Noe bløtt – mange høydemeter

• Dagens Tråkk: 129,25 km
• Antall Høydemeter: 1.735
• Temperatur: 11 – 16 grader, snitt 13
• Været:  Det har dryppet ujevnt  denne dagen, lite vind

Det ble en litt merkelig kveld i går.  Jeg var litt skeptisk til hotellet i Skånevik, men det virket som om det skulle bli bra.  Min magefølelse slo dessverre til.  Jeg hadde fått beskjed at jeg kunne spise en tre retters middag kl 1900 om kvelden.  Det så jeg frem til – og stilte selvfølgelig opp kl 1900.  Men det viste seg at hotellet også skulle feire en 60 åring med mange tilstede.  Dermed ble vel de som bodde på hotellet  glemt.  Jeg ventet og ventet på det bordet som jeg hadde blitt henvist til.  Ingenting skjedde og jeg prøvde å få litt oppmerksomhet – fikk beskjed om å vente.  Etter 25 minutter  – så gikk jeg.  Da ble det ikke noe middag i dag.  Spiste litt moreller, et rundstykke og litt sjokolade. Det var greit.

Jeg gikk tidlig til sengs. Ble sterkt deprimert etter at Brann tapte mot VIF i beste sendetid på TV.  Jaja da blir det en ledig jobb i Bergen nå da – ønsker vedkommende Lykke til.  Våknet litt før 6.  Tenkte at det var litt lenge å vente til frokost som er kl 08, så jeg pakket likså godt og gjorde meg klar for avreise.  Det viste seg nå at utgangsdøren til hotellet er låst – så jeg kommer ikke ut av hoveddøren.  Siden jeg har en egen dør ut fra rommet – så tok jeg den jeg.  Jeg vinket farvel og var glad for å avslutte dette overnattingskapittelet.  Kan vel gi et råd til andre – kjør forbi. Det var litt regn i luften så etter et par km så tok jeg på meg regnbuksen også – da ble det komplett regntøy i dag også.  Det er alltid stille om de første timene – og når det er søndag i tillegg så blir det «dødsstille».  Hadde en grei fart – ikke så mye bakker her.  Veien går som oftest helt nede i fjæresteinene – i hvert fall i starten av denne dagen.  På veien mot Etne så det ut som det kanskje skulle bli litt bedre vær .  Jeg så faktisk noe blått på himmelen, men det ble bare med det i dag.  YR fikk full klaff på værmeldingen i dag.   Hadde bare spist et knekkebrød i morges før jeg dro fra hotellet – og da trengte jeg noe er nå. Håpet at jeg skulle finne en åpen bensinstasjon på Etne, men dessverre har var alt stengt foreløpig.  Da spiste jeg mitt siste rundstykke som jeg fikk som frokostpakke i går – og det smakte fortsatt veldig bra.  En liten boks med sjokomelk gikk også med.  Da var jeg egentlig fornøyd – og satte kursen mot Ølen.  Det er ikke så langt unna – men noe over 10 km måtte jeg sykle.  Her fant jeg en Shell stasjon som var åpen – og da måtte jeg tenke litt lengre frem.  Jeg kjøpe en baguette og en sjokomelk som jeg skulle ha til lunsj senere på dagen.  Dette ble lagt ned i sykkelvesken.  Så kunne jeg kjøpe noe jeg kunne kose meg litt med.  En sjokolade bolle (nei det ble to…) og en stor kopp kaffe (dobbel espresso + en vanlig kaffe på toppen).  Dette ble veldig bra.  Nå skulle jeg forlate E134 og sykle inn på en noe mindre vei.  Det er alltid litt spennende når jeg forlater hovedveien.  Kanskje det ikke er fornuftig å sykle her – Google anbefaler absolutt IKKE å sykle her.  Alltid usikker på «hvordan» Google  anbefaler sykkelveier. Jeg tror ikke de liker tunneler.  Men jeg stakk inn på denne mindre veien – jeg har jo NAF kart med meg  – og de sier bare kjør.  Det er smalt og for meg er det helt ok.  Dette er egentlig litt gøyere å sykle på slike veier – selv om det går litt saktere og det er som en berg- og dalbane.  Opp og ned hele tiden.  Det er ikke bare slik veier selvsagt, men noe blir det.  I dag ble det stort sett fjord på venstre side og fjell på høyre side, men det var vel rundt 5 høyder som skulle forseres i dag.  Alle var vel rundt 200 meter høye – så det rant på høydemeter på GPS’en min.  Omtrent halvveis så kom jeg til et lite idyllisk vann på et av disse høydedragene.  Stoppet på en rasteplass, knasket litt nøtter og smakte på en Solo. Det var fortsatt 65 km igjen – jeg kunne derfor ikke bli værende her.  Trillet pent videre og hadde retning mot Ropeid og så skulle jeg inn på RV13 som går til Stavanger.  Hadde fått forståelse at det nå var kommet en ny bro istedenfor fergen som gikk fra Ropeid.  Veldig spent på denne nye broen og den dukket da opp til slutt.  Det er jo alltid et spørsmål om en ønsker ferge eller bro.  Er vel ikke helt sikker på om bro og tilførselveiene er vakre, men må si at det er utrolig praktisk.  Det er bare å trille på uten å tenke på fergetider.  Når en lager en bro der hvor det er smalest – så kan en lure på hvordan en skal få koblet på veien både før og etter broen.  Det ble enkelt løst ved at de har en tunnel på hver side av broen – og ikke bare en tunnel men mange.  Jeg vet ikke hvor mange tunneler som jeg syklet gjennom i dag, men kan gjette på et sted mellom 20-25 små og store. Den lengste var på 1,2 km.  Totalt syklet jeg 7,4 km i tunneler i dag.  Det begynte å nærme seg lunsjtid – vel en sen lunsj.  Jeg hadde jo spart en sjokomelk og en baguette med karbonade fra Ølen – og den er nå klar til å spises.  Fant et helt fantastisk spise sted – her måtte jeg stoppe.  Koselig lite le-skur med egen stol og mange bøker og blader som jeg kunne ta med meg.  Det var til og med utstyrt med drammeglass om jeg ønsket en liten knert.  Her spiste jeg lunsjen min  og den smakte fortreffelig i slike omgivelser – et utendørs bibliotek.

