En ny dag åpner seg med utsikt over havet.  Dro avgårde litt før Ellen våknet bort til treningsenteret.  Fikk meg en liten løpetur før dagen kunne begynne på ordentlig.  Vi har leiebil  i dag også – så det er bare å gjøre seg klar til en ny dag med åpen bil.  Før vi drar skal vi selvsagt ha litt frokost.  Det ble nesten det vanlige litt frø, omelett og noe toast, men til frokostdessert så knallet Ellen til med belgisk vaffel, sirup, krem og som litt alibi for litt positiv energi, vannmelon og ananas.  Jeg tror både hun og jeg koste oss skikkelig med en solid frokost.  Allerede kl 09 var vi på plass i bilen og satte kursen mot Kilohana Plantation.  Oversatt fra hawaiisk betyr navnet Kilohana bokstavelig «ikke å bli overgått».  Dette var nok sikkert tilfelle i 1935 da sukkerbaronen bygde sin legendariske 16.000 kvadratmeter plantasjegård.  Gården var stor og det var krevende å frakte sukkerrørene raskt fra jordene til sukkerfabrikken – bygde «bonden» en jernbane på gården.  Det sies at jernbanen også var et uttrykk for at storbonden ville ha en enkel måte å bevege seg rundt på gården for å sjekke at alt var i orden og på stell. Denne ville vi også reise med.  Dessverre er det gamle damp-lokomotivet erstattet med et diesel lokomotiv men resten av toget er en reproduksjon av jernbanevognene da Kong Kalakaua var konge.  Togturen tok oss tilbake gjennom historien til plantasjedagene i Kauai. Fra toget så vi en uvanlig blanding av planter (mer enn 50 varianter av frukt og grønnsaker) og trær, i tillegg til mange av våre normale husdyr.  Da togturen var over – satte vi kursen mot USA sin største kaffeplantasje.  Kaffe er et vesentlig og viktig element i vår tilværelse og et stopp her vil øke vår kunnskapsmengde rundt kaffen og dens hemmeligheter.  Kauai Kaffe plantasje har rundt 4 millioner kaffebusker.  Hver busk gir i underkant av 1/2 kg kaffe – så da blir det en produksjon på rundt 2 millioner kg kaffe.  Noe mer enn det vi drikker i vår familie.  Det tar 9 måneder å «modne» kaffebønnene på busken – så guiden sammenlignet dette med et vanlig svangerskap.  På denne kaffeplantasjen så gjør de alt selv.  Når de høster kaffen (fra september – desember) så tar det under 2 timer fra bønnene er «plukket» fra busken til de er vasket og lagt til tørk.  Det er vistnok raskt og sikrer en god kvalitet.  Vi fikk smake alle variantene av de ulike kaffe sortene.  Hvis du vil ha kaffe med mye koffein så må du drikke en kaffe som er «light roasted» og ikke «dark roasted» – det er viktig å tenke på.

Etter en oppkvikkende kaffetur – dro vi videre på vår oppdagelsestur.   Nå skulle vi opp i høyden.  Vi satte kursen mot Waimea Canyon.  Denne har fått kallenavnet «Grand Canyon of the Pacific».  Waimea Canyon er en stor canyon på omtrent 16 km lang og opptil 1.000 meter dyp.  Drevet av erosjon fra Waimea elven, ser vi en ravine i et fargerikt utvalg av røde, brune og grønne fargetoner som kompletteres av flere fossefall.   Ordet Waimea er hawaiisk for «rødt vann» og som kobles mot den røde jorden.  Som alle andre av øyene her  i Hawaii regionen – er denne også en vulkansk øy.   Geologene har en formening at øyen «kom frem» for ca 5 millioner år siden.  Denne vulkanen er «død» – så det er trykt å bevege seg her.  Vi kjørte på typiske norske fjellveier – smale og snirklete.  Denne type veier håndtere vi nordmenn godt og vi er ikke spesielt engstelig for høyder og smale veier.  Det var ikke her jeg var en sinker på veien.  Vi stoppet flere steder underveis og tok bilder av de mange spennende formasjoner av de dype dalene.  Det var bratt her, men Besseggen er vel noe mer spennende vil jeg anta, også for utlendinger.  Vi spiste lunch på en lodge.  Denne lodgen var omtrent som klippet ut fra en amerikansk film fra 70 tallet – både i stil og utvalg av mat. Ellen spiste chilli, men Espen tok en type sandwich med bacon og salat.  Et godt måltid.

