Dagens Tråkk

• Antall Kilometer: 60,12 km
• Antall høydemeter: 248 m
• Temperatur 20 – 33 grader, snitt 28
• Været: Bare sol

Det ble dessverre to kart i dag. Slo av første del med et uhell.

Den første delen av dagens etappe, ble syklet gjennom kongens skog. For å i det slik – gjennom «tomten» til Windsor Castle. Supre veier – og det var bare å trille fremover. Det var svakt oppover nesten hele tiden – så svakt at vi nesten ikke merket stigning. I løpet av de 8 km vi syklet «gjennom» hagen til Kong Charles – løftet vi oss opp 100 høydemeter. Det er fint når vi ikke merket høydemetrene.

I løpet av en sykkeldag, får vi frem på mobiltelefonen rundt 10-15 point of interest. Ikke alle er like interessante, men noen ganger dukker det opp noe om som kan være greit å nevne. Vi trillet forbi stedet hvor avtalen Magna Carta (også kjent som the Charter of Liberties) ble inngått. Magna Carta var en avtale som ble sluttet mellom kong Johan av England, adelen og geistligheten i England den 15. juni 1215. Den gav adel og prester fordeler blant annet i skattespørsmål, og tvang også kongen til å dele makten med de to øverste stendene.

Vi så utrolig mange sjarmerende steder (boliger / hytter) langs kanalen. Denne er nok sikkert ikke til salgs, men jeg tror at en må ut med et tre-sifre milliontall i NOK. Vi så en leilighet i Windsor – som hadde tre soverom, lå ved kanalen, sentralt beliggende – og de skulle bare ha 38,5 millioner NOK. Husprisene er nok en del høyere enn i Norge gitt.

Vi var veldig spente hvordan vi skulle sykle i London, men det gikk overraskende lett. Veiene som vi skulle følge var primært sykkelstier langs Themsen, parker og noen få trafikkerte veier. La oss si at vi syklet maks 5 % av dagens etappe på veier hvor biler også kunne kjøre.

Hotellet vårt ligger ved Putney Bridge. Vi kom frem ved 4 tiden, og her møtte vi Darran som skulle hente syklene våre og alt «stash» som vi hadde lånt. Det var sykkelvesker, batteribanker, kart, sykkellåser og beskrivelse av reiserutene. Dette ville de gjerne ha igjen.

I dag skal vi bruke hele dagen i Windsor. Vi skal være 100% turister.

Windsor er en liten by i Berkshire, England. Den ligger vest for London, kort vei utenfor bygrensen, og sør for Themsen. Byen hører til den enhetlige myndigheten Windsor and Maidenhead. Det bor rundt 11.000 personer i denne byen, men det dukker opp rundt 5,5 millioner turister årlig.

Eton College er en privatskole i den engelske byen Eton, vest for London. Den eksklusive skolen er for gutter i alderen 13–18 år, det vil si ungdoms- og videregående trinn. Det er omkring 1200 elever. Eton ble grunnlagt i 1440. Jeg prøvde å få tatt et godt bilde, men fikk ikke lov til å gå nærmere inngangen. Måtte legge meg ned på knærne for å ta dette bildet.

Det originale slottet ble bygget på 1000-tallet, etter den normanniske invasjonen av England av Vilhelm Erobreren. Siden tiden til Henry I (som regjerte 1100-1135), har slottet blitt brukt av den regjerende monarken og er det lengst bebodde palasset i Europa.

State Apartments (den beboelige delen) ble etablerte av Edward III, og fra det tidspunktet endret Windsor Castle seg fra festningsverk til et Palace.

Etter besøket på Windsor Castle, tok vi rask lunsj (pizza og rosevin) – før vi avsluttet den formelle turistdagen med en båttur på Themsen. Det var en koselig tur på floden sammen med en hel haug av andre turister. Vi må legge til en liten P.S. Ellen kjøpte en kjole her i Windsor. Den skal hun ha på seg når vi spiser middag i kveld.

Sov vel ikke så veldig bra denne natten. Det blir varmt når vi ikke kan åpne vinduene. Av en eller annen grunn – så skal ikke vinduene kunne åpnes (eller kanskje jeg er ikke så smart).

