Bloggnorge.com // espenstur
Start blogg

SYKKELTUR

Arkiv for: juli, 2020

Dag-43; Bergen – Osøyro

fredag 31. juli , 2020 kl. 19:20 i Fra Storskog til Svinesund.. 0 kommentarer »

Meget kort tur – i sol

  • Dagens Tråkk: 33,27 km
  • Antall høydemeter: 527
  • Temperatur: 19 – 26 grader, snitt 21
  • Været:  Delvis skyet – pent vær

Syklet deler av dagens planlagte etappe i går – derfor ble det en super kort tur i dag.  Kan nesten kalle det en hvile dag.  Våknet vel forholdsvis tidlig i dag også – litt før 7 i dag.  Broderen hadde allerede laget kaffe så det var bare å ta kaffen med seg inn i sengen og lese litt overskrifter fra aviser før jeg stod opp.   Dette er en morgen som det er lenge siden jeg har hatt.  Sløve lenge, god prat og en lang frokost (med nesten bløtkokt egg) og sitte å sludre om uviktige ting.  Det er ikke så lett å gjøre dette når jeg er alene, tenke uviktige tanker – ja, men ikke «god prat».  Det var godt for sjelen.  Takker vertskapet for en herlig overnatting.

Jeg kunne ikke sitter her hele dagen – jeg skal til Osøyro.  Her hadde jeg bestilt et rom på Bjørnafjorden hotell.  Nå viser deg seg at pga av korona at det har stengt til og med juli og åpner 1 august, dvs i morgen.  Siden jeg hadde bestilt for lenge siden – skulle jeg få komme dagen før åpning.  Det setter jeg pris på og da fikk jeg trille dit da.

Lastet opp sykkelen med all det vanlige og startet fra garasjen i Bekkeveien.  Vi vinket pent farvel og jeg tråkket oppover Nattlandsveien og trillet nedover Birkelundsbakken til Paradis.  Dette var ikke det spor komplisert, men jeg må nok en gang innrømme at å følge sykkelstier er en egen sportsgren som krever tålmodighet og litt oppfinnsomhet.  Fikk «tråklet» meg forbi Nesttun, Lagunen og sikret meg inn på Fanaveien.  Det gikk jo, men det går mye tid når jeg skal prøve å unngå de trafikkerte veiene.  Begynte nå å få opp farten og i en nedoverbakke så la jeg merke til et skilt som jeg trodde var «Stendalfjellet».  Jeg var kommet langt forbi, jeg snudde for å se litt mer nøye på dette.  Da så jeg at det manglet en «l», men allikevel – det var nesten som jeg hadde fått mitt eget fjell.

Jeg syklet nå på nesten kjente trakter – har syklet her mange ganger før, men detaljene om at Fanafjellet var så høyt og med bratt bakke – det var glemt. De lange 238 høydemeter som skulle klatres/gå før jeg kom til toppen. Jeg hadde håpet  det var en liten kiosk på toppen som solgte is, men dessverre var det ikke – så da var det bare å sette utfor på andre siden. Før jeg startet høydetreningen passerte jeg Fana Kirke, nok et staselig byggverk. Fana kirke er en langkirke fra 1153. Det er ca. 450 sitteplasser i kirken. Skipet er romansk, mens koret er gotisk.  Det gikk fort nedover – og det blir ikke så langt når farten er god.   Var litt usikker hvor jeg skulle sykle etter Fanafjellet, men tenkte at Lysekloster kan jo være spennende.  Det er veldig lenge siden jeg har vært her  – så da får jeg stoppe opp her i dag. Lysekloster eller «Hellige Maria Kloster i Lyse», som klosteret egentlig heter, ble grunnlagt den 10. juli 1146 av cistercienserne og ligger  i Lysedalen. Det ligger i  landlige og relativt uberørte omgivelser i Bjørnafjorden kommune, ca to mil syd for Bergen sentrum. Klosteret ble bygget etter modell av cistercienser-klostre i England og Frankrike.

Nærmet meg Osøyro med «stormskritt».  Måtte ta en avstikker via Ulven militærleir da de fixer litt på E39.  Det er greit med slike avstikkere når det er pent vær.  Hotellet mitt ligger litt på utsiden av Os – mot Hatvik.  Tråkket raskt forbi Os sentrum – kastet et blikk bakover og så at det var en pen liten bygd med neste 14.000 innbyggere.  Vel 1 km utenfor sentrum finner jeg Bjørnafjorden Hotell.  Her er det stor aktivitet i dag – klipping av plener, vaske vinduer og gjøre det pent til at det åpner igjen i morgen etter at det har vært stengt i 4 måneder.  Jeg ble tatt vel i mot – og fikk et knall rom med stor terrasse.  Fin utsikt over fjorden utenfor.  Her satt jeg og koste meg med Moreller og kaffe etter at jeg hadde spist en bedre middag i Os sentrum.  En fin avslutning på en kjempefin dag.

I morgen da skal jeg til Skånevik som ligger rundt 100 km fra Osøyro.  Det blir også 3 ferger – en helt i starten og en helt på slutten – så en omtrent i midten.  Regner med at jeg startet litt tidlig i morgen da været skal være bra frem til rundt 2-3 tiden om ettermiddagen.  Skal komme regn og da bør det ikke være så veldig langt igjen når det begynner å dryppe fra himmelen. Det blir nok en fin dag i morgen.

Annonser

Dag-42: Lervik – Bergen

torsdag 30. juli , 2020 kl. 22:47 i Fra Storskog til Svinesund.. 0 kommentarer »

Mange høydemeter, smale veier og lett regn

  • Dagens Tråkk: 128,29
  • Antall Høydemeter: 1.660  (Høyest så langt på turen)
  • Temperatur:10 – 17 grader, snitt 13
  • Været: Lavt skydekke, lett regn mye av sykkelturen

Jeg skulle langt i dag og da var det greit å starte litt tidlig.  Den første fergen fra Rysjedalsvika skulle gå kl 0645 og den ville jeg være med.  Som vanlig var det ikke trangt om plassen på fergene om morgenen. Kun en lastebil, personbil og en sykkel.  De blir ikke rik av denne seilingen.  Fergen kom noe forsinket inn til kaien men det var ingen som var oppgitt på av dette.  Det tok ikke mer enn 25  minutter så kom vi til Rutledal.  Ikke store plassen dette – men det er noen hus her og der.  Jeg velger RV57  – en grei vei etter det jeg husker.  Da fikk jeg min første bakke i dag – og det bla en lang bakke hvor jeg til slutt kom opp til 213 moh.  Det ble fort varmt «inni regntøyet» med så lange bakker og med regn på toppen så blir det litt tyngende.  Det er grått og trist ute – ikke spesielt koselig å være ut i det fri.  Veiene er våte og skyene tett som en hatt ned over fjellene.  Jeg kunne nå starte å trille nedover bakkene etter at toppen var nådd.  Måtte kjøre noe forsiktig – det er fort glatt og litt sleipt på veien.  Etter å ha kommet ned på «bakkeplan» åpnet dalen seg litt forsiktig og det ble en spennende morgenstemning blant fjell og vann.  Nå kunne jeg trille litt opp og ned – gjennom noen tunneler og videre langs sjøen.  Frem til neste ferge er det rundt 35 km – og med mye opp og ned så beregner jeg ca 3 timer.  Jeg sikter meg inn på 10:45 fergen fra Sløvåg.  Rett før Sløvåg er det en butikk – og jeg svingte innom den å kjøpte en skillingsbolle og et wienerbrød. Tenkte jeg skulle ha dette som en frokostdessert.  Hadde nesten en halvtime før fergen skulle gå – da ble det frokost i venteskuret på fergekaien. Siden jeg dro veldig tidlig fikk jeg med meg en frokostpakke fra Sognefjorden hotell.  Ikke spesielt spennende men det var riktig godt skal jeg si.  Jeg var rimelig sulten etter noen knekkebrød før kl 06 om morgenen og nå etter rundt 40 km to hjul.  Jeg spiste og koste meg mens jeg ventet på fergen.  Sykkelen den stod utenfor å ble litt våt, men det fikk gå.   Jeg var ferdig med frokosten da fergen kom.  Da kunne jeg få min kaffe på fergen.  Fergekaffen er ikke spesielt spennende, men tømmer jeg en del frysetørretkaffe før jeg fyller på fergekaffen så blir den rimelig god.

