Kategori: Fra Storskog til Svinesund.

En ny dag på sjøen.  Kona lurte fælt på om jeg kom til å kjede meg, men det har jeg ikke enda.  Det hender jeg blir litt rastløs noen ganger ellers i livet, men når jeg vet at hvordan reisen med Hurtigruten er – så blir dette en opplevelse.  Jeg får nok ut noe av energien min på møllen og ved å gå noe fine turer på land.  I natt så var vi innom Stokmarknes, Sortland og Risøyhamn.  Våknet da vi ankom Harstad – en kjent by for meg, så jeg gikk ikke ut denne morgenen.  Jeg prioriterte en tur på møllen istedenfor.  Etter frokost nærmet vi oss Finnsnes.  Lokalt sett så er det et viktig kommunalt  administrasjonssenter i Senja kommune.  Finnsnes er faktisk en by – selv om det bor knappe 5000 på dette stedet.  I dag var det ikke så varm som dagene før.  Solen «kom og gikk» bak et tynt skylag.  Jeg satt ute på dekk og slappet av, men i da måtte jeg ha t-skjorten på.  «Så» kaldt var det.  Det tok et par timer før vi kom til Tromsø og da var det greit å spise lunsj før vi la til kaien.  Solen var litt mer stabil nå og det begynte å bli varmere.  Nesten hele båten ble tømt da vi kom til Tromsø.  Jeg forlot også båten og satte kursen mot Ishavskatedralen.  Det er en flott kirke – enkel og stilren.  Det var et lite stykke å gå og jeg måtte krysse broen over Tromsøsundet.  Denne gangen gikk jeg inn i kirken.  Det var ikke mye folk der inn – og da får jeg roen i kroppen da jeg satt og slappet av og tittet rundt.  En spennende arkitektur.  Jeg ruslet litt rundt i Tromsø før jeg gikk tilbake til båten for ta en kopp kaffe og en is.  Her var jeg nesten helt alene og det er av og til litt ålreit også.  Ved sekstiden satte båten kursen mot Skjærvøy.  Det tar rundt 3 timer før vi er der.  Solen var selvsagt fortsatt oppe og viste seg fra sin gode side.  Vi passerte Lyngsalpene som er en overveldende fjellkjede som ser majestetisk ut når vi passerer de med Hurtigruten.  Det begynte å bli litt kaldt ut, så jeg slappet inne mens øynene betraktet landskapet som gled forbi.  En stund etter middag så ble det annonsert at Hurtigruteskipet Finnmarken kom i mot oss.  Vi ble alle «kommandert» ut på dekk – vi måtte vinke.  Finnmarken var det første skipet som startet fra Bergen og som skulle seile hele den ordinære ruten etter corona-stoppen, og vi var nummer 2.  Finnmarken startet 3 dager før oss.  Her ble det fløytet og vinket fra begge begge skipene.  Litt moro var det.

En blir litt trøtt av ikke å gjøre noe  – så det ble en tidlig kveld i dag.  I morgen vil vi komme til Honningsvåg.  Været er ikke meldt så veldig bra, men det får gå.  Vi har jo hatt det spesielt bra så langt.

Går det ann å være så heldig med været – ja det gjør det.  Håper bare ikke jeg bruker opp finværet før jeg begynner å sykle.  Strålende sol, varmt og et nydelig skue.  I natt var vi innom Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna og på dagen stoppet vi i Ørnes, Bodø, Stamsund og Solvær. Jeg blir veldig  målløs når jeg ser naturen utfolde seg i dette skuet.  Det er ikke noe fake, men helt ekte bilder.  Våknet tidlig i dag også – litt over kl 06.  Lå stille i sengen og hørte på lokalsendingen fra Østfold.  Der var det overskyet og noe regn innimellom.  Fikk snakket med fruen litt over kl 07 – da satt jeg ute på dekk i strålende solskinn i bare t-skjorte og shorts.  Etter praten gikk jeg inn på treningsenteret.  Her var jeg alene og fikk min tredemølle.  Det kom en person inn mens jeg jogget, men han forsvant ut igjen etter ca 10 minutter.  Jeg fikk min løpetur – en god del lengre enn i går og da ble jeg veldig fornøyd.  Mens jeg løp – hørte jeg at vi nærmet oss polarsirkelen og da vil jeg gjerne være ute på dekk.  Da ble løpeturen slutt og jeg forsvant ut.  Vi passerte polarsirkelen kl 08:20:33 for å være presis. Da var det på tide med en dusj før frokost.  Fremdeles er det litt oppstartproblemer med å få servert frokost innen rimelig tid på Hurtigruten.  Det går innmari tregt.  Det var litt bedre i går – da hadde de forbedret med logistikken med en bestillingsseddel hvor vi kunne krysse av hva vi ville spise.  Det fungerer – da går det litt fortere, men fremdeles så skal alt bæres frem av servitørene.  Her kunne vi nok få til noe selvbetjening  – vi kunne da hentet kaffe/te og juice selv for eksempel.  Det fikk vi lov til på Scandic, men det går seg nok til etterhvert.

