Kategori: Turen Bodø – Rørvik 2015

Da rullet vi helt tilbake til Moss, men før vi kom så langt så hadde vi en fantastisk tur med Hurtigruten fra Rørvik til Trondheim.

Før vi gi ned til kahytten så var jeg lovet en Irish coffee.  Den gjorde godt i kroppen og sjelen.  Jeg var litt spent på om det kom til å bli noen bølger på veien til Trondheim.  Det finnes et åpent farvann, men jeg kjente ingenting.  Vi  sov som små barn og våknet når Trollfjord la til kaien i Trondheim.  Vi fikk spist noe frokost før vi måtte dra for å rekke toget.  Det tok litt tid før vi kom oss ut av båten med syklene og all bagasjen som vi hadde med.  Det var en hel del med biler som skulle ut så det ble litt køståing.  Vi fant veien til jernbanestasjonen og fikk tatt en del heiser ned og opp før vi fant spor 2.  Der var det jo selsagt ikke noe tog, vi (eller rettere sagt Espen) hadde stresset mer enn høyst nødvendig.  Det tar jo litt tid å få syklene inn på riktig vogn og så finne våre seter.  Men her må selv en rolig bergenser være enda mer rolig.

Rett før avgangstid så rygget toget inn på stasjonen.  Vi fikk selvsagt «hengt» opp syklene og bar all bagasjen frem til der vi skulle sitte.  Vi fikk slappet riktig godt av på toget.  Leste noen aviser, tittet på fjellene og naturen utenfor vinduene, kommenterte at her er det mye bakker – spesielt opp til Dovre. Som sagt vi hadde det helt supert.

Da klokken nærmet set 12 – så lurte vi på hvordan Kristin hadde det i Rørvik.  Hun skulle på «12 kaffe» til noen slektninger.  Vi tror at trønderne legger i litt mer kraft enn bare kaffe i et slikt selskap.  Dette får vi nok høre ved en senere anledning.

Espen har «gnåla» om kjøttkaker hele sykkelturen, men det var ingen spisesteder som har hatt dette på menyen – dessverre.  Men kafevognen hos NSB de serverte kjøttkaker, og det fikk han nå – endelig.

Vi ankom Oslo som planlagt og Per Øyvind stod og ventet på oss med bilen på Oslo S.  Da fikk vi slengt inn bagasjen og plassert syklene på stativet bak på bilen.  Da er det bare å kjøre de siste milene hjem til Moss.

Da er det bare å takke for turen, og bloggeren legger sammen tastaturet for denne gangen.

Vi har syklet totalt 633,57 kilometer og syklet / gått 6.318 høydemeter.  Det har vært en tur med fantastisk mange inntrykk og noen opplevelser som vi skal leve lenge på.  Kristin har fått en god erfaring med fiskesupper og Ellen har en god rating på campinghytter.  Vi kan vel trekke konklusjonen at en suppe er ikke bare en suppe, og campinghytter har et like stort mangfold som fiskesupper.

Da vinker jeg farvel for denne gangen.  Om det blir en ny sykkelopplevelse senere er jeg ikke sikker på.  Det var uansett fantastisk hyggelig med selskap fra to så positive og engasjerte damer.

Dagen begynte ved 6 tiden.  Ellen sin mobil gav kraftige lyder fra seg – så vi stod opp.  Espen satte på kaffevann og så begynte det å bli liv i hytten.  Mens vi spiste frokost så begynte det å «piss» regne.  I følge YR så skal det ikke regne i dag, men da vi ble lurt i går – så må vi heller akseptere været ute og ikke stole på en liten «internett dings».  Vi ble mette av rundstykkene som vi kjøpte i går og vi spiste opp alt pålegget da dette var siste frokost på sykkelturen.  Det gikk rask å fikse bagasjen,  Nå er vi blitt skikkelige proffe med å pakke.  Det er også blitt litt mindre bagasje da vi i går drakk opp både Gin og Rosevin.

Vi tok på oss overdelen av regntøyet da vi forlot hytten.  Det kan jo være greit i tilfelle.  Fergen hadde overnattet på denne siden, og dette var første avgang denne søndag morgen.  Vi stod pent og ventet og «god morgen» bildet ble tatt og sendt avgårde til Fredrikstad.  Da kunne vi rulle ombord.  Det er ikke lange biten vi skulle flyte på sjøen – rundt 25 minutter så var over på andre siden.  Skyene hang tungt nedover fjellene og det dryppet fra oven, men ikke nok til at vi tok på oss hele regnsettet.  Men Ellen og Espen gjorde det en stund sendere.  Det ble litt for kaldt og det var usikkert hvor mye som skulle komme ned fra himmelen.  Etter en times tid så tok vi på regnbuksene og overtrekkene til skoene.  Da var vi klar for syndefloden.  Kristin derimot – hun holdt ut med et lettere påkledning.

Det ble mye oppover og nedover i dag og etter et par timer så begynte det å lysne.  Solen lot vente på seg men det var slutt på regnværet. Veiene snirklet seg avgårde og det var mange ganger veldig idyllisk. Det ble en del nøttepauser og ikke minst «vanningspauser».  Det tar på å sykle så mange dager på rad, og i dag er det den lengste dagen som vi skal tilbakelegge.  Ellen er som oftest «hare» i vårt følge.  Espen ligger sist og skal sikre at vi ikke mister noen på veien.