Ikke lenge igjen til Nesvik hvor fergen går over til Hjelmeland.  Alle skal over til Hjelmeland om en vil eller ikke.  RV13 går faktisk over fjorden.  Ikke noe problem for syklister – vi kommer alltid med og med de nye autopass betaling – så reiser vi syklister og gående, gratis.  Det har jeg nok spart mange hundrelapper på så langt.  Nå skulle jeg seile det siste stykket.  Fikk god oversikt over Hjelmeland fra «styrehuset» på fergen.  Det er en langstrakt bygd.  Jeg hadde booket på SPA – hotellet men det hadde gått konkurs etter korona nedstengningen.  Det er litt trist – for dette hadde jeg gledet med til – litt SPA og kanskje noe massasje på beina.  Nei det måtte jeg glemme. Da fikk jeg heller ta til takke med et gjestgiveri eller hostell.  Ikke helt det samme men jeg har da tak over hode.  Jeg viste ikke om det fantes noen restauranter / spisesteder på Hjelmeland en søndag ettermiddag.  For å være helt sikker på å få noe varm mat – hadde jeg kjøpt inn en Fjordland slik at jeg slipper å spise knekkebrød til middag.  Her fantes det faktisk et spisested på kaien og en restaurant i hotellet som hadde gått konkurs.  Det var synd jeg ikke viste det på forhånd, men siden jeg hadde kjøpt en Fjordland ble den spist i dag.

En fin dag på sykkelen, noe regn ble det – men med godt regntøy så går det bra.  Utfordringene er kun når jeg sykler i nedoverbakker – det blir fort mye regn på sykkelbrillene og det kan være noe glatt på veien.  Kjør pent som min kone og datter sier – og da gjør jeg det.

I morgen er en kort dag. I underkant av 60 km, men det er utrolig mange høydemeter som skal forseres.  Jeg skal overnatte på Prekestolen fjellstue – og jeg håper jeg enten får en tur opp dit i morgen ettermiddag eller kanskje som en morgentur før jeg sykler til Bryne dagen etter.  Det er været som bestemmer om jeg tar turen til Prekestolen i morgen eller dagen etterpå.  Været er ikke spesielt optimistisk – regntøyet vil funke i morgen også.    Skal bli riktig gøy å bruke beina til å gå med også i morgen.  Jeg får begynne tidlig i morgen også.

O’hei hvor det går

• Dagens Tråkk: 102,53 km
• Antall Høydemeter: 1.014
• Temperatur: 11 – 38? grader – snitt 18
• Været:  Sol helt til jeg kom frem til Skånevik

Startet som normalt tidlig om morgenen.  Første ferge gikk 06:40 og den ble jeg med.  Det var bare 3 km fra hotellet til fergekaien og det var for det meste nedover.  Da gikk det rimelig greit og ganske fort.  Det ble noen minutter å vente på fergen og der stod jeg og en bil å blomstret i morgensolen.  Kom raskt over på andre siden av fjorden – fjordene er ikke så brede og da blir det ikke den store seilasen.  Selv om caféen ikke er betjent – nå er det en selvbetjent kiosk.  Her får jeg kjøpt en kopp kaffe og den er akkurat passe stor til overfarten.  Her kan du kjøpe det meste og jeg vil tro at det ikke blir så mye svinn.  Her trykker du på skjermen og så betaler jeg med kortet mitt.  Enkelt og greit.  Vi ankommer Venjaneset – og herfra er det rundt 44 kilometer til Gjermundshamn. Det var mye rett frem denne veien – selvsagt noe opp og ned, men det var bare å trøkke på.  Det var ikke så varmt enda – og da er det veldig moro på denne strekningen.  Det ble noen høydemeter som trillet på, men jeg kom tilslutt til Mundheim og her så jeg Hardangerfjorden i strålende solskinn.  En gammel Bergenser har et sterkt forhold til Hardangerfjorden.   Måtte fremdeles sykle en del kilometer til for å komme til Gjermundshamn.  Her går fergen til Rosendal, eller rett utenfor.