Etter frokost satt jeg meg ute på soldekket. Siden vi hadde passert Polarsirkelen så skulle vi døpes alle man. Guden Njord – som er sjøfartens gud – kom ombord og sammen med kapteinen så utførte de døping med isbiter av alle passasjerene som ville.  Det var faktisk mange som stod i kø.  Om det var selve seansen eller at de fikk et glass multelikør etter  dåpen er usikkert.  Jeg derimot satt stille og så utover sjøen i solen og lot dåp være dåp.  Det oppdaget nok kapteinen og Njord – så da alle var døpt, fikk jeg resten av dåpsisbitene i hodet mens jeg solte meg til stor jubel for alle som så på.  De var litt usikker hvordan jeg ville ta det, men det var bare moro.  Og jeg fikk 2 kopper med multelikør som takk.  Alt ble veldig vått, men solen fixet det ganske fort.

Etter dåpen var det ikke lenge til Bodø.  Vi seilte inn mot byen litt over kl 1300 denne mandagsmorgen.  Jeg skippet lunsjen på båten og gikk til sentrum.  Jeg trengte solkrem gitt.  Det er ikke ofte jeg har behov for solkrem i Norge, men det trenger jeg nå.  Her steker solen bortimot 24 timer og da blir jeg noe rød i ansiktet.  Jeg hadde antatt at det ikke skulle bli så mye sol på denne turen – så derfor ville jeg ikke ta opp plass  i bagasjen med en solkrem.  Jeg ruslet inn til torget og her fant jeg en uterestaurant hvor de serverte blåskjell og chips.  Det var helt supert – og jeg nøt maten sammen med en Solo.  Jeg måtte rusle tilbake til båten – det var ikke lenge før båten skulle sette kursen over Vestfjorden mot Stamsund.  Dette er et tøft havstykke – men i dag er det like speilblankt som skøyteisen på Bislett stadion.  Etter noen timer nådde vi  Lofoten.  Selve Lofotveggen  kom ikke med en gang, men de dukket opp ikke så lenge etterpå.  Vi traff Stamsund – her var det bare et kort stopp.  Etter Stamsund pekte baugen mot Svolvær.  Et meget sjarmerende sted som jeg gleder meg til å komme tilbake til sammen med fruen om ca 3 uker.  Da skal vi sykle inn hit og ta en overnatting på Scandic.  Jeg gleder meg til å trille på de mange veiene her i Lofoten.  Håper selvsagt på like bra vær neste gang også.

I morgen så fortsetter videre langs Lofoten, Vesterålen og videre mot Tromsø.  Dette er en strekning som også er verdt å følge med på.  Været blir vel ikke så fint som i dag, men det blir nok bra i morgen også.

Hvilken dag her vi hatt i dag.  Strålende sol og lite vind.  Dette er helt utrolig – fra 23 grader nå kl 2100 midt ute i storhavet til rundt 30 grader i Trondheim.