Vel over på den andre siden møtte vi Mongstad anlegget.  Det er svært.  Jeg skal ikke være her – jeg skal direkte til Bergen.  Det er en lang strekning fra Mongstad til Knarvik – rundt 50 km.  Sykler på smale veier med kurs over Radøy.  Det er mye pen natur her også – det begynte å lysne litt, men det var bare på «juks».  Omsider så kom jeg til slutt til Knarvik.  En noe ensformig strekning – men dette var da den veien jeg valgte.  Det er noen kronglete å sno seg frem rundt Knarvik før jeg kunne sette retningen mot Nordhordlandsbroen om går over Salhusfjorden/Osterfjorden. Den ble åpnet i september 1994 og er en del av europavei 39. Med 1 614 meter er den Norges nest lengste bro.  Den ganske pen å se på og den er også tilrettelagt for oss syklister og gående.  Bred og fin sykkelvei langs den ene siden av broen.  Over på fastlandet så begynte det å bli riktig moro å finne frem blant ulike veier og hvor en syklist har lov til å sykle.  De prøver  innmari godt og jeg skjønner at det er vanskelig å ha tydelig skilting for oss syklister.  Men hadde ikke jeg hatt en rimelig god geografisk forståelse for området og 20 års bergenskunnskap – så tror jeg at jeg forsatt hadde kjørt i ring ute i Åsane.  Jeg kan tenke meg at «utledninger» dvs ikke bergensere har utfordringer når en kommer inn til Bergen fra nord.  Jeg kom meg rundt Eidsvågneset og kunne trille inn til Bergen.  Byen lå svøpt inn i et skylag med lett yr i luften.  Bryggen var stengt for bilister – så her kunne jeg kosetrille langs bryggen og titte på alle menneskene som loffet rundt.  Trillet fint forbi Handelgym, Betanien og tråkket glad og pigg oppover Kalfaret.  Etter noen meter til kom jeg til Natlandsveien og begynte på de siste meterne frem til der jeg skulle overnatte hos broderen og fruen.  Der så jeg et stort Brannflagg ut vinduet og ikke lenge etterpå kom et like stort flagg i rødt, hvit og blått.  Jeg var tydelig observert og de vinket som besatt.  Synd jeg ikke fikk tatt bilde av dette.  Det var meget godt å komme frem.  En god dusj fikk jeg tatt, GT kom på bordet og laks til middag med en knall hvitvin.  Dette overnattingstedet kan rangeres som et av de beste så langt.

I dag syklet jeg langt (jeg syklet vel egentlig litt av morgendagens distanse allerede i dag) – så i morgen blir det betydelig kortere distanse.  Vi snakker vel om rundt 30 km tror jeg. Været – det blir sikkert bra, regntøyet er alltid lett tilgjengelig.

 

Annonser

Dag-41: Førde – Leirvik

onsdag 29. juli , 2020 kl. 20:03 i Fra Storskog til Svinesund.. 0 kommentarer »

Tøff start – deretter bare moro.

  • Dagens Tråkk: 84,06 km
  • Antall høydemeter: 1.120 m
  • Temperatur: 12 – 20 grader, snitt 15
  • Været:  Null regn og vind, overskyet og noe sol.

Jeg stresset ikke denne morgenen.  Dagens etappe er bare på 84  km – og da kan jeg sløve litt og spise en god frokost i spisesalen.  Da ble sykkelen stående i resepsjonen – helt alene.  Nå begynner frokosten å bli mer eller mindre normal – det eneste som mangler nå er bacon til speileggene.  Men resten er veldig bra.  Bare at det nå er buffet er et stort plusspoeng.

Det ble en brå start i dag.  En oppoverbakke lang som et langt år, det ble 350 høydemeter før jeg egentlig hadde begynt å sykle. Bakken var lang og litt bratt og da blir jeg en smule heit i kroppen.  På toppen måtte jeg skifte overdelene da de hadde blitt litt våte.  Tok et lite blikk bakeover å så Førde fra et fugleperspektiv.  Solen var begynt å titte frem.  Passerte flyplassen i Førde før jeg satte kursen nedover i dalen.  Nå kjørte jeg på RV57  og da er det mye mindre trafikk.  Veien er heller ikke dimensjonert for «biler» – ihvertfall ikke store biler.  Sykkelen har god plass og større biler har litt trøbbel med å kjøre forbi, men det bekymrer ikke meg.  Trillet nedover og naturen «brettet» seg ut i en skur av opplevelser.  Her er fjellet Kvamshesten eller Storehesten som det heter.  Fjellet er på 1.209 meter og her arrangeres et toppløp hvert år.  Kanskje dette er noe for datteren neste år.  Det tar vel ikke mer enn 50-60 minutter – så det er fort gjort. Dette er absolutt ikke noe for meg.

Det går jevnt og trutt nedover – og det er absolutt ikke mye trafikk.  Blir nesten salig når været er bra – fuglene kvitrer og naturen viser seg fra den beste siden.  Selv om det var blitt noen timer ut på dagen – så er det fortatt morgenstemning i luften. Jeg har nå satt kursen mot Dale i Sunnfjord.  Nå blir veiene litt mer opp og ned – og det kommer noen små tunneler som skal forseres.  Jeg bruker trixet til Ellen med å trø mye i nedoverbakken slik at jeg får farten oppover.  Da blir det lettere – sies det.  Det er lenge siden jeg ikke fikk lov til å sykle igjennom tunneler.  Rett før Dale så kom en slik tunnel – da var det bare å sette kursen utenfor denne tunnelen.  En fin vei og her var 3 små tunneler som nå kun var for syklister.  Ikke noe problem med å sykle på denne omkjøringsveien- og da er det helt greit å unngå disse lange tunnelene hvor bilene har rangen.  I Dale så ble det en kort lunsj på en bensinstasjon.  Det ble det «nei-mat» – men det er det som er her.  Pause må jeg ha etter 40 km sykling.  Resten av turen nå er på smale veier – som er sjarmerende for oss som syklister og mer krevende for biler – og spesielt det med campingvogn / bo-biler.  Jeg kan bare trille videre uten problemer.  En bil med en stor campingvogn og en bo-bil møtte hverandre på en rimelig smal strekning.  Jeg så svetten piplet litt frem fra begge sjåførene – da det ikke var mulig å passere hverandre.  Noen måtte rygge – hvem som gjorde det vet jeg ikke.  Det minner vel om en reklamefilm og en Fleksnes episode. Jeg kjørte bare sikksakk mellom dem og trillet videre.  Det tok er stund før bo-bilen tok meg igjen – så det løste seg da skjønte jeg. Det kom en ny høyde og denne var «bare» på 225 moh.  Jeg gikk noe av disse høydemeterne – jeg trenger ikke å presse all saften ut av beina.  Det er fortsatt noe kilometer igjen til Svinesund.

På toppen av den siste høyden var det en rasteplass.  Jeg stoppet her og fant frem resten av matpakken som jeg smurte på Eid.  To skiver med kalkun og egg sammen med en YT drikk  – dette var smaskens.   Nå var det bare å trille de siste 12 kilometerne ned til Leirvik.  Det var mange høydemeter som jeg skulle ned og det er alltid koselig å trille stille og rolig helt frem til mål.  Jeg hadde fått en SMS fra hotellet – hvor de ønsket meg velkommen og fortalte at rommet jeg skulle ha var nr 10 og nøkkelen stod i døren.  De åpnet ikke resepsjonen før kl 17 og dersom jeg kom før det, var det bare å ta i bruk rommet.  Jeg kom allerede litt over kl 15 – og det er litt stusslig når det er «så stille».  Det er mulig det er «bare» er corona som har skyld i dette, men jeg tror en del av overnattingsstedene tar dette litt lenger enn høyst nødvendig.  Jeg fant rommet mitt – bar opp alle sekkene og til slutt så bar jeg opp sykkelen opp i andre etg.  Et fint rom – utsikt rett ut mot Sognefjorden.  Det som var det mest positive på dette hotellet er at de Nespresso maskin i fellesområdet.  Her kunne jeg lage meg mange gode kopper med god kaffe.

