Været ubestemmelig  – «langt» fjell

• Dagens Tråkk: 88,05 km
• Antall Høydemeter: 1.204
• Temperatur: 6 – 17 grader, snitt 11
• Været:  Sol, Regn, Styrtregn, Vindkast

En ubestemmelig dag på sykkelen.  YR sier det skal regne jevnt hele dagen.  Morgenen viser lett overskyet og underveis regnet det og noen ganger kom syndefloden – og så sol innimellom.

Jeg stod opp litt over kl 6 – begynte å gjøre meg i stand.  Da dukket broderen opp og laget kaffe.  Jeg hadde egentlig god tid – hadde ikke tenkt å dra før en gang mellom 8 og 10.  Drakk litt kaffe, pratet og pakket sekkene.  Nesten alt innhold hadde blitt tatt opp disse dagene og da blir det mye styr å få alt ned i riktig pose og riktige veske.  Vår venn datamaskinen populært kalt YR hadde lovet generelt regn i hele dag – kanskje noe sol, men mye overskyet.  Datamaskinen hadde også antydet noe vind.  Derfor var jeg mentalt forberedt på å ta regntøy på med allerede fra første tråkk, men det så jo så bra ut utenfor.  Jeg pakket ned regntøyet i sekkene og tok på meg normale sykkelklær.  Lagde meg stor frokost, smurte matpakke og drakk O’boy og pratet med de lokale hytteeierne. De dukket opp nesten alle sammen før jeg dro.  De vinket meget pent adjø og ønsket meg god tur videre.  Var litt treig i beina i starten – kom liksom ikke helt i gang.  Så ringte fruen og jeg snakket litt med henne.  Hun var på jobben og ville vite om jeg hadde det bra.  Det har jeg jo – så da kunne jeg sykle videre.  Fortsatt fint vær – og jeg nærmet med Skarsundbroen som jeg «flakset» over i stort tempo.  Plutselig kom det en skur fra himmelen.  Jeg svingte raskt inn på en parkeringsplass og byttet over til regntøy og overtrekk på skoene.  Nå kom været som YR hadde spådd – og da var det like greit å dresse seg opp som en fisker i regntøy på to hjul.  Tråkket litt videre – og det stoppet å regne og solen skinte mellom noen skyer.  Så langt 10 km i delvis sol, 2 minutter med regn – og så sol igjen.  Fin været holdt seg i ytterligere ca 10 km, men da var det slutt på solstrålene.  Sammen med regnet så var jeg kommet frem til fjellet.  Det skulle være en «høyde» på 320 meter og nå var det visst på tide å begynne å klatre opp disse meterne. Jeg syklet opp og litt ned igjen, så opp en del – så litt ned igjen.  Sammen med regnet og en lite kledelig vind – så ble dette faktisk litt tungt. Det var mange kilometer som gikk på denne måten.  Jeg fulgte med på høydemåleren på GPS – for å se når vi kom til toppen av fjellet, dvs 320 meter over havet.  Vi krøp sakte men sikkert oppover, men du verden hvor langt dette egentlig er.  Jeg tror at jeg syklet opp og ned i ca 12 km før jeg endelig kom opp på toppen.  Dette var bra og jeg knipset et bilde «bakover» der hvor jeg hadde syklet.  Var  jeg på toppen, ja jeg var da det (sammen med en haug med sauer), men du verden, her har fjell-arkitekten gjort et mesterverk med å holde intensiteten med å holde seg +/- 50 høydemeter rundt toppen i nesten 10 kilometer til. Dette var et utrolig «langt» fjell som har sikkert irritert mange syklister gjennom tidene. Uten å bevege seg nevneverdig nedover – så hadde jeg tråkket opp og ned i silende jeg regn rundt en fjelltopp i bortimot 25 km.  På et eller annet tidspunkt – så må det gå nedover. Jeg kom til et slikt punkt og da følte jeg at jeg skulle trille ned i 6 kilometer til Leksvik.  Så var det selvsagt ikke – ca 150 meter nedover i god fart – så hadde  fjellarkitekten laget en grandfinale på veien at nå fikk vi jaggu sykle opp igjen en lang bakke på rundt 1 km – før jeg endelig kunne trille nedover de siste kilometerne til Leksvik.  Det ble jo ekstra bratt nedover nå og i regnvær så måtte jeg ta det rolig.  Fruen og datteren har sagt meget klart i fra at jeg har fått bremser på sykkelen og de er der for å brukes – spesielt i dårlig vær.  Jeg tok det derfor meget rolig i dag.

Broderen hadde annonsert at på ooop’en så var der en kafe i Leksnes.  Klokken var nå rundt 1230 og da var det kanskje på tide med litt mat. Kafeen var åpen og jeg trasket inn for å få litt mat. Da jeg gikk inn – så stoppet det å regne.  Det så ut som regnguden hadde også behov for å slappe litt av en stund. Jeg spiste hamburger med chips hentet fra barnemenyen.  Jeg trengte bare litt mat nå, men jeg tok en kaffe og en liten vaffel til dessert. Det passet godt med en pause nå.  Fruen hadde sendt meg en SMS for en liten stund siden og lurte på om det var noe som var galt.  Hadde jeg punktert eller ?.  Jeg har satt på LiveTrack slik at hun og datteren kan følge med neste hvert tråkk jeg tar hver dag.  Jeg er en liten «rød prikk» på et kart som viser hvor jeg er og hvor langt jeg har syklet.  Av en eller annen årsak så hadde prikken stoppet opp etter 30 km og det var en stund siden.  Nå hadde jeg syklet 50 km – så det var ett eller annet som ikke fungerte.  Siden jeg hadde «stått» stille midt på et fjell i over 1 time – så var det ikke så rart at hun lurte på om det var skjedd noe. Det er kjekt at noen følger med og passer litt på meg.  Jeg ringte henne selvsagt og sa at alt var ok.

Etter lunsjen hadde jeg ca 35 km igjen før jeg var fremme.  Nå skulle jeg sykle langs kysten hele veien frem til fergeleiet.  Det ble flatere – men nå fikk vinden et større spillerom.  Det var en sørvestlig vind med styrke rundt 5-8 sekundmeter – og sørvestlig vind får en meget spesiell treff langs Trondheimsfjorden og gjør syklingen utover fjorden litt mer utfordrende.  Det som var positivt var at regnguden hadde sovnet under lunsjen med noen spredte rykninger resten av turen. Etter et par timer kom jeg frem til Rørvik hvor fergen til Flakk går.  Det er to elektriske fergen som trafikkerer denne strekning.  Store fine fergen som ikke gir en lyd i fra seg.  Selv om fergene er nye så er kaffe akkurat den gamle typen, hvor vannet har fått en altfor dominerende stilling.  Ble litt kald i dag når det vekslet mellom regn og sol om hverandre – regner det så blir jeg våt og er det sol så blir jeg klam.  Jeg blir aldri fornøyd.  Det var ganske kaldtover fjellet også – bare 6 grader ser jeg og jeg merket at det var litt kjølig i de 10 km jeg var på «toppen».  Vel fremme på Flakk så var det bare å komme seg av fergen.  Campingen er fergeleiets nærmeste nabo – så jeg hadde ikke noen problem med å finne overnattingen i dag.  Fikk hytten min, den er ikke stor, og installerte med der.  Byttet om til «sivilt» antrekk og skulle gå meg en tur i området rundt Flakk.  Nå hadde regnguden våknet og nå skulle han (eller hun) ta igjen for en lang lunsj.  Det bøttet ned men ikke hele tiden, det var av og på.  Fikk gått turen min – og hadde noen stopp under noen trær og i buss-skur når det regnet mest.  Det gikk egentlig greit, men det gikk jo litt tid.  Tok meg en matbit på grillen på fergeleiet før jeg ruslet «hjem» til hytten min og drakk en kaffe.