Nå var klokken blitt nærmere tre – og vi lengtet etter en strand hvor vi kunne slappe av og ta oss et bad.  Solen skinte «stramt» og det var varmt.  Espen hadde en caps på hodet i dag.  Noe glissen hårvekst gjør at solen får god tid til å steke på toppen av hode når taket er nede.  Har vi en kabriolet – så kjører vi selvsagt med taket nede og da blir vi fort brune også når vi kjører.  Nå stilte vi GPS inn på «Salt Pond Beach Park».  Det tok litt over 30 minutter så kunne vi parkere ved stranden.  Denne stranden var en oppgradert strand med omkledningsrom, toaletter og grillplasser.  Siden det er søndag i dag er det mye folk, spesielt familier som hadde tatt med seg barn, besteforeldre, venner og bekjente og etablert små samfunn med musikk, leker og et lite kjøkken.  Kjøleskap / kjølebagger var selvsagt også med.  De bruker hele dagen på slike steder.  Vi koste oss her, noe flere bølger enn den stranden vi var på i går – men vi fikk da badet her også.  Det var varmt selv om klokken nå nærmet seg 6.  Vi pakket sammen og tenkte vi skulle stoppe ved byen Koloa som skulle være en type historisk by.  På vei mot Koloa ble vi overrasket av et sommerlig styrtregn – og med taket nede så fikk vi oppleve sikkert en sjamerende side av å være eier av en kabriolet.  Det er ikke alltid lett å finne parkering langs slike småsteder, men etter noe kjøring frem og tilbake så «tredde vi bilen inn mellom et gjerde og hovedveien. Vel – vi er ikke sikker på om dette var en «Old Town».  Det er ikke store steder – vi kan mer kalle dette en liten sidegate.  Byens sentrum bestod av et par hus – en kolonial butikk, to restauranter og noen souvenir butikker.  Mangel på restauranter gjør at det er kø – og da fikk ikke vi plass med det første.  Selv om sjåføren var sulten – så ble de ikke noe mat her.  Vi satte kursen hjemover og «landet» trygt ved hotellet.  Det ble ikke noe middag i dag (les at Espen var litt lei), og sulten ble døyvet med peanøtter og sjokolade.

Dagen har vært strålende – sett mye og ikke minst barnet i oss har kjørt en staselig bil og vi har nytt vært sekund.  Da får vi se hva mandagen bringer – det som er sikkert er at vi skal levere bilen tilbake i morgen tidlig.

God morgen Hawaii.  Dagen starter tidlig når vi går tidlig til sengs.  Espen dro til treningsrommet rundt kl 06 om morgenen.  Her var det ingen – så jeg kunne starte med tredemøllen.  Det er kun 1 tredemølle og det blir fort kø av slikt.  Det tok ikke mange minuttene før det kom flere.  Om de ville løpe det vet jeg ikke.  Jeg fortsatte slik som jeg hadde tenkt.  Må runde ca 5 km før jeg er fornøyd.  På hotellet er det aircondition på uansett i hvilket rom vi er på, men i treningsrommet hvor det kanskje trengs å ha det litt kaldt – der er det kjemisk fri for ekstra luft.  Dermed blir selv en kort løpetur en varm affære.  Etter rundt 3,2 miles var jeg klar med dagens økt.  Ruslet pent tilbake til rommet for en dusj og en kopp kaffe på terassen.  Det var riktig smart av meg å ta med et glass med Nescafe.  Kaffen her som sagt så tynn at den går under «rent vann».  Da kan jeg spe på med litt pulver sammen med den kaffen som lages.  Frokosten i dag ble inntatt på vårt vanlige bord.  Vi velger alltid å sitte ute – det blir litt mer luftig der.  I dag brukte vi litt av tiden ved frokostbordet til å studere kart og steder vi gjerne vil besøke.  I dag skal vi nemlig leie en bil som vi skal hente på flyplassen.   Vi har en terrasse som vender direkte mot sjøen og her sitter vi og koser oss når vi er på rommet. Denne morgenen brukte vi terrassetiden til å tenke litt hvordan vi skal bruke denne dagen.  Vi har bilen i 2 dager – så dette skal bli riktig moro. Vi pakket håndklær, badetøy og solkrem og reiste til flyplassen hvor vi skulle hente bilen.  Det er kun en strekning på 4 km – så det gikk fort.  