espenstur

Høye bølger – og flate veier

• Dagens Tråkk: 63,66 km
• Antall Høydemeter: 579
• Temperatur: 10 – 19 grader, snitt 13
• Været:  Egentlig bra vær, sol men i starten noe vind

Dette er den siste store sykkeldagen for Ellen.  Vi dro fra hotellet litt før kl 09 siden vi skulle ta en fiskebåt fra Ballstad til Nusfjord.  Det var rundt 12 kilometer til Ballstad men vi viste ikke helt hvor båten lå  – så vi la inn en del ekstra tid.  Det blåste en del, omtrent om i går (ca 8 sekundmeter) og det var selvsagt motvind.  Vi rotet litt med hvor vi skulle finne båten – vi kan si at nordlendinger regner med at det løser seg.  Vi svirret litt rundt, men til slutt fant vi frem (og da løste det seg – selv om vi ble litt svette).  Vi hadde fremdeles grei tidsmargin.  Det var 4 andre som også skulle bruke denne sykkeldrosjen.

Som sagt så blåste det en del – og utpå Vestfjorden så blir det kanskje litt mye kan en si.  Den som ikke er helt sjøsterk, som meg, da blir det ikke spesielt moro med en slik tur.  Den tok bare 50 minutter, men disse var laaaange.  Jeg gikk helt bak på båten – slik at jeg kunne være alene.  Det var bra for jeg ble dårlig.  Men vi kom frem – og vi hadde jo tenkt å kjøre nedom Nusjord i utgangspunktet – så nå kom vi dit med båt.  Nusfjord er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær. I Nusfjord har det vært drevet fiske siden midten av 1800-tallet. Det har lenge versert «rykter» om at trehusbebyggelsen i Nusfjord står på Unescos verdensarvliste, men dette er ikke riktig. Det som er tilfelle er at Nusfjord i arkitekturvernår ble utpekt som et av tre pilotprosjekter i Norge, for bevaring og synliggjøring av unike trehusmiljøer.  Det var et fint sted for å si det slik  – uansett hvilken liste det står eller ikke står på.  Vi ruslet rundt et times tid, spiste vaffel  og drakk kaffe/brus.

Vi må jo videre – vi skal jo sykle hele denne europaveien til den stopper og det ikke er noen mer vei her i Lofoten.  Det blåste fortsatt, men om noe mindre.  Etter et par mil – måtte vi stoppe på nytt.  Espen fant et nytt sted som solgte vafler langs veien og solen skinte.  Og hvilket sted stoppet vi på – jo en sandstrand på Flakstad som egentlig ser ut som hvilken som helst strand i syden.  Her var det mye folk og vi fikk vaffel og varm kakao.  Det smaker alltid godt.     Her ble vi litt lenger slik at vi kunne nyte litt av sommerlivet ispedd lukten av tang og tare.  Etter en stund måtte vi kapitulere – og trille videre.  Selv om vinden løyer litt så tar den fortsatt godt tak i både sykkel og syklist.  Noen ganger er det bare å bøye hodet og «gnage seg videre».  Vi merket nå at vi kom inn i et område med flere mindre øyer.  Det kom mange (flere enn 10) broer som vi måtte forsere.  Flere av dem var så smale at de var lysregulert.  Da gikk Ellen og jeg av syklene og trillet dem over broen på et meget smalt fortau.  Tunneler fikk vi også prøve flere ganger.  De var rundt 1-2 km lange, men noen mindre også.  Ellen kjørte bakerst og blinket som «rudolf med den røde nesen» og jeg lå foran og hadde hvitt lys som blinket.  Vi ble i hvert fall sett.  Vi nærmet oss nå målet for dagen, men før vi kom dit så passerte vi Reine.  En staselig liten bygd hvor det krydde av alle korona turistene i hele Norge, Finland + et par land til.  Jeg tror at hele verden var akkurat her i dag.  Vi trillet raskt forbi og passerte Moskenes hvor vi skal ta fergen til Bodø i morgen tidlig – og til slutt så kom vi til Å.  Dette var også en «sørlandsby». Vi fant stedet hvor vi skulle overnatte.  Navnet er «Salteriet» – et type vandrehjem  med mange rom, felles kjøkken og oppholdsrom.  Helt greit for oss denne gangen.  Rene og oppredde senger og da skal vi vel ikke klage.  Dette stedet har også restaurant,  Med en gang vi var ferdig med å dusje og kle på oss noen mindre «sykkelaktig» gikk vi ned for å spise middag.  Vi fant et bord ute i solveggen – og da ble det en GT selvsagt – før vi gikk løs på fiskesuppen.  Det var ikke spesielt mye suppe (og den var heller ikke så dyr) – så vi bestilte faktisk denne hovedrette to ganger.  Da ble vi mett, men det var vel en nesten sunn middag.  Bildet til venstre er den utsikten vi hadde fra bordet vårt da vi spiste middag.  Mektige fjell, båter som tøffet rundt, måkene som hadde en stor konferanse og god mat.  Vi satt der et par timer før Espen måtte ta en rusletur.  Dette var den siste middagen for denne gangen med Ellen.  I morgen tidlig så tar vi fergen kl 07 til Bodø – hvor Ellen tar flyet rundt kl 4.  Da fortsetter Espen videre til Saltstraumen hvor han skal overnatte. Før han kommer så langt skal sykkelen innom Sport1 for smøring og stell.  Jeg har bestilt time til service rundt kl 1100.

Da satser jeg på at det ikke er så store bølger på overfarten til Bodø i morgen – slik at min verden ikke snues opp ned så tidlig på morgenen.  Vi krysser fingrene – og satser på at overfarten og resten av dagen blir et nytt blinkskudd.