I morgen blir en ny og spennende dag på sykkelen.  Jeg skal til Kyrksæterøra og bo på hotell Koselig. Det må bare bli bra.  Det er i underkant av 120 km dit.  Hva sier vår kjære datamaskin under alias YR til morgendagen: Gjennomgående regn hele dagen.  Da vet jeg hva jeg skal ha på meg.  Det samme som jeg hadde på meg i dag.  Uansett – så blir det en fin dag og jeg ser frem til et hjemmekoselig hotell.

Ikke en meter sykling.

Dette skal være en hviledag – og det har det vært.  Våknet forholdsvis tidlig men lå stille i sengen frem til det ble litt bevegelse i hytten.  Jeg hadde et viktig  punkt som jeg måtte gjøre her på hytten. Vaske noen klær – primært underbukser.  Fikk lagt de i vann – vasket etter gammel metode og hengt opp i stuen til tørk.  Dette blir nok bra.  Jeg får nok neppe noe diplom for godt arbeid, men jeg vil kalle det akseptabelt.  Kaffe ble servert ganske tidlig og så ble det en lang og god frokost.  Spiste nok mer enn normalt når jeg sitter i et godt selskap – jeg tror det var fornuftig.  Etter frokost så dro vi på tur rundt på Inderøy.  Det var flere steder de ville at jeg skulle besøke.  Vi landet selvsagt på Gangstad Gård.  Her lager de prisbelønt ost og iskrem fra gårdens ferske kumelk.   Det var et godt innsalg at her kan jeg få is og kaffe.  Etter å ha ruslet litt rundt – så stilte jeg med i iskremkøen.  Her valgte jeg sjokoladeis og kaffe og whisky.  Isen smakte helt supert – den var god, kaffen derimot kunne nok bli laget med litt mindre vann. Vi tok en tur nedom Straumen som er det største administrasjonssenter på Inderøy. Tettstedet har 1 688 innbyggere og er oppkalt etter tidevannsstrømmen som forbinder Borgenfjorden med resten av Trondheimsfjorden.  Her ruslet vi rundt i Muustrøparken hvor vi kunne se mange skulpturer fra Nils Aas.  Mye flott.  I tillegg så vi på Flyndren som er et sentralt verk i årtusenparken.  Flyndren er også kombinert med musikk og år vinden treffer verket så skal det også komme noe utrolige lyder.  I dag var det vindstille – så det var noe mindre lydaktivitet.  Et spennende sted å rusle rundt.

Til slutt var det på tide med lunsj.  Vi dro opp til Øyna som er et spise og møtested på taket av Inderøy. Lokalmat står i fokus – og den maten vi fikk var meget god.  Det ble enten Cæcarsalat eller burger.  Jeg har vel neppe opplevet hele øyen , men med sykling i morgen så får jeg vel med meg litt ekstra.

I morgen skal jeg sykle over til Flakk – det betyr en stor bro og en ferge.  Regner med at det er en par tunneler også.  Været – tja, lett regn og mellom 5-8 sekundmeter vind.  Håper det ikke er motvind disse 90 km.

Våt start – trege bein – full fart

• Dagens Tråkk: 133,82 km
• Antall Høydemeter: 1.347
• Temperatur: 9 – 23 grader, snitt 14
• Været: Startet med regn – lysnet etter 50 km – sol etter 75 km

En tung dag i starten – regnet sildret – ikke noe kraft i beina i begynnelsen – så løsnet det de siste 60 km.  Snodig.  Et mysterium.  Ikke noe formell frokost i dag – bor jo nesten helt alene  i et stort hus.  Det ble 2 knekkebrød med brunost og 1/2 liter med sjokomelk.  Ryddet litt og lastet opp sykkelen.  Hadde fulgt med på YR for å se om det skulle regne denne morgen – det skal visst begynne rundt kl 07, men da jeg tittet ut om morgenen så regnet det ikke. Da tar jeg sjansen at regntøyet kan bli liggende i veskene. Sykkelen pakket, trillet ut i gangen og jeg var klar.  Noen merkelige dråper begynte å falle ned fra himmelen – der begynte det å regne.  Måtte finne frem regntøy, overtrekk til sko – å kle på meg regntøyet.  Det ligger jo lett tilgjengelig.  Så var det bare å sette i gang.

En liten ruteendring fra den opprinnelige planen – jeg tok det rådet som jeg fikk i går, kjør direkte til E6.  Det var opp en liten topp på ca 5 km – jevn stigning, men med regn og regntøy så blir det noe klamt og hett.  Det får gå – er nesten helt alene på veien og tråkker pent oppover.  Det var rundt 14 km frem til E6 og jeg forlater Rv17 – Helgelandskysten.  Noe tidligere enn planlagt, men jeg reduserer dagens etappe med 17 km.  Ikke mye meg – ellers hadde det blitt 150 km på en dag.  E6 er jo selvsagt en del bedre vei, men samtidig en del mer trafikk.  Selv tidlig om morgenen var det en jevn strøm av biler.  Har begynt å legge merke til at bo-biler og biler med campingvogn kommer alltid 2 og 2.  Kanskje det er noen oppsamlingssteder for bo-biler og campingvogner – hvor de slipper 2 og 2 ut i trafikken med jevne mellomrom.  Smart, men noen ganger kommer dere flere par samtidig.  Her har nok det skjedd noe med logistikken.  Vel – de kjører som oftest pent alle sammen.  Noen er noe mer nærgående enn andre men det gjelder bare for meg å holde en stødig kurs.

Det regnet fortsatt men jeg ser at det lysner litt i «horisonten».  Snåsavannet – er ikke en liten pytt.  Det er stort og jeg skal sykle langs dette en stund.  Det er vel kanskje litt feil å kalle det et «vann» – skal vel si en liten innsjø.  Det er ca 40 km langt og det betyr at jeg er ikke langt fra Steinkjer når jeg har kommet forbi.  Det går opp og ned – og langs vannet så er jeg på rundt 100 – 150 høydemeter omtrent hele tiden.  Det hadde nå sluttet å regne, men avventet litt før jeg tok av regntøyet.  Det kunne jo hende det var noen flere dråper som skulle ned til meg. Nå kom også solen og da blir det ekstra hett og noe mer klamt.  Om regntøy puster er jeg noe usikker på, men med flere glidelåser som kan åpnes så blir det noe ventilering, men jeg tok det av til slutt.  Finner jeg en rasteplass når jeg har bruk for det – nei selvsagt ikke.  Fant en liten plass på en de mange avstikkerne på veien – opp til et hus – og gjorde skiftet her.  Sikker til stor fornøyelse for de som bodde i huset – hvis de så ut.  Det ble mye bedre å sykle etter på dette – og kan hende det var på dette tidspunktet beina ble kvikke og medgjørlige igjen.  Jeg fikk opp dampen og trillet lett og ledig videre.  Det begynte å nærme seg en liten pause.  Kom etter en stund til en rasteplass ca 10 km nord for Steinkjer.  Her var det topp – det burde være lovpålagt at alle rasteplasser i Norge skal en minimum servering.  Her fikk jeg kjøpt akkurat det jeg ønsket meg nå.  Solen skinner og jag skal nyte dette nå.  En kurv med nyplukkede jordbær, italiensk vaniljeis og «nytraktet» kaffe.  Det smakte aldeles fortreffelig – så dette bør bli stadardoppsett på alle rasteplassene i Norge.  La oss stemme det frem – hvilket parti har dette med i sitt program?.

