Bloggnorge.com // espenstur
Start blogg

SYKKELTUR

Kategori: Sommeren 2019: Otta – Sognefjellet – Eid – Otta

Dag 9 Billingen – Lom

I dag starter vi på vår siste etappe.  Solen skulle ha skint, men den er litt fraværende.  En del skyer og det er litt kjølig denne morgenen.  Det er en kort tur i dag, vi syklet 46,56 km og med kun 122 høydemetere (itillegg fikk vi 480 meter nedover).  Vi hadde et godt driv selv med en lite sjamerende motvind.

Vi våknet tidlig denne morgenen.  Jeg gikk ned for å hente kaffe til meg, fruen og datteren.  Så satt vi alle på et rom og spiste kjeks, drakk kaffe og lekte litt med barnebarna.  Kjempe koselig. Etter hvert så gikk vi ned for å spise frokost.  God frokost – og hyggelig selskap med vertskapet før vi pakket sammen og gjorde oss klar for den siste etappen.  Det var noe kaldt men i følge YR så skulle det bli knallvær og da er det jo fint å være lettkledd.  Rundt kl 10 var vi klar for avreise.  Vi kom oss ut på hovedveien – hvor vi trillet i medium fart nedover sammen med motvinden.  Da tar det litt lenger tid enn ønskelig men vinden tok en del av farten. Mange slake og fine nedoverbakker – så kilometerne tikket raskt oppover.  Vi stoppet kun for mine «tissepauser» og etter et par timer trillet vi inn i Lom.  Vi var litt spent på om bilen fortsatt stod parkert på den offentlige parkeringsplassen som kun var for dagparkering.  Heldigvis stod den det hvor vi hadde parkert den.  Postman Pat bilen er fin den for det formålet som vi skulle ha den til – transportere syklene, sykkelveskene og oss tilbake til Rygge. Før vi startet opp så måtte vi innom Lom Bakeri for en kopp kakao, bolle og smørbrød for turen hjem.  Hjemturen gikk veldig bra – litt over 400 km på fire hjul går heldvis litt raskere enn på to hjul.  Vi var hjemme litt før kl 19 – og da var turen over.

Totalt hadde vi syklet 536,36 km på disse dagene og klatret 6.252 høydemetre.  Det er ganske mange høydemetre, men når jeg velger tre fjelloverganger – Sognefjellet, Gaularfjellet og Strynefjellet som alle er nasjonale veier – på samme tur – så må vi si takk til alle oppoverbakkene.  Været har bydde på sol, lett regn, «monsun regn», sterk vind/motvind – da mangler vi kun snø for å få det komplette værspekteret.  Denne turen har vært en liten test til den større turen neste år.  Da planlegger jeg en alene tur fra Kirkenes, Nordkapp, kystlilnjen sørover til Lindesnes og som avsluttes ved Svinesund.  En litt mer krevende tur – og da kan det være smart å ha en liten test i forkant.  Da snakkes vi om et års tid – da starter turen Fredag 19 Juni 2020.

Dag 8 Eid – Billingen

Denne dagen kan bli en interessant event.  Det skal regne og det er meldt 6-7 sekundmeter motivnd.  Det er vel et vær som alle syklister egentlig ikke vil ha.  Ikke stort å gjør med det – dessverre.  Fruen hun valgte det mest fornuftige – hun blir kjørt av datteren med sykkelen bak i bilen.  Kjempe smart.  Espen derimot han ville utfordre seg selv – og dermed satte han i gang denne operasjonen.  Totalt ble det 126,44 km med 1.648 høydemeter. Dessverre så ble det et lite brudd i GPS målingen i dag – derfor ble det to kart.  Første kartet er fra Eid til Oppstryn og andre kartet fra Oppstryn til Billingen.