Etter et par mil så forlater vi RV17 og legger inn på RV802.  Været begynnet å bli enda bedre så da vi kommer til Bogen så tar vi av oss alt regntøy og tar på oss en mer lettere habitt.  Vi vil gjerne ha kaffe men her er det ikke spesielt mange butikker som er åpne.  Kristin går imidlertidig ned til en hytteuteie som ligger ved krysset, og der får vi fruen til å komme ned meg en kanne kaffe til oss. I etterkant så viser det seg at Kristin faktisk har felles bekjente med fruen med kaffen, så det ble en god samtale om «felles» bekjente.

Vi syklet etterhvert videre og etter ytterligere mange mange kilometre så skulle Kristin svinge av rett før vi syklet inn til Rørvik. 

Vi hadde fått melding et min bror + familie ville ta en kjøretur fra hytten (en tre timers tur, en vei) for å treffe oss.  Det var kanon hyggelig og de kjørte forbi oss 15 kilometer før vi kom til Rørvik.  Vi avtalte å møte dem for og spise middag sammen.  Vi ankom rundt en time senere og vi fant dem på en riktig koselig restaurant i Rørvik.  Her ble det både vin og kjempe god mat.  Vi fikk fiskesuppe (Ellens rating var «over middels») og Espen fikk grillet klippfisk.  Vi koste oss lenge sammen og vi skiltes en liten time før hurtigruten skulle ankomme Rørvik.

Rett før 2030 ankom Trollfjord.  Den samme båten som vi vinktet til i Ørnes på vei nordover.  Her kommer den flytende campinghytten vår for natten.  Vi fikk plassert syklene i «magen» på båten, sjekket inn og fant vår lugar.  Her ble det tid til en fantastisk dusj – og vi kan trygt si at dette var en av de beste dusjene som vi har hatt på lenge.  Det blir ikke lenge før vi kryper til køys, men før det så blir det en  Irish.

Dagens tråkk: 90,25 km, Antall høydemeter 1.073  Temperatur: min 7 grader, gjennomsntt 12,9 og maksimum 21 grader

Vi startet grytidlig i dag.   Vi hadde fulgt med på YR og de siste dagene og lørdag (i dag) så skal de begynne å regne rundt klokken  12.  Da er det om å gjøre og komme seg raskt og tidlig avgårde.

Jentene begynte å planlegge avreisen allerede i går kveld ved at de nesten ikke drakk noe vin/øl til middag.  Vi gikk også glipp av desserten da middagen ble veldig sein.  Mobilen var innstilt til å vekke oss allerede 15 minutter over 6 om morgenen, men Espen slo den av en stund før.  Det ble tid til en kopp kaffe i sengen, før vi var klar til å forlate hotellet.  Kristin kom litt over 7 – og hun ville også ha en kopp kaffe.  Vi gikk glipp av frokosten denne morgenen og dermed hadde hotellet gjort klar tre matpakker som lå i resepsjonen.

Vi kom oss opp på sykkelen litt over halv åtte og trillet de første 17 kilometerne ned til fergeleiet på Vega.  Det var overskyet og det regnet ikke enda, så YR har rett så langt.  Vi kom tidsnok til fergen som skulle gå klokken 9.  Under overfarten så spiste vi matpakken som vi hadde fått av hotellet.  Det var en blings med røkelaks og en med ost og skinke.  Jeg kjøpte en kopp kaffe, en vaffel og en milkshake.  Da var kroppen klar for dagens økt.

Da vi trillet i land på Horn (ca 14 km fra Brønnøysund), så begynte det å dryppe litt fra himmelen.  Dette var to timer tidligere enn det YR hadde annonsert – skummelt…..  Etter rundt 1 mil så økte regnet litt i styrke og Ellen tok på seg regntøyet, men vi andre drøyet en stund til.
Regnet ville ikke gi seg, etter noen ytterligere kilometer så tok Espen på seg regntøy og overtrekk til sykkelskoene.  Det gjorde godt, det ble noen varmere på beina og livet ver egentlig helt ok.  I tillegg til regnværet så var det en mer ubehagelig motvind.  I grunnen så er motvind værre enn regnvær, så når du har en kombinasjon av både regn og vind – så blir det litt tyngre enn høyst nødvendig.

Det er litt mer komplisert å ta på og av regntøyet, og Ellen gjør det beste ut av hele opptreden med regntøygymnastikken.

Vi trillet kilometer på kilometer og vi passerte Brønnøysund og til slutt så så vi Torghatten på høyre side.  

Det er et mektig fjell men hullet er ikke så lett å få øye på i den vinkelen som jeg tar bildet fra. Det regnet jevnt og trutt, så YR var ikke helt til å stole på når det gjelder tidspunktene.

Da vi hadde syklet i overkant av 60 kilometer kom vi til Vik.  Her fant vi en koselig kro hvor vi både fikk gått på toalettet, en varm kakao og litt mat.  Espen og Kristin fikk også en cola – og dette gjorde godt for kroppen og sjelen.  Ellen hadde sett et husflid utsalg et par meter tilbake sammen med en coop butikk.  Espen ble sendt inn på coopen for å kjøpe frokost og litt middag , mens Ellen og Kristin tok en tur innom husflidutsalget.  Her fikk de servert kaffe, vaffel og lefser.