Dagen begynte ganske tidlig  – ikke mye etter kl 06 begynte jeg å føle at natten nå var over.  Det var en rolig natt  – når en ser bort i fra de havnene som vi skulle inn til.  Det blir et utrolig «leven» med kraftige navigeringer og høy motorkraft.  Jeg våknet selvsagt da vi skulle innom Molde og Kristiansund, men jeg falt til ro igjen ganske snart.  Denne morgenen ble det en tur på treningsrommet.  Det var kun to stykker der da jeg kom, men de var nærmest ferdig.  Det var en ledig tredemølle til meg – så da var jeg fornøyd.  Jeg fikk en liten løpetur på møllen – ikke lang, men nok til å få opp pulsen.  Deretter gikk jeg en stund på møllen.  Hadde tenkt å ta en runde på sykkel også, men der kom det to stykker som okkuperte de to syklene som var der – så da fikk jeg heller gi meg.  Hadde fin utsikt til omgivelsene langs Trondheimsfjorden da jeg løp / gikk på møllen.  Etter treningen – gikk jeg rundt for å finne et sted jeg kunne få kaffe.  Det var ikke spesielt lett – men fikk tak i en kopp i resepsjonen.  Det var ikke meningen at jeg skulle få en slik, men de var da snille denne gangen. En god dusj følger med etter treningen – og så slappet jeg av i sengen en stund.  Det er jo litt tidlig å gå og spise frokost kl 0800 syntes jeg.  Prøvde å få tak i fruen på telefon, men det var nok et litt optimistisk påfunn. Hørte på radio – «opptur» mens jeg sløvet i sengen.  Hyggelig radio og nå er det ferie.  Dette er bra.

Etter frokost tok jeg kaffen med meg opp på soldekket hvor jeg landet godt i en solstol mens jeg så innseilingen til Trondheim.  Vi ankom litt over kl 10 denne søndag morgen.  Det var stille på kaien.  Jeg ventet litt på soldekket inntil alle som hadde dårlig tid var kommet seg ut.  Ruslet pent og pyntelig ut av båten – bortover kaien og mot jernbanestasjonen.  Deretter med stødig kurs inn mot sentrum.  Hurtigruten ligger greit til i forhold til sentrum.  Det tar ca 10 – 15 minutter  – så er en i sentrum.  Søndag morgen er vel ikke den travleste dagen i Trondheim.  Det var en del turister som gikk gatelangs med store kofferter i starten.  Noe senere, rundt kirketid, kom mange som skulle ut i byen for å drikke kaffe og spise frokost.  Jeg gikk en tur oppom Nidarosdomen – før jeg landet på en kaffebar med bord ute i solen. Her slang jeg meg ned og drakk en dobbel Americano og ringte opp fruen.  Nå var hun klar til å snakke med meg.  Hun hadde vært tidlig våken, men hun hadde ikke telefonen i nærheten.  Vi pratet litt rundt det som hadde skjedd lørdagen og vi hadde vel hatt det bra begge to.  Etter kafferasten ruslet jeg tilbake til båten.  Her slo jeg meg ned i en god solstol på soldekket og tok meg en is.  Isen de har på båten er bare helt fantastisk.  Det er en lokal produsent fra Finnmark. Det finnes mange varianter.  De fleste er vi kjent med fra før, men tørrfisk is er vel litt spesielt.  Jeg tror ikke dette blir noe stor salgssuksess.  Is er bare så godt at jeg kunne nok ha spist dette både til morgen og kveld.  Det gjør jeg vel i praksis også – en is på formiddagen og en is på ettermiddagen.  Hvorfor ikke – I følge PT-treneren så er proteiner viktig – og jeg velger is som en viktig protein kilde. Dermed basta.

Båten skulle forlate Trondheim da det nærmet seg lunsj – dette blir den første dagen jeg spiser lunsj på båten.  Lunsj er vel å ta det litt ut – vi kan vel egentlig kalle det middag.  Tre retter, blomkålsuppe, Seiebiff og en pudding til dessert.  Som drikke – da ble det et glass rosevin.  Etter lunsj må jeg hvile – en halvtime på øret passet bra og det gjorde godt for kroppen.  Vi var kommet godt utover Trondheimsfjorden  da jeg var klar for dagens andre økt.  Ruslet opp på dekket – kjøpte meg en dobbel Americano, tittet på landskapet og hørte på lydbok.  Det nærmet seg slutten på Brobyggerne – og det var vel greit at den nå var ferdig.  En ok bok, men ikke noe mer enn det.  Solen skinte og det var bare å la tankene fly sammen med et utrolig fint landskap som gled forbi synshorisonten.  Vi nærmet oss Folda – som er et åpent havstykke hvor det kan være mye vind og høye bølger.  I dag – knall sol og ikke et vindpust.  Jeg hadde gruet meg litt til dette havstykke – da jeg tidligere har hatt dårlige erfaringer her.  Middagen ble servert på samme tidspunkt – så det kunne vært en stor mulighet at inntak av middag kunne bli forstyrret med høye bølger.  Det var ikke en bølge – helt flatt hav – og da ble det både middag og med et glass rosevin til.   I dag var det laks til middag – den var så god at jeg «byttet» desserten med en porsjon laks til.  Smaskens.    Jeg kjøpe en dessert allikevel.  Det ble en Irish som jeg tok med meg på soldekket og koste meg.  23 grader, vindstille og solen skinte fra knallblå himmel kl 21 om kvelden.  La oss håpe at dette været følger oss hele veien til Kirkenes. 