Dagen begynte «grytidlig» for de fleste – kl 0600 stod Espen opp og gjorde seg klar til dagens sykkel økt  Han smurte nistemat, spiste frokost og da han skulle ta kaffen kom fruen opp for å si god tur.  Hun fikk også en kopp kaffe.  Det var meldt så pass dårlig vær at det var like greit å kle på seg full regnmondur fra starten.  Alt fra sko til topp var pakket inn.  Tok også på refleksvest utenpå regntøyet for å bli sett i tilfelle det ble litt tåke.  Satte avgårde kl 0700 – hadde på radioen på det ene øret slik at jeg fikk en del musikk og gode tanker på veien.  Det regnet ganske friskt og vinden var ikke så påfallende fra Eid til Stryn, men den fikk tak noen steder.  Fra Eid til Stryn er det i underkant av 50 km – og det kan vel sies at det er nesten flatt.  Rett før Stryn er det et lite høydedrag – nesten 6 km med oppoverbakke.  Helningen på denne er veldig fin for syklister – det er bare å finne det rette giret så er mye gjort. Det regner fortsatt friskt med da jeg trillet inn i Stryn så ble det heldigvis mindre nedbør.  Faktisk så ble det ganske bra på regnfronten men vinden fikk betraktelig mer tak da jeg syklet langs Stynsvannet.    Det kan også være flott selv om det ikke er noe sol her på Vestlandet.  Det går ganske radigt lags vannet – siden det er flatt.  Vinden får selvsagt litt ekstra tak i slike «dalsøkk», men det er jo bare «å jobbe på» – så kommer en frem.  Tok en pause på Matsstova som er nesten 68 km fra startpunktet.  Her ladet jeg mobilen og ørepluggene, spiste et karbonadesmørbrød. Da var jeg klar til neste etappe – som er flatt et lite stykke frem til Helle og så er det bare oppover i nesten 30 km.  Dette var jo ingen overraskelse.  Heldigvis så hadde regnværet stoppet helt – så jeg kunne ta av regnjakken og trekket til sykkelhjelmen.  Det er fornuftig slik at det ikke blir så klamt når en trøkker på oppover.  Første delen av denne reisen er på hovedveien.  Den skarpe seer ser et lite hus  øverst i bildet  (til venstre) og der er punktet hvor en starter på gamle strynefjellsveien.  Det er et nedlagt hotell som ligger et par kilometre inn på gamleveien.  Dit skal jeg først og deretter så er det ytterligere 9 kilometre med smal oppoverbakke helt til vi når toppen på rundt 1.130 meter over havet. Siden jeg har syklet her før så vet jeg at det værste stykket er egentlig når en svinger av hovedveien og legger inn på gamleveien.  Det var bare å sette i gang.  Siden jeg gjør dette helt frivillig så er det bare «moro».  Frem til jeg svingte av fra hovedveien så gikk det egentlig veldig greit.  Siden det ikke regnet og fjellet gav litt le for motvinden – så heller jeg til at dette var helt ok.  Da jeg svingte av fra hovedveien – så begynte det å dryppe fra himmelen igjen.  Rengjakken kom tilbake på plass og da var jeg «klar» for den neste 27 kilometerne på gamle veien.  Her oppe på «toppen» får vinden skikkelig tak og med regn i tillegg så ble det ikke så «moro» lenger.  Vinden var så kraftig noen steder at jeg faktisk måtte trille sykkelen.  Både fordi jeg ikke hadde fart nok i oppoverbakkene men også for at jeg holdtpå til å blåse av veien et par ganger.  Det var noe ubehagelig – og jeg var veldig glad for at fruen faktisk ikke var med på denne delen av turen.  Det gikk fint å trille sykkelen på deler av strekningen – våt ble en selvsagt, men det er ikke det værste.  Motvind derimot kan virke som den blåser alle kreftene dine langt ut av kroppen og en kan bli litt motløst av dette.  Etter ca 10 km med vinden i fleisen – så kom jeg opp til et levelig nivå av stigning på veien som gjorde at jeg kunne fått syklet normalt igjen.  Jeg manglet fortsatt noen høydemetre, men jeg fikk litt fart på hjulene slik at fremdriften var rimelig grei.  I bildet til høyre (litt overnfor) så er dette tatt nesten på toppen av fjellet og omtrent midt på bildet helt nederst ser en Strynsvannet i det fjerne.  Det er langt ned dit – ca 1000 høydemeter og 30 kilometre.

Tok en liten pause ved Strynsfjellet vintersportssted – før jeg «rullet» over resten av fjellet.  De siste 15 kilometerne på gamleveien var grusvei.  I regnvær så er dette litt mer utfordrende – det er glatt og en blir utrolig skitten etter en stund.  Girene på sykkelen syntes sikkert ikke at dette er særlig kuult – det knitrer og lager en liten ulyd når en trør.  Etter en stund hvor en har primært kjempet mot vinden – så kommer en tilslutt til Grotli og en treffer hovedveien igjen.  Nå er det asfalt og da blir det ikke så «sugende» underlag.  Vinden er der fortsatt – som gjør at en må bruke pedalene jevnlig også i nedoverbakkene fra Grotli og til Billingen.  De 15 kilometerne som gjenstår går vel greit – det regner litt mindre, men fortsatt så drypper det fra himmelen.  Ankommer Billingen seterpensjonat og da blir det klem fra fruen, datteren og begge barnebarna.  Fikk en dusj som gjorde veldig godt  – og så ble det is og eplejuice som premie etter dagens økt.  Merket selvsagt denne dagen i beina, men satser på at de er forholdsvis friske i morgen hvor vi skal trille en siste økt ned til Lom.  Det er rundt 45 kilometre og ikke så mange motbakker.  Været i morgen er blitt varslet veldig positivt – en del sol, men vinden den har ikke tenkt å gi seg.  Uansett så blir dette bra.

Dag 6 Jølsterholmen Camping (Vassenden) – Eid

Da onsdag var en ekstremt krevende dag med mange høydemeter og en del regn, så ble torsdag omtrent som «walking in the park».  Solen skinte hele dagen, lett vind (motvind) og landskapet var omtrent flatt hele veien.  Det var først når vi kom til Sandane at et par bakker kom.  Frem til Sandane syklet vi 60 km og det var kun 175 høydemetre.  Det kan vi kalle flatt som et stuegulv i et litt vindskeivt hus.  Vi syklet denne dagen 85,07 km med totalt 571 høydemetre.