I morgen så er det to ferger som gjør planleggingen litt mer utfordrende.  Det første er fra Rysjedalsvika.  Det er kun 6 km fra hotellet.  Den første fergen går 0645 og neste er 0905.  Siden jeg har et lang dag i morgen så får jeg ta den første fergen.  Ferge nr 2 – den går hver time, da trenger jeg ikke å time det så veldig.  I morgen blir det rundt 125 km å trille før jeg kommer frem til Bekkeveien i Bergen hvor jeg skal overnatte hos broderen.  Et drygt stykke, men til gjengjeld så blir det mindre på etappen dagen etterpå.  Været i morgen: det skal regne i starten – og skal det bli lettere i løpet av ettermiddagen.  Dagen blir uansett bra.

Annonser

Dag-40: Nordfjordeid – Førde

tirsdag 28. juli , 2020 kl. 21:09 i Fra Storskog til Svinesund.. 0 kommentarer »

Full fart på flate veier

  • Dagens Tråkk: 102,56 km
  • Antall Høydemeter: 702
  • Temperatur: 10 – 23 grader, snitt 16
  • Været: Noe regn, noe motvind og medvind og sol

Det er ikke lett å kle på seg i forhold til været.  Begynte med vanlige klær, tok på regntøy – tok av regntøy og tok på regntøy igjen.  Jeg er nå flink til å skifte raskt.

Dagen begynte stille og rolig – ikke noe hast.  Spiste frokost med de tre jentene og fikk drikke noen gode kopper kaffe.  Vi dro alle sammen samtidig.  Jeg var klar på sykkelen og barna var klar til å reise til barnehaven. Da var vi plutselig på vei alle sammen.  Jeg dro avgårde gjennom en tunnel på nesten 3 km og så en ferge.  Dette er nesten som et rim.  Trillet rett inn på fergen.  Den ventet ikke egentlig på meg, men den rutebussen som var rett bak.  Det var kort tid etter kaffe hos Wenche – så jeg gadd ikke kjøpe kaffe her.  Over på andre siden «Anda» – så begynte det å regne.  Ikke mye, men nok til at jeg tok på meg komplett regntøy og overtrekk på skoene.  Selv om skoene er vanntette – så er det like greit ikke å teste dette ut allerede første dagen.  Det regnet litt – nok til at det var fornuftig med regntøy.  Det begynte å lysne litt – og kanskje vil det slutte å regne.  Det hadde vært knall.  Det ble litt mindre omsider.  Tenkte at jeg skulle ta av meg regntøyet når jeg kom til Byrkjelo. Her finnes et bra bakeri (Baker Jon). Her var jeg og Ellen i fjor da vi syklet til Nordfjordeid.  Jeg hadde nå syklet i 40 km og har 60 igjen.  Klokken er rundt 11 – og da er det vel lunsjtid.  Baker Jon var åpen og jeg slang meg ned på et av utebordene og begynte å strippe.  Av meg regntøyet og overtrekk på skoen.  Håper at jeg kunne legge dette ned i sykkelvesken for godt denne dagen.  Kjøpte meg et karbonadesmørbrød, vaffel, kaffe og sjokomelk.  I tillegg så tok jeg en skive som jeg hadde smurt som matpakke.  Regntøyet fikk tørke litt til jeg var ferdig med å spise.  Neste etappe er til Skei.  Her er veiskillet til Sogndal og til Førde, jeg skal til Førde.  Til Skei er en strekning på rundt 20 km.  Veien er litt spesiell – den er strukket helt ned i en kløft mellom 2 meget bratte og høye fjell.  Veien går inn i denne kløften her – midt på bildet.  Her har fjellarkitektene vært rimelig heldig – slik at veien fikk akkurat plass mellom disse fjellene.  Veien er  flat også – kanskje ørlite oppover.  En slik kløft blir også en effektiv vindtunnel – her har også vindarkitekten vært heldig, men denne gangen for de som kjører andre veien.  Det blåser ikke så mye, 4-6 sekundmeter, men i en slik kløft får vinden mye større effekt.  Det ble rundt 15 km med knallhard motvind.  Jeg tråkket energisk fremover og tenkte at hvis vindretningen holder seg slik – så får jeg medvind langs hele Jølstervannet og helt til Førde.  Da er det greit med litt slit dette stykket.  Kom til Skei – og lurte på om jeg skulle ta en kopp kaffe på Julehuset, men de hadde stengt kaféen – så da tråkket jeg videre.  Da begynte det å dryppe igjen fra himmelen.  Stoppet opp og tok på meg regnjakke og regnbukse. Hadde vel ikke syklet mer enn et par hundre meter – før det sluttet å regne og solen begynte å titte frem.  Jeg beholdt regntøyet på.  Vindretning hold seg så nå fikk jeg medvind langs hele Jølstervannet og helt frem til Førde – jeg snakker om ca 40 km med fin medvind, rette veier og tildels nedoverbakke.  Nå fikk beina en lett oppgave, men jeg trøkket litt på.  Lå mellom 25-30 km i timen hele veien.  Kjempe moro og jeg bruker ikke krefter i det hele tatt.  Passerte den campingplassen som Ellen og jeg bodde på i fjor  – og rundt 10 km etter campingplassen dukket dette skiltet opp.  Det var nok en litt for tøff tur i fjor da vi syklet fra Balestrand over Gaularfjellet og Ellens sitt bonusfjell før vi kom ned på denne veien.   Jeg kommer nok ikke til å gjenta denne opplevelsen sammen med Ellen.  I tillegg til en tøff etappe – så regnet det «trollkjerringer» også som ikke gjorde opplevelsene mer optimale.

Nå kom Førde i sikte.  Forrige gang jeg kom syklende inn til Førde (2014) – så begynte det å regne «vannbøtter» i mange minutter.  Da fikk jeg faktisk noe vannplaning slik at jeg «gikk på trynet» og fikk brist i et ribb-bein.  Det var ikke en god opplevelse – spesielt ukene etterpå – og jeg var jo på sykkeltur da også.  Nå  – det regnet ikke – og jeg fant hotellet etter å ha googlet retningen.  Det var jo ikke så vanskelig å finne – bare jeg velger riktig bro som jeg skal krysse.  Et nytt Scandic hotell – og jeg fikk nok en gang et fantastisk rom hvor sykkelen får god plass ved siden av sengen.  Hadde Ellen vært med så ville vel ikke hun hatt sykkelen der.  Jeg får et lite kjærlighetsforhold til sykkelen nå på turen og da fortjener den nesten en egen «seng».  Det var godt å komme frem – i dag ganske tidlig så da blir det litt tid til å se seg om.  I tillegg så må jeg gå en drøss med skritt i dag.  Hotellets restaurant er åpen, men de har en så lite spennende meny at selv en hamburgerkjede slår denne.  Nei jeg fant en kuul Thai restaurant – og her fikk jeg en kjempegod kyllingrett med wokede grønnsaker i herlig saus.  En god middag til en syklist som hadde gjennomført sin økt.  Til dessert så ble det norske moreller som var innkjøpt for anledningen.

Dette var en super dag – selv med regn og motvind en liten stund – så veiet medvinden dette opp i massevis.  Med kun 700 høydemeter på hele etappen – hvorav 400 av disse kom før Sandane (de første 20 km) – så kan en ikke klage i det hele tatt.  Veiene er også nesten helt optimale.  Brede og fine, spesielt fra Skei og til Vassenden (enden av Jølstervannet).  I fjor så var det flom i dette området  – og da måtte en rydde litt i veiene her.  Nå er det lange sykkelstier og brede veiskuldre som gjør den enkelt å være syklist.  Jeg så fortsatt mange skader i naturen fra fjorårets flom – så det tar nok litt tid før alt blir som før

I morgen –  da skal jeg sykle til Leirvik i Sogn (ca 84 km) og overnatte rett før fergen fra Rysjedalsvika til Rutledal.  Været i morgen – ja si det.  YR sier at det skal begynne så smått å regne ved 11-12 tiden.  Dryppe jevnt og trutt resten av dagen.  Det blir nok bra vil jeg tro.

