espenstur

Etter 2 dager med bare sløving og ikke noe sykling, så var det på tid å komme seg videre på turen.  Torsdag skulle jeg rimelig langt så dagen startet tidlig.  Jeg fikk sykkelen inn på rommet kvelden før slik at jeg kunne laste den mer eller mindre ferdig før jeg gikk for å spise frokost. Frokosten begynte kl 0630 og jeg var selvsagt der da.  Var nesten alene men det kom noen enkle sjeler ikke så lenge etterpå.   Fikk meg et solid måltid – 2 skiver en med speilegg og en med skinke. Og til frokost dessert ble det en vaffel med brunost og jordbærsyltetøy.  Kaffen den tok jeg med inn på rommet.  Jeg burde vel ha spist noe mer og litt mer fornuftig, men jeg var fornøyd med innsatsen denne morgenen.  Pusset tennene og gjorde alt klart.  Regntøyet var helt på toppen av sykkelvesken. I følge YR skal det begynne å regne kl 11 og det skal vare til rundt kl 1500.  På Strynefjellet skal det regne veldig mye – så her blir jeg våt.  Det var bare å komme seg avgårde, men akkurat da jeg skulle dra – ringte fruen på Skype.  Det ble en kort samtale da jeg gjerne ville dra avgårde.  Etter å ha sjekket ut og jeg måtte nesten krangle for å betale noe av oppholdet – så fikk jeg dra.  Det gikk veldig greit i starten.   En svak medvind gjorde at jeg hadde en jevn og solid fart de første timene.  På veien fant jeg refleksvesten som jeg hadde mistet to dager tidligere.  Den var hengt pent opp på en stolpe – og jeg tok den selvsagt med videre. Det er alltid godt å ha den i tilfelle det blir noen lange tunneler som jeg skal igjennom.  Veien er flat lenge – dvs helt til vi kommer til Grodås (ca 30 km), men der begynner bakkene.  Det er et par kilometer med bakker over et lite høydedrag rett før Stryn.  Lange behangelige oppoverbakker og på andre siden kraftige nedoverbakker.  Det kunne godt vært omvendt. Etter 2 timer på sykkelen var jeg på Stryn og jeg dro videre mot Hjelle, dvs helt i enden av Strynsvannet.  Det er ca 30 km fra Stryn til Hjelle og den veien er også rimelig flat.  Vinden ble mer markert – og fremdeles var det medvind.  Ganske ålreit dette gitt.  Hold god fart og jeg nærmet meg Jostedalsbreens Nasjonalsenter.  Her viste jeg at det var en kafe med god mat.  Her ville jeg spise lunsj – og kanskje finne frem regntøyet.  Klokken nærmet seg 11 og da skulle det jo begynne å regne.  Jeg kjøpte meg en solo, karbonadesmørbrød med speilegg og kaffe med skolebolle.  Jeg ladet både mobil og høretelefoner slik at jeg kunne høre ferdig reiseradioen.  Før jeg kom til kaffen begynte det å regne  – da var da veldig presise YR var blitt.  Regntøyet ble funnet frem og jeg fikk på alt, utenom badehetten.  Det var bare å begynne og tråkke.  Det skal regne i rundt fire timer – og da er det bare å komme i gang.  I starten var det et normalt regnevær, men etter et par timer begynte det å «bøtte» ned.  Her blir jeg våt og mer til ser det ut til.  Fortsatt fin i beina – jeg klatret jevt og trutt oppover og jeg spiste høydemeter i et bra tempo.  Første etappe var fra Hjelle og opp til der hvor gamle strynefjellsveien starter.  Det var en del kilometre opp dit samt en god håndfull med høydemeter.  Før jeg tok av fra hovedveien måtte jeg ta et bilde nedover dalen – mange sikksakk svinger her også og denne dagen har jeg også syklet hele veien.  Der hvor tunnelene starter, begynte Gamle Strynefjellsveien.  Dette er en særdeles turist vennlig vei – med mye utsikt og sikkert mange flotte muligheter til å ta bilder.  Denne gangen (som også forrige gang) var det en solid porsjon med tåke og i dag – en god bøtte med regn.  