Behagelig tur, noe utfordrende motvind på slutten.

• Dagens Tråkk: 83,80 km
• Antall høydemeter: 767
• Temperatur: 11 – 19 grader, snitt 13
• Været: overskyet, lettere med sol og 10 sekundmeter motvind siste 35 km.

Vi startet litt senere denne dagen.  Frokosten begynte ikke før kl 08 – og da får vi tid til litt mer kaffe og avslapping før vi trenger å sette i gang maskineriet. Vi hadde hatt rom i 1 etg ut mot parkeringsplassen – da er vi egentlig med når nye gjester kommer, går og ikke  minst når de kommer hjem midt på natten etter en god fest.  Det fikk gå.   Mens drakk kaffe hadde Ellen funnet en sykkelbåt som transporterte sykler og syklister Ballstad til Nusfjord.  Vi skulle til Nusfjord i morgen  – og med båten så slipper vi å sykle i en tunnel under fjorden, og det er i grunnen greit.  Vi booket billett til denne turen i  morgen. Da forsvinner er par bekymringer fra Ellen – og det gjør at dagen blir litt lettere.  Vi stod opp litt over kl 7 og ryddet og gjorde oss klar til dagens økt. Etter frokost var vi klar til å forlate Svolvær.  Været var litt overskyet men med en rimelig grei temperatur.  Vi stevnet ut fra byen – og satte kursen mot Henningsvær.  Før vi kom dit måtte vi tråkke rundt 27 km – på en «flat» vei.  Vi passerte Lofotkatedralen en staselig kirke fra 1898 som har faktisk plass til 1200 personer.  Ganske mange folk tatt i betraktning hvor mange som bor i dette området i dag.  Om morgen er det alltid et spennende lys, nesten flatt hav og merkelig stille på veien.  Vi sykler i litt over 10 km på mer eller mindre dårlige sykkelveier.  Det er mye av dem – men sykkelveiene har vel ikke fått ny asfalt siden de var nye.  Mange humper og sprekker som gjør det litt krevende å holde farten.  Etter rundt 1,5 mil dro vi til venstre for å komme til Henningsvær.  En liten ekstratur på rundt 16 km frem og tilbake.  Jeg har aldri vært der før – kun hørt om stedet gjennom Torbjørn Egners «Torskevise».  Siden vi ikke var så langt fra dette stedet – så kunne vi jo stikke innom.  Vi var absolutt ikke alene.  Det var like mye trafikk der som i rushtiden i en vanlig norsk småby.  Det var en overvekt at bobiler – og de tar jo litt plass.  Uansett så kommer vi syklister frem  – helt frem. Og Henningsvær er en typisk sørlandsby.  Utrolig sjarmerende med hvite hus – trange gater og folk som bare rusler rundt i solskinnet.  Vi gjorde også det – men i tillegg så slang vi oss ned på en utecafe hvor vi drakk varm sjokolade og spiste kanelsnurrer.  Et stort høydepunkt denne dagen.  Dette er det vi kaller ferie.

Vi kunne jo ikke sitte her hele dagen – vi har et mål om å komme til Leknes i løpet av dagen.  Veien tilbake til hovedveien gikk mye fortere tilbake – dette skyldes nok sikkert at vi hadde vinden i ryggen.  Det har jo hendt at vi har klaget over dårlig asfalt på denne reisen.  Nå fikk vi et helt klart eksempel på at det blir noe vedlikehold på veien her.  Plutselig stod trafikken stille – vi ventet og vi ventet.  Hva skjer nå.  Vi syklet forbi hele køen og da vi kom frem ble vi stoppet av en vakt som snakket om asfaltering.  Der fikk vi den igjen.  Vi ventet vel omtrent i 20 minutter før hele vår kø kunne kjøre videre med en «ledebil i front».  Ellen og valgte å sykle helt til slutt i rekken – da ble vi litt friere og kunne sykle i vårt tempo.  Egentlig så hold vi følge med hele køen – den gikk ikke fort.

Vi trillet videre i vårt tempo.  Vinden var begynt å øke på – og over en bro så viste den 10 sekundmeter + noe kraftigere i kastene.  Når den er med deg i ryggen så går det knallfort, men når veien snur så blir ikke vinden så vennlig lenger -selv om veien snor seg rundt fjell og viker.  Solen skinner da – og blir jo selvsagt livet litt lettere selv om vinden rusker opp i frisyren. Selv med så mye fjell som det er her  – så er det utrolig at veiene er å så flate.  De er lette å sykle på for det meste.  Vi forlot E10 og stakk inn på en sidevei – hvor det var vesentlig mindre trafikk.  Denne veien gikk helt ute i langs kysten og da tar vinden ekstra hardt.  Det vi «sparte» på mindre trafikk fikk vi tøft igjen med en kraftig motvind.  Uansett hvilken retning veien gikk  – så var det motvind.  Grunnen for dette var at vinden traff de høye fjellene slik at vinden snudde andre veien igjen.  Slik er det bare.  Vi hadde motvind som i en sentrifuge i ca 35 km – og da blir knær og lår rimelig møre.  Som en «grand finale» så fikk vi en høyde på 110 meter som måtte forseres ca 7 km fra Leknes.  Det var bare å «traske» opp disse siste bakkene og så trille pent ned på andre siden.  Det gikk jo greit – vi måtte igjennom denne høyden også.

Endelig nede på flaten – kun 3 km igjen til Leknes.  Så var det å finne hotellet.  Det var ikke så lett når de hadde «gjemt» hotellet i en sidegate.  Det var et lite skilt inni en busk – det så jo ikke jeg.  Da måtte jeg ty til Google å bruke som veiviser.  Da kom vi frem og endelig kunne vi gå av syklene for siste gang i dag. Det er alltid godt å komme frem – ta en dusj og så nyte livet.  Vi gikk en tur rundt i Leknes. Vi måtte finne et sted å spise middag – det er neimen ikke så lett.  Heldigvis fant vi et sted i dag også – her ble det en GT, hamburger og minstemann fikk også en dessert.  Varm eplekake med vanilje is.  Smakte helt ok og kvelden ble vellykket.

I morgen – så skal vi til Å.  Første skal vi til Nusfjord hvor vi skal være turister en liten stund før vi skal sykle den siste etappen til Å.  Det skal bli en kanon dag – første en båttur og deretter en liten sykkeltur på 50 km.  Været det skal også bli bra  – kanskje fortsatt noe vind, men det fixer vi.