Det er alltid en del papirarbeid med å få hentet ut en leiebil.  De skal selvfølgelig sjekke alle mulige papirer og selge deg litt ekstra av det ene og det andre.  Vi tok en emergency pakke som gjorde at uansett hva som skjedde av alle tenkelige og utenkelige hendelser – så ville de komme å fixe opp og gi oss en ny bil.  Sikkert helt unødvendig, men … Øyen er ikke så veldig stor – så det er noe vanskelig å kjøre seg bort, men en GPS er alltid moro å ha. Den varianten som vi fikk – var til og med en guide som fortalte oss hvor vi hva og hva som kunne være interessant å se.  Det var selvsagt kuult å kjøre avgårde og ha en guide i «baksetet».  Bilen som vi valgte var selvsagt en Ford Mustang Kabriolet.  En riktig artig bil som også kunne vært moro å ha i Norge noen dager i året.  Jeg ville gjerne hatt en rød, men utvalget av farger var enten sølv eller hvit.  Jeg tok den sølvfargede.  Som dere ser så passer bilen perfekt til fruen.  Vi kjørte av gårde og satte kursen mot nord.  Fra flyplassen så er det kun en vei nordover og den er ikke lenger enn ca 50-60 km før der er slutt i den retningen.  Vi hadde et mål å kjøre første så langt nord som vi kom og det var  Hanalei.  Her skulle det være en super strand og en god del restauranter hvor vi kunne spise lunsj.  Vi parkerte bilden ved stranden og ruslet opp til tettbebyggelsen.  Ikke store plassen men det var koselig å rusle litt rundt.  Vi fant et hyggelig sted hvor vi kunne få litt annen mat enn bare hamburgere.  I dag ble det takolefse med fisk og mangosalat til Ellen og et grillet kylligbryst til far.  God mat og heldigvis ikke så veldig mye mat.  Etter lunsjen fikk Espen en dobbel espresso før vi ruslet tilbake til bilen og hentet håndklær og badetøy.  Dette kaller jeg en fin strand.  Ca 2.5 km lang og med svake bølger og stålende sol.  Her kunne vi vært lenge og vi landet trykt ned i en bløt sandhaug på våre håndklær.  Selvsagt måtte vi bade litt også.  Vannet var perfekt og vi kunne svømme rolig rundt og nyte livet.  En riktig sydhavsøy.  Vi ble her i rundt 2 timer – lå og solte oss men også gikk en tur langs stranden.  På innsiden av stranden var det noe fantastiske hus – kanskje vi kan kjøpe en liten «hytte» her også.  Noe lang reisevei, men med et slikt sted så kan det være verdt noen timer på fly.  Klokken nærmet seg 4 om ettermiddagen.  Det var på tide å sette kursen hjemover.  På veien hit så vi flere steder som vi ønsket å stoppe ved på tilbaketuren.  Det første var et Farmers market, mye folk og mange spennende boder.  Men nei – dette var stengt for flere timer siden.  Et annet sted var Kilauea Lighthouse som så riktig spennende ut.  Dessverre var dette også stengt fra kl 16 – så det ble kun et bilde og ikke en fin tur ut på spissen.  Det er slik i USA at en skal være så forsiktig som mulig og kan det være farlig så skal en alltid passe på.  I Norge så hadde veien ut til fyrlykten være åpen for alle hele døgnet og at vi fikk passe oss selv, men her stenger de hele stedet når det ikke er noen som passer på.  Vel vi fikk daet pent bilde av det.  Vi kjørte litt slukøret hjemover, men dette stopper ikke verden.  Vi hadde stilt inn GPS på hotellet og den geleidet oss helt frem.  En hærlig dag på veien med vind i håret.   Vi fikk en dusj før vi ruslet opp til baren for å ta en drink før middag.  Det var ikke lett.  Her var det litt kaos – mye folk og servitørene løp rundt og fixet ikke dette.  Vi ventet i over 30 minutter på drinken – og da vi måtte gå for å rekke middagen, da var den fortsatt ikke kommet.  Vel da gikk vi glipp av denne i dag.  Denne lørdagen var det buffe med både sjømat og kjøtt.  Det ville vi prøve.  Litt skuffet over utvalget, men det var helt ok.  Med en god flaske rosevin så koste vi oss glugg i hjel her også.  En perfekt avslutning på en super lørdag.