Ikke lenge igjen til Steinkjer.  Her har de brukt mye penger på en ny vei som vi syklister ikke får lov til å bruke.  Hmm.  Vi ble geleidet inn på gamleveien – egentlig veldig fin vei som vi får nesten lov til å bruke alene.  Min svigerfar er oppvokst her på disse traktene, men jeg syklet ikke oppom gården hvor han kom i fra.  En liten omvei hadde det blitt.  Svingte innom Egge kirke. En staselig bygning som kneiser på toppen av en bakke med fin utsikt. En kirke fra 1767.  Her kan jeg finne en god del av slekten til min svigerfar.  Trillet ned mot Steinkjer og her oppdager jeg at det er litt kronglete å komme igjennom på sykkel.  Her må jeg holde tungen beint i munnen for å finne hvor det faktisk er lov til å bevege seg på sykkel.  Kanskje en kunne investert i noen flere skilt?.  Kom meg etterhvert videre – og ut på «andre» siden.  Syklet mye av de neste km på gamle E6 – som er på oversiden av dagens E6 som er en motorvei.  Ved avkjøringen til Inderøy – smatt jeg av og inn på den Gyldne Omvei.  Solen skinte fortsatt og nå er det ikke med enn rundt 20 km igjen til hytten til broderen.  Hadde telefonkontakt med dem slik at de skulle stå i veikanten der hvor jeg skulle svinge av.  Litt grusvei – og så var jeg der.  Endelig fremme og er her for første gang – selv om de har hatt hytten i 20 år.  At jeg ikke har vært her før en min skyld.  Det har vært en stående invitasjon, men det har aldri passet slik.  Men nå er jeg her – og jeg skal bli her i 2 dager.  Fikk en god kopp kaffe og en hyggelig prat før jeg begynte å laste ned fra sykkelen og «lande» etter turen.

Ble servert Trøndersk festmiddag – til stor glede.  Jeg spiste mye av sodden og det passer meget godt i en sliten sykkelkropp.  Til dessert – selvsagt is og jordbær.  Livet er helt ålreit.  I morgen er det bare avslapping – en hviledag som de sier på sykkelspråket i «tour de france».  Regner med at jeg skal få oppleve noe av de spennende stedene som Inderøy har å by på.  Vi får se.

Mye ny natur – berg og dalbane

• Dagens Tråkk: 110,53 km
• Antall Høydemeter: 1.094
• Temperatur: 13 – 30 grader, snitt 17
• Været:  Stort sett sol, noe skyer hist og pist, noe vind

Dette var en super dag. Jeg har begynt å sykle inn i landet og da blir det noe annet enn helt ute ved kysten.  Flere bakker – og ikke de lange strekkene rett frem hvor «havet» blåser inn.  Selv om det blåste en del i dag  – så ble merker en det ikke så mye pga trær og daler.  Med så mange opp og ned bakker – så blir det mer krevende for beina, men det blir mer artigere enn bare rett frem hele tiden.

Som alltid våkner jeg ganske tidlig – kroppen er liksom i en forventningspenning.  Slappet litt av – hørte på nyheter og mye god P1 musikk.  Spiste frokost i sengen – knekkebrød og brunost + sjokomelk.  Jeg starter for tidlig for å få frokost på gjestehuset.  De åpner kl 08 og jeg må sette meg på sykkelen kl 8 for å rekke fergen som går kl 09.  Av denne grunn fikk jeg en egen matpakke ferdigsmurt som jeg gladelig tok i mot.  Mat må jeg jo ha – og ryktene om litt lite mat i går er allerede blitt påpekt fra mine nære og kjente.  De første 13 kilometerne måtte trilles for å komme til fergekaien Vennesund. Som tidligere er det alltid en litt trolsk stemning så tidlig om morgenen.  Strake vegen rett frem i starten og litt skarp luft selv om det er rundt 13 grader.  Så tidlig om morgenen er kroppen litt i oppvåkningmodus og den må varmes litt før det blir full effekt av den.  Trillet ned på fergekaien – forbi alle bilene (det er alltid kuult) og stilte meg først i køen.  Da kommer jeg først ombord – og får kjøpt kaffe som den første.  De hadde også vafler – og da måtte jeg selvsagt ha en med brunost og jordbærsyltetøy. Ikke mye næring i dette – men det er fordelene med å sykle hele dagen, vaffelen legger seg ikke «rundt» magen.  Dette var vel den siste fergen på et par dager – så da går jeg glipp av disse pausene på fergene.

Da vinket jeg vel adjø til kysten for en stund og strukturen på veien blir litt mer variert og noe mer utfordrende – og så kommer vinden som en tilleggsutfordring.  Kommer nå inn i Trøndelag – og nå snakker alle trøndersk.  Det var som å slå på en bryter.  Stoppet på en liten campingplass som hadde en «kiosk» åpen.  Jeg måtte ha litt kaffe og kanskje en liten is.  Det var begynt å bli varmt og da passer det alltid med en liten is.   Nå begynte en del stigninger – og når det kommer et skilt med en oppoverbakke på 1 km med 10% stigning – da er det like greit å gå av sykkelen og rusle oppover.  Noe kalorier kan jeg unngå og beina kan få slippe slike utfordringer.  Det gikk opp og ned – så beina fikk nok å holde på med de neste milene.  Kom plutselig på at det var på tide med en liten matbit.  Nistepakken fra overnattingen fristet litt – og jeg stoppet ved en liten avkjøring og satt sykkelen pent på siden av veien i oppkjørselen. Matpakken jeg hadde fått med meg inneholdt 4 skiver med hvitost og skinke.  Hvitost er absolutt ingen favoritt – så den måtte skrelles av.  Knasket på en skive – og da kom en bil kjørende som skulle faktisk inn der hvor jeg hadde satt sykkelen.  Noe overrasket – men jeg flyttet jo selvsagt sykkelen slik at han kunne kjøre inn veien sin.  Han stoppet og kom ut å begynte å prate.  Utrolig hyggelig  – han hentet også en kurv med jordbær som vi begge knasket på.  Han var nysgjerrig på hvordan det er å sykle denne sommeren med det været som har vært.  Han holdt på med å male huset og han blir  aldri ferdig fordi det regne jo støtt.  Jeg sa at det var litt vått i går, men så er det vel bare 2 dager de siste 14 dagene som jeg har brukt regntøyet.  Da kom det et sukk fra han at bodde vel på et feil sted.  Etter en del jordbær og godt prat – så var det bare å trille videre.  Hadde sett på YR at det kanskje kan begynne å regne litt rundt kl 16 – da er det bare å stå på og komme i mål før det begynner å regne.  Det klarte jeg – kom til Høylandet og siktet meg inn på Skysstasjonen.  Da oppstod noen utfordringer.  Jeg fant ikke stedet – GPS pekte på et bestemt sted – og det var Frivillighetsentralen.  Den var selvsagt stengt (det er jo lørdag) – hele komplekset så ut som det var i feriemodus.  Jeg hadde bestilt hos Høylandet kommune og fatt bekreftet at alt var ok.  Prøvde å komme inn på nettsiden – den krevde passord siden det var kommunens internettside. Prøvde telefonen og den var til kommunens sentralbord – og de er også stengt.  Syklet bort til YX bensinstasjon – og der var det heldigvis en voksen dame som skjønte problemet.  Hun kjente også hele bygden og begynte å ringe rundt.  Hun sa jeg kunne slappe av dette vil løse seg.  Mens jeg ventet så kunne jeg kanskje spise litt middag.  Det gikk ikke mange minuttene før den første «ukjente» kom bort til meg å begynte og prate.  Hun hadde hørt om problemet – og kontaktet kommunens resepsjonist.  Etter rundt 10 minutter dukker hun opp og sa at når jeg er ferdig med å spise – kunne jeg sykle bort til kommunehuset hvor jeg skulle få nøkkel til rommet mitt.  Da var det problemet løst – jeg fikk nøklene i resepsjonen til kommunehuset – betalt for rommet (kr 719,-) og så fikk jeg guidet retning til huset.  Jo det var frivillighetsentralen – i venstre delen av huset og «motell» i høyre delen. Hvem kunne vite det – ingen skilt og alt er stengt.  Hvorfor det ble problemer  – det vet jeg ikke.  Jeg er bare happy for at alt løste seg.  Fikk et supert rom med TV, bad og dusj, kaffe maskin i gangen – det kan bare ikke bli bedre.