Dagen i går ble også avsluttet med regn – og alt var rimelig fuktig.  Vi hadde prøvd å tørke klærne så mye som mulig – men ikke lykkes helt.  Det var fortsatt noe som var litt fuktig.  Det la vi pent i en pose – og satset på at vi kunne tørke det når vi kom frem til Eid.  Fruen var meget skeptisk til dagens etappe – det kunne jo fort bli det samme som i går.  Det tok kraftig på humøret at det kom fjellparti nr 2 i går, onsdag. Alle som hun møtte i dag spurte hun om veien fremover – var det bakker eller hvordan var det egentlig.   Alle sa at veien var bra og temmelig flat, men skulle hun egentlig tro på dette?.  Vi må berømme fjellarkitektene at de hadde «skåret» vekk alle høydedragene og lagt en pasasje helt i bånn av fjellene akkurat plass nok til en vei som snor seg frem blant de høye og mektige fjellene.  Vi kunne bare trille avgårde i solskinnet og nyte dagen. Naturen er helt spesiell og veldig magisk her på vestlandet og spesielt i solskinn.  Vi måtte stoppe flere ganger for å ta bilder.  Dette må jo dokumenteres når «fjellkraften» lyser mot en på veien.  Jeg vil tro at det ikke alltid er like sjamerende å bo her, men dagen i dag er nok storveis for de som vil reklamere for disse lokale stedene.  Vi trillet av gårde og i Skei så fikk vi gratis kaffe i en butikk mens vi slappet av utenfor. I Byrkjelo, ca 45 km fra Vassenden, så ble det en stopp hos den lokale bakeren.  Her fikk jeg litt kake, vaffel og kakao av fruen.  Nå var hun i strålende humør og gledet seg stort til å komme frem til Eid.  Vi spiste og koste oss i solen – her satt vi en liten stund og så på alle turistene som «svermet» rundt Baker Jon.  Her kunne de lage kaker gitt.  Det er ca 40 km igjen og klokken hadde bare såvidt passert 12 om formiddagen.  Da vi satt oss på sykkelsetet igjen var det kommet mye kraft i beina på fruen.  Hun hadde fått «teft» på barnebarna på Eid og da kunne ingenting stoppe henne. Det gikk lett fortsatt og om ikke mange kilometre så ville vi være ved fergen fra Anda til Lote.  Fergen her er faktisk en elektrisk ferge.  Den lader hver gang den anløper kaien.  I løpet av de 15 minuttene som den ligger ved kai – så lader den fra ca 50% til 80% kapasitet.  Turen over på ca 15 minutter så forbruker den omtrent 30%.  Effektivt kan vi si.  Det var meget behagelig å bli transportert eleketrisk over fjorden. Nå gjenstår kun en lang oppoverbakke, en tunnell og så er vi på Eid.  Her skal vi bli i 2 netter.  Det skal bli moro å treffe datteren, svigersønnen, 2 barnebarn og ikke minst hunden Lady.  I morgen, fredag, skal vi ha fri for sykling. Fredag skal vi passe de to små jentene – og det kan sikkert bli litt krevende det også, men ikke krevende for beina.  Vi må nok ta i bruk andre egenskaper i morgen når vi skal underholde barnebarna og en hund.

På lørdag blir en ny sykkeldag.  Da står Strynefjellet for tur.  Prognosen for været er ikke særlig optimistisk.  Det skal regne fra tidlig om morgenen og ut på formiddagen.  Det blir vel bare jeg som skal sykle denne distansen på 125 km og ca 1700 høydemetre.  Fruen blir nok kjørt av datteren et stykke på veien.  Vi får nyte fredagen i litt solskinn og med de søte små rundt oss – så får vi ta det været vi får på lørdag.

Dag 5 Balestrand – Jølsterholmen Camping

Det er ikke alltid lett å beregne avstander og topografi i en dagsetappe.  I dag bommet jeg litt – en reise på nesten 100 km, men det var to høydedrag på tilsammen 1.270 meter over havet – det ble kanskje litt for mye for fruen.  Når det i tillegg regnet litt – så tærer det på kreftene. Dagens tur fra Balestrand til Jølsterholmen Camping (i nærheten av Vassenden) ble på 99,1 km og 1.649 høydemeter.  Været var som et normalt vestlandsvær – sol, overskyet, lett regn 0g sprutregn.  Dette fikk vi i dag.

Dagen begynte litt roligere og behagelig.  Vi stod opp litt over kl 06 – dusjet og kledde på oss.  Solen prøvde å titte frem – så da ble det litt «lette» klær.  Vi spiste selvsagt frokost i spisesalen.  Når vi har overnattet på 4 hoteller allerede – så kan vi neste begynne å «rate» de som har den beste frokosten.  Kviknes Hotell i Balestrand de kommer først på 3 plass av 4.  Den mest suverene er Walaker Hotell og Fossheim.  De er soleklare vinnere så langt.  Vi ble mette – og vi fikk smurt en god nistepakke.  Vi rydde raskt ut av rommet og gikk ned i resepsjonen med alle veskene + alt det andre som vi skal ha på syklene i en eller annen form.