Hvor spennende kan en engelsk frokost være. Nå har vi spist frokost hver dag, og det blir ingen overraskelser her. Toast, syltetøy, kaffe, te og noe småvarmt (egg, bacon, bønner). Ellen spiser ikke noe småvarmt – så da blir det bare toast på henne. Jeg tar alltid to egg, bacon og tomatbønner. Når jeg kommer hjem, blir det (veldig) lenge til jeg skal ha egg & bacon til frokost

Vi blir litt «salig» når vi sykler i slikt landskap. Selv om det mangler fjorder og fjell – så er ikke dette helt feil. Spesielt når solen skinner og vi har en fin flyt på sykkelen. Jeg trodde ikke at det var så mye jordbruk i England. Britisk jordbruk er et av de høyest mekaniserte i verden.

Vi syklet mye langs Themsen i dag. Det er riktig koselig å sykle langs elver. Det er flere «locks», sluser som vi passerer sammen med en hel haug av kanalbåter. Noen ganger må vi også over elven. I kan selvsagt bevege oss på selve slusen, men noen ganger må vi ha litt lengre gangbruer. Her fikk vi ikke sykle, vi måtte trille.

Vi ankom Windsor rundt kl 15. Rett etter broen mellom Eton og Windsor, fant vi hotellet. Et super hotell. Syklene våre ble plassert sammen med de ansattes sykler. Dette var det smarteste stedet. Syklene ble låst sammen og vi kunne dusje og gjøre oss klar til kvelden, Vi ruslet rundt i sentrum og fikk et god inntrykk av byen.

Dagens Tråkk:

• Antall kilometer: 76,98 km
• Antall Høydemeter: 683 m
• Temperatur: 12 – 23 grader, snitt 15,9
• Været: Overskyet, tunge skyer, en liten skur og bittelite sol. Vind – ikke noe spesielt.

I dag skal vi sykle mye på mindre veier, skogsstier og rene sykkelveier. Vi kom ganske snart i gang, og jeg tok et bilde fra den ene siden av dalen til den andre. Vi skal sykle opp åsen på andre siden – det lyse grønne feltet på bildet. Her skal det være mulig å se en «hvit hest» som er laget i terrenget. Tror ikke dere kan se det, men det en der nok. Åsen heter «the white horse hill».

Nå er vi på andre siden, dvs det hvor den hvite hesten er. Vi trillet syklene oppover en smal vei, ikke noen tanker på å sykle opp denne bakken opp på åsen. En lang bakke som løftet oss opp litt over 100 høydemeter. Vi har ikke fått noe helhetlig bilde av hesten, vi fikk noen mindre elementer som gjorde at hesten ble betydelig «halt».

Slik ser den ut, dette bildet er hentet fra internett.

Litt før kl 12 trillet vi inn i byen Wantage som er en markedsby i distriktet «Vale of the White Horse». Byen er kjent som fødestedet til kong Alfred den store i 829. Det bor litt over 11.000 personer i denne byen. Vi var nå «halvveis» på dagens etappe

Vi stoppet her for å spise lunsj, litt sulten kanskje, men mat er greit å få med på de neste 40 km.

Vi nærmet oss nå Wallingford. Et koselig sted som også har rundt 11.000 innbyggere. Wallingford er en liten markedsby i den øvre Themsendalen i det sørøstlige England.

Rådhuset ligger i hjertet av byen på markedsplassen. Rundt denne verneverdige bygningen ligger mange uavhengige butikker som Wallingford er kjent for. Byen er vert for vanlige markeder på fredager og lørdager og hver tredje tirsdag i måneden.

Bath Abbey var et must.
Abbey Church of Saint Peter and Saint Paul, vanligvis kjent som Bath Abbey, er en sognekirke i Church of England og tidligere benediktinerkloster i Bath. Grunnlagt på 700-tallet, ble reorganisert på 1000-tallet, gjenoppbygget på 1100 tallet og frem til 1500 tallet. Kanskje den er «ferdig» nå..

Like vedsiden av Bath Abbey – fant vi Romerske bad Bath, som er et av de beste bevarte romerske spaene fra antikken. Dykk ned i dybden av historien til dette magiske monumentet, som var mirakuløst skjult helt frem til 1870-tallet, og beundre dens arkitektoniske prakt.

Romersk bad, også kjent som terme var fasiliteter for bad. Med «terme» menes store, keiserlige badekomplekser, mens badene var mindre fasiliteter, offentlige eller private, som eksisterte i stort antall over hele Romerriket. De fleste romerske byer hadde minst, om ikke flere, slike badeanlegg. Vi hadde en fantastisk rundtur hvor vi så og hørte de mest fantastiske fremstillinger og historier.