Vi hadde stilt inn mobilen slik at den kunne vekke oss litt over kl 5 om morgenen.  Vi skulle se på soloppgangen.  En slik opplevelse gir lykke – sier de lokale sagnene.  Vi stod opp da mobilen begynte å klimpre.  Det ble først en kaffe på terassen før vi gikk ut for å se på soloppgangen.  Vi var ikke alene så tidlig – det var vel rundt 25-30 personer som hørte på den lokale guiden som fortalte om de ulike gudene og historien rundt soloppgang myseriet.  Det ble ganske stilig – og da var riktig romantisk.  Vi satt stille og så på solen tittet frem.  Solen åpnet dagen kl 0608. Når vi er så tidlig oppe og ikke gråter – da får vi en del ut av den første delene av dagen.  En ny kopp kaffepå terassen før vi ruslet opp for å spise frokost.  Det ble mye mat i dag også selv om vi gjorde noen justeringer av hva vi spiste.  Vi startet denne dagen også ved bassenget. Solen var litt mer kraftigere i dag og vinden var litt spakere.  Dette blir nok en veldig varm dag.  Vi smørte oss inn før vi la oss ned på solsengene.  Espen hørte selvsagt på NRK og P1 og dermed var han ute av denne verden.  Vi badet og spiste is før vi pakket sammen og gikk tilbake til rommet.  Vi måtte finne på noe mer spennende i dag.  Etter noe fundering, dro vil til et lite tettsted ikke langt fra hotellet.  Dette er såkalt «hovedstaden» på øyen, Lihue.  Her finner vi også flyplassen hvor vi landet for et par dager siden.  Litt vanskelig å tro at dette er midtpunktet på øyen – selv om den har flyplassen.  Stedet er ikke større en Halmstad i Rygge.  Det var mange restauranter – men ikke mange butikker.  Her spiste vi lunsj – og vi fikk erfare at porsjonene er vesentlig større enn i Norge.  Vi to kunne ha delt en porsjon og det ville fortsatt være litt mer mat igjen.  Jeg vil tro at det er mye matsvinn på dette stedet.  Etter et lite innkjøp av vann, brus og vin – ringte vi etter taxien som hdde kjørt oss hit og han kjørte oss pent tilbake til hotellet.  Vi var rimelig slitne etter byturen med lunsj og en flaske rosevin så kvelden ble rimelig kort.  Ikke noe middag i dag heller.  Jeg tror vi har fått i oss en god mengde med kalorier selv bare med to måltider denne dagen også.  Ellen så litt på film mens jeg tok meg en tur rundt for å få de tilstrekkelige skrittene for å komme over minimumsnivået pr dag.  Da var den andre dagen over og vi kunne gå til ro med et smil rundt munnen.