Det var kun 13 kilometer igjen til campingplassen på Vennesund.  Nå hadde det sluttet å regne – det var tidligere enn YR hadde gitt som prognose.  Vi var selvsagt happy med at regnet var over, men motvinden var der fremdeles. Vi landet tilslutt på campingen og fikk hytten «vår».  En hytte som er innredet med  restemøbler fra åttitallet så damene ble litt forskrudd og forstyrret.  Den manlige delen av reisefølget har absolutt ingen bekymringer med brune sofaer med matchene brun lampe.  Det viktiste for han er en fungerende dusj, kjøleskap og en vannkoker, og det er her.

Da er vi ferdig med nest siste dagen på sykkel.  Dagens tråkk: 76,59 km –  388 høydemeter –  Temperatur, minimum 10 grader, gjennomsnitt 11,9, maksimum 17 grader.

I morgen er siste sykkeletappe – og da skal vi lande i Rørvik.

I dag har vi en hviledag.  Vi skal kun slappe av å bevege oss noe mindre enn normalt.  Det ble en lang morgenstund i sengen med kaffe og filosofering.  Vi kom oss da opp etterhvert og etter en dusj så ble det frokost.

Dette var et litt annet utvalg enn vår tradisjonelle frokost.  Det var mange gode smaker – primært fra lokale råvarer.  Hjemmelaget brød var selvsagt på menyen sammen med Kviteseid smør.  Etter denne frokosten så må vi vel sykle i flere dager for å blansere inntak med forbruk.

Selv om vi har en «fridag» så må vi ut å se oss omkring.  Hva da med å bruke sykkel som fremkomstmiddel.  Vi tok veien ut mot rullesteinstranden.  Det var en tur på rundt 7 kilometer.  Utover så var det motvind så vi hadde noe å glede oss til på tilbaketuren. 

Da veien sluttet så var det en liten snuplass og en rasteplass.  Vi hadde ingenting med oss – så vi tok bare noen bilder Været var ikke helt perfekt.  Det var overskyet men det var noen sprekker i skydekket som gjorde at det ble noen ganger ganske bra.  Rett utenfor rullesteinstranden så ser vi øyen «Søla».  Kanskje et merkelig navn på en øy, men familiene som bodde har ute het Søla, så da har vi en link her.  Fjellet på øyen, som er på 432 meter, dekker nesten hele arealet.

Etter turen til stranden ved Søla, så dro vi tilbake og hadde medvind et stykke men så ble det motvind da vi kom rundt øyen.  Vi tråkket nesten hele veien som vi syklet i går.  Vi hadde sett et skilt med Gårdsbakeri med kafe, og den ville vi besøke.  

Her fikk vi på nytt en kraftig mot-vind på veien til bakeriet, og vi snirklet oss fremover med mye kraft. Vi hadde teften av nybakte kaker, sveler og noe spennende mat.  Ellen og Espen tok potetlefse med laks ++, og Kristin prøvde seg på en laksesuppe.  Denne suppen fikk desidert toppkarakter, og slo dermed til og med ut fiskesuppen på Frantzen konditori i Åsgårdstrand.  Vi kjøpte med oss noen kanelstenger som vi skal ha til kaffen litt senere i dag, og på veien hjem så kjøpte vi oss et ukeblad hver.  Her skulle vi riktig kose oss og slappe av.

Etter litt mer sykling i med- og motvind så trillet vi trykt inn på gårdsplassen ved hotellet.  Solen var fremme så Espen spratt opp terassen og kjøpte et glass med hvitvin.  Ellen dykket hardt ned i ukebladet og Kristin gikk inn for å kle seg om til ettermiddagskaffen.

Vi slappet litt av frem til middag,  Det ble en GT på rommet så da klokken krøp mot 20 så var det mat.  I dag var det like bra og fantastisk mat som i går.  Vi fikk en smakfull 5 retter og som hovedrett så fikk vi ovnsbakt kveite. Det ble mindre vin i dag enn tidligere – vi skal opp tidlig i morgen.  Espen drakk vann, Kristin øl og Ellen et glass vin.  Da er vi klar for en lengre tur i morgen, sannsynligvis med regn ut på dagen.

Selv med en avslappingsdag så ble Dagens tråkk: 40,29 km – 309 høydemeter.  Temperatur: Minimum 10 grader, Gjennomsnitt 14 og maksimum 19 grader

Denne morgenen var vi treige.  Vi har meget god tid denne dagen siden fergen vi skulle ta hadde avgang 1140.  Siden vi hadde så god tid om morgenen, så kom vi egentlig ikke i gang.  Det var mye frem og tilbake, men vi holdt oss til de innarbeidede vanene.  Kaffe – høre på radio, spise frokost, rydde og til sist pakke ned i sykkelveskene.   Denne morgenen fikk vi hørt mye av reiseradioen og det var kjempekoselig.  De andre dagene var vi allerede begynt å trille når klokken var rundt 9.

Vi vinket adjø til Offersøy camping og begynte å trille mot Tjøtta litt før 10:30.  Campingen lå 8 kilometer fra fergeleie.  Tjøtta er kjent for to ting – som jeg vet om.   Nye opplysninger er kommet meg i hende – det er nå tre ting jeg vet om Tjøtta.

Det ene er at de sovjetiske krigsfangene som døde unger krigen har fått en felles gravplass her.  Det er omtrent 7.500 russiske graver på Tjøtta.