Dag-39: Nordfjordeid

mandag 27. juli , 2020 kl. 17:57 i Fra Storskog til Svinesund.. 0 kommentarer »

Supert å ha en hvile dag

Jeg sov veldig godt i natt.  Kroppen var i restitusjons modus.  Det ble frokost med alle jentene før de små gikk i barnehaven. Datter og jeg gikk bort på treningssenteret for å løpe en liten tur.  Det var omtrent 1 månedsiden jeg har løpt og da var jeg litt rusten i løpebeina.  Fikk en god 5 km på møllen og det føltes bra.  Etter en rask dusj på sentret – leverte jeg sykkelen til service.  Den må også få litt pleie slik at den holder ut den siste tredjedelen av turen.  Vi spiste en fin salatlunsj på den lokale sjappa – før vi reiste hjem igjen.  Nå har Garmin som smått begynt å virke igjen og jeg har oppdatert de tidligere innleggene ed kart og mer nøyaktige data.  Jeg har sjekket at jeg nå har syklet 2/3 av turen og har kun ca 1.400 km igjen.  Det skal bli veldig moro å sykle vestlandet og ned til Lindesnes og ta turen opp til Moss og Svinesund.

Jeg blir stelt meget pent med her i Nordfjordeid.  Datter har vasket alle klærne mine – så nå lukter jeg ikke «hest og fjøs» lenger.  Jeg vil også gå igjennom alle de klærne jeg har med og kanskje sende noe av de jeg ikke trenger hjem til Moss i posten.  Da slipper jeg å frakte de hele veien rundt Vestlandet og Sørlandet.  Datteren er litt bekymret for at jeg ikke får ikke i meg nok «god» mat.  Hun ser at jeg tar mange ganger de raske løsningene som ikke er helt optimalt.  I går hadde hun laget brød til jeg kom til henne og til middag fikk jeg stekt kylling, pasta og en god saus.  Til dessert ble det sveler.  Hun vet hva som ofte glir ned på høykant.  Det blir sikkert noe godt i dag til middag og dessert – hvem vet. Det ble tomatsuppe og pannekaker til middag.  Det var ikke bare meg som satte pris på dette, men det minste barnebarnet kost seg skikkelig.  Hun nøt hver bit.  Til dessert ble det pudding, sjokoladepudding med vaniljesaus.  Hmmm

Nå har sykkelen fått nytt kjede og alt er smurt og strammet opp.  Jeg har også kjøpt noen nye sko slik at jeg kan få tørre føtter resten av turen.  Dette blir nok bra.

I morgen er det påan igjen med å trille sykkel.  Da setter jeg kursen for Førde.  Det blir sykling på hovedveien på E39, men det er bred og rett så det går nok bra.  En strekning på 100 km – og været er meldt, hold dere fast: Overskyet og regn.  Jeg har kjøpt nye sko slik at jeg forhåpentligvis kan ha tørre bein heretter.  Da setter jeg startskuddet for siste tredjedelen av min «crazye» tur dette året.

Dag-38; Ulsteinvik – Nordfjordeid

søndag 26. juli , 2020 kl. 20:35 i Fra Storskog til Svinesund.. 2 kommentarer »

3 høyder i sol og regn

  • Dagens Tråkk: 111,36
  • Antall høydemeter; 1.384
  • Temperatur: 9 – 23 grader, snitt 15.
  • Været:  Overskyet, regn i 2 timer, lettskyet – og avslutning i regn

Kroppen våkner litt for tidlig noen ganger.  Skulle tro at kroppen gleder seg til å komme i virksomhet og det er bra, men det er noe som heter restitusjon – og det betyr hvile.  Det skulle kroppen ha skjønt slik at den holder seg i ro til klokken ringer.  Det er alltid bra å ha litt god tid om morgenen.  Sykkelsekkene skal pakkes, spise noe knekkebrød og drikke litt sjokomelk.  Jeg var klar litt over kl 6.  Tok sykkelen i heisen og «vekket» nattevakten.  Det er vel ikke ofte det er noen som kommer så tidlig.  Jeg fikk betalt for overnattingen og middagen i går og så fikk jeg min matpakke siden jeg reiste før frokosten begynte.  Det var 4 skiver med ost og skinke, et eple og en 1/2 liter med cola.  Dette var bra  – og det kom godt med, jeg hadde ikke noe lager av brødmat i dag og det viste seg at jeg ikke fikk mulighet til å kjøpe noe før etter 85 km.

Jeg trillet pent ut på veien.  YR hadde sagt at det kanskje skal regne mellom 07-10  og så fra 15 og utover kvelden.  Jeg satset sterkt på at det ikke ble noe regn denne morgenen.  Jeg hadde 32 km foran meg til første ferge – og i underkant av 3 timer på denne reisen.  Det skulle matematisk holde fint.  Det første 10 km var jeg omtrent helt alene på veien. Luften var litt «crispy» og det var helt stille.  Vi kan vel si at det er enn magisk time nå på morgenkvisten.  Rett etter at jeg tok dette bildet – så begynte de å dryppe fra himmelen.  Det var bare å melde pass, svinge inn til siden og ta på seg regntøy og overtrekk på skoene.  Et fornuftig valg – det kom stadig mer vann fra himmelen etterhvert.  På strekningen frem til broen så hadde fjellarkitektene tegnet inn 2 fjell rett etter hverandre.  Først «rett» opp i nesten 2 km – opp til 220 moh og så heldigvis nedover men over noen flere kilometer.  Da vi hadde kommet helt ned til fjæresteinene som begynte vi på neste fjell, men nå «bare» 210 høydemeter.  Her burde vi tatt en dialog med det som utdanner fjellarkitekter.  Kunne ikke de ha slått sammen disse to fjellene til ett – så hadde jeg sluppet å trille helt ned før vi startet på neste oppstigning.  Arkitektene er vel utdannet til å tenke smarte løsninger. På toppen av det siste fjellet hadde vi utsikten utover fjorden.  Det er et vakkert landskap – og nå ser det ut som at det begynner å lysne.  Dette forteller også YR at det skal bli bedre ved 9 tiden – og klokken er nå litt før 9.  Jeg trillet inn på fergekaien 2 minutter over 9 – og fergen skulle gå kvart over 9.  Det var godt timet, men det var bra at det ikke var flere enn de 2 høydene som jeg skulle forseres.  Jeg sjekket YR en gang til og de lovet at nå skulle det ikke regne på noen timer.  Jeg tok derfor av regntøyet og samtidig så skiftet jeg overdelene som nå var blitt litt fuktige av svette.  Jeg var sikkert et spennende skue for alle de som stod i fergekøen da jeg tok av det ene plagget etter det andre (jeg beholdt sykkelbuksene på).  Tørr og fin – så var fergen klar til å seile.  Overfarten tar jo ikke mer enn 15 minutter – så det går fort unna.

