Dag-23; Svolvær – Leknes
Behagelig tur, noe utfordrende motvind på slutten.
- Dagens Tråkk: 83,80 km
- Antall høydemeter: 767
- Temperatur: 11 – 19 grader, snitt 13
- Været: overskyet, lettere med sol og 10 sekundmeter motvind siste 35 km.
Vi startet litt senere denne dagen. Frokosten begynte ikke før kl 08 – og da får vi tid til litt mer kaffe og avslapping før vi trenger å sette i gang maskineriet. Vi hadde hatt rom i 1 etg ut mot parkeringsplassen – da er vi egentlig med når nye gjester kommer, går og ikke minst når de kommer hjem midt på natten etter en god fest. Det fikk gå. Mens drakk kaffe hadde Ellen funnet en sykkelbåt som transporterte sykler og syklister Ballstad til Nusfjord. Vi skulle til Nusfjord i morgen – og med båten så slipper vi å sykle i en tunnel under fjorden, og det er i grunnen greit. Vi booket billett til denne turen i morgen. Da forsvinner er par bekymringer fra Ellen – og det gjør at dagen blir litt lettere. Vi stod opp litt over kl 7 og ryddet og gjorde oss klar til dagens økt. 
Etter frokost var vi klar til å forlate Svolvær. Været var litt overskyet men med en rimelig grei temperatur. Vi stevnet ut fra byen – og satte kursen mot Henningsvær. Før vi kom dit måtte vi tråkke rundt 27 km – på en «flat» vei. Vi passerte Lofotkatedralen en staselig kirke fra 1898 som har faktisk plass til 1200 personer. Ganske mange folk tatt i betraktning hvor mange som bor i dette området i dag. 
Om morgen er det alltid et spennende lys, nesten flatt hav og merkelig stille på veien. Vi sykler i litt over 10 km på mer eller mindre dårlige sykkelveier. Det er mye av dem – men sykkelveiene har vel ikke fått ny asfalt siden de var nye. Mange humper og sprekker som gjør det litt krevende å holde farten. Etter rundt 1,5 mil dro vi til venstre for å komme til Henningsvær. En liten ekstratur på rundt 16 km frem og tilbake. Jeg har aldri vært der før – kun hørt om stedet gjennom Torbjørn Egners «Torskevise». Siden vi ikke var så langt fra dette stedet – så kunne vi jo stikke innom. Vi var absolutt ikke alene. Det var like mye trafikk der som i rushtiden i en vanlig norsk småby. Det var en overvekt at bobiler – og de tar jo litt plass. Uansett så kommer vi syklister frem – helt frem. 
Og Henningsvær er en typisk sørlandsby. Utrolig sjarmerende med hvite hus – trange gater og folk som bare rusler rundt i solskinnet. Vi gjorde også det – men i tillegg så slang vi oss ned på en utecafe hvor vi drakk varm sjokolade og spiste kanelsnurrer. Et stort høydepunkt denne dagen. Dette er det vi kaller ferie.
Vi kunne jo ikke sitte her hele dagen – vi har et mål om å komme til Leknes i løpet av dagen. Veien tilbake til hovedveien gikk mye fortere tilbake – dette skyldes nok sikkert at vi hadde vinden i ryggen. Det har jo hendt at vi har klaget over dårlig asfalt på denne reisen. Nå fikk vi et helt klart eksempel på at det blir noe vedlikehold på veien her. 
Plutselig stod trafikken stille – vi ventet og vi ventet. Hva skjer nå. Vi syklet forbi hele køen og da vi kom frem ble vi stoppet av en vakt som snakket om asfaltering. Der fikk vi den igjen. Vi ventet vel omtrent i 20 minutter før hele vår kø kunne kjøre videre med en «ledebil i front». Ellen og valgte å sykle helt til slutt i rekken – da ble vi litt friere og kunne sykle i vårt tempo. Egentlig så hold vi følge med hele køen – den gikk ikke fort.
Vi trillet videre i vårt tempo. Vinden var begynt å øke på – og over en bro så viste den 10 sekundmeter + noe kraftigere i kastene. Når den er med deg i ryggen så går det knallfort, men når veien snur så blir ikke vinden så vennlig lenger -selv om veien snor seg rundt fjell og viker. Solen skinner da – og blir jo selvsagt livet litt lettere selv om vinden rusker opp i frisyren. 
Selv med så mye fjell som det er her – så er det utrolig at veiene er å så flate. De er lette å sykle på for det meste. Vi forlot E10 og stakk inn på en sidevei – hvor det var vesentlig mindre trafikk. Denne veien gikk helt ute i langs kysten og da tar vinden ekstra hardt. Det vi «sparte» på mindre trafikk fikk vi tøft igjen med en kraftig motvind. Uansett hvilken retning veien gikk – så var det motvind. Grunnen for dette var at vinden traff de høye fjellene slik at vinden snudde andre veien igjen. Slik er det bare. Vi hadde motvind som i en sentrifuge i ca 35 km – og da blir knær og lår rimelig møre. Som en «grand finale» så fikk vi en høyde på 110 meter som måtte forseres ca 7 km fra Leknes. Det var bare å «traske» opp disse siste bakkene og så trille pent ned på andre siden. Det gikk jo greit – vi måtte igjennom denne høyden også.
Endelig nede på flaten – kun 3 km igjen til Leknes. Så var det å finne hotellet. Det var ikke så lett når de hadde «gjemt» hotellet i en sidegate. Det var et lite skilt inni en busk – det så jo ikke jeg. Da måtte jeg ty til Google å bruke som veiviser. 
Da kom vi frem og endelig kunne vi gå av syklene for siste gang i dag. Det er alltid godt å komme frem – ta en dusj og så nyte livet. Vi gikk en tur rundt i Leknes. Vi måtte finne et sted å spise middag – det er neimen ikke så lett. Heldigvis fant vi et sted i dag også – her ble det en GT, hamburger og minstemann fikk også en dessert. Varm eplekake med vanilje is. Smakte helt ok og kvelden ble vellykket.
I morgen – så skal vi til Å. Første skal vi til Nusfjord hvor vi skal være turister en liten stund før vi skal sykle den siste etappen til Å. Det skal bli en kanon dag – første en båttur og deretter en liten sykkeltur på 50 km. Været det skal også bli bra – kanskje fortsatt noe vind, men det fixer vi.