Etter et par timer over Folda – så dukker Rørvik opp.  Sist jeg var her, gikk fruen og jeg på Hurtigruten sørover til Trondheim med syklene våre.  Vi hadde da syklet fra Bodø langs kystveien til Rørvik.  Litt artig å tenke på at jeg skal sykle deler av den strekningen i år også, men ikke til Rørvik.  Rørvik blir siste anløp i dag.  Over midnatt  så stopper vi i Brønnøysund, Sandnessjøen og Nesna før det blir morgen igjen.

Da takker jeg for i dag – en knalldag vær- og opplevelsemessig – som jeg også håper at morgendagen vil bringe.

En hel dag på bølgene blå.  Vi startet i går kveld fra Bergen og frem til jeg våknet så hadde vi vært innom Florø og Måløy.  Rett etter at jeg hadde slått opp øynene – så var vi innom Torvik.  Jeg sov veldig godt denne natten.  Merket selvsagt at vi jumpet over Stadt, men det var ikke så hakkende gale.  Snakket på Skype med fruen og så kunne dagen begynne.  Det var noe som manglet – og det var kaffe på sengen, kanskje jeg kan finne på en lur løsning i morgen tidlig.  Det er alltid godt med mat på sjøen – og frokost stod nå for tur.  Det var en langtekkelig operasjon.  Først en kø for å komme inn i spisesalen – så er det servering ved bordene – og så kommer maten «om litt».  Det tok faktisk en time fra jeg kom til spisesalen til jeg fikk mat.  Det skyldes selvsagt Corona, men jeg tror også et mannskapet ikke var helt drillet til frokost operasjonen.  Da jeg fikk maten – så smakte den helt utmerket.  De hadde både egg, bacon, pølser og bønner.  Bare dette gir jo en god karakter.  Kaffen er jo alltid et eget eksperiment – men damen som serverte meg kaffe skjønte utfordringen – og hun kom raskt og resolutt med pulver kaffe i tillegg.  Da var hele ventetiden glemt.

Det tok ytterligere en times tid før vi kom til Ålesund.  Vi hadde fått en opparbeidet forsinkelse på rundt 1 time i løpet av natten, men det fikk gå.  Tiden er ikke så viktig alltid.  Jeg stod ute i solskinnet å kunne følge med hele innseilingen til Ålesund.  Her så jeg at de hadde jobbet iherdig for å sette opp tønnebålet til St.Hans feiring.  Det er jo ikke mange dagene til det.

Jeg så veldig frem til at vi skulle legge til kai.  Jeg skulle få fint besøk på båten.  Datter og hennes to barn hadde reist tidlig fra Nordfjordeid for å besøke meg.   De skulle være med båten til Geiranger og tilbake.  Det tar ca 8 timer frem og tilbake.  Da båten la til – stod det tre spente jenter og ventet på far og morfar.  Det var veldig koselig – været var jo så bra at dette måtte jo bli en opplevelse.  Jeg skjønte straks at det var lovet is – og det skulle jeg selvsagt fixe.  Vi landet raskt i bakeriet – og der ble det servert dobbel Americano og is til barna.   Dette var en knall suksess.  Vi kost oss lenge – ruslet litt rundt på båten og fant på litt underholdning til de små.  De minste var ikke så opptatt av naturen utenfor som vi voksne var, men da vi fortalte den eldste at båten til Dronning Sonja lå ved siden av oss i Geiranger – da var interessen der for et par minutter. Kongeskipet Norge var på besøk i Geiranger og på båten var Dronning Sonja.  Vi så henne ikke, men vi antar at hun så oss.  Vi vinket pent alle sammen.  Det tar jo litt tid frem og tilbake og aktivitetsnivået ble etterhvert noe redusert.  Jeg hadde håpet at Jacuzzi bassengene skulle være åpne, men de var veldig stengte og da var det trumfkortet borte.  Jeg vil tro at Corona hadde noe medvirkning her også. Når jeg er på en båt hele dagen – så blir det ikke så mange skritt dessverre.  Jeg kan selvsagt rusle rundt på båten for å få 10.000 skritt, men jeg vil tro at det hadde skapt litt snurrig oppmerksomhet.  Heldigvis kunne jeg trille den minste i vognen da hun skulle sove – det var helt naturlig.  Jeg fikk dermed mine 10.000 skritt med å trille barnevognen rundt hele dekk 5 «ørten» ganger.  I morgen har jeg ingen å trille – så da får jeg heller ta en tur innom treningssenteret på dekk 7.  Her er det 2 tredemøller og da har jeg ingen unnskyldning.