Etter å ha installert meg på rommet – var det tur som stod på programmet.  Turen gikk først bort på coop’en – her bunkret jeg en kurv med jordbær, sjokomelk og en YT boks til i morgen.  Så noe merkelig på parkeringsplassen. En stor – veldig stor kaffekjele.   Dette er verdens største bålkaffekjele.  Den rommer 7.819,7 liter – dvs 39.099 kopper kaffe.  Dette skulle vel være noe for meg som er så glad i kaffe.  Det begynte ikke å regne som YR hadde spådd.  Kan være greit om det regner ferdig i natt. Da jeg satt og spiste middag fikk jeg et tips om hvis jeg skal til Steinkjer – så bør jeg kjøre «direkte» til E6 herifra og ikke via Namsos.  Da sparer jeg ca 20 km – og det kan være greit i morgen.

I morgen skal jeg sette kursen mot Inderøy og den Gyldne Omvei – vet ikke helt hvor jeg skal lande, men siden jeg skal overnatte hos broderen på deres hytte – så får jeg vel en rettledning etterhvert. Været i morgen skal det regne litt på og av – ikke noe vind.  Håper på litt mer «av» enn «på» av regnet.  Distansen er rundt 100 km til Steinkjer og så rundt regnet 30 km ut til hytten.  Det blir en grei distanse og rundt regnet noe over 1000 høydemeter.  Jeg starter tidlig så kommer jeg frem i løpet av ettermiddagen.  Ny dag og nye gevinster – regntøyet er klart og sykkelskoene er neste tørre.

Mye regn, vente på ferge og motvind

• Dagens Tråkk: 100,29 km
• Antall Høydemeter: 529
• Temperatur; 10 – 18 grader, snitt 13
• Været:  Mange mm nedbør – og vindkast i 2 siffer

Det var en tung dag på sykkelsetet.  At det regnet er forsåvidt greit, men vinden de siste 30 km gjorde ikke livet lettere.  Har skjønt at det er også en egen sportsgren å vente på ferger, og i dag fikk jeg en liten medalje for fergeventing.

Det var varslet at det skulle regne på YR – og da ble det dessverre slik.  Jeg sov litt dårlig denne natten  – selv om sengen og rommet var veldig bra – var vel litt urolig for hvordan dagen i dag skulle bli.  Før jeg gikk ned for å spise frokost pakket jeg sykkelen etter alle kunstens regler.  Sykkelsekkene ble pakket inn for å hindre at det ble veldig våte.  Overtrekket i knall grønt er også egentlig ganske kuult – du blir ihvertfall sett. Nå var det vanlig frokost buffet – og da begynner det å bli litt mer normale tilstander.

Trillet ut på veien rett etter frokost, litt før kl 8.  Det regner lett og dagen begynte med vindstille.  Ikke mange biler på veien og da er sykkellivet helt ok.  Veien var ganske flat – passerte flyplassen  og hadde kursen mot Alstadhaug  hvor Petter Dass holdt til.  Jeg stoppet ikke denne gangen – bare smatt forbi.  Jeg passerte de syv søstre.  Det var ikke mye å se denne gangen – skyene hang nedover og alt var i grått .  Ikke mye innbydende å løpe opp disse fjellene i dette været.  For at par år siden syklet Ellen og jeg denne strekningen – så jeg var på kjente trakter.  Her møtte vi elgen forrige gangen (ikke den elgen som vi møter en sen kveld på fest), men skogens konge.  Mor elg og barn elg stod midt i veien og Ellen prøvde å sykle «over» de.  Heldigvis så stakk de begge av i siste liten.  Dette husket jeg på da jeg syklet der i dag.  Det var mange skilt om stor elgfare – og da kom tanke tilbake til hendelsen forrige gang.  Jeg så ingen elg i dag – de var vel skremt da.  Ikke lenge etterpå kom jeg til Tjøtta kai.  Her lå det en ferge som var «syk» og som skulle gått med meg, men den var kunne ikke det.  Da ble det en kopp kaffe og bolle på Joker inntil det dukket på en ny ferge som ville ha meg med.  Det regner fortsatt  – så det var godt å sitte varmt på fergen ved overfarten.

Over på andre siden – så var det en ny strekning på 17 km frem til neste ferge.  Den  gikk allerede om 40 minutter – og jeg startet en slutt spurt i håp om at den var noe forsinket.  Dessverre den var presis og jeg bommet med 6-7 minutter.  Tenkte at da kunne jeg sikker slappe av på venterommet, en kafe eller noe annet spennende sted, men her var det absolutt ingenting.  Kun et toalett.  Her skulle jeg få lov til å vente i 1 time og 40 minutter.  Da får jeg en medalje – vil jeg tro, og det regnet fortsatt.  Vel jeg slapp å vente så lenge – da fergen kom tilbake etter ca 1 time.  Jeg ble glad  – kanskje jeg hadde sett feil på tidtabellen.  Neida – den kom, slapp bilene av, jeg fikk komme ombord og satt meg i salongen.  Da ble alt stille – nå hadde de pause i de neste 40 minuttene.  Vel jeg satt da varmt og tørt, men helt alene.  Endelig var vi klar til å seile over fjorden – det kun tok 15 minutter – så var jeg klar til å sykle de siste 50 km frem til Vik i Sømna kommune.  Og det regnet fortsatt.  Men nå hadde noen slått på vinden og den kom selvsagt imot (nose wind).  Det betyr vinden midt i fjeset – og i praksis er det motvind uansett hvilke retning du sykler.  Den økte i styrke utover ettermiddagen – og da ble de siste 20-30 km ikke en spesielt morsomt.  Jeg stod på så godt jeg kunne og det gikk «tråere» og «tråere».  Kreften blåste bort og da begynte jeg å tenke at jeg kanskje ikke hadde spist så mye denne dagen.  Jeg kunne jo ha brukt mye av ventetiden til å spise, men det hadde jeg ikke gjort.  Jeg måtte faktisk stoppe for å få i meg noen brødskiver  – som jeg hadde i vesken foran.  2 skiver og en boks med YT – gjorde noen mindre underverker med kroppen. men det regnet fortsatt og vinden ble «sintere» og «sintere».  Passerte Torghatten – og fortsatt så ser jeg ikke noen hull i fjellet.  Jeg fortsatte videre med bøyd hode og trøtte bein.  Gnagde meg igjennom de siste kilometerne.  Jeg var veldig glad da jeg så Sømna Gjestehus – da er jeg fremme.  Jeg må innrømme at jeg var veldig sliten da jeg kom frem – og jeg tror mye av det kan komme av at jeg hadde litt for lite matinntak denne dagen.  Det er noen som har hvisket meg i øret at jeg må spise jevnlig og riktig mat.  Jaja – kanskje jeg har lært litt, men jeg glemmer det sikkert igjen.