En god økt mellom fjell og fjord

• Dagens Tråkk: 78,11 km
• Antall høydemeter:  439
• Temperatur: 8 – 19 grader, snitt 12
• Været:  Stort sett overskyet, noe sol mot slutten

Det var plutselig fredag – dagene er ikke lett å skille.  Vet kun hvor jeg har vært, hvor jeg er og hvor jeg skal.  Hvilken dag det er i dag er ikke lett å holde styr på.  Vi våknet opp på Sortland og i dag skal vi til Svolvær.  Det er overskyet i dag, men YR lover at det ikke skal regne.  Vi får si at den spådommen klarte de selv om det kom ca 45 regndråper da vi kom til Lofoten.  Vi startet som normalt med kaffe på sengen ved sekstiden.  I dag hadde syklene fått stå i gangen utenfor rommet vårt – da slapp vi å ha dem på rommet.  Der stod de heldigvis trygt hele natten.  Vi spiste frokost og lastet opp alle sekkene på syklene.  Vi startet litt før 8 – så det er litt tidlig gitt.  Først strekning er til Stokmarknes – som er rundt 26 km dit.  For å komme til Stokmarknes så må vi over en lang bro.  Den er ikke så høy – kun ca 30 meter over havet.  Det er nok til at Hurtigruten kan gå under.  Stokmarknes er Hurtigrutens vugge.  Det var her hele eventyret begynte – og her finner du også Hurtigrutens museum.  Vi prioriterte å komme oss videre – slik at vi kunne nå fergen kl 11:15 som skulle bringe oss over til Lofoten fra Vesteraalen.  Det klarte vi med god margin – rundt 30 minutter.  Da fikk vi vente litt sammen med alle andre på fergekaien.  Som syklister – så kommer vi alltid med – og det er en stor fordel.  I tillegg så slipper vi også å betale på «stam fergene».  Det tok rundt 40 minutter over fjorden.  Vi klarte å svelge unna både en kaffe og vaffel / svele på turen over. Nå var vi kommet til Lofoten.  Neste stopp er Svolvær – 33 km fra Fiskebøl som var fergeanløpet.  Vi hadde god tid i dag – og det kan jo være greit å komme frem tidlig på ettermiddagen.  Veien gikk mellom trange dalsøkk og fjordarmer.  Denne strekningen gikk i dalen midt på bildet.  Det er mange skilt som sier «fare for steinsprang» og vi lurer fælt på om det er ofte det detter ned en stein eller to.  Når vi tittet opp fjellsiden så er det ofte mange steiner som ligger lett slengt oppi fjellsiden.  Kanskje de sitter opp i fjellsiden og lurer på når de skal trille ned som en bowlingkule som skal treffe noen biler / syklister som er på veien.  Jaja vi kom heldigvis greit fra de denne gangen også.  Turen mot Svolvær gikk over all forventning og vi så «lyset» og solen fremfor oss mot Svolvær.  Google hadde gitt oss et tips at det var et meget høyt fjell rett i forkant av Svolvær.  Dette hadde Ellen fått med seg og hun gruet seg til denne «fjell overgangen» på 139 meter.  Vi kom stadig nærmere Svolvær og vi så ikke noe fjell.  Det hadde vel neppe ramlet ned uten at vi hadde hørt om det.  Hvordan Google hadde registrert denne toppen vet vi ikke, men vi fant et hull i fjellet og der kunne vi kjøre.  Da ble Ellen super fornøyd og vi rullet inn i Svolvær ved 1430 tiden.  Jeg rotet litt for å finne hotellet – faktisk har Scandic to hoteller i Svolvær – og jeg hadde kun sett det ene da jeg kom med Hurtigruten for et par uker siden.  Det var selvsagt det andre – og da gikk det ytterligere noen 10 minutters til før vi kunne sjekke inn.  Det var utrolig mye folk i Svolvær – jeg vil se at det krydde av folk.  Hva de gjorde der er jeg noe usikker på.  Kanskje alle sammen skal klatre opp til Svolværgeita?.  Da må det ha vært kø dit.  Jeg hadde trodd at Ellen skulle ta seg en tur opp, men nei – det hadde hun ikke tenkt.  Det burde hun ha gjort slik at jeg kunne fått noen nærbilder av «geita».  Fikk klare meg med et på avstand.  Vi slappet av litt før vi gikk ut – solen skinte så det var faktisk ganske ok å rusle litt rundt i byen.  Vi satte oss ned og drakk en kopp kaffe og spiste is på det lokale bakeriets utekafe.  Her satt vi solen og myste mot alle turistene som «vaset» rundt.  Det nærmet seg middagstid – og vi tenkte det skulle vel gå bra å få litt mat.  Det var mye vanskeligere enn det jeg hadde trodd.  Alt var opptatt – det var ikke mulig å få bord – hverken ute eller inne.  Det er utrolig mange restauranter i området – så ble litt overrasket, spesielt når Scandic har stengt sine restauranter.  De skylder på corona, men at de stenger av den grunn, mens alle andre restauranter har åpent – så er det vanskelig å tro det er corona som er årsaken.  Uansett så er alle andre fullbooket.  Vi fikk heldigvis plass på restauranten til Thon hotell – det var visst flaks skal jeg tro.  Vel vel – Scandic har sikkert sine grunner.  Vi ble gode og mette og ruslet tilbake til hotellet denne kvelden.

I morgen skal vi til Leknes – en tur på ca 70 km.  Det skal være en del bakker, men vi får vel akseptere det.  Er været bra – så tar vi en tur nedom Henningsvær, kanskje vi ser en torsk eller to.  Været skal bli noenlunde ok.  Vi gleder oss litt til å se litt mer av Lofoten i morgen.

