Utsikten – og det burde ringt en bjelle at hotellet lå litt opp i bakkene.  Helt korrekt – det lå faktisk ca 4 kilometre fra sentrum og rundt 200 høydemetre til.  Vel siden jeg hadde klart alle bakkene så langt så klarer jeg vel denne også.  Det gjorde jeg – og jeg tror at den gode opplading med rundt 2.200 km i beina på sykkel i mai og juni har bidratt til at dette skulle gå uten problemer.  Sjekket inn litt før 17 – og det betød ca 9 klokketimer på tur.  Jeg hadde mange pauser – og det ble vel rundt 6,5 time i bevegelse.  Totalt ble det rundt 90 km i dag, og 2357 høydemetere.  Snittfarten var lav og det skyldes nok de mange høydemetrene som jeg «spiste» den dagen.  Temperaturen var i gjennomsnitt 10 grader, høyeste 18 og laveste 6 grader.  Vel innplassert på hotellet tok jeg en dusj før jeg gikk en tur ut. Må selvsagt gå en liten tur i etterkant av en god sykkeltur.  Jeg tok et bilde ned mot Geiranger rett utenfor hotellet, og da kan dere se at det er en grunn for at hotellet heter Utsikten.  Det er et flott skue.  Etter turen bestemte jeg at jeg trengte å spise skikkelig i dag.  Det ble en treretter på hotellet.  Begynte med en fiskesuppe, deretter en entrecote og som en avslutning ble det vaniljeis med jordbærsaus.  Til denne gode middagen tok jeg et glass rosevin og et glass med dessertvin.  Dette skapte en god stemning.  En super dag – mye bakker, men utrolig mange positive opplevelser.  Norge har en mektig og imponerende natur – og det er ikke bare utlendinger som skal ta del i den.  Ikke mange nordmenn å se, derimot mange tyskere, nederlendere, franskemenn +++ en del andre som ikke snakket norsk.

Hva med i morgen. Det skal være sånn passe vær om morgenen, men utpå dagen skal det bli varmt og mye sol.  Frokosten starter kl 0730 og da blir det litt stressende å ta første fergen til Hellesylt kl 0800.  Jeg sikter inn på neste ferge som har avgang kl 0930.  Da får jeg tid til en rolig start på dagen og en solid frokost før jeg setter retningen mot Nordfjordeid.  Regner med å være der rundt kl 1430.  Det er rundt 60 km.  Jeg sjekker inn på hotellet før jeg skal møte kona, barnebarn, hunden og til slutt moren og faren til barnebarna.  Dette skal bli riktig moro.  Morgendagen kommer utvilsomt til å overgå dagen i dag.