Dag-2: Trofors – Hattfjelldal
Dagens Tråkk:
- Antall km: 35,53
- Antall høydemeter: 484
- Temperatur: 15 – 20 grader (snitt 16)
- Været: Overraskende bra – overskyet med noen solstråler. Vind – ubetydelig
Toget trillet og trillet. Våknet da vi stoppet på Oppdal. Ruslet inn i cafevognen og spise en vaffel med jordbær og brunost. Det var fortsatt 2 timer til vi kom til Trondheim. Hørte på en lydboken Parfymefloden av Tomm Kristiansen. En interessant bok som forteller bl a om Vietnamkrigen gjennom en øynene til en jente som opplevet dette på litt avstand. De tar oss med på flere av de stedene som Ellen og jeg opplevet da vi reiste rundt i Vietnam. Vi ankom Trondheim i rute. Jumpet av toget og tok et bilde – som viste at jeg var våken. Litt stiv i masken – tidlig denne morgenen, men det blir vel bedre utover dagen.
Vi ankom på spor 4 og toget til Bodø skulle gå fra samme spor litt over 1 time senere. Det var bare å vente uten og bevege meg så mye. Det var sol i Trondheim og jeg krysset fingrene for at dette været skulle holde seg videre nordover.
Toget til Bodø trillet inn på perrongen i god tid før avgang. Sykkel ble hengt i «kroken» sin. Jeg var den første som skulle gå av – så jeg fikk henge ytterst. Det er litt kjedelig å sitte og vente på å kunne sette i gang med sykkelturen. Det ble en del kopper kaffe og jeg spiste en liten matpakke som vi fikk av SJ. Jeg hørte litt på lydbok, tittet ut av vinduet og småsov litt. Da vi nærmet oss Trofors, byttet jeg til sykkeltøy og sjekket alle sykkelveskene. Måtte på nytt bare se hvor ting lå. Tok frem regntøyet og la det på toppen av sykkelvesken i tilfelle det skulle komme en skur på turen til Hattfjelldal.
Kl 12:48 stoppet toget på Trofors. Hva kan vi si om Trofors – det er ikke stort. Dette sier Wikipedia: «Trofors er et tettsted og administrasjonssenter i Grane kommune på Helgeland i Nordland. Tettstedet har 838 innbyggere per 1. januar 2022. E6 passerer gjennom stedet, og her starter også riksvei 73, som går via Hattfjelldal til Sverige». Dett var dett. Det var bare meg som gikk av toget – og det sier vel alt. Selv om det ikke er store plassen, så sleit jeg litt med å finne veien som skulle bringe meg til Hattfjelldal. Jeg måtte faktisk spørre en bilist om retningen. Den hjelpen trengte jeg.
Endelig er jeg i gang med sykkelturen. Noen oppoverbakker og noen nedover-bakker. Mørkeskyer i horisonten, men også noe blå himmel. Skog, rette veier og mange fjell titter frem. Det er dette som er mitt eventyr. Jeg vet ikke hva jeg går til – men det er det som er et eventyr. Mange tanker rusler rundt i hodet mens jeg tråkker av gårde. I dag hadde jeg ikke noen lydpropp i øret – jeg ville høre motordur, fuglekvitter, min pust når jeg tråkker oppover alle de lange bakkene. I dag var det ikke så mange bakker – kan vel si bare 1 lang bakke som tok meg 1 time og 4 minutter å sykle opp de 340 høydemetre. Det var tungt, men godt.
Etter 2 timer og 20 minutter trillet jeg inn i Hattfjelldal. Jeg ankom litt før halv fire. Det var ikke så mye sol, men heller ikke regn. Hotellet ligger midt i bildet – opp i lia. Det virket tomt og nesten stengt. Det hang en lapp på døren at jeg skulle ringe til Nina da jeg kom. Jeg var så langt den eneste som skulle overnatte på hotellet, men det viste seg at det ble noen flere bookinger utover kvelde. Siden jeg var den eneste så langt, fikk jeg velge rom. Jeg valgte et med utsikt – og da fikk jeg et stort 3 mannsrom med terrasse.
Det ble veldig bra. Restauranten var ikke åpen i dag. De anbefalte meg «Hatten kroen» som lå nede ved hovedveien. Jeg ruslet ned dit og fikk meg en middag sammen med en Solo. To skiver til frokost og så middag i dag – det må bli bra. Til dessert ble det en Sol-is. Gikk en fin tur rundt om i bygda. Det kunne vært fort gjort, men da hadde jeg ikke fått skrittene mine. Det bor rundt 1500 mennesker her og kommunene reklamerer med at Hattfjelldal er innlandets og skogens rike – villmarkskommunen for den som søker naturopplevelser. Menneskene som slår seg til her, måtte mestre fjellet, milevide avstander og et skarpt klima. Da vet vi det.
I morgen skal jeg over til Sverige. Jeg skal sykle en alternativ rute (ikke hovedveien) som heter «Sagavegen» langs Unkervatnet og inn Skarmodalen. Jeg skal komme til Kittelfjäll hvor jeg skal overnatt på et ungdomsherberge. Været i morgen skal begynne bra, men regnet skal bli ganske heftig mot slutten, dvs rundt kl 1400. Jeg må nok forberede meg på å bli våt. Uansett dette blir nok bra.