Så flatt at det nesten var nedoverbakke hele veien

• Dagens Tråkk: 101,79 km
• Antall høydemeter: 565
• Temperatur: 8 – 18 grader, snitt 13
• Været: Fint vær – senere overskyet – så delvis skyet

Dagen begynte ved 6 tiden – kaffe på sengen selvsagt – så fikk vi sette i gang. Vi pakket ned alt si skulle ha med og så ble det frokost.  Vi hadde kjøpt inn mat i går på ettermiddagsturen  – og den spise vi til frokost og til formiddagsmat. Vi vasket opp og støvsuget før vi var klar til avgang.  Hytten var veldig bra denne gangen – litt fresh og kompakt kan en si,  Vi hadde sovet godt og var nå klar til dyst.  Jeg var glad jeg fikk fixet den ene sykkelvesken min – da var det problemet løst.  Ellen sin frontlykt – den fikk vi ikke ladet. Ladeledningen den lå igjen hjemme.  Vi får heller se litt «mørkt» på det resten av veien.  Himmelen var knallblå, helt stille og solen tittet frem.  En fin morgen idyll – så vi kunne bare tråkke i et stille og rolig tempo.  Så tidlig om morgenen er det ikke så mange biler og folk ute – så vi hadde hele veien for oss selv og utsikten fremover gitt et komplekst tankesett.  Roen som du får med det som er nærme kamera og de massive fjellformasjonene som en ser i bakgrunnen.  Kommer disse fjelene nærmere og blir en det av vår hverdag eller er det bare noe som er der fremme som vi ikke trenger å ta hensyn til.  Ja en kan fundere litt, men ikke så mye.  Bruk alltid energien på det som skjer her og nu – en vet aldri hva som kommer til å skje en gang i fremtiden.  Vel – det var det filosofiske hjørne i dag.

Veien fremover er omtrent helt flat – jeg har sjelden sett så flate veier over så lang tid.  De har lagt veien akkurat i det flate partiet mellom fjell og vann.  Vi takker omgivelsene at det er nok plass til en vei med to kjørebaner.  Slik er det ikke på sørvest-landet.  Det er det ikke plass til veien – derfor legger de veien over et høydedrag, bratt opp og bratt ned.  Vi sykler langt, men det blir ikke mange meter i lengderetningen mot bestemmelsesstedet.  De lange fjordene som er her i Vesterålen – er dype og når veien følger strandlinjen  – da blir fremdriften noe utfordrende.  Vi er tar det med godt humør.  Vi har vannpause, nøttepause og kanskje bare litt av nistepakken (eller hansken).  Vi nærmet oss Sortland etter å ha trillet ytterlige noen kilometer. Vi så Sortlandsbrouen på langavstand.  Jeg tror vi syklet nærmere 15 km til før vi kunne begynne å klatre oppover den nylagte asfalten,   Vi gikk oppover – men trillet nedover.  Det var litt ustabil vind og det gjorde at nedturen fra broen  ble noe mer utfordrende enn høyst nødvendig.  Vinden tok takk i siden og da må vi holde sykkelen rett frem til tider.  Nå begynte Ellen å blir fornøyd – 100 km er ikke hverdagskost for en fleste.  Vi ankom Sortland så skulle vi bare finne hotellet f-r vi kunne puste lettet ut.  På hotell døren så var det festet 23 steder.  Ellen var meget godt fornøyd da vi ankom hotellet.  Nå kunne hun slappe litt av og forberede seg på dagens avslutning som bestod av en liten tur, en GT i baren og en god middag med et glass rødvin.

I morgen så skal vi sykle til Svolvær.  Det er en tur på rundt 84 – 114 kilometer + en ferge. Jeg tror vi satser på den korteste ruten selv om dette er E10.  Været skal være bra i morgen også – så da kan pulsen komme ned på et fornuftig nivå.  Vi ser begge frem til morgendgen.

Flott natur gjennom en liten etappe.

• Dagens Tråkk: 52,10 km
• Antall høydemeter: 594
• Temperatur: 6 – 19 grader, snitt 12
• Været: Overskyet i starten, ble mer sol etterhvert.  Null vind

En storveis dag på to hjul.  Ikke så mange kilometer i dag men det ble en bra tur.  Ikke noe vind og bare idyll.  Vi kunne selvsagt ønsket oss litt mer sol , men vi får være fornøyd med det lille vi har fått etter at vi fikk fast såle under beina på Andøya.  Vi tok på ull i dag også – og kom oss avgårde rett etter frokost.  Vi har innmari god tid når vi har korte etapper – så det tok en god stund før vi kom egentlig i gang med dagen.  Under middagen i går fikk vi beskjed at vi skulle oppover en lang bakke og over et lite fjell.  Det tok ikke lang tid før vi så hvor vi skulle oppover og igjennom fjellet.  Vi skulle opp i det skaret som er midten av bildet til venstre.  Halvveis mot toppen av fjellet ar det et hull i fjellet så vi slapp  å sykle over fjellet.  På vei opp til tunnelen så fikk vi et glimt utover hele dalen, fjorden og havet utenfor.  Kan det bli bedre enn dette tror du?.

Vi trødde på, gikk en del skritt og svetten rant på vei opp mot tunnel åpningen.  Tunnelen var helt ordinær – passe bred og med greit lys, men det gikk slakt oppover hele tiden.  Det er ikke kuult – en blir liksom aldri ferdig med tunnelen. Vel ferdig med hullet i fjellet – så var det 4 km rett ned til vannet igjen.  Asfalten var ikke særlig god og da går det ikke fort nedover – må passe farten slik at vi ikke havner i et hull i asfalten.  Det var litt opp og ned – men også mest langs vannkanten  Ikke langt unna Hamn kom vi inn i en sørlandsidyll landskap – og vi ble litt overrasket at landskapet kan endres så fort.  Her var det fine sandstrender og hytter langs vannet.  Det eneste som manglet fra å være et perfekt sted – var temperaturen.  Bare rundt 10 grader – og jeg vil ikke tro at det var så mye forskjell i sjøen heller.  Vi nærmet oss med stormskritt Gryllefjord.  Her skulle vi ta fergen over til Andenes.  Fergen går kun tre ganger om dagen – så vi ville ikke miste den vi hadde tenkt.  Vi klarte tre fergen med god margin – vi måtte nesten vente 1,5 time.  Her fikk vi kaffe og is, men det var litt kaldt å sitte og blomstre på kaien sammen med en hel haug med andre turister.   Turen til Andenes tok nesten 2 timer.  Det bølget noe – lange slake bølger, men jeg tror ikke det ble mange som ble sjøsyke.  Andenes kom snart opp i horisonten.  Andenes er vel mest kjent for Andøya flyplass og Space senteret.  Det bor rundt 2.700 på denne plassen – det så faktisk ut som en liten by (som det egentlig er også). Det var ikke mange kilometer på Andøya som vi skulle sykle i dag.  Fine veier og med lett medvind i ryggen så gikk det radig unna.  Det er kort avstand mellom vei og fjell og det gir et spennende inntrykk.  Ellen er på sporet av noe for hun raser avgårde bortover veien.  Etter bare 11 kilometer så triller vi pent inn til Midnattssol camping på Bleik.  Her fikk vi hytten vår – en koselig hytte.  Vi fikk lempet av bagasjen og da så Espen at den ene sykkelvesken har mistet et av sine fester i stoffet  og dermed blir det en glippe og den kan faktisk falle av.  Det var godt vi oppdaget dette.  Jeg tok den med til eieren av campingplassen for å spørre om han hadde en skrue med mutter som han kunne gjøre en liten reparasjon av sykkelvesken .  Han fikset dette i løpet av noen få strakser og da ble det et problem mindre.  Vi har også et lite problem med å lade lykten til Ellen.  Vi søkte opp på Internett for å se om vi fant en veiledning her – men det gjorde vi ikke.  Vi får se om vi kan få litt hjelp fra sporten i morgen – via mail.  Vi ruslet en liten tur etter dusjen.  Fjell er det jo en del av og når solen treffer disse fjellene – så blir det et fantastisk fargespill mot en knall blå himmel.