Bath er en by i sørvestlige England. Byen ble grunnlagt i forbindelse med et romersk kurbad, og dets navn reflekterer dette. Fra elisabethansk tid til georgiansk tid var den et kursted for rike engelskmenn. I 2011 var byens befolkning rundt 90 000. Bath ligger i dalen til elven Avon, 156 km vest for London og 18 km sørøst for Bristol. Byen ble et verdensarvsted i 1987. Universitetet i Bath, som regnes som ett av Englands beste universiteter.

Pulteney Bridge er en bro over elven Avon i Bath, England. Den ble fullført i 1774, og koblet byen med landet til Pulteney-familien som familien ønsket å utvikle. Designet av Robert Adam i en palladisk stil, er det svært uvanlig ved at det har butikker bygget over hele spennet på begge sider.

I dag (mandag dag 11) skal vi både til Stonehenge og så skal vi videre til Lechlade. Vi pakket alle sakene våre og gjorde oss klar til en nok en dag uten sykler. Vi gikk ned til sentrum for å gå på bussen som skal ta oss til Stonehenge. Det var 8 andre personer som skulle være med oss på tur. Det tok ca 1 time i bussen før vi var fremme ved Stonehenge. Navnet Stonehenge kommer fra det gammel-engelske ordet Stanhengist som betyr «de hengende stenene».

Stonehenge-komplekset ble bygget ut i flere faser i en periode på til sammen 2000 år. Det finnes også tegn på virksomhet i området både før og like etter denne perioden.

Stonehenge består av veldige reiste steiner i to store sirkler. Den ytre sirkelen er 30 meter i diameter og består av omtrent 5 meter høye steiner. På disse hviler en rad lange, horisontale steiner.

Det er ikke ofte vi får slike optimistiske meldinger når vi ankommer et sted. Godt å høre at det skal bli litt bedre vær, i morgen.

Lechlade er en by i utkanten av Cotswolds i Gloucestershire, England, 55 mil sør for Birmingham og 108 mil vest for London. Det er det høyeste punktet der Themsen er farbar. Da kan vi kanskje sette oss på en bår å seile til London. Det bor rundt 2.800 personer her i landsbyen, som har 3 puber og 1 kirke.

Vi ruslet litt rundt i landsbyen, fant puben Swan hvor vi drakk en G/T hver -prøvde å besøke julebutikken som er åpent hele året, men dessverre stengte 30 minutter før vi kom. Tenkt å kjøpt en liten «julekule» på sommerferie

Dagens Tråkk:

• Antall kilometer: 42,42 km
• Antall Høydemeter: 215 m
• Temperatur: 15 – 27 grader, snitt 18,5
• Været: Det var mye sol og vinden var fraværende

Etter en kort sykkeltur – rundt 10 km, kom vi til Lacock. Lacock er en landsby omtrent 3 mil sør for byen Chippenham. Landsbyen eies nesten i sin helhet av National Trust og tiltrekker seg mange besøkende i kraft av sitt uberørte utseende. Lacock er nevnt i Domesday boken (1068) med en befolkning på 160-190. Landsbyen bestod av to møller og en vingård. Jeg vil tro at det var noe mer også på dette tidspunktet.

St Cyriac’s kirke fra 1300-tallet

I kirken hadde speiderne en tombola. Vi tok lodd til stor gleder for speiderne som var rundt 6-10 år gamle. Det skapte stor glede hos de unge, da de kunne hjelpe oss med å åpne loddene.

Da det var rundt 12 km igjen av turen – kom vi til kanalen som leder inn til Bath. Vi skulle sykle den siste distansen langs kanalen. Utrolig sjarmerende og avslappende. Det går ikke så veldig fort, men i sol så er det helt topp. Det var utrolig mange kanalbåter på kanalen – og vi tenkte tilbake på de to turene som vi har hatt med kanalbåter. Båtene går ikke så fort, de er ikke spesielt komfortable – men du verden, du får ikke mer avslappende ferie enn dette her.

Da vi trillet inn i Bath ble vi møtt av høy musikk og utrolig mye folk på fortau og i gatene. Vi forstod ganske snart at vi hadde kommet inn til Bath’s årlige karneval opptog. Kjempe kuult, men det var litt vanskelig å navigere med sykler med litt «oppakning» når det var kjukt med folk på fortauet. Vi gikk sammen med toget frem til Bath Abbey. Der oppløste toget seg. Fantastikk musikk og artige kostymer.