I natt så ankommer vi Kristiansund  – og i morgen tidlig er vi i Trondheim.  Der skal vi ligge et par timer – da blir det en liten søndagstur i Trondheim  – og været skal være helt topp.  Ser vi bort i fra alle Trønderne så blir nok dette en super dag.

Fredag 19 juni.

Denne dagen ble sykkelen kun brukt til å se seg om.  Ingen fremdrift nærmere målet. Dagens tråkk: 59 km, 627 høydemeter, sol og gj.snittlig temperatur 26 grader.  Det var varmt og absolutt ikke mye vind i dag heller.  Det er jeg glad for, vind er bare plunder.

Dagen begynte med  å hente en kopp kaffe i spisesalen, rykket tilbake til sengen og drakk morgenkaffen der.  Det er det som er ferie.  Høre på radio, myse på avisene på mobilen og la klokken tikke.  Frokost pleier å være en god start på dagen når en overnatter på hotell.  Ikke denne gangen  – nei.  Nå er frokost redusert til omtrent det vi har hjemme.  Vel de har noe eggerøre og noe annet varmt, men det er jo ikke en hotellfrokost.  Ikke bacon, tomatbønner, frukt +++, nei dette var skuffende.  Syltetøy, leverpostei og makrell i tomat i beger – det er ikke kult.  Jeg tror nok at de strekker Corona linjen veldig langt over mot effektivitet og sterkt reduserte kostnader.  Jeg ble jo mett  – jeg gjorde det, men dagen ble ikke det samme som i gamledager. Etter frokost gikk jeg meg en liten morgentur.  Ruslet rundt i byen mellom de 7 fjell – og da måtte jeg en liten tur ut på bryggen.  Den er jo trivelig sted å gå tidlig om morgenen i nydelig vær.

