En oppvarmingstur i Norge
Før vi dro til England tok vi en svipptur til Vestlandet. Vi besøker alltid Sophie på hennes bursdag. Da tar vi en felles feiring for alle bursdagsbarna på Eid i Juni.
Vi startet denne turen i Lærdal, men før vi kom dit måtte vi innom Borgund Stavkirke. Et staselig byggverk som ble bygget en mot slutten av 1100-tallet. Det er alltid litt usikkert på tidspunktet, men det er funnet «beviser» på at tømmeret som ble brukt ble felt vinteren 1180-1181. Da får vi tro på dette og at kirken så «dagens lys» for nesten 900 år siden. Kirken var i starten noe mer enklere og mer beskjeden enn i dag, kun bestående av skip og kor. Innsiden av kirken var også forholdsvis beskjeden, noe som varte frem til reformasjonen, kun med ståplasser og med et korskille som skilte presten og menigheten. Det var sparsomt med lys; kun fire glugger på hver side av skipet, i tillegg til et par glugger i koret, slapp inn lys.
Vi tok oss litt tid med å rusle rundt – nyte været og stillheten og trekke inn den spesielle lukten slike gamle stavkirker har. Vi dro videre til Lærdal eller nærmere bestemt Lærdalsøyri.
Lærdalsøyri er et tettsted i Lærdal kommune, indre Sogn, i Vestland fylke. Tettstedet har 1 125 innbyggere, men 1 308 mennesker sokner til Lærdalsøyri om man tar med de nærliggende områdene rundt.
Lærdalselven er også et yndet sted for mange laksefiskere, deriblant Kong Harald.
Vi husker brannen som brøt ut i Lærdal 2014 brøt ut på Lærdalsøyri. Om kvelden 18. januar 2014, spredte brannen seg raskt i sterk vind og fikk karakter av en bybrann. Den krevde ingen menneskeliv, men skadet minst 60 bygninger, der 42 av dem ble totalskadd. Det virker som det meste er bygget opp igjen.
Etter en natt på Lindstrøm hotell i Lærdal, kjørte vi videre via Nordfjordeid til Knutholmen. I Nordfjordeid stoppet vi og spiste lunsj med Wenche og gjengen. Det ble et kort stopp – da vi skulle kjøre videre rundt 100 km til neste stoppested.
Knutholmen er et familiedrevet hotell som tar vare på kystkulturen og kysthistorien. På 1860-tallet var Kalvåg et av de største fiskeværene på kysten. Bygden hadde sykehus, kirke, lensmannskontor, syv butikker og tolv tusen innbyggere. I 1989 lå kaien avstengt og ødelagt, og over tid har en restaurert sjøhus, brygger, bygget opp rorbuer og leiligheter for å ta vare på den gamle kystkulturen.
Vi tok en god pause etter at vi sjekket inn. Litt rosevin og frukt på terrassen hvor vi kunne nyte utsikten i fint vær.
Knutholmen er kjent for sin gode mat. Vi hadde bestilt sjømatbuffet den første kvelden. Her kunne vi fråtse i hummer, reker, kreps, krabbe og mange forskjellige fiskevarianter. Vi gikk snart tom for plass i magen, men Espen fikk da plass til to Irish kaffe til dessert. Han hadde bare bestilt 1, men servitøren mente at Ellen også burde ha en slik. Vi kan jo ikke kaste god drikke, så den tok Espen også. Mulig han angret litt dagen etterpå.
Vi var på holmen i 3 dager. Det ble tid til flere toppturer og Espen fikk også en liten sykkeltur. Når vi snakker om toppturer, så var ikke toppene så veldig høye – rundt 250 meter, men de gav oss litt god samvittighet da vi skulle spise middag om kveldene. Vi fikk servert noen fantastiske fire retter – hver kveld. Vi kan si at vi gikk noen kalorier på toppturene, men det ble nok ikke noe kalori-underskudd disse dagene.
Espen dro fra Knutholmen på sykkel til Nordfjordeid, mens Ellen tok bilen. Det var en strekning på nesten 80 km – som også medførte at vi måtte ta en ferge til Måløy. Det var en fin sykkeltur og sikkert en fin biltur. Vi ankom Eid i god form og det ble mye moro med barnebarn, hund, katt og 3 kaniner.
Vi fikk også tid til en liten topptur til Os-sætra på Eid. Her snakker vi om riktige toppturer. En times gange rett opp i fjellsiden – så et lite stykke bortover – og så en time rett ned. Dette var nok den varmeste dagen så langt. Det var varmt å gå opp og det ble litt varmt for voven også. Hun badet gjerne i vannet ved sætra. Vi spiste litt mat på toppen – før det ble tur tilbake.
Etter et par dager på Nordfjordeid, dro vi videre opp til Billingen på Strynefjellet. Espen syklet inn til Hjelle og Ellen kjørte bil. Det var en strekning på rundt 80 km. Hjelle er en liten bygd ved Strynsvannet rett før bakkene opp mot Strynefjellet. En veldig fin sykkelstrekning frem til Hjelle. Her spiste vi lunsj sammen og Espen slengte sykkelen bak i bilen og kjørte resten. Bildet til venstre er fra «toppen» av alle bakkene fra den gamle strynefjellsveien.
Toppen på den gamle strynefjellsveien er etter GPS i bilen på 1.145 moh. Her var det fortsatt litt snø – og i dag rundt 6 grader. Da tar det tid å smelte snøen. Vannet her er helt smaragd grønt – vakre farger som ikke er så lett å få på filmrullen. Her ligger også noen hytter – og de er ikke lett tilgjengelige. Undres litt på hvor ofte disse brukes – da veien er stengt om vinteren. Håper noen nyter de mulighetene som denne hytten her gir.
Billingen Seterpensjonat ligger vakkert til, har en lun atmosfære og god hjemmelaget mat. Med elven Tora brusende forbi som gir et behagelig pusterom i hverdagen i naturskjønne omgivelser. Her har vi bodde mange år på rad, og her må vi stoppe hvert år. Vi har allerede bestilt overnatting for neste år også.
Er været bra – tar vi en langt tur i Nasjonalparken. Billingen ligger rett i utkanten av Reinheimen nasjonalpark. Denne gangen kjørte vi tilbake, forbi Grotli og parkerte på en rasteplass. Herfra gikk vi en fabelaktig «rusletur» i praktfullt terreng i nydelig vær. Spiste nisten vår og drakk noen gode kopper med kaffe. Etter en super tur som tok litt over 5 timer var vi tilbake ved bilen. Ellen kjørte tilbake til Billingen og Espen slengte seg på sykkelen og «trillet» de 16 km tilbake til Seterpensjonatet.
Etter litt over en uke på Vestlandet – satte vi retningen Moss og kjørte hjemover. Vi måtte gjøre noen mindre forberedelser til Sykkelturen i England. Det er kun et par dager før vi setter oss på flyet til London.