Det eneste problemet med så mye folk i byen, var at mobilnettet ble overbelastet. Vi trengte google for å finne frem til hotellet (B&B). Det var faktisk ikke internett i sentrum, men da vi syklet litt ut av bykjernen, fikk vi kontakt og kunne sykle etter veiledningen fra google. Hotellet var ikke mer enn 1 km fra bykjernen og vi ble tatt vel imot av en noe eldre dame som ikke viste hva godt hun kunne gjøre for oss. Koffertene vår var ankommet og de stod pent og ventet på oss i stuen.

Det var vel ingen av oss som gledet oss til to dagsruter som er slått sammen til en. Det blir rundt 80 km i dag, men det skal være rimelig flatt. Vi ble vel litt bekymret da vi så at det regnet om morgenen, men vi ble litt bedre til sinns da vi så at i resepsjonen stor de to godteriskåler. En til hunder og en til oss mennesker. Her er de veldig positivt innstilt på hunder. De får være med inn i puber og en finner alltid en eller flere vannskåler som er tilgjengelig.

Det gikk veldig greit å sykle etter at regnet hadde gitt seg. Vi fikk en utrolig flyt på sykkelhjulene og vi trillet nesten hele tiden uten å trykke så mye på pedalene. Vi kom ganske fort til byen Cirencester. Cirencester er en by ca 150 km nordvest fra London. Den ligger ved elven Churn, en sideelv til Themsen, og er den største byen i Cotswolds. I Cirencester befinner seg det kjente Royal Agricultural College, den eldste høyskolen for landbruk i den engelskspråklige verden. Det bor ca 19000 personer i byen.

Her fant vi noen etterlatenskaper fra romerne, en Obelix og et amfi teater.

Vi trillet videre på den andre dagsetappen. Denne gikk fra Tetbury til Corsham som var på rundt 36 km. Dette var også en meget lett rute – nesten helt flatt. I løpet av disse 36 km, målte vi kun 281 høydemetre. Det er omtrent som et stuegulv hjemme.

Noen veier var ikke anbefalt for motorkjøretøyer. Det stor tydelig før vi trillet inn på denne spesielle veien. Vi skjønte ikke helt hvorfor – før vi kom til denne lille innsjøen. Vi som kunne gå eller sykle kom greit over, verre var det med den bilen som stod på andre siden. Tror ikke de kom over, selv om de stod lenge og vurderte dybden en god stund.

Vi kom til Corsham litt før halv fire. Solen skinte fortsatt og det myldret med liv i gågaten. Vi tenkte vi skulle finne overnattingsstedet – og så rusle litt rundt i byen. Her ble vi litt overrasket. Hotellet vårt ligger denne gangen et godt stykke utenfor sentrum (ca. 2,5 km). Det var et kjempefint sted – en eldre gård med hester som var gjort om til hotell. Dette har sjel, men det var noe «Fawlty Towers» over det hele. Tror det skyldes mangel på ansatte og at de som tilfeldigvis var der – kun hadde jobbet her et par dager. Men vi koste oss da.

Vi spiste frokost som normalt kl 8. Dette var selvsagt etter at vi hadde drukket kaffe og spist havrekjeks med brunost på i sengen. Da hører vi på Morran som er NRK Østfoldsendingen. Det er litt trivelig å hører noen nyheter fra hjemmefronten.

Vi er klar til avreise rundt kl 9 om morgen. I dag skal vi rundt 35 Miles og det skal ikke være så mye bakker heller. Vi kjører etter ferdige GPS ruter, og når dagen velges og navigering kobles inn, er det en blå «prikk» som viser hvor vi er (blå prikken) og ruten vi skal følge (en blå strek). Veldig greit og den GPS’en piper høyt når vi kommer ut av kurs. I dag måtte vi kjøre utenfor den planlagte ruten. Vi ble peilet inn på en rute gjennom Blenheim palace. Det hadde fungert, men da måtte vi ha betalt inngangsbillett selv om vi bare skulle sykle igjennom. Det hadde kostet oss 38£ – og det var ikke aktuelt.

