espenstur

En stormfull og regnfull morgen – mange høydemeter på slutten

• Dagens  Tråkk: 119,78 km
• Antall Høydemeter 1.516
• Temperatur; 12 – 19 grader, snitt 13
• Været: Masse regn- mot vind og så regn sporadisk

Jeg har fulgt med på YR de siste dagene i spenning,  Denne dagen er en av de tøffeste sykkeletappene i utgangspunktet og når YR sier det skal blåse mellom 10 – 11 sekundmeter vind og det skal regne opptil 40 mm nedbør på 12 timer – så blir det vått og stormfullt.  Det ble jo nesten slik.  Fulgte med om natten om det regnet og blåste og det gjorde det.  Da blir det slik da.  Kledde på sykkelen fra start.  Spiste frokost ved 8-tiden siden YR sier det skal bli bedre utover dagen – da trenger jeg ikke å starte så tidlig var min tanke.  Det var en veldig allsidig og god frokost – som i gamle dager.  Smurte 4 skiver ekstra til å ha som matpakke – det skal bli bra å ha det med seg på turen i dag.     Dro fra hotellet ikke lenge etter halv ni – det sprutregnet og vinden var kraftig.  Vinden var veldig målbevisst i starten – direkte kontakt med nesen min, men senere så ble det noen ganger sidevind.  Det er uten tvil bedre med sidevind enn «nose vind».  Sidevind kan gi litt drakraft hvis den kommer riktig – dette vet seilere mer om vil jeg tro.  Uansett hvordan vinden var – så fortsatte det å regne uten stopp.  Jeg er sikker på at det kom nok regn til å dekke strømforbruket i mange måneden fremover – og vinden gjennom vindmøllene det samme.  Det gikk egentlig veldig greit – jeg var jo innstilt på dette – så da er det bare å jobbe på.  Regnet gav seg rundt 10:30 – som YR hadde spådd.  Vinden den fikk jeg med litt lenger – men da ble roligere utover dagen.  Jeg må innrømme at det er mer trivelig å sykle i pent vær – nå blir det mer å komme seg videre.  Stoppet et lite øyeblikk å tittet utover  Nordsjøen som også veien heter.  Her rullet bølgene inn over land – og kuene som beitet på jorden hadde livets glade dager. Som sagt litt grått og trist, men jeg hadde en god sykkelopplevelse allikevel.  Nærmet med Egersund og da var det ikke lenge til jeg var halvveis.

Det har vært stort sett flatt til Egersund og litt lenger.  Etter  Hauge begynte de annonserte bakkene.  Det er rundt 4 stykker av dem.  Først skal jeg opp og ned til Jøssingfjorden.  Her var det en operasjon tidlig i 1940 hvor britiske styrker «hentet ut» 300 britiske krigsfanger fra et tysk skip Atlmark.  Det ble litt av et spetakkel her. En får et godt utkikkspunkt fra en rasteplass i fjellveggen over fjorden.   Det går opp og det går ned.  Etter ca 1 km i bunnen ved fjorden så kommer neste høyde.  Den er egentlig grusom.  Det går oppover og oppover – det gir seg ikke før vi er på rundt 320 moh.  Det er YR i luften og det er meget lavt skydekke.  På toppen er det ikke lett å se omgivelsene.  Jeg hadde satt på lys både foran og bak – slik at jeg skulle bli sett.  På toppen så jeg en annen syklist ved veien som «tuklet med noe».  Jeg stoppet for å høre om jeg kunne hjelpe til, men hun skulle bare så satt på lys slik at hun kunne bli sett.  Jeg ønsket henne god tur videre – og så ikke noe mer til henne.  Denne høyden var brutal som sagt – men nå er vi kommet til Åna Sira.  De som har hørt på værmeldingen (i gamle dager) – så ble det alltid referert til Åna Sira og dalstrøkene innenfor.  Jeg vil tro at jeg også var innom disse dalstrøkene i dag.  Det gikk fort nedover – og i bunnen var det en Joker butikk.  Det reklamerte med nytraktet kaffe og fersk bakst.  Denne gangen stoppet jeg ikke – jeg syklet videre. Jeg hadde lyst til å komme til hotellet rundt kl 18 – og da burde jeg ikke stoppe på Joker-butikken.  Syklet omtrent 200 meter i bunnen – før jeg traff noen nye oppoverbakker.  Disse var ikke så bratte og da kunne jeg trille oppover, men det var jo ikke bare en med mange bakker fortløpende.  Jeg hadde lovet meg selv å spise etter jevnt gjennom hele dagen og nå midt i en nedoverbakke var det på tide med en ny spisepause.  Har var det ikke noe bord – så jeg måtte bruke sykkelsetet som bordplate.  Det gikk jo greit selv om jeg ikke hadde noen hvit duk.  Jeg begynte å merke litt av kjøret – måtte gå noen bakker får å løse litt opp i beinmuskelturen.  De siste 30 km så har det vært omtrent 1000 høydemeter – og det er litt for mye syntes jeg

Ikke så mange kilometer igjen til Flekkefjord  Det regnet så pass mye at jeg måtte slite for å se tydelig veien.  Våt som en «kråke» kom jeg til hotellet i Flekkefjord.  Jeg var sikkert et syn for omgivelsene da jeg tråkket inn i resepsjonen i det ærverdige Grand Hotell.  Ble møtt av en smilende resepsjonist som ønsket meg velkommen og spurte om jeg hadde hatt en fin tur på sykkelen.  Jeg bekreftet jo det – men nå kan det være greit å tørke litt opp.  Fikk et fint gammelt rom – og nå er vi kommet til de stedene hvor det fortsatt er enkeltrom.  Det passer jo egentlig bra, men det er ikke plass til en sykkel.  Den må stå ute på gårdsplassen.  Nå begynte operasjonen – henge opp våte klær og annet.  Da må jeg bruke mange artige løsninger – men det funger,   Jeg bestilte middag kl 2030 denne kvelden  – spise på hotellet er som oftest veldig bra. Etter turen min i Flekkefjord var det klart for middag.  Det ble en GT som forrett, middag entrecôte og sjokolade fondant til dessert.  Til middagen bestilte jeg et glass Rosevin, men damen serverte med en stilig dessertvin.  Jeg klaget litt på dette (etter at jeg hadde smakt på den) og resultatet var at jeg fikk dessertvinen gratis og en nytt glass med Rose.  Da ble det en del alkoholenheter i en sliten kropp.  Da var denne dagen over.

I morgen – da skal jeg til Lindesnes.  Det er en tur på rundt 100 km – mange høydemeter i følge Google.  Det er ikke helt lett å manøvrere seg mellom de mange veiene som jeg har lov til å sykle på.  Jeg tror jeg må bruke en del veiledning underveis.  Det går nok bra.  Været i morgen – skal bli ganske bra og faktisk rundt 20-25 grader – vel vi får se.  Regner med at syklingen går bra – har i hvert fall bestilt bord for middag kl 1900 – og da bør jeg være fremme på hotellet.