Vi trillet glade og fornøyde fra hotellet med kurs for Gaularfjellet.  Først måtte vi tilbake samme veien som vi hadde kjørt i går fra fergeleiet.  Det var flatt og veldig behagelig – god fart hadde vi og vi lurte fælt når vi skulle møte de mange bakkene opp til Gaularfjellet.  På veien mot fjellet så syklet vi inn og ut den ene fjorden  etter den andre.  Den siste som vi kom til før veien skar innover i landet var Vetlefjorden.  Ikke så veldig lang – men det rant nå på en del kilometre allikevel – 23  ble det før vi fikk land på begge sidene av hjulene.  Det er nå spennende for hvordan veiene blir oppover mot Utsikten som er på toppen av Gaularfjellet.  Det gikk ytterligere 4-5 kilometre med svak oppstigning før vi kan si at vi møtte «veggen».  Nå ble det tøft. Vi syklet noe oppover – så gikk vi et lite stykke – før vi tråkket ytterligere et stykke.  Dette gjorde vi en god stund  dvs neste 500 høydemetre – før vi meldte pass for godt.    Da ble det så pass bratt at vi ikke ville bli for «sure» i beina.  De siste høydemeterne dvs opp til 735 – da gikk vi.  Vi skulle selvsagt besøke Utsikten.  Et godt stykke ingeniørkunst ved å bygge dette utsiktspunktet.  Det kostet rundt 20 mnok og var ferdig i 2016, men det mangler internett dekning.  De snakker i dag om at dette med Telenor.  Ja vi får se om det kommer neste gang vi er på besøk.  Et par hundre meter før Utsikten så begynte det å dryppe fra himmelen.  Vi måtte bare bite i det sure eplet og ta på oss regntøy fra topp til tå.  Det var nok en god beslutning – herfra og frem til bestemmelsesstedet så var det sol, overskyet, lett regn og monsun regn.  Vi spiste lunsj på toppen av Gaularfjellet.  Nå hadde vi syklet rundt 1/3 av dagens etappe.  Vi lurte fælt på om det var noen flere høydemetre i dag, men det kommer vel uansett hva vi vil eller ei.  Fra toppen så gikk det helt fantastisk – litt små kuppert frem til at veien gikk nedover i et behagelig tempo.  Nå gjorde vi unna ytterligere 1/3 av dagsetappen og vi var rimelig optimistisk på resten av dagen.  Da det gjenstod i underkant av 30 km – så kom det noen svake oppoverbakker  – og pluteslig så forsvant veien opp i høyden.  Vi hadde på følelsen av at dette kunne skje, men vi hadde håpet i det lengste. Vi bøyde nakken og tok meter for meter, men vi måtte gå et stykke her også.  Vi ble skikkelige møre i beina nå – og da vi kom til toppen måtte vi ha en liten pause.  Da fikk vi besøk av mor og barn (sau).  Moren gikk bort til Ellen og brekte litt og for å sjekke om hun kunne få noe godt å spise. .  Mamma sau – loffet litt videre, men det lille lammet ville prøve litt lenger med overtalelse, men Ellen hadde ikke noe å tilby.

Nå gikk veien raskt ned i gjen på den andre siden og vi fortsatt på flaten i godt tempo mot Moskog.  Vi fortsatt inn på E39 og nå så vi litt hvor mye skade veien hadde fått etter styrtregnet for 14 dager siden.  På denne veien var det flere stopp – også med trafikk lys – så her ble det litt forsinkelse.  Da vi hadde 5 km igjen til campingplassen så begynte det å styrtregne – det var nesten som monsunen i India.  Det sprutet ned og selv om vi hadde regntøy på – så ble vi meget våte.  Vi syklet så fort vi kunne og vi kom endelig til campingplassen.  Vi fikk vår hytte og vi stormet inn for å komme oss unna regnet.  Ikke lenge etterpå  – så kom solen frem og livet ble litt mer ok etter at vi hadde fått en dusj og hengt opp det våte tøyet.  På campingplassen var det en kafe og butikk.  Vi gikk bort for å spise middag og så innom butikken for å kjøpe litt mat til frokost i morgen tidlig.

Beina er møre og kroppen litt vinglete etter så mange høydemetre og kilometre denne dagen.  Vi gikk tilbake til hytten – så litt på tv (kun NRK var åpne), drakk kaffe og spise litt boller og Wienerbrød.  Nå begynner livet å bli litt mer levelig.  Det skal bli godt å legge seg i sengen om ikke så lenge.

I morgen hr vi ca 85 km foran oss.  I følge ryktene så er det ingen fjell som vi skal over – kun de normale bakkene som er i Norge.  Hvis vi kommer oss ut rimelig tidlig – så er vi hos Wenche og gjengen utpå tidlig ettermiddag.  Det skal bli godt hjem til dem.

Dag 4 Solvorn – Balestrand

I hele natt har vi hørt at det har regnet ganske kraftig og i morgen nyhetene fra Sogn og Fjordane kalte de det «pissregn».  Dette kan bli en utfordrende dag, værmessig.  Vi skal sykle fra Solvorn til Balestrand.  Det ble en strekning på 64,1 km med 556 høydemeter.  Været på turen: Regn og mye motvind langs Sognefjorden fra Sogndal til Hella.

Dagen begynte jo mye artigere.  Vi fant et fantastisk frokostbord i restauranten.  Det var selvsagt speilegg med bacon, men det var ikke alt.  Her kunne vi faktisk spist lenge og vel.  Det ble noe tillegg når det var så mye godt.  Espen avsluttet med en god og sterk kaffe med vafler med brunost og jordbærsyltetøy.  Vi smurte med oss noen brødskiver som vi skulle ha til lunsj og vi sparte ikke på pålegget.  Ute så renget det fortsatt.  Vi fikk slengt alle klærene ned i poser og i sykkelveskene.  Det ble litt bedre plass i sykkelveskene når vi tok ut alt regntøyet.  Dette måtte vi ta på i dag. Når vi snakker om regntøy så er det ikke bare en jakke og bukse – nei vi snakker om overtrekk på sko og ikke minst en kledelig lysegrønn / gul overtrekk til sykkelhjelmen.  VI snakker som dere skjønner om et velkomponert antrekk.