Vi passerte stedet hvor vi spiste lunsj siste lørdag og flere andre steder. I dag var humøret mye bedre og vi tok oss tid til en stopp på et bakeri. To store kopper sterk kaffe og litt attåt. Ellen ville ha en gullerotkake, men Espen valgte en noe tyngre kake – vannbakkels med bringebærkrem. Jeg svelget nok kalorier som hele sykkelturen gav med i pluss-kalorier.

Det er godt med slike pauser, det blir liksom noe ferie som kan godskrives kontoen som «goodwill». Resten av turen gikk veldig greit og vi hadde fin fart på hjulene.

Solen skinte og vi følte vi trengte litt flytende og kanskje en liten matbit etter den lange sykkelturen. En kake er vel ikke nok for et voksent menneske. I dag ble vi enige om at vi kunne unne oss en liten sandwich med litt fries. Smakte nydelig og vi koste oss så lenge som mulig.

Bibury er egentlig to små landsbyer som delt av elven Coln. Kunstneren og handverkeren fra 1800 tallet William Morris sa at Bibury er «den vakreste landsbyen i England» da han besøkte den. Den dag i dag – peker en fortsatt på dette utsagnet.

Landsbyen er kjent for sine honningfargede steinhytter fra de syttendeårhundre med bratt skråtak, som en gang huset vevere som leverte tøy.

I dag er de i tillegg kjent for ørret farm.

Som dere ser på kartet – så sykler vi mye rundt omkring og det kan noen ganger være litt forvirrende sykling. Det virker som vi skal innom alle de små landsbyene som finnes i området. Det finnes et uttal av puber og kirker. Noen ganger finner vi noen stilige hus og som vi må ta bilder av. Her fant vi et hus med stråtak. Samme type tak har vi sett i Danmark og i Japan. Sikkert mange andre steder også. Vil tro at slike tak krever noe mer vedlikehold en andre tak.

Det er utrolig hvor mange små og smale veier som de har funnet for oss. Retningene går på kryss og tvers, og det funker bra. Men for et par dager siden havnet vi på en traktor vei og i dag ble vi geleidet inn på en «natursti». Fin å gå på, men ikke så hensiktsmessig å sykle på. Det var litt for mange røtter og planter som gjorde fremkommeligheten vanskelig. Så lenge det ikke regnet (eller en stund siden det hadde regnet) – så funket det. Ellers så kunne dette bli 5 lange kilometer. Da vi kom til hotellet måtte vi rense sykkelen for jord og blader.

Blenheim Palace er en monumental herregård. Den er den eneste herregården i landet som har navneleddet palace uten å ha vært en bispegård. Blenheim ble reist mellom 1705 og ca. 1722, i den kortvarige stilen engelsk barokk. Blenheim var opprinnelig ment som en gave til John Churchill etter hans militære triumf mot Frankrike.

Winston Churchill ble født her og dette var hans «hjem» frem til hans død. Blenheim Palace er fortsatt «bolig» til den nåværende Duke of Marlborough som nå er blitt den 12 i rekken.

Blenheim ligger i sentrum av en stor park, et klassisk eksempel på den engelske landskapshagens bevegelser og stil. Bygningen er et verdensarvsted.

Vi spiste en god frokost etter å ha ryddet delvis ned i koffertene. Det blir en del rot når vi pakker ned og tar opp tøyet hver dag. Men vi finner det meste – selv om det virker som kaos. Syklene hadde fått et eget oppholdsrom, treningssenteret på hotellet. Der tror jeg de har stått trygt hele natten.

Dette er veiene vi liker. Heldigvis mye av dette har vi fått så langt. I dag var det mye flatt den første delen av turen, dvs ca 32 km. Deretter ble det mye bakker og da fikk vi gått litt. Det var to kraftige bakker på denne turen. Den ene var på 97 høydemeter og den andre 68, ikke stort i forhold til norske forhold, men tøffe her i England. Utfordringer her, er at underlaget på veiene er veldig ustabile og de syklene vi har fått er super tunge i forhold til de vi har hjemme. Syklene er heller ikke laget for fart, men for «last». Selv Ellen klager litt over at sykkelen hennes er ikke det beste, men de triller da fremover.

Vi ankom Kingham litt over kl 14. Det hadde enda ikke regnet, men det «ligger i luften» kan en si. Kingham er en fredelig liten landsby i Cotswolds omtrent 6 mil sørvest for Chipping Norton, Det bor ikke mer enn 913 sjeler i denne landsbyen, men de har da minst to puber og en staselig kirke. De har også forbindelse for hurtigtog til London. De har litt å skryte av.