Vi spiste Pizza på den lokale Joker butikken – og vi kjøpte litt mat og frokost til i morgen.  Vi får ikke kjøpt frokost før kl 0900  – og vi har planer om å starte ganske tidlig i morgen da vi skal sykle rundt 100 km frem til Sortland.  Været skal bli ganske bra – så det kan bli en god opplevelse..

Noe regn – ellers en fin ferieetappe

• Dagens Tråkk: 53,56 km
• Antall Høydemeter: 508
• Temperatur: 6 – 17 grader, snitt 9
• Været: lett regn i startet, grei vind, manglet sol

Vi sov vel ikke helt optimalt i natt, det var faktisk for varmt – og selv om vinduet var åpent så ble det litt stillestående luft.  Utenfor var det også et vell av pratende fugler som ikke hadde vett til å sove om natten.  Vi var klar til å få kaffe på sengen litt over kl 7 denne morgenen.  Det kom ingen med kaffen – så dermed måtte jeg rusle ned i resepsjonen å rane en kaffemaskin.  Med litt kaffepulver på toppen av hotellets kaffe – da ble den drikkelig.  Vi slappet av en stund da vi hadde god tid denne morgenen.  Vi skulle ta ferge fra Brensholmen og den gikk ikke før 1045.  Etter frokost fikk vi pakke sammen og «stappe» eiendelene ned i sykkelveskene.  Vi hadde sjekket YR og det skulle ikke regne i dag, overskyet et par timer før solen skulle titte frem.  Vi kledde oss deretter, men vi innså at YR ikke hadde vært helt presis – det begynte nemlig å regne.  Da var det bare å finne frem regntøyet og pakke litt om.  Regntøyet kom på – og vi var da klar til å sykle rundt 10 km til fergeleie.  Vi stoppet på den lokale Joker butikken og kjøpte noen boller med rosiner.  Det er litt «ekstra» niste selv om vi har med oss brødskiver som vi smurte til frokosten.  Det tok ikke lang tid før vi så fergeleiet.  Det første vi fikk øye på var en lang – lang kø med biler.  De stod å ventet til å komme ombord.  Vi la oss pent å pyntelig utenfor køen og trillet helt ned til fergeleiet.  Med sykler så kommer vi alltid med.  Dessverre så kom ikke alle bilene med – det stod 4 igjen da vi la fra kai.  De fikk vente 4 timer – håper de har en god tålmodighet.

Turen over tok rett i underkant av 1 time.  Det var noen bølger, men det gikk greit.  Fikk kjøpt meg en kopp kaffe og en vaffel med ost og syltetøy.  Vaffel kan spises når som helst også på ferger.  Det regnet fortsatt etter at vi hadde fått Senja under føttene, så vi beholdt regntøyet på resten av dagen.  Det var ikke mer enn rundt 40 km som skulle sykles på Senja denne dagen.  Ikke mye oppoverbakker i dag  – ganske flatt, men fjellene her på Senja er utrolig mektige.  En blir litt andpusten – av deres massivitet, men også at vi kanskje må forsere dem på en eller annen måte.  Heldigvis så har det vært en god tunnelbygger eller to her på øyen – og det finnes mange hull i fjellene her.  Det som var ganske smart er at syklister kan trykke på en knapp når de starter syklingen i tunnelen og dermed får bilistene et lyssignal at det er syklister i tunnelen.   En god ide – og vi syklet igjennom 5 tunneler i dag på totalt 5 km – og det ble en fin opplevelse selv om de var veldig smale disse gamle tunnelene.

Det som er litt fantastisk er at selv om det er høye fjell som krever sin plass – så har folk gjennom mange hundrevis av år bygget opp sine samfunn i en trang passasje mellom fjell og fjord.  Ser helt naturlig ut mens vi sykler langs fjorden, men ser du det på avstand så ser det magi.

Ved Ersfjord trllet vi forbi «gulldassen».  Denne  lå ved Ersjordstranden og var et populært stoppested – da det var mange som camper i området.  Gulldassen er et veitoalett som ble åpnet i 2013 og kostet rett i underkant av 4 millioner.  Det var stilig toalett og vi prøvde det begge to.  Turen over Senja går for det meste helt nede i strandkanten.  Utsikten blir formidabel og noen ganger kan en se helt til jordens ende. Blir neste trukket ut i det store «intet».

Ikke lenge etterpå kom vi til Skaland.  Det var her vi skulle overnatte denne dagen.  Vi hadde leiet en hytte da vi egentlig skulle være tre her denne natten.  Nå ble vi bare 2 så vi hadde god plass.  Etter en god dusj så ruslet vi en liten tur utover landeveien.  Det var en koselig tur hvor naturen kom enda nærmere på oss. Vakre blomster i strandkanten og et mystisk og magisk lys la seg over naturen.  Vi ble nesten litt forhekset der vi gikk.

I morgen skal vi også ha en kort tur.  Vi skal sykle til Gryllefjord hvor vi skal ta fergen over til Andøya.  Fergen går kun tre ganger om dagen, kl 11 – 15 – 19.  Da fokuserer vi på kl 15.  Vi må dermed sykle ca 4 mil – hvor lang tid det vil ta – vet vi ikke, men vi skal ha god tid på turen.  YR sier at det skal bli lettskyet og tildels pent vær – og ikke regn.  La oss håpe på dette.