Det andre som jeg vet om er at tegneseriefiguren Hårek har sitt tilholdsstad på Tjøtta.  De innfødte er klar over denne relasjonen for de arrangerer Hårek mila som er et landeveisløp.

Det tredje jeg vet nå er at min bror sin svigermor er født på Tjøtta.

Vi tok en sveip oppom Tjøtta kirke før vi tilslutt parkerte ved fergeleie.  Her var det også en liten Joker butikk som vi selvsagt måtte innom.  De hadde ikke skolebolle, men jeg fikk tak i en god kopp kaffe.

Fergeturen over til Vega tok rundt 1 time.  Været var overskyet, rundt 10 grader men regnværet slapp vi.  Vi begynte  å trille avgårde på Vega.  Det var flatt med vi hadde en sjamerende motvind som traff ganske godt.  

Vi bunkret en Tonic og en lime før vi svingte ned til Nes hvor vi spiste lunsj.  Det var om sagt litt kjølig og en varm suppe gjorde godt.  Hjemmelaget kjøttsuppe på knoke med mange gode grønnsaker med hjemmelaget brød.  Espen klinket til og tok et glass rosevin til suppen.  Det er ikke sikkert denne kombinasjonen ville blitt valgt av en kokk, men det gjorde godt i kroppen.

På Nes fikk vi se utstilling av de mange leieboerne som normalt holder til her, Erfugler.  Her samles erfugl dun – som blir samlet til dyner og puter.  Vil du ha en stor dyne med erfugl dun så må du ut med rundt 40.000 kr.  Da har du nok en dyne for resten av livet.

Etter en valsmakende lunsj og kaffe med Vegalefse så syklet vi frem til Vega Havhotell.  Her skal vi bo i to netter.  Sove godt i myke senger, føle velvære og ikke minst spise god mat.  De som driver stedet heter Anna og Jon Aga, og Jon er en fantastisk kokk.

Til middag denne dagen fikk vi Ovnsbakt Filet av Storsei, Kullgrillet Fårefilet, Langtidsmodnet Ost og til dessert en Sjokoladeterrin.  Til drikke – en vel komponert vinpakke.  Det var langt i fra noe gatekjøkken mat.  Vi ble mer enn mette og kanskje litt ør i hode.  Denne ørheten kan selvsagt skyldes at vi var litt trøtte da middagen var ferdig noe over kl 23 om kvelden.

Dagnes tråkk, 30,21 km, Høydemeter = 141.  Temperatur: Minimum 7 grader, gjennomsnitt 11,7, maksimum 18 grader.

Skyene hang langt nedover fjellene.  Dagen begynte veldig normalt med kaffe og østlandssendingen på radioen.  Damene kom i gang med dagen de også.  Frokost ble inntatt før vi pakket sammen alle sykkelsekkene med diverse poser.

Det var ikke lange strekningen vi skulle sykle før vi kom til fergen som skulle ta oss over til Levang.  Fergen skulle gå 0920 og vi kom selvsagt noe før.  Turen over fjorden tok bare 20 minutter, men Espen klarte å konsumere en kopp kaffe og en stor vaffel med syltetøy og brunost.

Overfarten gikk som forventet.  God og varm ferge, veldig mange turister og en syklist i tillegg til oss tre.

Da vi kom i land på Levang så var det vått på bakken.  Hmmm, har de spylt eller kommer det noe fra oven?  Jepp det var duskregn.  Dette hadde ikke YR fortalt oss om.  Vi hadde pakket regntøyet helt øverst i sekkene, så vi var vel litt forberedt.  Vi kledde på oss regntøyet.  Kristin og jeg hadde kjøpt et litt rimeligere regntøy enn Ellen og vi skjønner nå hvorfor det kan være smart å bruke litt mer penger på noe bedre kvalitet.  Ellen sitt regntøy «pustet», mens Kristin og mitt var mer av typen «vakumpakking».  Det er litt uklart om vi ble våt «innenfra» eller «utenfra».  Etter rundt 1 time så ble det opplett og vi kunne sykle nesten tørrskodd frem til Sandnessjøen.

Et par kilometer før Sandnessjøen kom vi til kanskje en av norges vakreste broer.  Norlandsbroen som er noe over 1 kilomoter lang.  Veibanen hadde vanlig bredde, men ikke noe sykkelsti dessverre.  Med eller uten sti så kom vi oss over broen.   I fint vær så tror jeg at opplevelsen ville blitt noen bedre enn i dag.  Vi kom oss over så fort vi kunne – og så trillet vi inn til Sandnessjøen.  Vi kom samtidig som Hurtigruten la til kaien.  Den skulle kun gjøre et kort stopp, mens vi skulle bli litt lenger i Sandnessjøen. Ellen og Kristin skulle innom en sportsbutikk for å kjøpe hansker, drikkeflaske og noen varmt tøy.  Espen ville også ha litt lunsj.  Vi fant et supert sted, vi tjoret syklene fast i et gjerde utenfor.  Her hadde de fiskesuppe og det bestilte vi alle sammen.  Det ble en noe nedtur – smaken på suppen skal vi vel ikke klage på, men det var kjemiske fri for alt som heter grønnsaker og som kompensasjon for lite grønnsaker – så var det nesten ikke noe fisk heller.  Vi kan vel si at vi ikke vi vil velge denne en gang til, men den var da varm.