Vel over på andre siden «Koparnes» – så var det bare å trø lett og ledig videre.  De var stort sett flate og «duvende» veier.  Ikke mye stigninger her – og det et bra etter den starten.  Jeg syklet forbi mange «små» samfunn  – og det jeg la merke til at nå er vi kommet til skipsbyggernes land.  I hver bukt var det et lite verft.  Skulle tro at det kan være vanskelig å få alle disse til «å gå rundt», men vi hører vel ikke om de som har problemer.  Trillet lett og ledig frem til Åheim.  Her kunne jeg ha kjørt en liten ekstratur ut til Stadt, men det får jeg vente med til en senere gang.  En ekstra tur på 64 km er ikke helt bra i dag. Fra Åheim er det en god bakke oppover til en nytt og sjarmerende fjell på noe over 200 moh.  Her er det rett opp og jeg har kjørt bil her en gang – og da er det en kafé rett før toppen. Den heter Kvile og her kan jeg kanskje få en matbit og litt kvile.  Jeg har ikke funnet noen steder på veien som har vært åpne så langt – og nå kan det bra med litt mat. Jeg så spisestova opp i fjellskrenten.  Jeg gleder meg til å komme opp dit.  Klokken er nå nærmere 12 og da bør den være åpen.  Her ble jeg dessverre skuffet – den åpner ikke før kl 13 og det er nesten 1 time til.  Jeg kan ikke vente så da får det heller være.  Jeg hadde et eple igjen fra frokosten og en YT drikk – så jeg klarer meg med det.  Endelig kom jeg opp til toppen.  Må innrømme at jeg gikk litt av veien, men syklet mesteparten.   Da kunne jeg se tilbake og tenke på de som skal ned disse bratte bakkene.  Nå var det eple tid og YT energidrikk.  Det smakte godt og da kunne jeg konsentrere meg om nedfarten.  Det var litt «flatt»på toppen og det er alltid veldig koselig å finne pusten igjen før veien går raskt nedover.  Dette fjellet likte jeg – det var kraftig opp og nedfarten på andre siden var flere kilometer lenger og dermed med moro.   Det var gøy å kjøre nedover – og i bunnen så var det et åpent gatekjøkken.  Det var ikke lenge igjen til Nordfjordeid, men jeg trenger noe mat i magen før jeg ankommer dit.  Jeg kjøpte meg en grillpølse med chips.  En god kombinasjon.

Nå var det bare 34 kilometer igjen til Nordfjordeid.  Her sykler jeg langs fjorden og da er det stort sett bare flatt.  Et par mindre bakker kom selvsagt – og selv om jeg var litt møre i beina – så gikk det greit.  Nå begynte det å dryppe litt igjen, men jeg tok ikke på noe regntøy nå.  Jeg er jo snart fremme.  De siste bakkene opp til datter og hennes familie – var langdryge.  Jeg har gått på beina her mange ganger, men nå må det ha blitt litt brattere og noe lenger siden sist.  Jeg ble ønsket varmt velkommen av alle utenom hunden Lady.  Hun fikk ikke lov til å være ut og vente på meg.   Det var kjempekoselig å få en slik velkomst.  De hadde ventet et lite kvarter på meg – og jeg fikk samme velkomst som NRK sommerbilen.  Jeg tok meg bedre tid enn NRK – jeg ble med de inn også.  Da skal jeg få lov til å bli her i 2 netter.  Det betyr at i morgen bli det en hviledag fra sykling,

Dagen i morgen blir nok sprudlende men en annen type energisk utfoldelse enn sykling.  Dette skal bli gøy. Været  i morgen  – det gir jeg blanke i.

Dag-37: Molde – Ulsteinvik

lørdag 25. juli , 2020 kl. 21:48 i Fra Storskog til Svinesund.. 0 kommentarer »

Fint vær – noe kronglete vei

  • Dagens Tråkk: 108,61
  • Antall høydemeter; 1.240
  • Temperatur : 5 – 28 grader, snitt 16
  • Været:  Pent, mye som og lite vind

Jeg tror jeg stod opp før fuglene i dag.  Ville rekke den første fergen som gikk kl 07 – slik at jeg med sikkerhet nådde den neste fergen kl 1015.  Sist jeg kjørte her så bommet jeg og måtte vente i 1,5 time.  Det skulle jeg unngå i dag.  Selv de på hotellet var ikke våken – så da fikk jeg ikke noe mat fra dem. Jeg kom i god tid til den første fergen – og det var ikke folksomt. Jeg kunne til og med rusle en liten tur før fergen kom.  I dag fikk jeg privatferge, en hel ferge for meg selv.  Og jeg som sykler – jeg slipper å betale – da blir det ikke mye overskudd på denne turen.   Jeg tok indreveien denne gangen også – jeg tror det er mer å se på her. Det er en nydelig natur og når en får de mektige fjellene på andre siden av fjorden så blir en litt matt der en sykler stille og rolig. Ikke mye å klage på skaperverket her gitt.  Jeg hadde beregnet at det var 35 kilometer til neste ferge – og da bruker jeg regelen rundt 13-14 km i timen og da har jeg god tid.  Hadde lagt inn en liten pause på Midsund – som er litt over halvveis.  Her spiste jeg pølse og drakk en dobbelespresso sist gang jeg trillet forbi her.  Det var min plan i dag også – men tror du ikke at de sover litt lenger fordi det er lørdag.  Bensinstasjonen var ikke åpnet enda – og jeg gidder ikke å vente 1 time på denne.  Derfor trillet jeg videre – uten mat.  Ikke bra.  Når jeg i tillegg har feilberegnet antall kilometer frem til fergeleie (faktisk 8 km kortere) – og uten pause, så var jeg der allerede 1 time 15 min før fergen skulle gå.  Tenk jeg kunne ha sovet 30 minutter lenger og kanskje spist litt frokost å hotellet. Vel vel – det var ikke aktuelt å sykle tilbake.  Jeg hadde litt mat i vesken min, frokosten fra Scandic Kristiansund.  Denne kunne jeg spise i solen på fergeleie.  Det var i grunnen koselig å spise på en palle med reiseradioen som ljomet.  Jeg satt fint her – det er jo et kjent fergeleie – siden jeg tror at dette fergeleie er det som jeg har frekventert nest mest i tid her i livet.  Det er kun fergeleie i Moss over til Horten som jeg har sittet lenger på uten å gjøre noe.  Vel det skal ikke bli en vane.

Fergen kom og den tar bare 19 minutter så er vi over fjorden.  Nå er vi kommet til Brattvåg og nå er jeg på «fastlandet» (hvis det er noe som heter fastlandet på disse traktene).  Her er det en bratt oppoverbakke som avsluttes med to tunneler.  Disse kunne jeg sykle igjennom.  Trillet videre og nærmet meg Ålesund.  Jeg syntes det er en utfordring med veisystemet rundt Ålesund.  Det er mange veier som krysses her – og vi syklister ønsker gjerne å unngå de store E-veiene.  Det er en utfordring – noen strekninger er forbudt for syklister – der er det merket «inngangen» til sykkelstien, MEN nå du har kommet på denne veien – så er du helt alene.  Da er det sjelden merket hvor du skal sykle når du kommer til nye kryss.  Da havner du noen ut i «intet» og må sykle tilbake til utgangpunktet å prøve på nytt.  Jeg vil kalle dette noe håpløst.  Fant mange og trange veier i dag.  I går så var det flatt – det var det ikke i dag, mange svinger og opp og ned. Kuult det og det gir litt mer fokus når jeg triller av gårde.  Jeg spurte nemlig en av de innfødte om jeg er på riktig vei – mot Hareide.  Han svarte at det var veldig langt dit – og spesielt når jeg syklet.  Altfor langt – og i tillegg må du over en bro og gjennom en tunnel.  Jeg fant frem kartet (kopi av NAF boken).  Jeg var jo nå redd at jeg hadde rotet meg fullstendig bort i diss traktene.  Jeg var riktig – men jeg forstod at skulle jeg komme frem uten å få magesår – så glem sykkelstier og kjør hovedveien.  Kom meg tilslutt til Spjelkavik og fant er retning mot Bergen som roet meg litt.  Da visste jeg at jeg var på riktig vei.  Trillet langs hovedveien og svingte av mot Hareide.  Nå var alt ok – men jeg brukte ca 1 time ekstra med å rote rundt her i traktene.  Ta kjentmannsprøven å sykkel er ikke å anbefale.