Flatt og rett frem  (nesten).

• Dagens Tråkk: 78,62 km
• Antall Høydemeter: 552
• Temperatur: 7- 18 grader, snitt 10
• Været:  begynte med sol, ble gradvis mer overskyet, vind – fra lett medvind til motvind

Jeg hentet kaffe i resepsjonen tidlig denne morgenen slik at vi kunne drikke kaffe på sengen,  Det gjør vi når vi har fri.  Korona får skylden for at vi ikke lenger kan lage kaffe på rommet.  Vi sløvet litt i sengen – før vi måtte komme i gang med dagen.  Vi skulle sende reisevesken til sykkelen med neste hurtigrute sydover slik at Ellen kan bruke den fra Bodø og hjem.  Dette fixet vi lett hos Nor Lines 200 meter fra hotellet.  Så skulle jeg sende noe skittentøy til Wenche slik at hun kan vaske det til jeg kommer i slutten av juli.  Da dette var gjort – frokost på hotellet, og jeg fikk sjokomelk i dag også uten slåsskamp med Scandic personellet.  Vi smurt med oss en liten nistepakke – som vi kunne spise underveis.

Vi hadde et annet oppdrag i dag før vi kunne trille ut fra Tromsø. Sykkelen til Ellen herpet jeg i går da jeg skulle sette den sammen etter flyturen.  Bakskjermen og  forbremsen var kaputt.Det åpnet en sykkelservice butikk kl 09 denne morgenen  – og der kunne vi få hjelp.  Det var litt om og men i starten men etter enliten stund når eEllen passet på – så ble det litt sving i saken og noe større hastighet  Vi fikk ny bremsevaier og en hent ny bakskjerm.  Det tok litt over 1 time og det var nesten gratis.  Vi ble noe forsinket etter den originale reiseplanen.  Vi var klart til å trille ut av Tromsø kvart over 11.  Syklene var godt rigget og klar de også.  Været var på den beste siden – sol og nesten ikke så mye vind.  Det gjorde at jeg ikke kledde så mye på meg denne morgenen  – noe jeg angret litt på senere på dagen, så jeg økte klesmengden utover dagen.

Vi syklet ikke over Tromsøyen men rundt. Det var flatere men selvsagt noe lenger.  Broen over til Kvaløya ligger helt ved flyplassen – og da vi kom over den var det nesten bare å trille av gårde.  Lett medvind og gode sykkelstier, Det begynte å skye litt over og vinden begynte å dreie slik at den nærmet seg sidevind.  Det var helt ok, men jeg begynte å frykte at den ville fortsette med å dreie enda mer.  Dessverre fikk jeg rett, men mye senere på turen.  På Kvaløya er det en del fjell, men de er heldigvis sentrert midt på øyen.  Langs kysten så var det plass til en fin vei som vi kunne trille på.  Det er to veier til Sommarøy – vi tok den langs kysten, selv om det er ca 20 km lengre enn den «rett over» øyen.  Jeg tror det var et smart valg nå jeg så de fine veiene.  På andre side av fjorden tronet det riktig store  og massive fjell.  Jeg er glad vi slapp å sykle over disse, men de var helt topp å se dem på avstand.  Underveis så er det ikke mange steder å stoppe for å få seg en kopp kaffe.  Vi fikk anbefalt et lite sted rundt 25 km fra Sommarøy.  Det var egentlig et utsalgssted for glasskunst, men de serverte Espens favoritt – nemlig Vafler med ost og syltetøy.  Det smakte veldig godt – spesielt når vi var blitt litt kalde i kroppen.  Med denne vitamin innsprøytingen – så gikk de siste kilometerne neste som en lek selv om det var en ganske heftig motvind.  Ellen prøvde å holde seg så tett som mulig til ryggen min slik at hun skulle unngå en del av motvinden.  Sommarøy er en øy  – og da blir det enten bro, tunnel eller ferge.  Her var det en smal (meget smal) bro – så her måtte vi gå på et smalt fortau når bilene kom i mot.

Etter broen var det ikke mange kilometer igjen til hotellet.  Vi så en del telt underveis og vår felles konklusjon – det er hotell eller campinghytte som gjelder for oss.  Godt å komme i hus – pakke ut det vi trenger og så kunne vi nyte kvelden med en god GT og ikke minst super fiskemiddag med et godt glass rosevin.  Dette er egentlig veldig bra for sjelen.

I morgen skal vi ta fergen over til Senja.  Den setter seil kl 1045  – så da får vi være på plass.  I morgen skal det være rimelig greit vær og vi skal kun sykle rundt 50 km.  Tror det er smart å begynne litt rolig de første dagene — det hjelper på humøret og «happy wife betyr happy life» – det er en god investering.  Da ser vi frem til en ny øy i morgen – nemlig Senja.

En god hvile dag i Tromsø.  Jeg har sikkert godt av en stille og rolig dag.  Ellen kommer til Tromsø litt over kl 13 og da bør jeg være på flyplassen.   En rolig frokost hvor jeg også fikk en sjokomelk uten å få fy på fingeren.  Hadde litt tid før Ellen skulle komme – så jeg måtte gå en tur.  Gikk over broen til kirken og så videre til svevebanen  Jeg dro ikke opp på fjellet – vandret kun nede på flaten.  Tromsø er ikke så livat om morgenen som utpå kvelden – jeg var nesten alene denne søndag morgen.  Etter en liten stopp på hotellet for å tømme tanken – tenkte jeg at jeg kunne gå til flyplassen.  Tok turen over Tromsø «haugen» og ruslet forbi Prestvannet.  Her går «alle» tromsøværinger tur .  Spesielt de med barnevogn, joggere og de som ha hund.  Dette vannet lå bare ca 1,5 km fra bykjernen.  Vil tro at her er mye folk både sommer som vinter.