Sjekket ut av hotellet – leverte inn sykkelveskene til oppbevaring før jeg hentet frem sykkelen min som hadde overnattet i bagasjerommet.  Jeg skulle tråkke litt rundt i Bergen og omegn på veier som jeg syklet på da jeg var ung og fremadstormene.  Først ble det retning Laksevåg – videre inn Burmaveien – mot  Flesland via Hjellestad for så å komme tilbake til Nattland hvor lunsjen ble servert på taket.   De som driver med veiarbeid i Bergen må nå ha utrolig mye å gjøre.  Det graves oss i omtrent alle veiene på denne turen.  Mange ganger var omkjøringene godt merket, men andre ganger så ble det bråstopp.  Det var en smule krevende, men når en kan språket og forstår dialekten så går det rimelig bra.  Etter å ha vært en liten svipptur på Flesland så satte jeg kursen mot Hjellestad.  Dette var et yndet mål da jeg var meget ung – en tur til Hjellestad for å fiske .  Her fikk vi mye fisk.  Her er det fint  – og ikke langt fra sentrum – sjø, sol og fin natur.  Vel jeg kunne ikke sitte her for lenge, jeg hadde jo invitert meg på lunsj hos broderen og det ville jeg ikke gå glipp av. Grillet lammefilet med salat  – smakte helt utmerket.  Jeg fikk is også med en sterk kaffe og da er jo livet betraktelig mer verdt å ta tak i. Det var på tide å sette kursen mot Hurtigrutekaien. Her lå båten og ventet på meg.  Den var klar og det var bare å komme seg ombord.  Avgangen var ikke før kl 21:30 så jeg hadde veldig god tid.  Lugarer for 1 person er ikke spesielt store.  Her var det plass til en seng og egentlig ikke noe mer – la oss si rundt 9-11 kvadratmeter.  Jeg skal være fornøyd – men skulle gjerne hatt et vindu.  Vel ombord med sykkelen på bildekket – pakket jeg ut sakene fra sykkelsekkene.  Kan være greit å ha litt orden på rommet når jeg skal bo her i 6 netter. Tok en dusj og så loffet jeg opp i spisesalen.  Middag med suppe, kveite og karamellpudding som smakte veldig bra sammen med en flaske med Rosevin.  Resten av vinen ble tatt vare på – og som jeg skal få ved neste måltid. Etter middag skulle båten «reise seil» og sette kursen nordover.  Plutselig ringte telefon og det var «Richard With» som lurte på om jeg var ombord.  Litt snodig jeg er jo her og jeg har registrert meg inn – så de har vel fått noe coronavirus i innsjekkingsystemet.  Etter det jeg skjønte så hadde de etterlyst meg over høyttalerne, men det hadde ikke jeg hørt om da jeg satt i spisesalen.  Vel vel – kanskje jeg nå er blitt en ufrivillig kjendis her på båten.  Da stevner vi utover byfjorden – setter kursen mot Florø hvor vi ankommer kl 0330 i natt.  Da håper jeg at jeg sover godt.  I morgen skal vi over Stadt – det kan jo bli spennende før vi ankommer Ålesund.  Her får jeg besøk av datter og to barnebarn og de skal være med oss til Geiranger og tilbake til Ålesund.  Dette skal bli veldig bra og jeg ser frem til en fin og varm dag på «Richard With»

Da er jeg endelig i gang. En stille morgen – gikk en tur i Moss for å klarne tankene, litt jobbing og så kunne jeg gjøre meg klar.  Er litt spent på hvordan det blir å sykle med så mye bagasje på sykkelen.  Det er noen kilo ekstra, men etter noen dager på sykkelsetet så blir nok de ekstra kiloene også en vane.

Startskuddet gikk kl 10:52.  GPS  ble  slått på  og  live tracking på mobilen.  Da kan kona følge alle mine tråkk på pedalen.  Første strekning er fra Moss til Oslo.  En grei tur på 65 km med 471 høydemeter.  Det var varmt i dag (27 grader i snitt) – solen skinte og vi kan nesten kalle det vindstille.  Selv med varmen så var det en meget god start.  Jeg kjente selvsagt de ekstra kiloene med bagasje.  Litt vinglete sykling i starten og jeg er glad det er mange gir å velge mellom.  Strekningen Son – Vestby er ikke den mest inspirerende strekningen her i Norge, mye trafikk og store kjøretøy som skal inn til Asko.  Heldigvis er det mye sykkelveier her – selv om det er litt rotete. Tok en liten pause ved Gjærsjøen – en is og en brus.  Første pausen i solen på denne turen.   Turen til Oslo er nok ikke den mest krevende sykkelstrekningen på denne turen.  Kom frem til Oslo S ca 1 time før toget skulle gå.  Fant meg en «stille» krok på Oslo S – hvor jeg byttet fra sykkel utstyr – tok på meg shorts, t-skjorte og ikke minst byttet til vanlige sko.  Skal ikke så mye til før en ser litt mer «normal» ut.  Var usikker på om cafevognen var åpen på toget – så for å unngå «tørke» på toget – bunkret jeg drikke og mat før jeg gikk på toget.

Jeg hadde god tid – og stod og blomstret på perrongen en halvtime og ventet på toget.  Blir litt logistikk og stress når for å plassere sykkel og finne plassen når toget endelig triller inn på stasjonen.  Selvsagt stod jeg på feil sted – og måtte raskt komme meg frem til riktig vogn hvor sykkelen skulle «henge» i en krok til Bergen.    Da sykkelen var plassert – måtte jeg stresse tilbake til min plass sammen med diverse sykkelvesker og annet «pikkpakk».  Fikk slengt meg ned i setet mitt, drakk til eplejuice og spise en kyllingbaguett.  Satte på lydbok «Brobyggerne» av Jan Guillou og nøt livet.  Det kan bli noe ensformig å sitte stille i nærmere 6 timer, men utsikten på denne togreisen er jo en opplevelse.  Selv om jeg hadde bunkret opp med mat og drikke før jeg gikk på toget – så måtte jeg en tur innom cafevognen for å kjøpe en vaffel med syltetøy og brunost.  Dette er en høydare av en matrett og til dessert en liten Troika.

