espenstur

Full fart på flate veier

• Dagens Tråkk: 102,56 km
• Antall Høydemeter: 702
• Temperatur: 10 – 23 grader, snitt 16
• Været: Noe regn, noe motvind og medvind og sol

Det er ikke lett å kle på seg i forhold til været.  Begynte med vanlige klær, tok på regntøy – tok av regntøy og tok på regntøy igjen.  Jeg er nå flink til å skifte raskt.

Dagen begynte stille og rolig – ikke noe hast.  Spiste frokost med de tre jentene og fikk drikke noen gode kopper kaffe.  Vi dro alle sammen samtidig.  Jeg var klar på sykkelen og barna var klar til å reise til barnehaven. Da var vi plutselig på vei alle sammen.  Jeg dro avgårde gjennom en tunnel på nesten 3 km og så en ferge.  Dette er nesten som et rim.  Trillet rett inn på fergen.  Den ventet ikke egentlig på meg, men den rutebussen som var rett bak.  Det var kort tid etter kaffe hos Wenche – så jeg gadd ikke kjøpe kaffe her.  Over på andre siden «Anda» – så begynte det å regne.  Ikke mye, men nok til at jeg tok på meg komplett regntøy og overtrekk på skoene.  Selv om skoene er vanntette – så er det like greit ikke å teste dette ut allerede første dagen.  Det regnet litt – nok til at det var fornuftig med regntøy.  Det begynte å lysne litt – og kanskje vil det slutte å regne.  Det hadde vært knall.  Det ble litt mindre omsider.  Tenkte at jeg skulle ta av meg regntøyet når jeg kom til Byrkjelo. Her finnes et bra bakeri (Baker Jon). Her var jeg og Ellen i fjor da vi syklet til Nordfjordeid.  Jeg hadde nå syklet i 40 km og har 60 igjen.  Klokken er rundt 11 – og da er det vel lunsjtid.  Baker Jon var åpen og jeg slang meg ned på et av utebordene og begynte å strippe.  Av meg regntøyet og overtrekk på skoen.  Håper at jeg kunne legge dette ned i sykkelvesken for godt denne dagen.  Kjøpte meg et karbonadesmørbrød, vaffel, kaffe og sjokomelk.  I tillegg så tok jeg en skive som jeg hadde smurt som matpakke.  Regntøyet fikk tørke litt til jeg var ferdig med å spise.  Neste etappe er til Skei.  Her er veiskillet til Sogndal og til Førde, jeg skal til Førde.  Til Skei er en strekning på rundt 20 km.  Veien er litt spesiell – den er strukket helt ned i en kløft mellom 2 meget bratte og høye fjell.  Veien går inn i denne kløften her – midt på bildet.  Her har fjellarkitektene vært rimelig heldig – slik at veien fikk akkurat plass mellom disse fjellene.  Veien er  flat også – kanskje ørlite oppover.  En slik kløft blir også en effektiv vindtunnel – her har også vindarkitekten vært heldig, men denne gangen for de som kjører andre veien.  Det blåser ikke så mye, 4-6 sekundmeter, men i en slik kløft får vinden mye større effekt.  Det ble rundt 15 km med knallhard motvind.  Jeg tråkket energisk fremover og tenkte at hvis vindretningen holder seg slik – så får jeg medvind langs hele Jølstervannet og helt til Førde.  Da er det greit med litt slit dette stykket.  Kom til Skei – og lurte på om jeg skulle ta en kopp kaffe på Julehuset, men de hadde stengt kaféen – så da tråkket jeg videre.  Da begynte det å dryppe igjen fra himmelen.  Stoppet opp og tok på meg regnjakke og regnbukse. Hadde vel ikke syklet mer enn et par hundre meter – før det sluttet å regne og solen begynte å titte frem.  Jeg beholdt regntøyet på.  Vindretning hold seg så nå fikk jeg medvind langs hele Jølstervannet og helt frem til Førde – jeg snakker om ca 40 km med fin medvind, rette veier og tildels nedoverbakke.  Nå fikk beina en lett oppgave, men jeg trøkket litt på.  Lå mellom 25-30 km i timen hele veien.  Kjempe moro og jeg bruker ikke krefter i det hele tatt.  Passerte den campingplassen som Ellen og jeg bodde på i fjor  – og rundt 10 km etter campingplassen dukket dette skiltet opp.  Det var nok en litt for tøff tur i fjor da vi syklet fra Balestrand over Gaularfjellet og Ellens sitt bonusfjell før vi kom ned på denne veien.   Jeg kommer nok ikke til å gjenta denne opplevelsen sammen med Ellen.  I tillegg til en tøff etappe – så regnet det «trollkjerringer» også som ikke gjorde opplevelsene mer optimale.

Nå kom Førde i sikte.  Forrige gang jeg kom syklende inn til Førde (2014) – så begynte det å regne «vannbøtter» i mange minutter.  Da fikk jeg faktisk noe vannplaning slik at jeg «gikk på trynet» og fikk brist i et ribb-bein.  Det var ikke en god opplevelse – spesielt ukene etterpå – og jeg var jo på sykkeltur da også.  Nå  – det regnet ikke – og jeg fant hotellet etter å ha googlet retningen.  Det var jo ikke så vanskelig å finne – bare jeg velger riktig bro som jeg skal krysse.  Et nytt Scandic hotell – og jeg fikk nok en gang et fantastisk rom hvor sykkelen får god plass ved siden av sengen.  Hadde Ellen vært med så ville vel ikke hun hatt sykkelen der.  Jeg får et lite kjærlighetsforhold til sykkelen nå på turen og da fortjener den nesten en egen «seng».  Det var godt å komme frem – i dag ganske tidlig så da blir det litt tid til å se seg om.  I tillegg så må jeg gå en drøss med skritt i dag.  Hotellets restaurant er åpen, men de har en så lite spennende meny at selv en hamburgerkjede slår denne.  Nei jeg fant en kuul Thai restaurant – og her fikk jeg en kjempegod kyllingrett med wokede grønnsaker i herlig saus.  En god middag til en syklist som hadde gjennomført sin økt.  Til dessert så ble det norske moreller som var innkjøpt for anledningen.

Dette var en super dag – selv med regn og motvind en liten stund – så veiet medvinden dette opp i massevis.  Med kun 700 høydemeter på hele etappen – hvorav 400 av disse kom før Sandane (de første 20 km) – så kan en ikke klage i det hele tatt.  Veiene er også nesten helt optimale.  Brede og fine, spesielt fra Skei og til Vassenden (enden av Jølstervannet).  I fjor så var det flom i dette området  – og da måtte en rydde litt i veiene her.  Nå er det lange sykkelstier og brede veiskuldre som gjør den enkelt å være syklist.  Jeg så fortsatt mange skader i naturen fra fjorårets flom – så det tar nok litt tid før alt blir som før

I morgen –  da skal jeg sykle til Leirvik i Sogn (ca 84 km) og overnatte rett før fergen fra Rysjedalsvika til Rutledal.  Været i morgen – ja si det.  YR sier at det skal begynne så smått å regne ved 11-12 tiden.  Dryppe jevnt og trutt resten av dagen.  Det blir nok bra vil jeg tro.