Dag-8: En brå slutt
Det har plasket ned store deler av natten. Jeg viste at det skulle regne mye, men samtidig fikk jeg ta del i noen lyn også på morgenkvisten. Værmeldingen i Sverige var ikke oppløftende i går kveld. De neste dagene vil det regne massivt på den strekningen jeg skulle sykle. Torsdag ettermiddag skal det blir noe mindre regn. Det som nok er en større utfordring er vinden. Fra tirsdag ettermiddag til torsdag ettermiddag skal det blåse mellom 14 – 24 sekundmeter vind.
Uansett hvordan vinden kommer – er den et stort problem for en syklist med mye bagasje (ca 30 kg). Kommer den rett foran – så vil jeg nesten ikke komme av flekken. Kommer den rett bakfra – så går det fort unna. Kommer den fra siden, enten blåser den meg ut av veien eller inn mot midten av veien. Med så mye vind så er det faktisk farlig.
Jeg fikk noen SMS fra min eldste sønn før kl 6 om morgenen, hvor han direkte spurte om jeg er klar over været og om han skulle komme å hente meg. Jeg begynte da å skjønne at jeg må begynne og tenke fornuftig. Min sykkeltripp er ikke verdt dette. Jeg ringte da Ellen og spurte hva hun tenkte. Selv om hun var på hytten, svarte hun umiddelbart at hun gjerne ville komme å hente meg. Hun måtte bare komme seg hjem fra hytten, bytte bil og ta med seg litt mat og en tannbørste. Allerede kl 1230 var hun på veien til Sverige. Det er damen sin det.
Når beslutningen først er tatt – så blir det mye lettere. Jeg kansellerte alle bookingene mine fremover – kledde på meg og trillet bort til bussen som skulle ta med 120 km til Sundsvall.
Bussen kom kl 10, 1 km fra campingen. Jeg var veldig spent på om jeg fikk plass til sykkelen og all bagasjen. Der hadde jeg flaks – det var ikke noe annet gods med bussen. Sykkelen og bagasjen min fikk helt område selv. Turen tok rundt 2 timer og den var nesten helt full. Jeg fulgte jo med på været mens vi kjørte, vil jo sjekke at jeg ikke har gjort en dum beslutning. Når det regnet kraftig mot taket av bussen, var det en fortsatt bekreftelse at beslutningen var fornuftig. Bussføreren hjalp meg ut med sykkelen og bagasjen da vi kom frem til Sundsvall. Nå skulle jeg bare finne mitt hotell og vente på at Ellen kommer i kveld.
Litt synd å måtte avslutte min lille reise i Sverige på denne måten. Men som noe sier «fornuften seiret» og jeg tok til vettet. Alt har egentlig gått etter planen hele veien – frem til i går kveld. Regnet kan jeg egentlig håndtere – der har jeg regntøy og kan kle meg som en «dykker». Alt blir vått – og det kan være et problem med å få tørket det til neste dag. Det som er utfordringen er vinden. Kommer den forfra eller fra siden – da kan jeg stoppe helt opp og ikke kommer av flekken. Har jeg et mål med å sykle 100 km med mye vind, da vil kreftene ta slutt veldig fort – med blinkene lys «Game Over».
Om det blir noen ny tur senere, det vet jeg ikke nå. Jeg har et mål (kanskje neste år) og det er en god tur med Ellen på landsbygden i England. En Pub til Pub tur på 2 hjul.