Da lunsjen var inntatt og toalettbesøk gjennomført, trillet vi videre.  Neste stopp var Alstahaug, Petter Dass sitt tilholdssted.   Her ruslet vi litt rundt og så ble det en tur innom kafeen.  Vi får ikke noe middag i dag, så da får vi legge inn en ekstra fiskeburger før vi syklet videre.  Det var rundt 12 kilometer til campinghytten, så det var bare å trø på.  I går ble vi heiet frem av en flokk med sauer og lam, og i dag ble vi møtt av en elgku sammen med 2 kalver.  Ellen syklet først og hun var noe uoppmerksom, men heldigvis så løp de over veien alle tre mens vi sto og så på.  En halvtime før vi kom frem så begynte det å dryppe fra himmelen igjen.  Vi ble litt våt, men nå gadd vi ikke å ta frem regntøyet.  Vi er jo nesten fremme, og vi kom frem og fant hytte nr 5 som vi hadde bestilt.

Det var godt å komme frem – varm dusj og så er det bare å slappe av.

Dagens tråkk:  68,38 km, 558 Høydemeter, Temperatur minimum 8 grader, gjennomsnitt 9,9 og maksimum 15 grader.

Det blir fort en vane å stå opp kl 0600.  Kaffevannet ble satt på og god gammeldags pulverkaffe ble blandet med vannet, omtrent 1:1.  Litt kraft skal det være. Vi hadde bunkret inn litt frokost dagen før.  Rundstykkene ble satt inn i ovnen og sammen med noe leverpostei, makrell i tomat og nugatti – så ble det en kraftfrokost sammen med et par glass med juice.  I dag var det overskyet og skyene hang langt nedover fjellene.  I følge YR så skal det ikke regne – så vi pakket regntøyet langt ned i sekkene.

Vi bodde en litt spesiell camping-hytte.  Et komplett hjem som en ferdig modul.  Denne er nok kjøpt på rot og trillet inn på plassen.  Innvendig så virket det mer som vi bodde i en båt.  Standarden var veldig bra, og vi sov i oppredde senger – så da var alt helt topp.

Vi reiste avgårde litt før 0830.  Fergen går kl 0900, og den vil vi være med. Vi klarte den med god margin – såkalt en margin på 30 minutter.  Syklistene får alltid plass og vi kommer først inn på fergen.  Overfarten tok 1 time, så vi slang oss ned på benkene i kafeen – og der tror jeg vi sovnet alle sammen.  Det er hardt å være på ferie.

Over på andre siden – nærmere bestemt Kilboghamn så trillet vi avgårde.  Jeg fikk en følelse at Ivar Aasen må ha gått her på disse traktene en gang før 1863 da han skrev «Mellom bakker og berg ut med havet».  Det gikk veldig mye oppover og nedover – og dette kan gjentas veldig mange ganger, men plutselig så ble det nesten helt flatt.  Da gikk det unna og vi skuffet på i høyt tempo.

Ved Aldersund så fant vi en butikk. Dette er den siste butikken på hele strekningen frem til Nesna som er rundt 70 km unna.  Så skal vi ha vi spise noe lunsj på turen – så må vi kjøpe dette her.  Vi bunkret inn noen rundstykker og assortert pålegg som rekesalat, kaviarmix og noe sjokomelk til minstemann.

Før vi reise fra butikken så tok vi en kaffe og et wienerbrød hver.  Da kom det tørt fra eldstemann at et wienerbrød er som «a moment on your lips – and a lifetime on your hips».  Det er nok noe klokt i dette, men i dag så vil vel en sykkeltur forbruke det meste av disse wienerkaloriene.

Etter det kaffepausen – så trillet vi videre.  Etter nesten en mil så oppdaget Ellen at hun hadde kjørt fra vannflasken sin i butikken.  Det var veldig leit, vi gidder ikke å sykle tilbake etter den.  Hun fikk en av mine vannflasker – så det gikk bra.  Vi fikk noen lange tunneler i dag også – 2 stykker som var rundt 2,9 kilometer hver.  Det gikk greit å komme igjennom  – nå begynner vi  å få taket på tunneler gitt.

Vi stoppet ved en båthavn og fant et utmerket spisebord hvor vi kunne innta lunsjen vår.  Vi ville ikke spise lunsj før vi hadde syklet minst halve distansen.  Lunsjen smakte utmerket og spesielt sjokolademelken.  Skydekket begynte å sprekke – vi kunne skimte solen, men vi slapp i dag å bli solbrente.

Det er ikke mange «fjell» vi har passert på vår tur hittil (vi har sett mange).  Vi kom til et lite høydedrag som kalles Sjonfjellet.  Vi klatret opp til 343 meter som er det høyeste vi har vært på denne turen.  Vi syklet ikke – nei vi ruslet opp sammen med 1643 fluer som syntes det var utrolig artig å få besøk.

I følge reklame-brosjyren så er det en super utsikt på toppen, men da vi nærmet oss toppen så kom tåken sigende.  Den ble så tett at vi ikke så veldig mange meter fremfor oss.  Vi tente alle lyktene på syklene – tok på oss refleksvestene – så håper vi å bli sett.  Utsikten den fikk vi ikke – da får vi stole på kjentfolk at dette er nok riktig bra utsikt fra toppen.  Det tok mye tid å klatre oppover – selv med fluene som heiet på oss, så tikket klokken.  Derimot så tok det vesentlig mindre tid å trille nedover de 343 meterne, nå uten en eneste flue.