Dette var dagens styrke øvelse.  Nå kommer sjarmøraktivitetene – henge opp vått tøy, dusje, ta på tørt tøy, gå en tur og spise en god middag.  Nå er jeg allerede klar til en ny dyst i morgen.  Nå skal jeg forlate Nordland og sykle inn i Trøndelag.  I morgen lørdag skal jeg til Høylandet Skysstasjon – som ligger ca 110 km unna her jeg sover i natt.  Jeg skal også ta en ferge i morgen, 13 km herfra – og den går allerede kl 0910 – da slipper jeg å vente.  Været i morgen: noenlunde bra vær frem til ca kl 15 – da kan det begynne å regne.  Det skal blåse i morgen – men ikke så mye i følge YR.  Ikke så bra vær i dag, men det var bra i går og det skal være noenlunde ok i morgen.  Da skal jeg være fornøyd,  La oss håpe at Trønderne tar i mot meg med sol og varme.

Med dagens etappe så har jeg syklet 2000 km og klatret i underkant av 19.000 høydemeter.  Om 2 dager, ved Steinkjer, så er jeg vel halvveis.  Fremdeles mye moro igjen av ferien og sykkelturen.

Langtur med en del høydemeter

• Dagens Tråkk: 129,85 km
• Antall Høydemeter: 1.353
• Temperatur: 9 – 25 grader, snitt 17
• Været:  Stort sett sol hele dagen, ikke mye vind.

En meget fin dag på sykkelsetet – varmt og en del høydemeter.  Jeg våknet tidlig og fant ut at jeg kunne starte dagen allerede ved halvfem tiden.  Solen skinte inn vinduet på campinghytten – og det ble feil å legge seg ned å sløve.  Jeg hadde en lang dag foran meg.  Rundt 130 km ligger klar til å få sykkelen og meg frem denne dagen.  I tillegg til disse kilometerne så er det en ferge ved  Nesna. Det var ikke mange andre campere som var våkne denne morgen, så det var stille og fredelig.  I går spiste jeg pølse og pommes frites til middag – og dermed ble Fjordland sin oksestek værende i sykkelsekken.  Siden jeg ikke har planer for denne retten nå fremover – så spiste jeg den faktisk til frokost.  Da ble det varm frokost denne dagen også.  Startet å sykle kl 06 – og det var helt perfekt.  Fin temperatur og ikke en bil på veien.  I startet så er den mye opp og ned – som Ivar Aasen så treffende sier «Mellom bakker og berg utmed havet» – slik var det i dag.  Etter en «brå start» – ble det flatere og farten kom opp.  Så tidlig på dagen er naturen litt i oppvåkning stadiet.

Tok et bilde som viser at det ligger et lite tåkelag helt nede ved sjøen – noe spesielt, men det ser utrolig stilig ut.  Naturen har fått sin egen krave.  Snakket med Ellen litt over kl 07 – som er avtalen – og det gir en god start på dagen.  Trillet ganske fort i flere mil.  Jevn tråkking og fine veier gir god fart.  Første strekning er frem til Nesna – som er i underkant 100 km. Noen bakker helt i starten – og så flatt i rundt 60 km – så er fjell rett før Nesna.  Her dukket det opp et fjell på 340 meter over havet.  Da blir det en del bakker gitt  – det er bare å tråkke det jeg gidder og så gå litt.  Ikke mye folk oppover bakkene, men fluer det er det nok av.  Vet ikke hvor de kommer fra – og lurer fælt på hva fluene holder på med når ikke kan plage syklister.  Forrige gang jeg sykler her så var det så tykk tåke at jeg så ikke mer enn et par meter foran meg.  Nå er det klart og nydelig utsikt på toppen.    På toppen er det litt opp og ned og etter noen km – så skal jeg ned igjen.  Det blir en del fart nedover – som kompenserer for noe gåing oppover.  Det tok litt tid oppover, men nedover går det rasende fort.  Bruker selvsagt bremsene en del – men jeg må jo ikke slite de helt ut.  Ser på GPS at jeg var oppe i 58,4 km / t – og det er vel litt i overkant, men det er jo gøy da gitt.  En god og stabil sykkel er selvsagt viktig med slik kjøring.  Trillet videre litt over 1 mil til jeg rullet ned på kaien på Nesna.  Kom nesten 1 time før fergen skulle gå – da ble det til en fornuftig lunsj.  Denne gangen kan matpolitiet sette tommelen opp.  Stekt kylling, salat og pommes frites sammen med en flaske solo.  Det har blitt ca 6 timer siden frokost og med kun litt vann og YT underveis så passer det nå med litt fornuftig mat.  Koste meg med maten og roen som dette gir.

Fergen kom da den skulle – og jeg tok middagskaffen med meg på fergen.  Overfarten tok bare rundt 35 minutter – så det blir ikke så lange pausen på fjorden.  Solen er det fremdeles og det gjenstår rundt 35 kilometer før jeg kommer til Sandnessjøen.  Det var noen «små» topper på denne strekningen også, men jeg sleit meg ikke ut.  Siste delen gikk veldig bra – og jeg så frem til å komme til Helgelandsbroen som er litt over 1 km lang.  Broen er også ganske pen og fra den siden jeg kommer  – er jeg allerede på toppen av broen og jeg får en lang nedoverbakke mot slutten.  En meget fin opplevelse å sykle over broen.  Nå er det ikke lenge før jeg kommer til Sandnessjøen.  Av og til går det litt fort – og da leser jeg ikke alle skiltene.  Så et skilt som viste veien videre langs RV17 – og da fortsatte jeg der.  Det jeg ikke så var at sentrum var til høyre og jeg svingte til venstre.  Etter et par km – så begynte jeg å fundere at nå burde jeg vært i sentrum.  Sjekket GPS og så at jeg faktisk hadde kjørt forbi – og da måtte jeg snu.  Så fornøyd er jeg på sykkelen…..

Da ventet en varm dusj på Scandic hotellet – og nå kunne jeg puste ut etter en fin økt på sykkelsetet.  Ferdig med en dag – må jeg begynne å tenke på morgendagen.  I morgen skal jeg til Vik og overnatte på Sømna Gjestegård.  Det blir en avstand på rundt 100 km og i tillegg er det to ferger.  I dag var det sol og fin varme, i morgen skal det i følge YR regne jevnt og trutt, opptil 25 mm nedbør.  Alt det regnet får jeg ikke i hodet mitt, men jeg blir nok våt.  Jeg får pakke meg inn så godt som mulig – og det er nesten 14 dager siden jeg hadde et tilsvarende regnvær.  Da bør jeg ikke klage sier kona.  Ser at jeg også skal få noe motvind, med den blir ikke så sterk.  Variasjoner i været gir de mange opplevelse flere dimensjoner – nyter uansett denne turen så langt.  Ny dag og mange nye opplevelser står klar i morgen.