Nå er det bare en fergen igjen – fra Sulasundet til Hareide.  Fergene her er elektriske og da blir det ikke mye støy.  Det er to ferger som trafikkerer dette sambandet – og da går de hyppig.  Jeg blir litt sløv etter å ha sittet på fergen over fjorden.  Energinivået faller dramatisk og det var en smule vanskelig å mobilisere nye krefter for de siste 12 km til Ulsteinvik.  Kroppen har en god del mystikk.  Den sier i fra at nå er det nok.  At det ble slutt nå – det har med to ting, Satt helt stille på fergen og den lille detaljen at jeg ikke hadde vært flink med maten.  Nå får jeg sikkert kjeft igjen.  Men denne dagen – så har det ikke vært noen naturlige steder å få i seg mat.  Det er begrenset hva du kan få kjøpt på coop’en som er noen annet en boller og brus.  De har ikke baguetter eller noe slikt.  Selvsagt kunne jeg kjøpt noen rundstykker og pålegg, men det er ikke meg når jeg er alene.  Så bakkene oppover til Ulsteinvik ble tunge – og det var bare å mobilisere de små musklene som fortsatt var våkne slik at jeg kom til hotellet.  Jeg var ikke sen med å gå ut å kjøpe med YT – pudding og YT-drikk så var humøret og kroppen på topp igjen.  Det var knall vær – sole stekte og jeg ruslet rundt i sentrum.  Her var det mye spennende å se på. Det var flere som gav en fint inntrykk.  Her ser dere Sea Spray av Kirsten Kokkin.  Den står midt i en rundkjøring i sentrum.  Kuult .

Den i dag har gitt meg mange nye opplevelser og inntrykk.  Når været er så bra – så blir livet lettere, men husk nok drikke.  I morgen så skal jeg til Nordfjordeid.  Da blir det å besøke de to barnebarna, hunden og de to foreldrene.  Da skal jeg kose meg skikkelig og jeg tipper jeg får noe fornuftig mat.  For å komme det så skal jeg sykle rundt 110 km og ta en ferge.  Starter tidlig slik at jeg rekker den som går 0915.  Da må jeg ha unnagjort rundt 32 km før fergen.  Været i morgen – finværet det er over i dag.  I morgen blir det overskyet og det skal regne litt om morgenen og blir mer permanent regn ved 15.  Det blir nok bra – får jeg håpe.

Dag-36; Kristiansund – Molde

fredag 24. juli , 2020 kl. 22:26 i Fra Storskog til Svinesund.. 0 kommentarer »

Overraskende justering av etappen, men en super duper dag

  • Dagens Tråkk: 130,68 km
  • Antall høydemeter: 1.142 meter
  • Temperatur: 7- 21 grader, snitt 13
  • Været:  Noe surt frem til lunsj, litt yr – deretter sommer.  Vind litt, men den hadde en god vinkel i dag.

Stod opp tidlig for å rekke 7 bussen.  Fikk med meg matpakke fra hotellet og trillet bort til bussterminalen.  Jeg var alene så tidlig – ikke en kjeft å se.  Klokken er litt før 7 en fredag – det burde da være litt mer liv i byen en bare noen måker som svever rundt. Stilte meg pent opp og ventet på bussen.  Tok av all bagasjen – og betalte 87 kr gjennom en SMS.  Bussen trillet frem 5 på syv – og jeg kunne begynne å lempe inn bagasjen.  Han spurte om jeg skulle gjennom tunnelen og det bekreftet jeg og siden det var så tidlig på morgenen kunne jeg ta sykkelen inn på bussen.  Her fikk den en fin plass.

Jeg trodde jeg hadde gjort en god forberedelse i går.  Fikk hjelp av resepsjonisten om buss og tidspunkt, sjekket hvor bussen gikk i fra og hvordan jeg skulle betale.  Jeg trodde vi snakket om buss gjennom Atlanterhavstunnelen, men det var en helt annen tunnel som resepsjonisten tenkte på.  Han tenkte på Freifjordtunnelen som også er en undersjøisk veitunnel som må brukes for å komme til Molde.  Ved åpningen (i 1992) var tunnelen verdens lengste undersjøiske veitunnel, med lengde 5086 m og dybde 130 m under havet.  Atlanterhavstunnelen er et par kilometer unna – og Freifjordtunnelen er 51 km unna.  Det ble litt forskjell og jeg ble en smule paff når jeg satt på bussen og den kjørte en helt annen vei.  Det var jo ikke sjåføren sin skyld – jeg burde ha sjekket.  Bussen skulle jo til Molde og da trodde jeg at den kjørte over Averøy.  Jeg gikk pent av bussen da den stoppet etter tunnelen – fikk hjelp av sjåføren med sykkel og bagasje.  Jeg takket pent for turen og han ønsket meg lykke til med syklingen.  Akkurat da viste jeg ikke hvor jeg var.  Sjekket på det manuelle kartet jeg hadde meg og sjekket på mobilen.  Da viste jeg hvor jeg var.  Jeg var ca 44 km fra Molde og jeg kunne selvsagt sykle direkte dit – da hadde jeg vært der rundt kl 11.  Det var jo ikke meningen da.  Jeg fant selvsagt en vei tilbake til Atlanterhavsveien som jeg ville sykle på.  Den gikk mot Eide og derifra mot over mot Averøy.  Dette var strålende – og veien var fin.  Været derimot var noe «tungt». Skyene hang nesten ned i fjæresteinene og det var noe regn i de også,  YR hadde ikke meldt regn, men heller med lettskyet pent vær.  Jeg syklet en stund med normale klær, men etter en stund måtte jeg ta på meg regnjakken.  Mer tok jeg ikke på.  Frem til Averøy er det ca 50 km og det betyr at jeg får en strafferund på i underkant av 20 km siden jeg tok feil tunnel.  Da jeg kom til Eide så var bakeren åpen – og her så det riktig trivelig ut.  Jeg gikk selvsagt inn og kom i prat med de som ekspederte.  Jeg kunne tenke meg noe frokost.  2 knekkebrød på hotellet kl 6 er ikke nok.  De hadde mye godt i disken, men alt var jo med hvitost i en eller annen form.  Jeg spurte om de hadde noe uten hvitost – og da spurte hun hva jeg kunne tenke meg.  Prøvde med skinke — men hun syntes dette var for trist.  Spurte om jeg likte egg, laks og reker – det bekreftet jeg og da kom hun ganske fort ut med en super frokost – som jeg supplerte med en svele og en kopp kaffe. Dette var bra – og jeg spiste og koste meg.  Jeg tok meg påfyll på kaffen også.  Takket pent for meg da jeg gikk – og de smilte og ønsket meg god tur videre.  Det var et lite stykke til før jeg kom til Atlanterhavsveien og jeg syklet på alle de kjempe fine sykkelveien som de ha anlagt her.  Det var fortsatt litt trist vær, men jeg kunne se at det mulig var forbedringer på vei – vi får se om det blir en endring.

Trillet pent videre og så nå Atlanterhavseien.  Jeg syklet her i 2014 og det var en opplevelse.  Siden jeg nå kommer fra «sør» siden – så må jeg faktisk sykle frem og tilbake denne gangen.  Det blir moro.  Jeg måtte selvsagt over til Averøy – før jeg kunne snu.  Må jo si at jeg at  jeg har vært på øyen.  Dette er et fabelaktig veistykke – og det er ikke rart det er mye turister her. Nå kunne jeg sette kursen mot Molde.  Jeg hadde planlagt å sykle ytre vei mot Bud  – og været begynner nå å bli strålende og vinden har en god vinkel i dag.  Det blåser ikke så mye – men det gir et lite løft.  I går nevnte jeg at jeg savnet litt de flate veiene – og nå kom de.  Det var riktig moro – flate veier, fin struktur og da går det fort.  Jeg tok alle mulige veier turistveier og da ser jeg ganske mye.  Noen ganger syklet jeg helt ute i sjøkanten. Denne strekningen grenser opp mot Hustadvika – og i dag er det knall sol og sikkert nesten flatt hav.  Et nydelig land vi bor i – spesielt når det er sol og fint vær.  Ikke lenge etter så kom jeg til Bud. Bud er et tettsted og fiskevær i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal og ligger ytterst ute på Romsdalskysten, med det kjente havstykket Hustadvika som nærmeste nabo.   Stort lenger ut kommer en ikke.  Nå nærmet det seg lunsj tid.  Jeg siktet meg inn på bryggerestauranten.  Av en eller annen grunn så fikk jeg et bord ute – og helt i vannkanten.  Her kunne jeg spise lunsj.  Det var bufeet – og her var det mye godt.  Det ble litt fiskesuppe, kokt laks og så tok jeg en pølse.  Det ble ikke bare lunsj men middag også.    Dere kan være sikker på at jeg nøt denne timen, men da jeg sjekket så hadde jeg nå ca 50 km frem til Molde – så da får jeg stikke av gårde.  Vinden var fortsatt der – men vinkelen var ikke helt optimal lenger – men fortsatt var det ikke motvind. Turen til Molde gikk veldig fint – fine veier, mange sykkelstier.  Jeg fant hotellet – det var bare å holde seg i nærheten av vannet.  Jeg skal bo på seilet.  ikke på toppen, men jeg fikk ut mot sjøen.  Fantastisk utsikt.  Jeg fikk pakket ut, men jeg måtte gå en tur.  Jeg måtte kjøpe en ny trådløs mus .  Jeg fant en på et kjøpesenter et par kilometer fra sentrum.  Da fikk jeg mine skritt.  Jeg var fortsatt mett etter lunsjen så jeg kjøpte en kurv med jordbær som jeg knasket utover kvelden.