Etter en mil til så kom vi til Havblikk camping.  Her fikk vi leiligheten vår.  Etter en god og varm dusj – så ruslet vi opp til coop´en for å kjøpe frokost til i morgen.  Ved siden av butikken så fant vi Nesna´s favoritt restaurant.  Da spiste vi middag der – det ble ikke kjøttkaker dessverre, men vi ble da mett med noen annet også.

Da lukker vi dette kapittelet for i dag.  Nå har damene gått til sengs, det er hardt å være på tur.  I morgen blir det en litt kortere tur, vi starter med en ferge – så svipper vi innom Sandnessjøen før vi setter kursen mot Alstahaug.

Dagens tråkk: 92,05 km. Antall høydemeter: 1.112, Temperatur: minimum 7 grader, gjennomsnitt 12,5 og maksimum 18 grader.

P.s ingen regndråper i dag heldigvis, noe usikkert hva morgendagen vil bringe

Dagen begynte tidlig.  Allerede kl 6 var Espen oppe og tok en kopp kaffe og hørte på P1.  En liten stund etterpå kom det lyder fra soverommene.  Først kom Kristin og deretter kom Ellen ut av soveposen.

Det ble en skikkelig sløv morgen og vi hadde himla god tid.  Vi spiste frokost og drakk mange kopper kaffe og hørte på NRK radio (østlandssendingen).  Vi begynner å få veldig god erfaring med å pakke sykkelsekkene.  Av en eller annen grunn så blir det litt bedre plass etter hvert. Vi ryddet pent ut av leiligheten, Kristin vasket opp og Ellen støvsuget.  Da ble det bærre lekkert.

Vi lastet pent opp på sykkelene.  Alt på sin vante plass.  Refleksvestene på toppen og kanskje en lett jakke når vi sykler i tunnelene.

Det var rundt 7 kilometer til Ørnes.  Det gikk fort unna.  Kristin hadde ladet opp alle batteriene sine om natten, så hun satte i gang i et heseblesende tempo.  Det var noen unødvendig da vi måtte vente rundt 1 time til fergen vår skulle gå.  Men vi fikk da se en litt større ferge eller båt som denne komme glidende inn fjorden.  MS Trollfjord har kursen mot Ørnes for så videre til Trondheim.  Vi vinket pent til båten og håper den får en god seilas.  MS Trollfjord er båten som vi skal ta på vei sørover fra Rørvik til Trondheim, så vi sees igjen om en ukes tid.

Turen fra Ørnes til Vassdalsvik med fergen var en fin opplevelse.  En liten farkost som krøp langs enorme fjell og på toppen så vi Svartisen.  Vi måtte ta denne fergen siden vi ikke har lov til å sykle gjennom svartistunnelen ved Glomfjord.

Solen skinte og veiene var veldgi bra.  Det var flatt, litt oppover og litt nedover.  Bakkene var ikke så bratte så alt gikk som en lek i full fart.  Vi måtte kjøre inn i lang fjord for så å kjøre nesten like langt tilbake.  Kanskje vi skal foreslå en liten bro litt lenger ute i fjorden – så hadde vi spart et par mil.  Men vi sykler ikke for å spare noen kilometre.  Dette er jo en sykkelferie – og i bunnen av fjorden så er det en liten nøttepause (og en knust Fedonkjeks) og selvsagt vann.

Det ble mye vann som måtte konsumeres.  Vi forsvant innover i landet og mstet fjorden.  Her krysset vi en odde, og her ble det lange strekk med nesten utholdelige nedoverbakker og oppoverbakker.  Vi syklet og syklet, gikk oppover i de lange bakkene og trillet nedover.  Det ble varmt – og det var opptil 35 grader og da blir det litt hett.

I dag skulle vi ha en ferge til.  En liten snutt fra Forøy til Ågskardet.  Det tok rundt 8 minutter å krysse det lille sundet.

Da gjenstår rundt 29 kilometer frem til Jektvik og Sjaavik vacation som har en liten hytte som venter på oss.  En fin vei dette også, men her er det 2 tunneler som skal forseres.  Den første tunnelen er 3,2 kilometer, dvs 100 meter lengre enn den vi hadde i går.  Det var full påkledning i forkant og alle lyktene tent.  Det var litt kaldt i tunnelen, rundt 10 grader.  De første 2 kilometerne så gikk  det oppover – ikke bratt, men nok til at merket vi høydeforskjellen – så var det flatt og litt nedover.  Det tok 17 minutter å forsere de 3,2 tunnel kilometerne.  Så bar det nedover og så litt bortover til vi kom til en mindre tunnel på 400 meter.  Den ble en lek – da denne var bare nedoverbakke i denne tunnelen.  Så var det noe få kilometre igen til vi landet ved Jektvik.