Korte etapper mellom 3 ferger

• Dagens Tråkk: 61,46 km
• Antall Høydemeter: 685
• Temperatur: 10 – 23 grader, snitt 16
• Været: Egentlig ganske bra sykkelvær, lite vind og det regnet før jeg begynte

Dette er en kort etappe grunnet ferger. Jeg hadde meget god tid denne morgenen.  Første ferge fra Ørnes til Vassdalsvik gikk ikke før kl 1105.  Da hadde jeg god tid til å sløve om morgenen, kunne spise en lat frokost og faktisk så jobbet jeg litt denne morgenen  Det er greit å få gjort noe selv om en har ferie.  Dagens etappe bli veldig oppstykket – og jeg må tilpasse noe i forhold til hvor ofte fergene går.  Første fergen lå å duppet en god stund ved kaien på Ørnes.  Da fikk jeg en god prat med 3 andre syklister som skulle ta samme ferge.  To av disse var på vei til Lindesnes og den siste skulle til København.  Disse var «teltere» og var noe våte etter et kraftig regn i natt og i morges.  De var med godt mot – men jeg så at de hadde noe våte klær.  Overfarten til Vassdalsvik tar bare 40 minutter.  Da ligger 31 kilometer og venter på deg frem til neste ferge fra Forøy.  Jeg hadde et håp om å rekke 1330 fergen – og da har jeg 1 time og 45 minutter på meg, hvis ikke så må jeg vente en time.  Det er jo ikke så mye å vente, men rekker jeg den første – så får jeg det litt lettere til neste ferge.  Jeg husker sist jeg syklet denne strekningen. I første delene – ca 20 km, så er det rimelig ok veier – og ikke så mange bratte bakker.  Mer lange flate nedover og lange flate oppover.  Har en nok fart på sykkelen så går det fort disse kilometerne.   De siste kilometerne er over en fjellkam og så ned igjen på andre siden.  Ikke så høyt – det var vel litt over 100 meter.

Meste parten av denne strekningen er inn en fjordarm og så ut igjen på andre siden.   Noe tungt når en ser langt inn i bukten å vite at du skal inn der – og så skal du sykle mesteparten av fjorden ut igjen.  Helt innerst i fjorden har jeg utsikt opp mot Svartisen. Er ikke helt sikker om jeg ser Svartisen på bildet til venstre – men i følge kartet ved veien så skal jeg det.  Da må jeg tro på dette.

Bildet til høyre visere den lange fjorden jeg har syklet inn og så opp i høyden på andre siden.  Ganske sjarmerende tur egentlig.  Kosetur.  Jeg hadde meget god fart på sykkelen – jeg kostet på og hadde faktisk tid til å stikke innom Joker  å kjøpe noen boller og en YT drikk – og allikevel hadde jeg 10 minutter å vente på fergen.

Denne fergen brakte meg over til Ågskardet.   Her var det litt mer kupert, men nå hadde jeg god tid.  Hadde blinket meg inn på fergen som skulle gå 1615 fra Jektvik – en strekning på 28 km.  Da har jeg litt mer enn 2 timer på denne strekningen – og da kan jeg ta en del pauser og bare trille av gårde.   Spiste noen boller på denne turen samt litt Solo – nok en gang ikke en slager hos «matpolitiet», men veldig enkelt.  Den brødmaten jeg laget til frokosten i morges – den skal jeg spare til i morgen når jeg skal på langtur.  På strekningen til Jektvik er det 2 tunneler – den første på 3,3 km og den andre bare på 0,4 km.  Disse gikk veldig greit – det var så lite trafikk at jeg hadde egentlig tunnelene og veien for meg selv.  I den lange på 3,3 km møtte jeg kun 1 bil og 2 biler som kjørte forbi meg på disse 3,3 km.  Jeg kaller det lite trafikk – og det er noe fordeler med at utlendingene ikke har kommet så langt opp enda i Norge. Kanskje alle sammen har landet i Lofoten.   Kom frem til Jektvik allerede ved 1520 – og kjørte faktisk direkte inn på fergen som skulle gå et par minutter senere.  Det kaller jeg flaks.  Denne fergen tar litt over 1 time – så nå kunne jeg kjøpe meg en pølse og en kopp kaffe.  Da koste jeg meg skikkelig – skal ikke mye til gitt.  Sløvet litt, leste avisene på mobilen, hørte på naboene som diskuterte hvor de skulle bo henne i natt og hva de skulle ha til middag.  Lot tankene fare og sjekket selvfølgelig YR på hvilket vær jeg skal få de neste dagene.  I morgen skal det være veldig bra – lite vind – og det passer jo bra til den lange etappen jeg har da.  Fredag derimot – skal det «piss regne». Da skal jeg sykle fra Sandnessjøen og mot Vik – det blir en våt tur.  Da vil jeg ikke se de «syv søstre heller» hvis skyene henger helt ned i fjæresteinene.  Vel vel – satser på at YR tar skammelig feil.

I dag er i dag – og da får jeg nyte dagen i dag.  Solen skinner og når jeg kommer i land skal jeg bare sykle 3 kilometer før jeg kommer til Polarcamping.  Her har jeg bestilt en enkel hytte for overnatting.  Det var en enkel hytte,  men jeg kommer fra en hotellovernatting på Ørnes og i morgen så skal jeg lande hos Scandic i Sandnessjøen så det er ikke synd på meg.  Vertskapet her på campingen anbefalte sterkt en tur opp på «fjellet» – med god utsikt og fin natur.  Egentlig anbefalte han at jeg skulle gå ved 10 tiden om kvelden slik at jeg fikk solnedgangen der på toppen.  Det er litt for seint for meg – da jeg hadde tenkt å starte veldig tidlig i morgen tidlig. Helst ved 6 tiden.  Jeg har en ferge i morgen og i tillegg så skal jeg trille 131 km.  Det blir en lang dag og da kan det være smart å starte litt tidlig.  Været skal i følge YR være lett overskyet, 16-21 grader og kun en vind på 1-2 sekundmeter.  Da kan jeg ikke skylde på været og vinden i morgen – det er kun beina mine som tråkke til.

Morgendagen – den blir knall.

Mye opp og ned i solskinnet

• Dagens Tråkk: 89,91 km
• Antall høydemeter: 1.117
• Temperatur: 10 – 23 grader, snitt 17
• Været:  stortsett sol, lite vind

En god dag på sykkelsetet.  Solen skinte og det er første gangen jeg måtte bytte til kortermet t-skjorte siden jeg forlot hurtigruten den 25 juni.  Det var topp.  Dagen startet som normalt – jeg var tidlig våken men det var ikke frokost før kl 0730.  Da fikk jeg tid til å rusle litt rundt å betrakte naturen og omgivelsene.  I dag var det som sagt sol og da blir Saltstraumbroen litt mer koselig å se på enn i går da det var litt mer skyer.  Var klar til å tråkke av gårde men fikk en god prat med naboen på hotellet.  Han var veldig nysgjerrig på hvor jeg begynte – hvor skal jeg og ikke minst hvorfor gjør jeg dette.  Ikke lett å svare på det, men vi hadde en god prat.  Da gikk det faktisk en god halvtime.