Dette har vært en helt utrolig dag – masse nydelig natur – god fart i beina og med en vind som hadde en god vinkling i dag. Det ble noe over 130 km i dag og jeg hadde et snitt på 17,7 km i timen for dagen.

Hva med i morgen.  Jeg skal til Ulstein – og jeg skal ha hele 3 ferger og rundt 110 km  Det kan ta noe tid så jeg får starte litt tidlig vil jeg tro.  Været – det skal faktisk bli bra og ikke stort med vind.  Da får jeg bare sikre at jeg står opp tidlig nok.

Dag-35; Kyrksæterøra – Kristiansund

torsdag 23. juli , 2020 kl. 21:33 i Fra Storskog til Svinesund.. 0 kommentarer »

En brutal start , men noe bedre utover dagen

  • Dagens Tråkk; 99,32 km
  • Antall høydemeter:  1.413
  • Temperatur; 7 – 20 grader, snitt 10
  • Været:  Det har dryppet av og på i hele dag

Etter en behagelig morgen med kjempegod frokost og en litt rolig start, ble det fort brutalt.  Etter en kilometer kom fjellet (eller høyden) deisende på meg.  225 høydemeter allerede etter 4,5 km sykling.  Det var noe brutalt, men det var i grunnen rett opp.  Det regnet og jeg hadde tatt på meg alt av regnutstyr, det kom godt med – for det kom da noen millimeter etterhvert.  YR hadde lovet at det skulle bli bedre rundt lunsjtiden – og at jeg kunne skifte over til en noe mer praktisk bekledning og sko.  Jeg hadde pakket joggeskoene helt på toppen sammen med noe lettere klær.  Det kunne jeg latt være – og hvis de som ventet med lunsjen til det ble bra vær – så ble de nok sultne.  Det lysnet vel først ved 17 tiden – og da var det middagstid, Jeg så jo selvsagt etter om det var begynt å lysne og her så det ut som det skulle bli bra.  Som dere skjønner så var det bare en bløff fra naturen sin side.  Ikke mange tråkk etterpå – så bøttet det ned.  Etter den første høyden kom det noen fine nedoverbakker.  Tempoet kom tilbake til beina – og nå var vi i gang.  Trillet videre med godt mot og regnet dryppet rolig ned.  Da kan jeg invitere den neste høyden inn i bloggen.  Nå blir fjellene som de er på sørlandet.  Det er rett opp og som vipper du over toppen og så er det rett ned.  Ikke noe flatt på toppen.  Denne høyden var rundt 260 meter over havet. Nå har jeg klatret rundt 500 høydemeter  (over to fjell) og har ikke syklet med enn 17 kilometer.  Da kan jeg si med tyngde at det er litt brutalt denne torsdag morgen.  På toppen av den siste høyden hadde jeg super utsikt ned til Årvågen og utover «Trondheimsleia».  Det er vakkert på toppen.  De som har et godt syn ser også at det faktisk er noe blått på himmelen, men det traff ikke meg.

Hadde god kurs mot Aure som ligger ca 45 km fra startstedet.  Måtte ha litt mat etterhvert.  Laget en god matpakke på det Koselige hotellet – og nå fikk jeg teste den.  Det er ikke mange rasteplasser – så denne gangen satt jeg utenfor Stemshaug kirke.  Stille og fredelig på en benk ble to skiver og en YT drikk konsumert.  Jeg fikk dra videre – det regnet ikke for øyeblikket – så livet smilte.  Jeg skjønte nå at dette område er et «øy» område.  Den ene broen etter den andre kom og noen små tunneler innimellom.  Jeg tror jeg rundet i overkant av 10 broer i dag.  Etter å syklet fra Aure og hadde kursen mot Kristiansund, møtte jeg den veien som jeg hadde kommet på for 6 år siden.  Da hadde jeg tatt ferge fra E39 over på denne øyen.  Da husket jeg at det snart kom en coop hvor jeg kunne ta en pause til..  Dette er favoritt butikken når jeg er på denne kanten av landet.  For 6 år siden så var denne butikken er stor redningsplanke for en sliten syklist, men nå var det ikke så kritisk.  Nå har jeg bare syklet noe over 50 km, men sist så tror jeg at jeg hadde syklet bortimot 90 km da jeg kom hit.  I dag ble det en kurv jordbær, solo og en sjokomelk.  Dette er et godt mellommåltid.  Nå er det rundt 42 kilometer til Kristiansund.  Jeg har sagt tidligere at det var godt å bli ferdig med de lange flate veiene som jeg hadde i nordnorge.  Jeg tenkte på at NÅ hadde det vært litt moro å ha noen lange / flate her nede også.  Veien fremover var kontinuerlig opp og ned – kan si det var intervall kjøring hele veien.  Ikke noe hvile  – og når asfalten er våt, så blir det litt hardt.  Men som jeg har sagt til datteren og til PT’en, det er dette jeg har trent for.

For å komme til Kristiansund så må vi ta en ferge. Det var en liten ferge fra Tømmervåg til Selvika som er ca 10 km før Kristiansund.  Mens jeg ventet på fergen kjøpte jeg meg en kaffe og en svele med brunost (den første hittil). Skjønner at jeg nå er kommet inn i svele «land» og kan kanskje si farvel til vaflene mine for en stund.  Nå begynte det å lysne – men det var fortsatt noe vått i luften da jeg trillet inn til Kristiansund.  Her også var mye bakker og byen er vel kanskje litt kronglete.  Jeg holdt fokus på de mange sykkelstiene som snodde seg rundt omkring, men til slutt så jeg Scandic huset.  Fikk et supert rom – så sykkelen fikk fin plass.  Frokosten åpnet ikke før kl 08 i morgen, så jeg bestilte like greit en matpakke til kl 0630 som jeg kan ta med meg.  Jeg må ta bussen gjennom tunnelen og det er kun lov til å ha med 2 sykler pr tur og derfor starter jeg såpass tidlig.    Nå skinte solen og jeg gikk meg en tur på byen.  Ville selvsagt se hvor jeg skulle ta bussen i fra – så da vet jeg det.

Her «traff» jeg klippfiskkjerringen som stod stødig på bryggen.  Hun var en gave i forbindelse med byens 250 års jubileum i 1992.  En staselig dame. Jeg gikk videre og kom til et sted som het «vanndammen» som var et vannreservoar i perioden fra 1860 – 1979.  Roligheds- eller svanedammen ble anlagt 1850-60.  Her var det en fin skogsvei rundt vannet og det var et fint turområde.

Det har vært en fin dag på sykkelen.  Kanskje litt for mange høydemeter i dag i forhold til lengden på dagens etappe.  Kroppen, beina og hodet fungere bra – så alt er såre vel.

I morgen så skal jeg begynne med en liten buss tur over til Averøyen.  Så skal jeg få syklet på Atlanterhavsveien. Det var fint forrige gang og jeg håper på en like fin opplevelse denne gangen også.  I følge YR så skal det bli et bra vær.  Da satser jeg på det gitt.