Jeg var på på Langnes (flyplasen) 2 minutter før flyet landet.  Det var bra timet.  Fikk kjøpt en kaffe og en is – og så var Ellen der.  Bagasjen kom så raskt at jeg ikke fikk spist opp isen min.  Vi fant en taxi som kjørte oss mot Tromsø sentrum den veien som vi skulle sykle i morgen – slik at vi kunne finne veien ut av Tromsø uten å blande oss inn i alle disse tunnelene som går under jorden. Jeg tror det var godt for Ellen å komme opp på hotellet. Da kunne hun puste litt lettet ut for den første etappen.  Sykkelen var godt plassert i sin egen «reisepose».  Nå skal vi pakke den ut og så sette den sammen igjen.  Vel vi har vel gjort en bedre jobb tidligere.  Det ble mye plunder og funderinger,  Det første problemet vi fikk var bakskjermen – «den passet ikke lenger». Resultatet var at noen av festene ble ødelagt.  Vel – vi kan sykle uten bakskjerm – det skal vel ikke regne på turen.  Det andre problemet var ikke helt optimalt.  Jeg rotet det skikkelig til når jeg skulle fixe forbremsen.  Bremsevaieren ble ødelagt – så da har ikke Ellen noen for-bremse.  Det var vel ikke helt optimalt.  Resten fungerte – bak-bremse, gir, styre osv, men vi må nok finne en løsning på bremsene før vi starter i morgen.

Vi kunne ikke gjøre mer med sykkelen i dag – da blir det middag.  Vi spiste på en asiatisk restaurant.  Super middag med litt forskjellige smaker fra Japan, Kina, Vietnam og Thailand.  Til alt dette ble den en god flaske Rosevin.  Et supert måltid – og vi koste oss skikkelig.

Etter middag ruslet vi en tur rundt i sentrum – først ville vi se hvor vi kunne sende sykkelvesken til Bodø. Den skal kunne bli sendt til Bodø med Hurtigruten – da kan vi hente den opp når vi kommer dit om en ukes tid når Ellen skal ta flyet fra Bodø til Oslo.  Deretter måtte vi finne postkontoret.  Jeg må sende noe tøy som skal bli vasket hos Wenche som jeg kan hente opp der når jeg kommer om noen uker.  Det siste spørsmålet er å finne en sportsbutikk.  Det var litt vanskeligere enn det jeg trodde – vi fant ikke noen sportsbutikker i sentrum, kun en butikk som leier ut sykler – kanskje de har en bremsevaier som Ellen kan få kjøpt.  Vi får se i morgen.  Funker ikke dette – så er det en sykkelbutikk på andre siden av øyen – omtrent der hvor vi skal sykle over til Kvaløya.  Det løser seg for snille barn vil jeg tro.  Dere får høre resten av historien i morgen.

Kort reise i regn

• Dagens Tråkk 71,11 km
• Antall Høydemeter: 600
• Temperatur: 5 – 19 grader, snitt 6
• Været: Rolig vind, kontant nedbør

Lørdag morgen – det er nesten stille men det drypper fra himmelen.  Hadde håpet at YR hadde tatt litt feil, men det hadde de dessverre ikke.  Jeg hadde litt god tid denne morgenen – reisen til Tromsø er ikke så lang og fergen begynner ikke å gå før kl 0815.  Sykkel stod ved fotenden av sengen og ventet på meg denne morgen.  Den ble lastet opp etter alle kunstens regler – og jeg pakket inn alle sekkene i overtrekkene slik at alt inne skulle bli søkke vått inni dem.  I dag hadde jeg tatt på meg plastposer på føttene før jeg satte på meg skoene.  Dette skal hjelpe slik at ikke føttene blir våte.  Deretter fikk skoene sine overtrekk, det hjelper ikke stort mot regn, men det skal gjøre det litt varmere.  Jeg hadde bestilt frokost kl 0730.  Jeg hadde forventet en enklere form for frokost på en slikt «enkelt» sted, men du verden – her var det ikke spart på noe.  Det er faktisk mye bedre enn Scandic hotellene så langt.  Her kunne jeg kost meg lenge, men fergen skulle gå og den ville jeg være med.  Det var en «grå og tung dag». For bare 12 timer siden så var det knall blå himmel og sol.  Det endres fort her oppe.  Dro rett ned til kaien og der lå fergen og ventet på meg.  Det var meg, en bil og en buss som skulle over fjorden.  Det tok ikke mer enn 40 minutter, og da kan det være greit å slappe litt av i salongen.  Her hadde jeg min lille morgen prat med fruen.  Det regnet fortsatt på andre siden, så det var bare å slenge seg på sykkelen og «trille» avgårde.  Jeg skulle ta en ny ferge etter ca 22 km.  Hadde sett at det gikk en ferge kl 11:15 – og da hadde jeg god tid til denne.  Det gikk litt raskere enn det jeg trodde – så jeg kom inn akkurat 1 minutt før en tidligere avgang.  Hadde tenkt å spise litt niste på kaien, men nå kunne jeg stå under fergetaket å spise noen skiver som jeg hadde smurt fra frokosten.  Brukte sykkelen som bord og stod å spiste mens fergen tøffet over fjorden.  Det tok ikke lange stunden, rundt 20 minutter.

Været ble heller ikke noe bedre på den andre siden av fjorden heller.  Det er jo alltid lov til å håpe.  Nå er det ikke mer enn rundt 50 km før Tromsø.  Første strekket var på 23 km frem til hovedveien E8 som går til Tromsø.   Før jeg kom dit – så var det noen hyggelige tråkk på mindre veier – hvor det ikke er så mye trafikk.  Her kunne jeg fundere litt over livet og regnet som sildret ned.  Det som var helt ok i dag er at det ikke er noe vind – og dermed slipper jeg noe energilekkasje på den ihvertfall. Det var en stor overgang da jeg trillet inn på Europaveien.  Her var det betydelig mer trafikk enn jeg har hatt hittil på veien.  Selv om jeg har syklet i mange dager på E6  – så var den «stille» i forhold E8.  Heldigvis så ble jeg geleidet inn på sykkelveien inn mot Tromsø.  Denne sykkelveien tilhører Nordsjøruten og den tok meg de siste 18 km til Tromsø uten den store trafikken.  Mens jeg trillet pent inn i Tromsøsundet – så kom Hurtigruten seilende i samme retning.  Det var «min» Richard With som kom.  Den har vært en tur ned om Bergen og så startet på en ny rundtur.  Jeg prøvde å holde følge med båten inn til kaien, men den gikk litt for fort, men jeg kom allikevel før alle passasjerene som skulle sjekke inn på samme hotell som meg.  Jeg tok med meg sykkelen på rommet denne gangen også – selv om jeg ble tilbud et rom nede ved resepsjonen.  Rommet var stort så det var god plass.  Fikk vrengt av meg alt det våte.  Plastposene på beina var nyttig for beina, men skoene var fortsatt ganske bløte.  Satte på varmekablene på badet og begynte å tørke det som var vått etter at jeg hadde fått min varme dusj.  Loffet en pen tur ut i Tromsø – spiste litt mat og var strålende fornøyd med det meste.  Det hadde nå stoppet å regne – så nå blir det nok en bra ettermiddag og kveld.