Vi våknet rundt kl 0630 torsdag morgen etter en god natt søvn.  Solen tittet litt igjennom vinduet men kom ikke helt til.  Det var litt spredte skyer og det forkludrer litt av solens aktivitet.  Vi åpnet døren til terassen og tittet ut.  Vi kom så sent i går at vi ikke helt viste hvordan utsikten vår var.  Vi lå helt nede ved strandkanten.  Noe grønt gress før bølgene treffer land.  Vi hadde bestilt med Osean View – og det fikk vi.  Her får vi en utsikt hvor vi kan drømme oss bort flere ganger. -Vi puslet litt på rommet før vi kokte opp litt vann og drakk en god kopp kaffe og myste utover stranden og sjøen.  Etter kaffen ble det frokost. Siden dette var første dagen så kunne vi ikke alle reglene.  Ellen gikk for å sjekke oss inn til frokosten mens Espen gikk å satte seg på et av utebordene.  Det var ikke helt etter regelboken.  Her skulle vi bli henvist til et bord og ikke bare ta det som passet oss best.  Jeg får se om jeg husker dette til i morgen.  Frokosten var en buffé.  Ikke slik som vi kjenner frokostbordene fra Norge dessverre, men mer en amerikansk type.  Veldig lite med pålegg og desto mer av egg, bacon, pannekaker, vafler, frukt osv.  Vi fant da noe som vi spiste men det ble litt mer av det usunne denne gangen.  Kaffe bestilte vi også – og det blir nok siste gangen.  Selv Ellen syntes den var tynn.  Hennes kommentar var at her bruker de en til en når de lager kaffe, en kaffebønne og en liter vann. Så gærnt var det ikke, de hadde nok brukt 2 kaffebønner på literen.  Uansett så koste vi oss med frokosten og lot øynene hvile på den fine utsikten fra frokost bordet.  Etter litt mar i kroppen gikk vi på en oppdagelsesreise på hotellet. Vi hadde ikke brukt så mye tid på det i går da vi kom samtidig som det var mørkt også.  Hotellet var noe større enn det vi oberverte i går.  Vi tok en tur innom treningssenteret før vi dro rundt alle bassengene og ute området.  Tilslutt tok vi oss en tur nedom stranden.  Her var det noen som skulle oppleve en forsinket soloppgang, mens andre bare ruslet rundt og så på bølgene.  Vi var i den siste kategorien – vi gikk bare å rundt og lot tankene fly.  Før vi gikk tilbake til rommet tok jeg dette bildet av den delen av hoteller hvor vi bor (balkong helt til venstre, nederst i bildet til høyre).  Vi har som dere ser en av det beste Ocean View balkongene denne gangen.  Det er ikke anbefalt at vi skal bade i sjøen.  Her blåser det alltid og strømmen i vannet er sterk nok til at de har hengt opp et rødt flagg.  Helt ok for oss – vi kan gjerne bade og sole oss fra bassenget. Vi sløvet mye ved bassenget i dag, hørte på NRK nattradioen og hadde det aldeles utmerket.  Da det nærmet seg lunsj ruslet vi ca 50 meter bort til grillen hvor vi fikk en hamburger og en stekt kyllingbryst i et hamburgerbrød,  Kyllingen smakte i grunnen best  – mest smak og noe bedre konsistens.  Det blir litt lite aktivitet slik dager, men en tur langs stranden gjorde godt etter lunsj.  Her plukket vi opp litt plastikk mens vi ruslet – noe god samvittighet fikk vi av det.  Solen stekte godt bak et tynt lag med skyer.  Vi kjente ikke at den tok før vi ruslet inn noe senere på dagen.  Espen ruslet bort til treningssenteret og tok en liten løpetur. I starten tenkte han ikke på at tredemøllen var stilt inn på miles – så han trykket hastigheten på litt over 10 og renget med at det var 10 km i timen.  Det var det ikke – nærmere 10 miles pr time – og det blir fort litt over 16 km i timen.  Det gikk radig en liten stund, men den farten ble kun kortvarig.  Kom ned i 6,8 miles som tilsvarer rett i underkant av 11 km/t.  Det var mer enn fort nok i den varmen.  Vi var mer en mette etter en noe sen lunsj . så vi skippet middagene.  Det ble et glass hvitvin og cola til minstemann og et par munfuller med noe bruchetta.  Før vi slo av lyset om kvelden tok vi 2 runder med yatzy med en seier til hver av oss. Første dagen på Hawaii gokk mot slutten, en varm dag men den ble meget vellykket.