Dag-34; Flakk – Kyrksæterøra

onsdag 22. juli , 2020 kl. 21:15 i Fra Storskog til Svinesund.. 0 kommentarer »

Mye regn og vind – en uslåelig kombinasjon

  • Dagens Tråkk: 117,59 km
  • Antall høydemeter: 1.112
  • Temperatur : 5 – 11 grader, snitt 8
  • Været:Begynte bra – så mye regn og mye vind

Selv om været ikke var helt optimalt i hele dag – så var det en fin dag på sykkelen.  Jeg skal være fornøyd når kroppen og sykkelen fungere som den skal

Kroppen begynte å røre på seg rundt halv seks.  Da fikk jeg med meg nyheter, morgenandakten og været før kl 0600.  Da var jeg klar til å begynne å vurdere hva jeg skal ha på meg.  I går hadde jeg for lite klær på meg, kun en tynn ullgenser.  I dag må jeg ha noe mer fornuftig.  Det skal regne i dag også – det har ikke startet, men jeg kan allerede nå ta på meg full mundur av regnklær.  Ryddet og vasket den lille hytten min – pakket sykkelen og så var det bare å sette i dag, men først snakke med fruen.  Da var jeg klar – første strekning er på ca 21 km til Klett.  Lett vei å sykle – noen bakker helt i starten slik at jeg kom opp på litt over 100 meter over havet. Her cruiset jeg fint frem til nedstigningen i forkant av Klett.  Her var det en bensinstasjon som hadde veldig lyst på besøk.  Jeg smatt inn der og kjøpte meg en kaffe, sjokomelk og en brødblings.  Der satt jeg å koste meg med frokost i et varmt lokale.  Det var fortsatt opphold – og vinden var ikke sjenerende.   På Klett så skal jeg inn på E39 mot Ålesund.  I starten får ikke syklistene sykle på denne veien – vi blir loset inn på den gamle veien.  Her var det ikke noe trafikk – og det er helt supert å sykle alene helt til Orkanger.  Siden jeg allerede var på sykkelstien så fortsatte jeg på disse sykkelstiene – og det gjorde at jeg fikk en liten omvei og en god sightseeing i industriområdet og Orkanger sentrum.  Kan vel si at dette ikke var helt planlagt, men slik går det når jeg «ikke følger med».  Det har helt sikkert vært et skilt som jeg har oversett.  Jeg syklet forbi Bårdshaug herregård og hotell.  Bygningen er fra 1860.   Jeg trillet videre og nå kom jeg tilbake på E39 med retning Ålesund.  Det begynt å regne litt og i starten var det litt av og på – men nå begynte vi å klatre oppover.  Vi skal over et fjell – og dette fjellet er litt som jeg liker det.  Vi snakker om at vi klatrer helt bestemt oppover – og ikke noe tull.  Første klatre-etappe var ca 150 høydemeter.  Det var en grei start – og fra dette platået så var det «rett» strekning et par kilometer.  Her kom en tunnel som vi syklister ikke får lov til å sykle.  Den er bare på 785 meter lang – og den ble åpnet for ca 5 år siden.  Da burde vi fått lov til å tråkke igjennom.  Men jeg fikk lov til å sykle den gamle veien.  her var det mye stillere og jeg kunne spise en skive og drikke min YT med en fantastisk utsikt – selv om det er litt grått denne dagen.  Omkjøringen var vel på et par kilometer – så det var helt ok.  Nå fikk jeg lov til å kjøre på hovedveien.  En helt ny vei (dvs fra 2015) og nå hadde den nylagt asfalt.  Nå «pissregnet» det og da blir nylagt asfalt ganske «sugende» som krever litt mer kraft enn når den er tørr.  Nå begynte de riktige bakkene – og vi snakker om 1 bakke som løfter en opp til rundt 330 meter over havet.  Nå begynte det også å blåse.  Ikke helt optimalt i forhold min kjøreretning, og da begynner litt mer moro.  De neste 10 kilometer var for å si det slik ikke helt en god kombinasjon for oss syklister.  Jeg nærmet med toppen som var på 360 meter over havet.  I nærheten av toppen kommer veien fra Fannrem inn på E39.  Siste gang jeg syklet her (2014) så kom jeg på denne veien inn på E39.  Så nå sykler jeg på kjente veier.  Noen kilometer senere var det en kro som jeg besøkte sist.  Kanskje den eksisterer fremdeles – og da vil jeg inn denne gangen også.  Ellingsgården den var åpen.  Jeg stoppet og gikk inn. Det var mange der denne gangen i forhold til sist.  Bordet mitt var opptatt – så jeg måtte finne et nytt.  Jeg var våt som en «kråke» det dryppet fra hjelmen og fra regntøyet – det var en del som så litt forundret på meg, hvem er denne tullingen her….. Det var noen som kom bort til meg for å prate om sykling og ikke minst hvordan det er å sykle i så mye vind og når det plasker ned.  JA hva skal jeg si   – det er utfordrende men en må ha riktige klær. Regntøyet som jeg har holder meg faktisk tørr på kroppen – da jeg tok av meg jakken måtte en dame komme bort for å kjenne på genseren min.  Den var tørr.  Hun tok bilde av regntøyet og sa til mannen – slik vil jeg også ha.  Jeg burde få litt prosenter av Norrøna nå.  Derimot så er føttene kliss bløte – her burde finnes en smart løsning som gjør at beina holder seg tørre.  På beina blir jeg rimelig kald og våt gitt.  Får sjekke på Sporten i Nordfjordeid om jeg kan kjøpe noen andre sko og legger sykkelskoene på «hyllen» for denne turen.  Spiste kylling og drakk en varm kakao.  Da blir kreftene fornyet.  Nå er det bare nedoverbakker helt frem til avkjøringen fra E39 og inn på veien til Kyrksæterøra.  Det var nedover – men med kraftig regn og en fokusert motvind, så måtte jeg jobbe og trø også nedover.  Det er nå jeg ser at investeringen i treningen de siste årene gir effekt.  Jeg kom meg helt ned og nå begynte regnet å avta.  Satte kursen inn på RV680 mot Kyrksæterøra.  Kun 13 km igjen.  Den siste delen var stort sett flat – og da går det greit fremover.  Nærmet meg Kyrksæterøra og skyene henger «langt» ned over bygda.  Kyrksæterøra er et tettsted som er administrasjonssenter i Heim kommune i Trøndelag. Tettstedet har 2 518 innbyggere.   Jeg fant veldig greit hotellet.  Det heter Koselig hotell.  Navnet gir noen andre assosiasjoner enn det faktiske hotellet.  Det er en mursteinsblokk – firkantet uten at det blir «koselig» av den grunn.  Vel- jeg fikk mitt rom, og sykkelen fikk sitt eget rom med plastikk under.  Det dryppet litt vann fra den  – så en svart søppelsekk beskytter nok gulvet.  Da var det å skru varmen kraftig opp på badet.  Nå skal det tørkes.  Ryktet sier at jeg dessverre må belage meg på å ha regntøy på i morgen også.  Da er det greit at det er litt tørt når jeg tar det på.  Måtte rusle litt i denne bygden også.  Tok en liten topptur for å ta en ekstra titt på kirken som ligger på en høyde. Hemne kirke er bygd i 1817 etter at den forrige kirken brant i 1815. Det er en åttekantkirke bygd i tre. Det er plass til 450 personer i kirken.   Jeg måtte innom coop’en i dag også.  Trengte med sjokomelk, kjeks, YR og jeg kjøpte også litt moreller.  Dette blir en god avslutning på en fin sykkeldag – selv om det regnet friskt og at vinden hadde det moro med syklistene.

I morgen – da skal jeg til Kristiansund.  Jeg skal fortsette utover RV680 mot Aure, men i følge kartet som kan jeg ta en liten snarvei.  Håper jeg finner denne.  Det er rundt 100 km + en ferge før jeg kan sjekke inn på Scandic.  Hva sier YR i morgen.  Det skal regne i Kyrksæterøra, men sjekker jeg Kristiansund så skal det bli noenlunde bra vær rundt lunsj tid.  Og vinden, si det, 4 – 5 sekundmeter – men jeg vet ikke helt om den kommer den «riktige» veien.  Da venter jeg i spenning – så får jeg ta det som kommer.  Det skal bli gøy å komme tilbake til Kristiansund.

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "espenstur" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.