Vi kom da til slutt til Bergen – noe forsinket men det fikk gå.  Ved ankomst er det mye mer roligere med å hente sykkelen, henge sykkelveskene på plass og rusle ut i en utrolig vakker by.  Hadde booket på Scandic Ørnen som ligger nesten vegg i vegg med jernbanen.  Her fikk jeg plassert sykkelen i bagasjerommet ved resepsjonen, fant rommet mitt og kunne lempe inn alle veskene og puste ut litt. Ikke så lenge – jeg måtte en tur ut Bergen. En varm kveld, nydelig vær og et yrende liv i den siste timen før midnatt.  Det var mange folk ut, glade mennesker og mye latter og «sang».  Ruslet rundt Lille Lungegårdsvannet med noen avstikker her og der.  Et fin kveldstur og jeg fikk mine 10.000 skritt denne dagen også.

En fin start på min litt snurrige ekspedisjon. Nå skal jeg sove noe timer – før det blir frokost, en liten sykkeltur i morgen før jeg besøker broderen til lunsj.  Dette blir bra.

Det er ikke mange dagene til jeg skal sette meg på sykkelen og sette kursen mot Oslo.  I disse corona tidene har det vært noe spenning om turen kommer til  å gå bra og den er gjennomførbart.   Jeg følger Erna sitt klare råd – sommerferien skal brukes i Norge. Det gjør jeg til gangs.  8 – uker i Norge – det skal bli en opplevelse.  Det ser ut som alt går nesten helt etter planen.  Eneste endringer jeg har gjort – er å reise en dag tidligere til Bergen.  Har skjønt at det ikke alltid går et tog – og da må jeg ta et som jeg er sikker på jeg får lov til å være med, så jeg reiser dagen før så er jeg sikker.

Det er sable mye som skal gjøres i forkant.  Det enkleste er å få tak i det som kan kjøpes, mer utfordring er å få en kropp og en fysikk som holder alle tråkkene som en nødvendig på sykkelen for å komme helt frem til mål. Kondisjonen er en ting, men resten av kroppen er litt mer komplisert.  Jeg la en plan for ca 18 måneder siden sammen med treningssenteret og en personlig trener.  Det håper jeg har gjort kroppen i stand til de påkjenningene som en slik tur vil gi.  Dette vil jeg ikke kunne svare ja eller nei på – før jeg er kommet i mål.  Vel jeg har investert i kondisjon og styrke og i tillegg en god det i sykkel, utstyr og ikke minst mye forskjellig klær.  Jeg vet jo selvsagt ikke hvilket vær jeg vil få og da må jeg ha alt fra veldig kalt til veldig varmt, mye regn til lite regn.   Utfordringen er jo hvor mye jeg trenger opp mot den plassen som jeg har tilgjengelig i to sykkelvesker – vel det er noe jeg må teste gjennom en del prøve pakkingen.  Jeg får bare prøve meg frem – og dersom en mangler noe underveis  – så får jeg heller bare kjøpe det jeg trenger.

Jeg prøvepakket i dag og det ble en utfordring.  Det var mye jeg hadde hentet frem og håpet at jeg skulle få med.  Sykkelveskene som skal henge på siden av bagasjebrettet er på 20 liter hver.  Det er ikke mye og selv om 40 liter høres greit nok.  Mens jeg prøvepakket så måtte jeg innse at jeg ikke kunne ta med alt.  Det første som forsvant var noen normale sko, docksides og de gode joggeskoene ble  byttet ut med noen andre joggesko som hadde en normal blåfarge.  Da kan jeg bruke disse også til olabukser.  Sko tar «mye» plass men jeg måtte ta opp noe klær også.  En litt tykkere overtrekkbukse,  noe t-skjorter, vanlig skjorte og en jakke ble lempet ut.  Jeg får heller gå og kle meg som en turist i treningsutstyr gjennom hele sommeren.