Jeg begynte å tråkke fremover noe før kl 09.  Begynte med tynn ull og sykkeljakke og etter en stund så byttet jeg til t-skjorte og tynn vindjakke. Det var hærlig å få på seg litt sommeraktige klær.  Været var helt topp i dag, solen skinte og vinden var helt fraværende.  Jeg tok et bilde hvor hele naturen var speilet i vannet  – et utrolig syn.

I starten var denne etappen som en god spinningtime.  Det gikk opp og det gikk ned – og slik gikk det i bortimot 65 km.  Selv om det ble en del høydemeter – så gikk det ganske fort.  Brukte energien i nedoverbakken til å få fart i oppoverbakken.  Det var ikke bare opp og ned – jeg måtte helt opp på 203 meters høyde på det meste.  Flott natur – fine veier og jeg husker mye fra turen vi hadde her for noen år siden. Hadde tenkt å spise lunsj underveis – men der jeg hadde tenkt å stoppe, det var stengt.  Da fikk jeg sykle litt lenger.  Denne etappen har også en del tunneler.  5 stykker og den lengste er 3,1 km.  Sist gang vi syklet her – så var det en dårlig opplevelse å sykle i tunnelen på 3,1 km.  Det var mye trafikk den gangen.  I dag så ble jeg kun forbikjørt av 1 bil på 3,1 km og det var vel ca 10 stykker som kom i mot.  Da ble dagens tunnel sykling en ny og mye bedre tilværelse.

Etter den siste tunnelen så kom jeg ut på Storvik stranden.  Et super sted å ta en pause selv om det er bare 20 km til Ørnes.  Her stoppet jeg selvsagt – gikk innom butikken på stedet for å kjøpe lunsj – dessverre så hadde de ikke mye, men jeg valgte noe som jeg hadde veldig lyst på i varmen.  Det ble is og solo.  Vil nok ikke bli godkjent av matpolitiet, men jeg lener meg på at det er litt proteiner i isen og så er det vel noe dråper appelsin i soloen. Omgivelsene er også storartet.  Det er en flott sandstrand og her burde det vært et yrende liv, men det var vel ikke mer enn ca 10 stykker på hele stranden.  Her satt jeg og koste meg en times tid.  Mye trafikk på veien, men denne glemte perlen var faktisk glemt.

Tråkket litt videre og kom ganske snart til en rasteplass som heter Ureddplassen.  Jeg stoppet her igrunnen for et «spennende» toalett, men det var noe mer her som jeg ikke viste om.  Rett utenfor rasteplassen ligger den norske ubåten Uredd.  I februar 1943 skulle den frakte 6 agenter fra kompani Linge for å sabotere en kraftstasjon.  Ubåten traff en tysk mine og forsvant.  Det var ingen som visste hva som hadde skjedd, men 42 år (1985) senere ble ubåten  funnet på 105 meters dyp i Fugløyfjorden.  42 mennesket mistet livet i denne tragedien.

Resten av turen inn mot Ørnes gikk med stor hastighet.  Veien var bra og vinden gjorde ikke ting verre.  Selv om det ikke var mye vind så kom jeg raskt frem.  Jeg var på hotellet litt over kl 15 denne dagen.  Jeg var så pass tidlig at jeg kunne «vaske» noen klær i håndvasken slik at de lukter rene ihvertfall.  Satser på at de blir tørre til i morgen tidlig.

Ørnes er ikke store plassen.  Det bor i underkant av 1700 personer her.  Selv om stedet ikke er overbefolket – så er det en krevende og innbydende natur her også.  Når været er på denne måten – så blir jo alt veldig bra.  Etter middag gikk jeg en tur for å bunkre inn litt til dagen etterpå.  I morgen starter jeg ikke før kl 1105.  Da går fergen til Vassdalsvik som jeg må ta for å komme forbi Svartistunnelen som er rundt 8 km hvor jeg ikke får lov til å sykle. Dessverre så går det ingen tidligere ferge om onsdager – så jeg må vente.  I  morgen har jeg totalt 3 ferger, men skal ikke sykle mer enn rundt 60 km.  Jeg skal bo på en campingplass og da bør jeg ta med meg middag og frokost slik at jeg har mat når jeg en gang kommer frem.  Er noe usikker på om alt går bra, men det gjør det nok.  Været skal også være bra i morgen – så da ligger jo at tilrette for at det blir en bra tur.

Vuggene hav – trillet på flate veier ut av Bodø

• Dagens Tråkk: 43,04 km
• Antall Høydemeter: 351
• Temperatur: 9 – 25 grader, snitt 14
• Været:  Sol fra startet – noe mer skyer på ettermiddagen

Siste dagen hvor Ellen er med meg i dag.  Vi startet tidligere enn normalt siden fergen skulle gå kl 0700.  Stod opp allerede kl 5 – pakket, drakk kaffe og spiste litt frokost.  I dag tok jeg også noen sjøsyke tabletter i tilfelle sjøen var tøff.  Vi hadde noen små 6 km fra Å til Moskenes – og de gikk ganske greit.  Solen skinte og det var allerede nå forholdsvis varmt.

Vi hadde kledd godt på oss i dag. Vel fremme fikk vi stå å vente litt før fergen kom. Den var noe forsinket fra Bodø midt på natten og dermed kommer den også noe sent til Moskenes.  Den kom og vi «raste» ombord med en gang vi fikk muligheten.  Tenkte vi skulle finne noen gode seter hvor vi kunne slappe av en del av de 3 timene som turen skulle ta. Vi slappet litt av spiste litt mer frokost og tok noen bilder som var helt utrolig lys. Sjøen var rolig – nesten som et stuegulv sammen med solskinnet.  Vi kunne nyte turen over Vestfjorden. Vi sovnet begge to og våknet ikke før Wenche og jentene ringte oss på Skype.  Da var vi våkne med en gang.

Vi var nå kommet omtrent halvveis og vi fikk et fint bilde av lofotveggen.  En «vegg» av fjell som skal så imot en støyt eller to.   Vi fikk oss en kopp kaffe, god morgen yoghurt – og minstemann fikk en vaffel med ost og syltetøy.  Bare velstand selv om jeg er på båt som kan gynge hvis den vil.  Etter litt over tre timer klappet vi til kai.  Det første vi måtte gjøre var å gå til NorLines og hente ut sykkelvesken til flyet.  Vi skulle hente den omtrent samme sted som vi kom av fergen.  Vi fikk tak i den – «plantet» den på bagasjebrettet til Ellen og så syklet vi til Sport1 butikken som skulle ta service på sykkelen min.  Det var vel stort sett bare smøring og justering av bagasjebrettet foran. Vi fikk god service og mens gutta pleide min sykkel, gikk vi og spiste lunsj.  Så satte vi kursen mot flyplassen hvor vi skulle demontere Ellens sykkel og stappe den ned i en transportveske for sykler.  Dette gikk selvsagt bra – vi hadde øvet på dette før og etter en kort tid var Ellen klar til å sende alt inn i et hull i veggen  Da var det bare å si adjø, gi en klem og en suss – så var jeg alene igjen.  Ellen har vært med på 530 km med rundt 4400 høydemeter – en god innsats.  Litt leit at hun drar – det er alltid en glede å være sammen og gjøre noe sammen med Ellen.  Men hun skal på jobb og da blir det jo en grei prioritering.  Jeg satte meg på sykkelen og dro min vei – ut av Bodø om mot Saltstraumen.  Det er enkelt å komme seg ut av Bodø og veien til Saltstraumen er ei heller spesielt komplisert.  Allerede fra flyplassen var det sykkelsti omtrent i 20 km. Den var veldig fin og selv asfalten var veldig bra – samtidig så var den godt merket,  Gratulerer til de rette instansene i Bodø.  Det tok vel rundt 1,5 time før jeg «landet» på Saltstraumen.  Jeg hadde bestilt et rom allerede for 12 måneder siden.  Var noe spent på om hotellet fortsatt var åpent – og hurra – det var det.  De hadde til og med en åpen restaurant.  Fikk rommet mitt – dusjet og gikk en tur over broen.  Jeg husket fra sist at det var en butikk på andre siden.  I dag trengte jeg tannkrem, dusjsepe og kanskje noe truser.  Sjekket at lageret av rene truser ikke var med enn 4 stk – og det er litt lite. Kjøpte meg to stykker, men drar innom i morgen og kjøper noen flere.  Det er en stund til jeg kommer til et sted hvor jeg kan få vasket klær eller i det minste skyllet opp noe av det jeg har. Satser på at broderen på hytten har litt vaskemidler slik at jeg kan få skylt opp noe av det jeg har.  Saltstraumbroen er litt imponerende.  Broen er i underkant av 800 meter lang og er 41 meter høy.  Den ble åpnet i 1978.