Vi fant Sjaavik vacation nesten uten problemer.  Espen ble sendt på en liten rundtur for å sjekke om at vi ikke hadde tatt feil avkjørsel.  Vi tok hytten i øyesyn og den falt  i smak  Det var 3 soverom og 2 bad med dusj.  Her kan vi tre boltre oss i god plass.  Espen dro ned til Joker butikken – ca 1 kilometer og kjøpte det som «magen» ville ha til middag.  Det ble Bali Kyllinggryte med ris og Nan-brød.  Til dessert så ble det norske jorbær med vanilje saus.  Maten ble mottatt med god apetitt.  Vi spiste oss nesten forderve, spesielt Espen som hadde gått inn for en mager dag uten inntak av mat (en is kl 10) og ikke så mye vann.  Han spiste riktig godt av maten, drakk 1 liter cola (ikke sikkert så sunt) og en halvliter med sjokolademelk.  Hele dagsbehovet av kaloriet ble konsumert i løpet av en halvtime.  Det gjorde godt og det ser ut som resten av reisefølge lot maten synke før verden så smått begynte å snurre rundt igjen.

Dagen i dag har vært varm, nesten ikke noe vind (kanskje en liten sjamerende medvind) og godt driv.  Dette har vært den varmeste dagen i Nordland i år – og den fikk vi oppleve.  2 fergen gir liten fremdrift, men det er tross alt bedre å få skyss over fjorden en å svømme med en sykkel på ryggen.

Dagens tråkk: 71,31 Km, 819 Høydemeter.  Temperatur: minimum 10 grader, gjennomsnitt 22,5 og maksimum 35 grader.

Dagen begynte tidlig.  Espen stod opp ikke lenge etter kl 6.  Det var stille og solen skinte.  Jeg tok med meg en kopp kaffe ut på svabergene og nøt stillheten.  Gikk tilbake til hytten ved 7 tiden og vekket Ellen, men Kristin var våken som en «spett».  Vi tok med oss kaffen og frokosten ut på svaberget og nøt livet.  Vi kunne ikke sitte her hele dagen, vi må nok trille videre.  Det ble rydding, pakking, oppvask og «gå litt rundt hverandre» – så var vi klar.

Vi trillet avgårde.  Været var helt fanstisk så vi bunkret opp med vann og var rimelig lettkledd.  Det var noen oppoverbakker i starten men disse tok vi på strak arm.  Det var noe «gnåling» rundt de mange tunnelene som vi skulle igjennom i dag.  Vi fant frem refleksvestene og sjekket at sykkellyktene slik at vi skulle bli sett.  Vi skulle igjennom 5 tunneler alt fra 250 meter og den lengste på 3,1 km.

Før vi kom til den lengste tunnelen, så var vi noen supre turister.  Vi tok en liten ekstratur utover RV838 for å se på Gildeskål kirke.  Vi ruslet litt rundt på kirken og som dere ser så er den «stein gammel».  Den er fra ca 1130 – så rundt 900 år gammel er ikke så verst for en kirke.  Vi tok også en tur rundt på kirkegården og det er litt artig å se gamle graver hvor det er skrevet inn en god del historie på selve gravsteinene.  Det var som sagt et praktfullt vær – så de 21 km ekstra for å se på kirken var en god investering.

Etter en liten is og pølsepause dro vi videre.  Da kom den tunnelen som var bekymringen denne dagen.  Det fantes en vei rundt og over fjellet, men vi tok tunnelen.  Det er jo en grunn for at de har bygget tunnelen som Krisin sa, og da det var lov å sykle der så var det bare å legge inn det lange giret.
Vi var som sagt litt spent på den lengste tunnelen.  Den var lang, kald, støy og vil vi bli sett?.  Ellen sin lykt hadde mistet sin kraft, så hun var mørklagt foran.  Da fikk hun sykle mellom Kristin og meg.  Den første kilometeren var en svak oppoverbakke, men så var det helt flatt og vi hadde vinden i ryggen.  Det gikk veldig greit.  Det er noe ubehagelig å sykle i tunneler men det er vel støyen som er det mest ubehagelige.

Da vi kom ut på andre siden så var det en lettelse og litt solthet, men «noen» var helt sikker på at det burde vært noen flere utfordringer fremfor oss.  Selv om det «bare» er 14 kilometer til campingen – så må det ihvertfall bli mange tunge oppoverbakker ville den eldste deltakeren poengtere, det kan jo ikke være bare er fornøyelse resten …..  Det tok hun skammelig feil – det var en nytelse de siste kilometerne.  Vi trillet og trillet, men en sjamerende medvind og solen i fjeset – så landet vi trykt på Reipå camping.  Her fikk vi utdelt nøkkelen til leilighet A, en tre-roms leilighet med alt utstyr som trengs for slitne syklister (i utgangspunktet er vi vel fornøyd med en dusj).  Men hva skal vi spise i dag? – vi har ikke sett en eneste butikk eller bensin stasjon på himla lenge.  Damen på campingen kunne da fortelle at det var en åpen Joker butikk noen hundre meter fra campingen og da kunne vi kjøpe det vi trengte.

Her fikk vi kjøpt det meste.  Både frokost, tonic (den har vi drukket opp), en lime, snacks og middagsmat.  I dag blir det spagetti bolognes.  Kokken fikk lov til å dusje først – slik at maten kunne bli laget mens de andre dusjet.  Vi siste med glupskhet, hunger er den beste kokk – kan vi vel si.  Rosevin ble også en høydare denne dagen også, og en cola til minstemannen.  Vi traff en nederlender som også var på sykkeltur.  Han bodde i telt og vi ser telten hans mellom trærne.  Han ville ikke ha mat, men han tok gjerne et glass vin og en kafffe.   Damene i reisefølget medte seg frivillig til å vaske opp og lage kaffe.  Dette er en meget god tradisjon som vi ikke bør endre på.