En ferie uten sykkel denne gangen, men det får gå. Transporten ble med fly.  Vi startet allerede tirsdag ettermiddag.  Ellen hadde vært på jobb, mens Espen holdt fortet hjemme.  Noe jobbing hjemmefra, men ellers så ble det mest rydding og gjøre i stand til avreisen.  Vi tok bussen kl 17 fra Moss.  Det er alltid en slager å bygynne reisen fra Høyda.  Det var varmt også denne dagen – temperaturen streifet 30 grader så vi ble litt svette av å rusle avgårde med 2 store kofferter, sekker og oss selv bort til holdeplassen.  Vi hadde god tid så Espen fikk en softis på Gobua.  Smakte fortreffelig – og det blir nok litt lenge til neste gang jeg får en slik en.  Vi hadde bestilt overnatting på Scandic ved Gardermoen.  Da ble det ikke så stressende morgen etter.  Vi startet den offisielle delen av ferien med en treretters middag og en flaske rosevin på hotellet før vi gikk til sengs.  Aircondition på hotellet var i stykker – så natten ble omtrent som vi lå i en badstu.  Det var varmt og siden hotellet lå ved E6 -så følte jeg at alle bilene var innom rommet før de kjørte videre.  Ble ikke så mye søvn denne natten, nen fruen hun sov godt.  Tidlig opp onsdag morgen. Mobilen skulle ringe litt før kl 0400, men jeg var våken før det – så den ble slått av før den begynte å «klimpre».  En rask dusj – før vi ruslet ned til resepsjonen for litt mat før bussen kom.  Vi kom raskt igjennom innsjekking og landet på SAS Loungen for en liten frokost.  Her satt vi til flyet skulle gå.  Det var stille og rolig på Gardermoen ikke så mye folk selv om det var midt i ferien.  Første etappe var til Munchen med Lufthansa.  En kort strekning på litt over 2 timer.  God plass på første rad – fikk frokost en en god kopp kaffe.  2 timer på flyet er akkurat så kort at jeg ikke kjeder meg så mye.  Munchen flyplass er oversiktlig og grei – vi fant raskt hvor vi skulle bevege oss og kom igjennom passkontrollen for neste destinasjon var USA.  Litt over 2 timer skulle vi vente her på flyplassen.  Vi sjekket mange butikker – solbriller stod øverst på listen over mulige innkjøp.  Vi fant ikke noen som Espen ville ha, derimot så ble det en liten veske til Ellen som passet godt til det antrekket som hun hadde på. Så det ble en veske denne gangen.

Vi skulle reise med United til San Francisco en strekning som tar noe over 12 timer.  Denne reisen skal bli litt mindre moro vil jeg tro.  Før vi fikk lov til å gå ombord ble passene sjekket nok en gang sammen med visum og et intervju for hva vi skulle gjøre i USA.   Vi slapp igjennom og fikk installert oss på flyet.  Det er alltid godt å starte med noe å drikke – litt champagne skader ikke.  12 timer på fly – det er skrekkelig lang tid og det ble laaaaangtekkelig.  Fikk sett et utall med episoder av Big Bang, Modern family og Will & Grace.  Spist rimelig god mat, god drikke og fikk sovet et par timer, Slå ihjel så mange som 12 timer det tærer på tålmodigheten uansett.  Er du først kommet inn på flyet og det har lettet – da har en ikke noe annet valg enn å bli med.  Vi landet etter 12 timer og norsk tid var rundt midnatt.  Lokal amerikansk tid 14:30 – der mistet vi 9 timer.  Vi hadde i underkant av tre timer fra vi landet i San Francisco til vi skulle videre til Lihue som er hovestaden på Kauai.  Kauai er en av de mindre øyene på Hawaii.   Tre timer – det skal være plenty med tid, trodde vi en liten stund.  Vi skulle jo bare igjennom passkontrollen, hente bagasjen og sjekke den inn igjen og skifte terminal.  Det går jo normalt rimelig greit.  Første hinder var passkontrollen.  Jeg tror at alle flyene fra Europa (og kanskje resten av verden) lander på samme tidspunkt – for det var kaos ved passkontrollen.  Det strømmet på av haugevis av personer – vi  kom inn i en kø og der ble vi stående.  Den beveget seg ca 10 meter på en halvtime og den var langt.  Men en rask hoderegning så ville dette ta mer enn den tiden vi hadde tilgjengelig.  