Etter en fin spasertur – ble det middag på hotellet. De hadde kjøttkaker og da var valget greit – det ble selvsagt dette valget.  I morgen har jeg en tur på 92 km til Ørnes.  Det er en del tunneler så jeg kan lade en del lykter til denne turen.  Været i morgen skal bli rimelig greit – lett overskyet, men noe vind rundt formiddagen.  Dette blir nok en fin tur – det tipper jeg på i dag.

Høye bølger – og flate veier

• Dagens Tråkk: 63,66 km
• Antall Høydemeter: 579
• Temperatur: 10 – 19 grader, snitt 13
• Været:  Egentlig bra vær, sol men i starten noe vind

Dette er den siste store sykkeldagen for Ellen.  Vi dro fra hotellet litt før kl 09 siden vi skulle ta en fiskebåt fra Ballstad til Nusfjord.  Det var rundt 12 kilometer til Ballstad men vi viste ikke helt hvor båten lå  – så vi la inn en del ekstra tid.  Det blåste en del, omtrent om i går (ca 8 sekundmeter) og det var selvsagt motvind.  Vi rotet litt med hvor vi skulle finne båten – vi kan si at nordlendinger regner med at det løser seg.  Vi svirret litt rundt, men til slutt fant vi frem (og da løste det seg – selv om vi ble litt svette).  Vi hadde fremdeles grei tidsmargin.  Det var 4 andre som også skulle bruke denne sykkeldrosjen.

Som sagt så blåste det en del – og utpå Vestfjorden så blir det kanskje litt mye kan en si.  Den som ikke er helt sjøsterk, som meg, da blir det ikke spesielt moro med en slik tur.  Den tok bare 50 minutter, men disse var laaaange.  Jeg gikk helt bak på båten – slik at jeg kunne være alene.  Det var bra for jeg ble dårlig.  Men vi kom frem – og vi hadde jo tenkt å kjøre nedom Nusjord i utgangspunktet – så nå kom vi dit med båt.  Nusfjord er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær. I Nusfjord har det vært drevet fiske siden midten av 1800-tallet. Det har lenge versert «rykter» om at trehusbebyggelsen i Nusfjord står på Unescos verdensarvliste, men dette er ikke riktig. Det som er tilfelle er at Nusfjord i arkitekturvernår ble utpekt som et av tre pilotprosjekter i Norge, for bevaring og synliggjøring av unike trehusmiljøer.  Det var et fint sted for å si det slik  – uansett hvilken liste det står eller ikke står på.  Vi ruslet rundt et times tid, spiste vaffel  og drakk kaffe/brus.

Vi må jo videre – vi skal jo sykle hele denne europaveien til den stopper og det ikke er noen mer vei her i Lofoten.  Det blåste fortsatt, men om noe mindre.  Etter et par mil – måtte vi stoppe på nytt.  Espen fant et nytt sted som solgte vafler langs veien og solen skinte.  Og hvilket sted stoppet vi på – jo en sandstrand på Flakstad som egentlig ser ut som hvilken som helst strand i syden.  Her var det mye folk og vi fikk vaffel og varm kakao.  Det smaker alltid godt.     Her ble vi litt lenger slik at vi kunne nyte litt av sommerlivet ispedd lukten av tang og tare.  Etter en stund måtte vi kapitulere – og trille videre.  Selv om vinden løyer litt så tar den fortsatt godt tak i både sykkel og syklist.  Noen ganger er det bare å bøye hodet og «gnage seg videre».  Vi merket nå at vi kom inn i et område med flere mindre øyer.  Det kom mange (flere enn 10) broer som vi måtte forsere.  Flere av dem var så smale at de var lysregulert.  Da gikk Ellen og jeg av syklene og trillet dem over broen på et meget smalt fortau.  Tunneler fikk vi også prøve flere ganger.  De var rundt 1-2 km lange, men noen mindre også.  Ellen kjørte bakerst og blinket som «rudolf med den røde nesen» og jeg lå foran og hadde hvitt lys som blinket.  Vi ble i hvert fall sett.  Vi nærmet oss nå målet for dagen, men før vi kom dit så passerte vi Reine.  En staselig liten bygd hvor det krydde av alle korona turistene i hele Norge, Finland + et par land til.  Jeg tror at hele verden var akkurat her i dag.  Vi trillet raskt forbi og passerte Moskenes hvor vi skal ta fergen til Bodø i morgen tidlig – og til slutt så kom vi til Å.  Dette var også en «sørlandsby». Vi fant stedet hvor vi skulle overnatte.  Navnet er «Salteriet» – et type vandrehjem  med mange rom, felles kjøkken og oppholdsrom.  Helt greit for oss denne gangen.  Rene og oppredde senger og da skal vi vel ikke klage.  Dette stedet har også restaurant,  Med en gang vi var ferdig med å dusje og kle på oss noen mindre «sykkelaktig» gikk vi ned for å spise middag.  Vi fant et bord ute i solveggen – og da ble det en GT selvsagt – før vi gikk løs på fiskesuppen.  Det var ikke spesielt mye suppe (og den var heller ikke så dyr) – så vi bestilte faktisk denne hovedrette to ganger.  Da ble vi mett, men det var vel en nesten sunn middag.  Bildet til venstre er den utsikten vi hadde fra bordet vårt da vi spiste middag.  Mektige fjell, båter som tøffet rundt, måkene som hadde en stor konferanse og god mat.  Vi satt der et par timer før Espen måtte ta en rusletur.  Dette var den siste middagen for denne gangen med Ellen.  I morgen tidlig så tar vi fergen kl 07 til Bodø – hvor Ellen tar flyet rundt kl 4.  Da fortsetter Espen videre til Saltstraumen hvor han skal overnatte. Før han kommer så langt skal sykkelen innom Sport1 for smøring og stell.  Jeg har bestilt time til service rundt kl 1100.

Da satser jeg på at det ikke er så store bølger på overfarten til Bodø i morgen – slik at min verden ikke snues opp ned så tidlig på morgenen.  Vi krysser fingrene – og satser på at overfarten og resten av dagen blir et nytt blinkskudd.