I morgen er det en hvile dag, det er jo tross alt søndag.  Ellen kommer i morgen med fly fra Oslo – sammen med sykkelen sin.  Hun er vel her rundt 2 tiden tror jeg.  Da har jeg litt tid til å se meg om – kanskje ta en tur opp i høyden med svevebanen.  Får se hvordan været blir.

En strålende dag på to hjul.

• Dagens Tråkk: 130,58 km
• Antall Høydemeter: 1.576
• Temperatur: 5 – 20 grader,snitt 11
• Været: Stort sett sol, lite vind

Det er utrolig hvor raskt været kan endre seg.  Fra øs pøs til strålende sol.  Jeg hadde en lang etappe foran meg, så jeg startet ganske tidlig med å gjøre meg klar.  Stod opp litt før klokken 5 og begynte å pakke sykkelen.  I dag trengte jeg ikke å pakke alt inn med vanntett overtrekk.  Det var bare å sikre at ikke noe faller av under reisen.  Drakk en kopp kakao, spiste 2 knekkebrød og så avsluttet jeg med en sterk kopp kaffe.  Litt over 6 var jeg på veien det var en strålende morgen.  Jeg kunne føle stillheten og skarpheten i naturen.  Det var bare å trille avgårde og nyte helheten.  Så tidlig om morgenen så har jeg nesten veien for meg selv også.  Det tok ikke lang tid før jeg fikk møte en del oppoverbakker.  Det første høydedraget på litt over 200 moh traff meg allerede etter ca 10 km.  Det fikk gå – alle bakker skal forseres enten syklende eller gående.  Denne toppen var rett opp og rett ned  – så det går fort unna.  Nå kom det et lite flatt parti – før neste høyde kommer ramlende på.  Dette var ikke bare en topp men ett fjell. Kvænangsfjellet er en fjellovergang som strekker seg fra Oksfjorden i sør til Kvænangsfjorden i nord.  E6 over Kvænangsfjellet er stengt på grunn av snøstorm 10-80 dager hver vinter – så det er noe utsatt når været ikke er med oss.  Høyeste punktet er 401 moh, det gikk noe slakere oppover enn nedover.  Nedover mot Oksfjord var bare en (1) lang nedover bakke.  Det må vel være litt deprimerende å sykle oppover den veien.  Det var godt å komme opp og da måtte jeg ta en liten selfi.  På toppen stod et skilt med at det var et serveringssted.  Ble litt ekstra positiv – kan være godt med litt mat og en kopp kaffe.  Men nei – den var stengt dessverre – så da fikk jeg fortsette rundt 30 km før jeg fant noe som var åpent.  Storslett var stedet for cafe og bunkring av brus, sjokolade og nøtter.  I dag ville jeg ha en god lunsj – jeg gikk på cafe.  Her fikk jeg fiskegrateng med bacon, råkost og poteter.  Det ble vel nesten en middag.  Smakte aldeles fortreffelig.  Da stod det i underkant av 50 km før jeg kommer frem til Olderdalen.  Det var for det meste sykling langs fjorden – noen ganger opp i høyden, men for det meste helt nedi strandkanten.  Blir litt overrasket at været kan forandre seg så raskt – litt mindre enn 12 timer fra grått og trist til overveldende pent.  Utsikten var nok den samme i går, men jeg vil tro at det visuelle inntrykket er nok bedre i dag.  I dag spiller det ikke noen rolle hvor langt jeg skal sykle.  Med pent vær så blir det mye enklere – kan stoppe der jeg vil og i dag tok jeg en kaffe og is pause på en lokal butikk som jeg trillet forbi.  Slike spontane pauser gir turen en ny opplevelse.  Det var ikke langt igjen til jeg kom til Olderdalen – som er dagens endestopp.  Jeg stopper her siden jeg skal ha fergen i morgen tidlig til Lyngseidet.  Det var godt å komme frem.  Fikk et helt fantastisk rom, god plass og nå kan jeg kanskje få tørket det som enda ikke var tørt fra i går.  Jeg håper at sykkelskoene blir noe mer tørre – da jeg må ha disse på i morgen. 

I morgen skal jeg sykle til Tromsø.  I følge YR så skal det bøtte ned i morgen.  Det står på YR at det skal regne mye i morgen tidlig.  Det skal i grunnen regne tett i hele morgen frem til 14-15 tiden, så det er like greit å ta den første fergen kl 0815.  Da har jeg ca 22 km frem til neste ferge fra Svensby og den går kl 11:15 – håper dette funger.  Etter siste ferge er det rundt 50 km før jeg kan trille over Tromsøbroen.  Satser på at dette går bra – blir nok like våt i morgen som jeg var i går, men kanskje YR tar feil i morgen.  Det ville jo vært helt ok – hvis de tar feil.

Uansett så har dagen i dag oppveiet alt det regnet som kom i går – en nydelig reise i dag og da satser jeg på at også morgendagen blir en god opplevelse.

Som fisken i vannet.

• Dagens Tråkk: 87,59 km
• Antall Høydemeter: 766
• Temperatur: 2-18 grader, snitt 4
• Været:  Regn, mye regn – noe vind her og der

Dette var dagen hvor en ikke kan ha vannskrekk. Det var forventet at det skulle bøtte ned i strie strømmer – og det ble slik.  Jeg hadde tatt alle forholdsregler med å pakke alt inn i sekkene i plastposer.  Sekkene bak fikk et grønt overtrekk som skulle beskytte mot regn.  Soveposen og Brannsekken ble pakket inn og fikk et rødt overtrekk som skulle beskytte.  Vesken foran fikk et gult sjarmerende trekk.  Alt for å sikre at det som lå inni sekkene ikke skulle ble sørpevått.  Jeg ble også oppkledd med regntøy, overtrekk på skoene, hette på hjelmen og såkalte regnbestandige hansker.  Tja – noe fungerte veldig bra – spesielt alt på sykkelen, men det bevegelige menneske på toppen av sykkelen var ikke like heldig.  Jeg ble våt – spesielt beina og hendene.  Jeg kan tenke meg at det var en del vann som lå og skvalpet inni skoene og hanskene var som en våtdrakt.  Det ble litt kaldt etterhvert – og det var beina og hendene som fikk det verste opplevelsen.  Ser en bort fra dette – så var det en strålende dag på sykkelen.