Men etter rundt 45 minutter – så åpnet alle slusene seg og vi kom igjennom etter ytterligere 15 minutter.  Helt utrolig.  Vi fant bagasjen – gikk igjennom tollen og fikk avlevert den slik at den kom med på neste strekning også.  Vi ruslet litt rundt, ikke noe spesielt å kjøpe her utenom litt vann og en flaske med juice.  Hadde en kort stopp på United loungen før vi gikk videre til neste fly.  Klokken nærmet seg nå rundt kl 03 om natten norsk tid.  Espen var blitt litt tung i hodet, noe stresset men ellers forholdsvis rask og lett i kroppen.  Nei ikke idet hele tatt.  Jeg var som en potetsekk.  Den neste strekninge var i underkant av 6 timer, men ser jeg bort fra noen minutter for å finne setet mitt, drikke et glass med eplejuice før start så ble resten en sovende affære.  Jeg gikk vel i praksis inn i koma ganske fort.  Her sov jeg igjennom en ny middag, drinker og den normal flyunderholdningen.  Våknet kun et par ganger for å gå på toalettet. Jeg kan legge på nesten 5 timer søvn på dette tidspunktet.  Landet pent og pyntelig på Lihue flyplass – fant bagasjen vår og tok en taxi til hotellet.  Nå var jeg frisk og opplagt.  Vi skrudde klokken nytterligere tilbake 3 timer, lokal tid kl 20 og norsk tid 08 om morgenen.  Ble ønsket velkommen da vi sjekket inn, ruslet ned til rommet vårt og lempet inn all bagasje.  Vi måtte avslutte dagen med en tur innom baren.  Der ble det litt mat og et par drinker før vi på nytt fant sengene våre.  Etter ca 28 timer på reisefot hvorav 20 timer i luften – ikke mye søvn, da kan det være greit med litt mer avslapping før neste dag kommer.  Vi hørte på reiseradioen mens vi pakket ut og gjorde oss klar for natten.  Vår interne klokke var rundt kl 1100 om morgen så vi var litt spente på om vi kom til å sove godt denne natten.  Vi var trøtte – så vi satser på det.  Vi snakkes i morgen tidlig.

Siste etappe på denne sommerturen.  I dag skal jeg først trille til Otta, ta toget til Oslo og til slutt sykle hjem til Moss.  Det blir en lang dag uten at jeg skal sykle så veldig langt.  Dagen begynte allerede kl 06 om morgenen.  I dag må jeg tenke litt på hvordan jeg skal pakke sekkene.  Jeg må ha noe å sykle i  frem til Otta og så ta på meg noe annet tøy mens jeg sitter på toget.  I Oslo er det veldig varmt – så da må jeg ha litt lett tøy tilgjengelig for det siste strekket hjem.  Alt det som skal brukes underveis får jeg legge i en sykkelveske.  Frokosten ble servert kl 0700.  Jeg var det klar da de åpnet – og det var også ca 70 franske som også ville ha mat samme tidspunkt.  Det var ikke lett å få navigert inn rundt frokostbordet – så jeg gikk vel i praksis motsatt vei.  Jeg fikk da mat etterhvert og jeg ble selvsagt mett også.  Det ble både eggerøre og bacon, skiver med litt pålegg og tilslutt en liten vaffel med syltetøy og brunost.  En god start på dagen. I går da jeg gikk på tur sjekket jeg hvordan jeg skulle sykle ut av Vågåmo og til Otta.  Da gikk jeg rett på mål i dag da jeg startet dagens etappe.  I går syklet jeg på venstre side av dalen og i dag skal jeg sykle på høyre siden av dalen.  Jeg startet litt før kl 0800 om morgene.  Det var litt over 30 km til Otta og været var kjempefint.  Sykkelturen i dag fikk en brå start.  Etter knappe 1 km  – så kom 2 km med 150 høydemeter.  Blodpumpen fikk en rask start, men etter det så gikk det mer opp og ned videre.  Det var en strålende sykkelvei.  Ikke mye trafikk, vel jeg møtte vel 2 biler i løpet av disse 30 km, og det kan jeg vel kalle lite trafikk.  Jeg vil tro at dette også er den gamle veien mellom Vågåmo og Otta.  Det som er mer kuult er at det er en gjennomgående sykkelvei helt fra Lom til Otta som er rundt 61 km.  Skal jeg tilbake hit så er dette en god etappe hvis jeg kommer med tog til Otta og skal videre til Lom.  Kanskje allerede neste år?. Det hadde vært kjempe moro om jeg kunne syklet fra Otta – Lom – Sognefjellet og til Nordfjordeid og så tilbake via Strynefjellet til Otta. Dette kan også bli en fortryllende opplevelse.