Da var vi klar for dagens sykkeltur.  Vi rullet igjennom Solvorn – her var alt stille så tidlig på morgenen (0930 ??) og vi begynte på de tre kilometerne opp til hovedveien.  Klarte vi å sykle opp alle de 3000 meterne med 200 høydemeter – ja det gikk helt greit.  Noe anpusten men fortsatt smilende.  Det regnet fortsatt men ikke «sprutregn» – heller litt mer jevnt drypp.  Oppe på hovedveien til Sogndal var der markert mer trafikk.  Spesielt langtransportbiler og selvsagt en haug med bobiler.  Det gikk helt greit – en god del nedover, så vi trillet mer enn vi trødde pedaler.  Det kom noen merkelige lyder fra bakhjulet til Espen – bakskjermen hadde mistet et feste  slik at det skrapte på bakdekket.  En ufyselig lyd, men mer at det reduserte farten og kunne skade dekket.  Da vi kom til Sogndal dro vi innom Intersport og der kom det med det supre forslaget – vi stripper opp skjermen.  Da slapp jeg å kjøpe ny bakskjerm.  Ellen manglet et fungerende baklys og det fikk vi kjøpt i sportsbutikken.  Vi ruslet innom en cafe hvor vi kjøpte noen lefser og kaffe / kakao.  Vi satt sammen med de lokale og slurpet i oss kaffen og så på de som gikk forbi. Vi var ikke fremme – så vi måtte stige på sykkelen igjen for å trille videre. Fra Sogndal til Leikanger er det rundt 23 km – og her måtte vi forbi om vi skal til Hella.  Leikanger er et stort arbeidssentrum for offentlige etater – deriblant NAV – Økonomitjeneste.  Her har Espen vært flere ganger, men denne gangen ikke i tjeneste.  Stoppet raskt på utsiden og tok et bilde – før vi trillet de siste 15 kilometerne frem til Hella.  Her skulle vi ta fergen over til Dragsvik.  Vi hadde syklet i flere timer nå og tilbakelagt i overkant av 50 km.  Det regnet fortsatt – ikke like mye men nok til at regntøyet fortsatt var på.  Siden Espen hadde et blått regntøy – så var det greit å ha på en refleksvest som gjorde oss godt synlig. Vi hadde ikke spist lunch enda – kanskje vi kunne ta det som en picknik ute på fjorden.  Da er jo fergen et utmerket fremkomstmiddel som legger til rette for en enkel men smakfull lunsj. Dette kan vi kalle en romantisk picknik.  Selve overfarten tok ikke mer enn 15 minutter – så vi kunne ikke bruke så lang tid på de to skivene og litt eplemost.  Vi fikk til og med tid til en halv Snickers.  Over på andre siden så kan vi nesten hive en stein over til hotellet, men det er en liten fjord som er mellom oss og Balestrand.  Vi må sykle inn en fjord og ut på andre siden – og nå snakker vi om 10 kilometer.  Slik er det dessverre noen ganger – men det gjør jo ingenting når vi har det så trivelig på sykkelsetet.

Vi kunne se hotellet omtrent heletiden mens vi syklet inn og ut fjorden, men til slutt så kunne vi stoppe fremfor hotellet.  Det var godt å komme frem. Nå kunne vi laste av syklene,  Vi fikk rom i andre etasje i den gamle bygningen fra 1877. Et staselig rom med en nydelig terasse med utsikt ut over fjorden.  Her vil det smake godt med et glass Rosevin – det er helt sikkert.  Vi koste oss en liten stund før vi måtte ut å lufte Espen.  Det er viktig å få sine 10.000 skritt hver dag.  Vi ruslet litt rundt i Balestrand – så en artig liten kirke og et dragehus.  Vel tilbake på hotellet ble det en GT i baren før vi skulle spise middag.  I dag valgte vi koldtbord istedenfor en fireretters middag.  Et meget godt valg av mat.  I tillegg så drakk vi en god italiensk rødvin.  Det som er ulempen med koldtbord er at vi spiser en god del mer enn det vi egentlig trenger.  En fin dag er nå kommet til veis ende.  Vi får slappe litt av før vi slår av lyset for denne dagen. I morgen er det en spennende dag for syklistene.  Vi skal over Gaularfjellet før vi kommer til Jølstraholmen camping.  Det skal bli en opplevelse for oss alle.  Vi får se i morgen hvordan dagen har gått.

Dag 3 Skolden – Solvorn

I dag våknet vi til at «graut» av tåke.  Hmm  – blir det regn eller sol.  Her må vi være litt tålmodige.  Dagens trilletur skal være langs sjøen utover Lusterfjorden.  Strekningen kalles også «Den romantiske veien».  Dagens etappe var kort 31,54 km og selv med «flat» vei så ble det tilslutt 373 høydemetre.

Vi hadde sovet godt denne natten – og vi våknet til at mobilen bråkte litt når SMS fra jobben ble mottatt.  Da var kl 0700 og det var på tide å stå opp.  Vi var litt usikker på hva vi skulle ha på oss i dag. Vi landet på en mellom ting – det vi hadde på oss i går.  Klær og sko var tørre  – så da ble det ikke noe skifte.  Det tar litt tid før vi finner ut av alt som er i sykkelveskene – men det går litt bedre i dag enn det gjorde i går.