Dagen begynte som normalt – spiste en god frokost og smurte med meg en nistepakke.  Jeg ble irettesatt under frokosten.  Det er første gangen på et Scandic hotell hvor de som serverer kommer bort med pekefingeren siden jeg hadde tatt sjokomelk til frokosten min.  Sjokomelk er for barna og ikke de voksne.  Så jeg måtte levere fra meg den boksen med sjokomelk som jeg hadde tatt.  Ble noe målløs, så jeg reagerte ikke.  I etterkant ville jeg vel stilt et spørsmål eller 2 rundt det som skjedde. Vel vel da har jeg lært dette.

Veiene her er bare helt strålende.  Brede og med god plass både til syklister og bobiler.  Dagens etappe kan vi også kalle rimelig flat.  Ikke de store toppene, men den lille som var – da gikk det sakte oppover, men nedover var som en utforbakke.   Mye bortkastet energi når jeg ikke kan ha lange flate nedoverbakker.  Men som alt annet her i livet – det som kommer opp må også komme ned igjen. I dag fikk jeg endelig prøvd sykkellyktene mine.  Dette var første dagen hvor jeg traff en tunnel på turen.  Noen tunneler kunne jeg ikke sykle -og der var det tydelig henvisninger til sykkelveien.  Da er det greit – selv om omkjøringer kan resultere med en god del kilometer ekstra.  Det var tre tunneler som jeg kunne sykle igjennom.  Den første var 1,2 km og de  to neste var 2,5 og 3,5.  Dette var de eneste meterne som jeg ikke ble våt i dag. Tunnelene var brede og lyse – så det var ikke noe problem med å sykle igjennom dem.  Den lengste på 3,5 km var i det lengste laget, det blir mye «støy» inni tunnelen, spesielt fra de bilene som kommer i mot.   De nye sykkellyktene mine fungerte fint.  Det blinket hvit lys foran og rødt lys bakover.  Jeg ble nok sett.  Jeg lurte litt på hvilke kriterier de har for å vurdere om en kan sykle igjennom tunneler eller ikke – vil tro det ikke har med lengden å gjøre, men med sikkerheten og om det er noen andre alternativer.   Vel  vel  jeg  kan  sikkert  fundere mer  rundt  dette  senere.

Som sagt så regnet det gjennom hele dagen og da kan det være en utfordring å finne et fint sted å spise lunsj.  Det gjelder å være litt kreativ – eller å finne et «best mulig» sted.  En liten hytte langs veien hvor det var et lite overbygg og som gav le for vinden – det ble min redning.  Her kunne jeg spise mine skiver og drikke litt brus.  Det blir ikke en spesiell lang lunsjpause – selv om jeg står i le, så er jeg jo søkkane våt – og blir fort kald om jeg står for lenge.  Dette blir omtrent som en har lunsj på pulten på jobben – det går fort unna.

Da jeg syklet langs Altafjorden så kommer en til flere steder som har et historisk sus.  Trillet forbi Kåfjord – og her var det litt av rabalder i 1943.  Tirpitz og den tyske ishavsflåten hadde base i Kåfjord og dette gav engelskmennene en del hodebry  I september så ble Tirpitz så pass ødelagt av miniubåter at Tirpitz ikke var sjødyktig på en stund.  Senere forflyttet den seg til litt sør for Tromsø – hvor den ble senket i slutten av 1944. I tillegg til Kåfjord så trillet jeg forbi Talvik – som ikke er så langt fra Kåfjord.  Her er det ikke noe historie som jeg kjenner til, men det var en koselig plass.  Her besøkte jeg den lokale coop butikken hvor jeg kjøpte en skolebolle og en YT-drikk.  Det var ikke bare jeg som så frem til denne skolebollen.  Det var en måke som også hadde identifisert at jeg hadde en skolebolle i hånden.  Jeg tror at denne måken hadde en del erfaring med å stjele mat, men jeg var litt lurere enn andre vil jeg tro.  Du legger fort merke til at den begynner å interessere seg – og da trakk jeg meg fort inn under taket til coopen.  Da fløy måken opp på taket og sannsynligvis satt dere oppe og ventet på at jeg skulle bevege meg ut i åpen terreng igjen.  Det gjorde jeg ikke før jeg hadde spist opp hele bollen, 1-0 til meg.

Distansen i dag er ikke lang, men pga regnet så tenkte jeg på den fine hytten som stod å ventet på meg på Artic Fjordcamp.  Jeg kom frem litt før kl 3 og det er en perfekt tid å komme frem på.  Da fikk jeg tatt av meg alt som var vått, tatt en lang og varm dusj – hengte opp alt det våte og krysser fingrene for at det blir noen lunde tørt til i morgen.  Det var ikke mulig å få kjøpt mat på campingen, men de fixet en Fjordland Kjøttkake til meg slik at jeg får middag i dag.  Dette var en riktig fin hytte og etter at jeg hadde ordnet alt det våte  – så kunne jeg sette meg ned å kose meg med varm kaffe, litt brødmat fra frokosten og noen kjeks.  Hadde fått varmen tilbake i kroppen og da blir livet en del lettere å leve.

Jeg tror ikke kvelden blir så veldig lang i dag.  Det regner fortsatt – så jeg må se om jeg kan få lurt meg ut etter middag å gå en tur.  I morgen blir strekningen en del lengre, 130 km sier GPS at jeg skal sykle og det er minst 1 fjell på 400 moh.  Fjellet kommer ganske tidlig på turen og det kan jo være greit å bli fort ferdig med det.  Været skal heldigvis bli veldig bra – lett overskyet, null vind og ikke noe regn.  La oss håpe at dette stemmer.  Begynner nok å sykle tidlig i morgen – vil jeg tro.  Da ser jeg frem til nye opplevelser i morgen.