Det blir en tidlig kveld denne dagen også.  Nå ser vi på TV – en eller annen film med Sandra Bullock, men jeg tror ikke vi kommer til å se den ferdig.  I morgen så må vi være litt påpasselig med tidspunktet for vår avreise.  Denne fergen har ikke mange avganger – så her må vi «treffe» – ellers så kan det hende vi må vente i 7 timer til neste avgang.  Men før den tid så skal vi sove litt.

Dagens tråkk: 75,44 km, Antall høydemeter: 830,  Temperatur, min 10 grader (det var nok i tunnelene), gjennomsnitt 17,9 og maksimum 25 grader.

Første dagen hvor vi syklet.  Vi startet oppvåkningen litt før kl 0700 med kaffe og NRK radio.  Etter litt småplundring så ble det frokost med rundtsykker kjøpt på
kjøpesenteret samt noe mindre assortert pålegg.  Vi spiste det vi orket – så ble resten lagt igjen i søppelposen.  Vi hadde ikke plass til noe mer bagasje utenom en pakke med smøreost.  Da klokken slo 8 ble de annonsert at det kun er 1 time til avgang, og damene begynte så smått å bevege på seg i retning rydde opp, vaske seg og pakke ned i sykkelbaggene.  Rett over kl 0900 – så var vi klar utenfor hytten.

Det ble en verdig avgang fra Bodø.  Vi fant veien ut av byen og la oss pent på sykkelstien.  Det var ikke mange som var på tur så tidlig om morgen, men vi traff da en meget ilter måke som skulle passe på sin lille fugleunge som spankulerte midt på sykkelstien.  Måkemor gjorde det klart at vi som syklet var ikke spesielt velkommen.  Hun gikk direkte til angrep – Espen som var først i løpen fikk så hatten passet da måkemor stupte ned som en kamikazepilot og hakket i sykkelhjelmen. Måkemor fortalt også til Ellen og Kristin at de heller ikke var velkommen.  Vi overlevde og måkemor fikk andre hun ville hakke på, så vi fikk sykle videre i fred.

Vi trillet avgårde og etter 30 km så kom vi til Saltstraumen.  Solen skinte og vi stoppet på en lokal kafe hvor vi fikk kjøpt kaffe, is, vaffel og en lokal lefse med smeltet brunost, rømme og smeltet smør.  Denne siste lokale varianten gikk den manlige delen av reisefølge klar av, men damene spiste med stor glede.

Etter en solid lunsj så trillet vi videre.  Det ble varmere og varmere i luften og i takt med varmen så ble det mindre og mindre klær på syklistene.  Det var en lett blanding av oppover bakker og i prinsippet like mye nedover. En registrerer ganske fort at det kan være smart å posjonere ut noe av kreftene i oppoverbakkene.  I starten så var det nesten som Donald i full fart, men etter hvert så ble det mer Guffen i normalt tempo. Det er selvsagt sjamerende, jeg hadde fått lærdommen inn ganske ettertrykkelig i fjor da jeg syklet med full opp-pakning, men damene trengte sin egen erfaring. Det er litt anderledes med to tunge sykkelbagger på bagasjebrettet, men nå har alle vært igjennom denne lærdommen.  Vi syklet ytterligere rundt 35 kilometer så ankom vi Kjellingstraumen Fjordcamp.  En campingplass som lå nydelig til ved sjøen i solskinnet.  Vi sjekket inn og spurte om det var mulig å få kjøpt noe mat til middag.  Det var ikke mulig – de hadde kun Diplom is og det stod ikke akkurat på menyen vår.  Vi var sultne og vi trengte noe mat, men butikk – det var ikke akkurat rundt hjørnet.  Et lite stykke tilbake der hvor vi kom fra – og kanskje rundt 5 kilometer.  Ok – det skal vel gå bra.  Klokken var litt over halv fire, og hvor lenge har den lokale coop butikken åpent på lørdag, noe uvist.  Espen slang seg på sykkelen tok med seg penger og syklet tilbake.

Det var ikke 5 kilometer, men heldigvis ikke så mye lenger.  Bare litt over 7 kilometer og da ble det nesten ekstra 15 kilometer for å kjøpe noe mat.  Det ble biff, potetsalat, 3 tomater, øl, cola, frokost til neste dag og en pose med godteri.  Espen leverte også inn Lottokuponger – så vi venter i spenning til trekningene utover nå.  Etter at jeg kom tilbake fra innkjøpsturen, så ble det en dusj og en GT i solen, men damene gjorde i stand til grilling. Vi spiste og koste oss med biff, GT, rosevin og øl.  Livet er topp, men det er noen som er litt stivere enn normalt i lårene og leggene.  Jeg tror det blir en noe tidlig kveld, og som uttrykt fra en i reisefølge at det blir nok tidligere enn i morgen …..

Da kan vi se tilbake på en meget vellykket åpning av vår lille styrkeprøve.

Dagen tråkk: 78,63 km, Antall høydemeter 1.052.  Temperatur: min 12 grader, maksimum 20 og gjennomsnitt 15 grader. Sol nesten hele dagen og for det meste medvind.