Før vi startet turen måtte vi ha litt frokost.  Litt skuffet over dagens frokostbord – det var ikke lagt mye skjel ned i utvalget samt hvordan de hadde tilbredte pålegget.  Vel vel – det får såvidt være – vi ble mette i dag også.  Vi smurte med oss 2 brødskiver hver – og det var selvsagt en god ide.  Vi trillet ut fra hotellet litt før kl 09 i dag. Tåken begynte å løse seg opp og det ble sprekker på himmelen hvor solen kunne titte igjennom.  Magien begynte å spille over fjordlandskapet.  Det var litt kuult å sykle langs fjorden når tåken forsvant og solen begynt å titte frem.  På hotellet var det en gruppe utlendinger som var på en type sykkelferie.  Disse bodde på hotellet over flere dager og reiste ut på ulike dagsturer.  I dag skulle de også sykle langs den romantiske veien.  Vi møtte dem underveis – og de hadde rimelig god fart. Vi hadde veldig god tid i dag så vi måtte nyte de mulighetene som var langs veien.  Ved Ornes ligger Urnes stavkirke.  Den ligger litt opp i lia så her ble det noen høydemetre å forsere.  Urnes stavkirke er den eldste stavkirken i landet – fra 1130.  Det meste er orginalt fortsatt selv om den er nesten 900 år gammel.  På 1600 tallet ble den «utvidet» – fikk noen vinduer, benker og litt mer plass bl.a der hvor alteret er i dag.  Vi måtte selvsagt være med på en omvisning og vi var faktisk ikke alene.  Etter turen i kirken gikk vi innom en gårdskafe hvor det ble nystekte vafler med eplejuice til.  Smakte alldeles fortreffelig. Nå fikk vi trille ned til kaien og ta fergen over til Solvorn.  Det tar ca 15 minutter over fjorden .  Solen skinte fra nesten skyfri himmel så vi var betydelig lettere kledd nå enn da vi startet dagen.  Vi hadde kursen direkte mot Solvorn.  Under overfarten så lurte vi fælt på hvor hotellet lå i bygden.  Kanskje det er det huset, eller så kan det være det på toppen.  Vi ante ikke hvor det kunne ligge – og vi ble en smule overrasket at det lå helt nede ved kaien. Et staselig eldre hus, faktisk flere hus.  Heldigvis så skulle vi ligge i hovedhuset.  Dette er det eldste hotellet i Norge som fortsatt er i drift.  Det åpnet dørene første gangen i 1640 og siden det har det vært hotell drift hele tiden.  Vi var der ganske tidlig – så vi hadde god tid til å se oss litt rundt og ikke minst sitte i haven å spise lefser og drikke eplejuice.  Her kunne vi ha bodd lenge.  Været er fortsatt rimelig greit selv om det kommer noen kraftige bygger innemellom, men siden solen kommer tilbake så skal vi ikke klage.  I dag skal vi spise nok en firerettersmiddag med selvsagt noe god vin i glasset.  Denne maten var helt fantastisk:  Rødbetesuppe, Marinert makrell, Posjert Kveite og vaniljeis med jordbærsaus m/ hvit sjokolade.  Må si at disse hotellene som ligger «gjemt» inne i en fjord kan lage mat.

Selv om syklingen kan være litt tøff for fruen – så skal hun i hvert fall ikke klage på overnattingene og maten som serveres.  Dette har vært en super dag – mye god tid til å ta det med ro og nyte livet.  I morgen truer Yr med regn hele dagen – det kan hende de har rett eller….  Uansett så skal vi sette kursen mot Balestrand og det er en strekning på rundt 70 km.  Skal ikke være så mange bakker  – men vi må nok jobbe litt i starten med å komme oss opp på hovedveien som skal til Sogndal.  Det får vi ta i morgen,

Dag 2 Lom – Skjolden

Andre dag på tur.  En kanskje særdeles utfordrende dag på sykkelsetet.  Vi syklet 83,55  km, 1.337 Høydemeter.

Dagen startet med lett overskyet og sol – men det var varslet regn «på andre» siden av fjellet og det skulle vise seg at det stemte.  Vinden derimot var nesten «fraværende».

Vi var tidlig våkne – faktisk rundt kl 0630.  Frokosten skulle ikke serveres før kl 0730 – så da hadde vi tid til å sløve i gode senger og høre på radio.  Det er veldig behagelig å ha god tid slike morgener.  Vi brukte selvsagt noe tid til å finne ut i hvilken pose vi hadde de ulike klesplaggene i.  Selvsagt er den vi skal ha helt i bunnen av en eller annen sekk.  Etter noe tid så hadde vi funnet frem de klærne som vi skulle ha på oss.  Vi reiste forholdsvis lettkledd og satset på at YR hadde tatt feil på at regnet skulle komme.  I de siste dagene før vi skulle ut for å sykle, så hadde vi fulgt med på YR og det var ikke spesielt hyggelig lesning.  Det skulle «bøtte ned» i dag – så vi tar dagens sol som en kjempe bonus.

Det ble frokost da de åpnet.  Vi spiste godt – og Espen fikk både egg og bacon.  Da er han fornøyd.  Vi smurte med oss et par skiver hver som en nistepakke.  Det kan være greit å ha med seg litt mat når vi skal sykle så pass langt.  Vi hadde god tid – kanskje litt for god tid.  Klokken gikk fort så rundt kl 0930 var vi klar til å trille fremover.  Da hadde vi parkert bilen på en offentlig parkeringsplass – og vi håper at den står der når vi kommer tilbake om en uke.  Det er flatt i starten og vi siktet oss inn på «solsideveien» som går parallelt med RV55.  Her er det litt mindre trafikk og det er ikke så dumt når veiene på vestlandet er såpass smale som de er.

Første strekket går oppover Bøverdalen.  Det går slakt oppover eller det er flatt.  Vi trillet forbi Aukrustgården og Flåklypa.  Flåklypa er ikke et sted med en iøyenfallende topp med et snodig hus på toppen, nei det er egentlig to steiner som formet en trang kløft.  Når bøndene kom med høyet sitt og det var for mye høy på vognen ble vognen sittende fast.  De satt i «klypa» – så kom navnet.  Vi så dessverre ikke steinene, men vi får satse på at de fantes på et tidspunkt.

Vi trillet og trillet og været og «veien» viste seg fra den sjamerende siden.  Når vi vet at vi skal fra ca 380 høydemeter til 1430 høydemeter – så er det alltid en liten fordel at høydemeterne kommer sakte men sikkert.