Over til denne turen.  Jeg hadde veldig god tid til Otta.  Toget skulle gå kl 11:29 og det kan være smart å ha god tid i tilefelle noe skjer på en slik etappe.  Kan jo selvsagt punktere, men jeg slapp dette på denne turen også.  Landet allerede rundt kl 0930 på Otta.  Fant en kafe som var åpen – med sol på uteterassen. Her stoppet jeg og tok en kaffe, solo og en vaffel.  Jeg slo på tråden til fruen – det var lørdag og da sover hun sikkert litt lenger enn normalt kontaktpunkt kl 07.  Hun var våken og vi fikk vår prat.  Etter kaffen ruslet jeg bort til et bakeri som fixet meg lunsj som jeg skulle ha på toget.  Jeg fikk en nylaget baguette med egg og spekeskinke, en bolle med rosiner, skolebolle og en cola.  Neppe en lunsj som Grete Roede ville anbefalt, men hun kan ikke følge med lengre.  På stasjonen byttet jeg klær og fikk på meg joggesko.  Ventet her i nesten 1 time, men været var fortsatt kjempefint og jeg nøt solen med reiseradioen på øret.  Toget var noe forsinket men det skadet ikke humøret.  Sykkelen skulle inn på vogn nr 5 og jeg vurderte litt i forkant hvor vogn nr 5 kom til å stoppe.  Ikke mange meter feil da toget stoppet opp.  Konduktøren åpnet sidedøren da hun så jeg stod der og ventet med sykkelen.  Jeg løsner alltid veskene i forkant – slik at de løse gjenstandene blir slengt inn med en gang – og til slutt blir sykkelen lempet inn.  Dette begynner jeg å få litt drag på.  Jeg fant plassen min, en vindusplass, og der ble jeg sittende helt til Oslo med unntak av en tissepause.  Det er ikke spesielt spennende å sitte på toget så lenge, men jeg leste litt bok og hørte på musikk.  Nistematen ble selvsagt fortært underveis – og den smakte utmerket.  Jeg angret på at jeg bare hadde kjøpt en baguette – jeg skulle nok å kjøpt to, men det var for seint da jeg passerte Hamar da denne tanken kom.  Toget rullet inn noen minutter forsinket til Oslo S.  Jeg måtte vente litt til jeg fikk ut sykkelen.  Det var en del annen bagasje som også skulle ut før vi andre fikk syklene våre.   Jeg skiftet før jeg forlot stasjonen.  Jeg fant frem en shorts, tskjorte og tok på meg sykkeskoene. Det er i underkant av 70 km til Moss fra Oslo.  Jeg sykler normalt fram til Nesset eller Vestby og et er rundt 28 og 40 km, men nå er det en ekstra etappe på rundt 30 km fra Vestby og hjem. Været er fortsatt helt supert – en svak motvind men det gjorde ingenting.  Jeg startet litt over halvfire fra Oslo og kom til Rygge rundt kvart på syv lørdag kveld.  Fruen var ute – så det ble ikke noen umiddelbar varm velkomst.  Hun dukket opp etter et par minutter – da ble det en klem.  Manglet en del skritt i dag.  Sykling og sitte på et tog gir ikke så mange skritt gitt.  Kona ville gjerne være med på en liten gåtur i kveld.  Vi gikk et langt stykke og via et gatekjøkken som solgte softis.  Jeg kjøpte en i kjeks med sjokoladedryss.  Det er bare så godt. Til middag ble det en hjemmelaget pizza sammen med et glass rosevin.  Pizzaen smakte utmerket og det samme gjorde rosevinen.  Da var årets sykkeltur over for denne gangen.  Dag 7 etappene ble først 37 km frem til Otta og ytterligere 67 km fra Oslo til heimen.  Totalt 912 høydemeter også.  Dagen begynte med 11 grader og da jeg ankom Otta var det blitt rundt 18 grader.  I Oslo var det mellom 23-26 grader denne ettermiddagen.

Jeg har i løpet av disse dagene syklet 610 km og hatt den glede å forsere 6.650 høydemeter.  Det er ikke flatt i landet, men du verden hvor mye fin natur vi har.  Det er et spennende land vi bor i – og jeg kan trygt anbefale en slik tur hvis en ikke er redd for oppoverbakker og regnvær.  Selv om det regner så er naturen praktfull – men når det er solskinn så er naturen helt suveren.  Satser på at jeg får en ny anledning neste sommer med litt mer utforskning i dette området.