espenstur

Det var helt topp å overnatte på hotel, god seng å sove i og en god frokost om morgenen.  Jeg startet litt over 7 i strålende sol.  Jeg kledde på meg meget lett – for her skulle det bli varmt.

Det gikk både opp og ned den første strekningen inntil det smalt rett oppover.  Det var bare å ta beina fatt og «gnage» seg oppover nærmere 600 høydemeter, og på toppen der var en tunnel.  Heldigvis kunne jeg sykle igjennom denne – den var på 2,8 km og for å sette en spiss på syklingen gjennom tunnelen, så gikk den også oppover.  Her måtte jeg bare trøkke på og sykle som fanden var etter meg.  Til slutt så kom lyset tilbake, og da var det rett og slett rett ned 6 kilometer, så var det kupert videre.

Solen stod høyt på himmelen og det gikk hardt utover drikkebeholdningen.  Det begynte å bli litt utfordrende, for vann må en ha.  Det er normalt alltid en eller annen bensinstasjon eller en butikk på veien, men ikke i dag.  JEg måtte faktisk begynne å lete etter tettsteder som kanskje kunne ha en butikk eller lignende, og etter 5 timer på veien så fant jeg et sted hvor jeg både fikk mat og drikke.

Det gikk med 1 liter eplejuice og litt vann.  Så hadde butikken en varmedisk som jeg fikk kjøpt en grei lunch denne gangen.  Det var godt og faktisk næringsrikt.  Kjøpte noe ekstra drikke og fylte på vannflaskene – solen stod høyt på himmelen.

Det var ikke så langt igjen til Førde (20 km) – så jeg regnet med å være tidlig fremme.  Men tenk, det kom en ny tunnel Naustdalstunnelen på nesten 6000 meter.  Her var det IKKE lov til å sykle, men stod det noe om hvor alternativ løype var.  Nope – absolutt nada, så da var det godt å ha en kopi av NAF kartsiden lett tilgjengelig.  Et par kilometer tilbake gikk den gamle «RV5» – så da kunne jeg prøve den. Da jeg hadde syklet der et par kilometer – så kom et skilt med at veien var stengt.  Okidok, så uten andre gode alternativer – så fortsatte jeg.  Det ble raskt en liten krøttersti med asfalt, og det var bare å begynne å klatre nok en gang oppover.  Jeg skulle høyt – veldig høyt her også, men det gnaget litt i meg at jeg ikke viste om dette var en alternativ vei i forhold til tunnelen.  Skilting – tja det har ikke vegvesenet tenkt på der, jeg får sende dem en mail.    Det gikk bare oppover og så selvsagt nedover, men fortsatt ingen skilt og jeg var egentlig «lost in space».  GPS på sykkelen viste himmelretning og mot slutten så «dukket» en RV5 strek opp på GPS skjermen.  Det viste seg at jeg nå begynte å kjøre parallelt med veien om gikk inni fjellet.  Jeg kom tilslutt inn på hovedveien akkurat ved utløpet av tunnelen.  Da hadde bilene kjørt 6 kilometer, mens jeg for å komme rundt hadde tilbakelagt rundt 25 kilometer.  En sykkelbonus på 19 kilometer i stekende sol.

Da var det kun 13 kilometer til Førde + 5 til campingplassen.  Det kom noen stygge skyer frem mellom fjellene.  Skulle jeg få noen ettermiddagsbyger i hodet.  JEg håper ikke det,så optimistisk som jeg er, så jeg trøkket til for å sykle så fort som overhode mulig til Førde.  Jeg tapte,  ca 8 kilometer før campinghytten så begynte det å styrtregne.  Jeg ble våt – aldeles våt.

Det var godt å komme inn i campinghytten.  Jeg satte på varmen og hengt opp tøyet til tørk.  Det var nok  greit med litt vann, en kunne det ikke ha drøyet 20 minutter – så hadde dagen fått topp karakter – selv om jeg var fjellgeit med sykkel på omkjøringsveien.

Dagens data: 101,58 km – 1698 høydemeter, temp min 6 grader, gj.snitt 16,9 og max 29 grader.

Jeg håper været blir litt bedre – og at dette var sommerregnet.  I morgen har jeg et problem – da jeg ikke har fått noen overnatting.  JEg vet ikke om jeg skal tråkke på for å se om jeg kommer helt frem til broderen eller om jeg skal ligge i telt.  Det kommer ann på været og formen.