Når det er flatt lenge – så kan det bli ganske bratt på slutten – og det ble det dessverre. Vi kan vel si at det var flatt i ca 30 km – og så ble det temmelig bratt noen steder.  Ca 20 km med oppoverbakker – jippi.  Vi måtte krype til korset og gå noen av de verste bakkene.  Solen skinte så vi kan ikke klage på været – nei det var helt topp sykkelvær.

Etter ca 50 km nådde vi toppen. Sognefjellsveien er Nord-Europas høyeste fjellovergang – på 1.434 meter.  Vi var fornøyd med å komme hit opp.  Nå trillet vi fort ned til Sognefjellshytten – hvor jeg hadde planlagt vi skulle spise lunsj.  Det hadde tatt sin tid å komme hit opp, så det ble en forholdsvis sen lunsj.  Noe skuffet over «serveringstilbudet» her oppe – så det var godt vi hadde med oss en liten matpakke hver.  Vi kjøpte noe å drikke og en kopp varm kakao hver.  Ellen var sliten nå – hun orket ikke så mye mat, så vi dro fra Sognefjellshytten etter et kort stopp.  Nå trodde vi begge at det skulle være flatt og så mye nedover.  Vi hadde ca 30 km igjen til vi kom til Fortum og ytterligere 5 km til Skjolden etter det.  Hvor feil kan vi ta – det var vel forsåvidt «flatt», men det ble mer som en serie med intervall sykling – en rask nedoverbakke og så en like bratt oppoverbakke.  Det var nesten som jeg trodde vi var på sørlandet.  Vi syklet slik en god del kilometetre og så kom det kraftige nedoverbakker.  Et sted mellom 15-20 km egentlig «rett ned» 1.300 høydemetre – et sted mellom 8 -10% negativ stigning.  Med nedoverbakkene så kom regnet.  Det «sprutet» ned i starten slik at vi ble blaut i løpet at 1-2 minutter.  Ellen hadde tatt på seg regnjakken allerede på Sognefjellshytten, men Espen han var ikke inne på den tanken.  Når regnet kommer som ut av dusjen – så er det for sent å ta på seg regntøy.  Vi bare «trillet» nedover og ble bare litt våtere etterhvert.  Det regnet så pass mye at vi kjørte ganske sakte – det blir fort sleipt på veien og det var faktisk fare for vannplaning et par steder.  Heldigvis så sluttet det etter en stund – så de siste kilometerne frem til Skjolden var ganske bra selv om vi var kjempebløte. Vi sjekket inn på hotellet – og i dag var det Skjolden hotell.  Her fikk vi plass til syklene i redskapsboden, skoene fikk egen tørkeplass i et annet oppholdsom.  Dette hadde de vært med på før.  Vi fikk hengt opp alt det våte tøyet og vi tok en varm dusj.  Det ble en treretters middag i dag også, og til den passet noen gode hvitviner.  Kvelden ble ikke spesielt lang.  Ellen var rimelig sliten etter dagens økt – så hun «sluknet» ganske tidlig etter middagen.  Det tok heller ikke lang tid før jeg også tok kvelden.  En opplevelse var det å sykle over Sognefjellet.  Det var hardere enn jeg trodde, spesielt den tøffe strekningen nedoverbakker.  I morgen mandag skal det bli en kort distanse – noe over 30 km – og vi skal være ved fjorden hele tiden.  Da blir det vel nesten «flatt» skulle jeg tro.

Dag 1 Avreise fra Moss til Lom

Da skal vi endelig starte på vår sykkeltur i år.  Vi hadde tenkt å bruke Vy for transporten fra Moss til Otta, men de ønsket heller at togene skulle stå.  Dermed ble det buss for tog, men buss de kunne ikke garantere at syklene kom med så derfor måtte vi ta bil i stedenfor,  Ikke helt i henhold til gode miljø tanker, men dette kunne ikke vi gjøre noe med.

For at syklene skulle komme inn i bilen til vår sønn – så måtte vi ta av forhjulene.  Det er forholdsvis enkelt – må bare løsne bremsene på sykkelen til fruen.  Vi fikk lagt syklene pent på plass og lempet alle sykkelveskene rundt dem.  Det gikk veldig fint innover mot Oslo og videre oppvoer E6.  Det regnet en del – så vindusviskerne jobbet iherdig noen ganger.  Vi fylte diesel før vi dro fra Moss så vi slapp å stoppe undervies av den grunn.  Det ble uansett noen stopp.  Det er noen som må tømme den innvendige tanken en dle ganger oppover.  Vi må jo også ha noe mat på turen.  Første ordentlige stopp ble på Lillehammar.  Her fikk vi litt mat i kroppen og en god kopp kaffe.  Desserten tok vi i bilen videre – det ble en kurv med jordbær.

Vi ankom Lom rundt 1430.  Det tar litt tid å kjøre 410 km med en liten postbil som har et noe forsterket lydnivå når den kjøre over 100 km i timen.  Det gjør vi gjerne på motorveien nordover – det er jo lov til å kjøre bortimot 110 nesten»hele veien».

Vi hadde bestilt på Fossheim Hotel på Lom.  Dette er et av de Historiske Hotellene som scorer forholdvis høyt på skalaen.  Vi vil bo godt og vi ønsker å spise gode mat også.  Så da er det et rimelig greit valg på Lom.