Det regnet ganske kraftig – måtte ha noen nøtte og sjokoladepauser underveis – selv om det regnet.  Drakk til og med den lille saftboksen som barnebarnet ikke drakk dagen før,  Det ble tungt på gamle strynefjellsveien – oppover – oppover og regn «pisket» i ryggen.  Hadde medvind og det var nødvendig – motvind ville gjort denne etappen til et mareritt.  Totalsett var det rundt 1000 høydemeter fra Hjelle til toppen av Strynefjellet – og ikke mer enn 25 km  – så rundt regnet 4% stigning i snitt – og alle disse høydemeterne ble syklet.  Ikke fort, men tiltrekkelig raskt til at jeg ikke mistet balansen.  Det var tåke og regn absolutt hele veien og når asfalten ble til grus – ble underlaget mer sugende, bløtt og både jeg og sykkelen ble utrolig skitten.  Klærne fikk seg en dusj – da jeg kom frem, men sykkelen – den fikk ikke noe vask denne dagen.  På høyfjellet over 1.100 meter over havet – ble det kaldt.  Temperaturen gikk raskt nedover og stoppet ikke før 4 grader – og der var den en stund.  Etter et par timer med oppoverbakker – så flatet det heldigvis ut og det ble noen svake nedoverbakker.  Topp-punktet var omtrent ved Stryn sommerskianlegg.  Der satt et bare en person og tittet ut over det håpløse været – han vinket til meg da jeg kjørte forbi – og jeg vinket selvsagt tilbake.  Her skulle det sikkert vært et yrende folkeliv med skiturister, men idag ingen.  Det begynte å lysne litt i det fjerne.  Jeg nærmet meg Grotli og da endret været seg.  Det ble varmere – nesten 10 grader høyere og solen begynte å titte frem.  En utrolig endring bare på et par kilometre.  Det går vel et værskille her oppe.  Kom ut på hovedveien og begynte å trille nedover.  Vinden var fortsatt rimelig aktiv – og den hjalp meg med en del ekstra kraft nedover veien.  De siste kilometerne ned til Billingen, ca 17 gikk forholdvis fort.  Jeg ble noe mindre våt, men jeg var fortsatt veldig kald i hele kroppen.  Hadde det ikke vært så langt ned til overnattingsstedet – så hadde jeg nok funnet frem noe nytt og tørt tøy, men jeg fikk holde ut noen kilometer til.  Billingen seterpensjonat er et gammelt nedlagt ysteri.  Et koselig sted – ble tatt varmt i mot.  Jeg var der en times tid før jeg hadde planlagt.  Jeg fikk rommet mitt, fikk lempet opp alle sakene og vrengte av meg alle våte klær, vasket / skylte noen av klærene og fikk meg en god og varm dusj.  Da ble livet litt mer ok og så var det på tide å få i meg noe å spise.  Det ble en god elgburger med poteter og salat.  Til dessert en ny vaffel og en kopp kaffe.  Været ble riktig knall nå – jeg tok meg en tur opp i nasjonalparken.  Fikk meg en tur som gjorde godt i beina, selv om det var en del klatring i naturen.  Jeg tror at de musklene jeg bruker til å gå er noen andre enn de jeg sykler med – så jeg tror dette er en god kombinasjon.  Selvsagt fikk jeg antall skritt også i dag.  Dagen i dag  – jo den har vært bra.  Setter utrolig stor pris på turen etter at jeg har kommet frem til overnattingstedet.  Det var tungt å sykle gamle strynefjellsveien og spesielt når jeg ikke ser en «dritt».  Kanskje gang nr tre blir optimal, da blir neste gang sannsynligvis en høydare.  I dag syklet jeg 125,12 km, 1670 høydemeter med en temperatur på min 4 grader, max 18 grader med et snitt på 10 grader.  4 grader var for kaldt – spesielt når jeg er våt.  Dette var nok den siste dagen hvor jeg må bruke regntøy.  I morgen har jeg en kort tur – ca 75 km ned til Vågå.  Været skal bli bra – så da får jeg en dag med mange solfylte opplevelser.