Mens fruen hentet datteren av en vennine som bor på Lom, ruslet jeg litt rundt på Lom for å få mine skritt og se meg litt rundt.  Det er første gangen jeg overnatter her – så da må jeg prøve å få med meg det meste.  Vi tok en tur innom Norsk Fjellsenter i Lom.  Her ble vi guidet rundt av den mest fortyllende guiden som snakker østfold dialekt.  Vi ble «bergtatt» av utstillingen og fikk mye mer viten enn en skulle trodd i forkant.  Det er utrolig mye som kommer frem når isen smelter.  Gamle sko, kjortler, ski som er mange tusen år gamle kommer frem i dagen når isbreene trekker seg tilbake.

Middagen spiste vi alle 3 på Fossheim.  Det ble en rype meny – sabla god mat og vinen smakte vidunderlig i tillegg.  Vi takket pent for besøket av østfold jenten som jobber på Lom og hun kjørte pent tilbake til Bøverdalen.  Fruen og jeg  -vi gikk til sengs med ønske om en fredelig natt og sol i morgen.

Neste dag – det blir litt mer utfordrende – da skal vi over Sognefjellet.  Det blir nok et tøff tur vil jeg anta.

Planlegging – Sykkelturen 2019

Litt planlegging i forkant er ikke oppskrytt, det gjør turen litt enklere når en først er i gang.  Denne gangen skal fruen være med og det blir litt mer kuult å oppleve dette sammen.  Det blir nok et tøff tur med mye oppoverbakker og da er vi litt væravhengig for at turen skal bli noe mer vellykket.  Vi får vel kanskje øve litt i forkant.

Vi har denne gangen valgt en sen sommertur.  Grunnen er at vi skal ha 14 dager med hele familien på Rhodos i slutten av juni – og da må vi være på jobben i juli.  Vi har avreise andre uken av august – og da får vi fri begge to.

Turen stater selvsagt i Moss med Vy til Otta.  Vi tar morgentorget lørdag 10 august og da skal vi lande på Otta kl 11:29 hvis Vy er innstilt på dette.  Dessverre så var de ikke innstilt på dette.  De ville heller kjøre buss enn tog.  Vårt problem var at bussene ikke ville reservere plass for sykkel – og dermed forsvant dette alternativet.  Vi måtte kjøre vil istedenfor,

Dag – 1,  Bil fra heimen til Lom.  410 km på fire hjul med fremdrift Diesel.  Vi skal overnatt på Fossheim Hotell.

Dag – 2, Sykkel fra Lom til Sognefjellshytten hvor det blir lunsj.  46 km frem til sognefjellshytten.  En del oppover fra Lom – rundt 1260 meter oppover.  Etter lunsj så blir det mye nedover til Skjolden.  Litt unver 1600 meter nedover – på bare 33 km.  Her blir det fart.  Overnatting på Skjolden hotell.

Dag – 3, Langs FV331 – til Ørnes med ferge over til Solvorn hvor vi har booket på et av de mest interessante hotellene i Norge.  Walaker Hotell.  Dette blir toppen av et hotell opphold med en god middag som bonus.  Dagens etappe er kun på 34 km og det blir neppe noe stress i dag.

Dag – 4.  I dag skal vi langs Sognefjorden.  Første skal vi fra Solvorn til Sogndal.  Her triller vi nok raskt forbi.  Første store stopp blir på Leikanger.  Her regner jeg med at det blir lunsj , håper på en invitasjon.  Etter lunsjen setter vi kursen til Hella hvor vi tar fergen over til Dragsvik – hvor vi skal trille litt videre til Balestrand.  Her har vi bestilt rom på Kviknes Hotell.  Dagens tur blir i underkant av 70 km.

Dag – 5.  En noe tøff dag.  I dag skal vi sykle en historisk vei til Moskog Fv13.  Det blir mye oppover i dag, men vi satser på super fint vær med en liten medvind.  På denne turen blir det mye å se på, en fantastisk natur  – vil jeg tro.  Vi skal i dag overnatte på Jølstraholmen Camping.  Vi har bestilt en hytte og vi får se om vi kan bestille sengetøy – så slipper vi å ta med oss soveposer på turen.  Dagens etapper er ca 90 km.

Dag – 6.  Moskog via Skrei – til Lote hvor vi tar fergen over til Eid.  Her skal vi overnatte hos datteren.  Dette er vel er eller mindre en transportetappe på 94 km.  Vi blir her også Dag -7, en spennede dag med barn og barnebarn.

Dag – 8.  Nordfjordeid til Billingen seterpensjonat.  Dette blir den tøffeste etappen.  Vi skal til Stryn  – over Strynefjellet (gamle veien) og til et fantastisk sted.  Mye «flatt» i starten og så går det oppover opp til Stryefjellet.  Rundt 125 km og i underkant av 1700 høydemeter.  Her ønsker vi fint vær med medvind.  Sist jeg syklet her var det mye regn de fire siste timene og kun 3 grader på det kaldeste og tåke, men jeg hadde medvind.  Denne vil jeg ha sol og fint vær.  Kan være smart å starte litt tidlig om morgenen.

Dag – 9.  Billingen til Lom.  Nå blir det heldigvis mye nedover og det er fine veier.  Det blir såpass som 50 km, mendet skal gå greit om en ikke får mye motvind. På Lom satser vi på at vi finner den røde postbilen som vi satte i fra oss da vi reiste fra Lom forrige søndag.  Så blir det 410 km hjem til Moss. Vi skal jo på jobben dagen etterpå.

 

Dette blir en annen type tur enn tidligere.  Vi satser sterkt på natur, opplevelse, gode hoteller og mye matopplevelse.  Mye bakker blir det også.  Vi får krysse fingrene for fint vær og med litt trening i forkant så kan det også bli en fin sykkelopplevelse.

Mer kommer når vi nærmer oss.

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "espenstur" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.