Tenkte å dra oppom Baroniet for å spise lunsj og slappe litt av før neste etappe til Skånevik.  Svingte av veien og dro opp den smale veien til Baroniet.  Her kom jeg ikke inn før jeg hadde betalt inngangsbillett.  Nei det gidder jeg ikke -så jeg snudde ved sperringene og dro videre mot Skånevik.    Det var fine veier her også så kilometerne rant på – de siste 50 kilometerne gikk på ca 3 timer.  Selv om jeg skippet lunsjen i Rosendal – så blir jeg ikke mett av det.  Hadde med meg rundstykker fra hotellet jeg lå på i natt, men de tenkte jeg at jeg kunne spare til i morgen.  Jeg stoppet på en Spar butikk i Uskedalen, ca 20 km fra Rosendal og her tok jeg min lunsjpause.  Her fikk jeg kjøpte en varm Uskeburger og en Sjokomelk.  Var litt spent på hva en Uskeburger var, men det var en baconburger.  Smakte godt  i solen og da skiftet jeg over til t-skjorte.  Det begynte å bli veldig varmt, og det var vel her som GPS registrerte 38 grader.  Fin i form og startet å trille de siste 30 km til Utåker som er neste sted for ferge.  Solen skinte og det var en fornøyelse å sykle langs fjorden.  Ikke så mange biler her – av en eller annen grunn – da har jeg nesten veien for meg selv.  Litt opp og ned, men ikke de store høydene her heller.  Kom til Utåker rundt halv to.  Der var det ingen ferge – og det hele virket «avfolket».  Sjekket da på Internett når neste ferge går – ikke før om 45 minutter.  Da hadde jeg litt tid til å se meg om.  Ikke store stedet – så det var fort gjort.  Ruslet ut på svaberget ved siden av kaien – og her spiste jeg en Snikkers og drakk en YT drikk.  Tiden går fortere når en sitter å funderer over verden på et svaberg.  Fergen hadde sikkert hatt en lunsjpause de også.  Nå kom den seilende over fjorden.  Over på den andre siden – der skal jeg overnatte.  Jeg har bestilt et enkelt lite rom på Skånevik Fjordhotell. Litt spent på hvordan dette hotellet er – jeg skal ikke betale stort for rommet – og jeg har fått beskjed om at jeg kan spise en treretter kl 19 i dag.  Så da har de i hvert fall kjøkken.  Hotellet lå praktisk talt helt nede på kaien – så det var ikke noe sykling mer denne dagen.  Litt overrasket over rommet – det er neppe det jeg har bestilt, men jeg fikk et stort rom.  Kjempe fint.  Sykkelen den får sin vante plass ved siden av sengen.  Jeg pakket ut det jeg trengte for å bytte klær og tok en dusj.  Så ruslet jeg en tur i nærområdet.  Snasent sted  – omtrent som en liten kystby.    Kjøpte meg en stor is på bryggen – det blir da en protein av en kuleis også.

En kjempe fin dag – godt vær og ikke minst en vind som ikke kom i mot.  Veiene var gode og forholdsvis flate – selv om det ble 1000 høydemeter i dag også.

I morgen skal jeg helt til Hjelmeland.  Det er rundt 130 km dit.  Sikkert en del høydemeter også.  Det er bare 1 ferge i morgen og det er inn til Hjelmeland.  Været – dessverre så sier YR at det skal regne  – hvor mye er alltid litt vanskelig å forutsi.  Da får jeg pakke ned t-skjorten og ta frem regntøyet igjen,   Dagen blir nok bra uansett.

Meget kort tur – i sol

• Dagens Tråkk: 33,27 km
• Antall høydemeter: 527
• Temperatur: 19 – 26 grader, snitt 21
• Været:  Delvis skyet – pent vær

Syklet deler av dagens planlagte etappe i går – derfor ble det en super kort tur i dag.  Kan nesten kalle det en hvile dag.  Våknet vel forholdsvis tidlig i dag også – litt før 7 i dag.  Broderen hadde allerede laget kaffe så det var bare å ta kaffen med seg inn i sengen og lese litt overskrifter fra aviser før jeg stod opp.   Dette er en morgen som det er lenge siden jeg har hatt.  Sløve lenge, god prat og en lang frokost (med nesten bløtkokt egg) og sitte å sludre om uviktige ting.  Det er ikke så lett å gjøre dette når jeg er alene, tenke uviktige tanker – ja, men ikke «god prat».  Det var godt for sjelen.  Takker vertskapet for en herlig overnatting.

Jeg kunne ikke sitter her hele dagen – jeg skal til Osøyro.  Her hadde jeg bestilt et rom på Bjørnafjorden hotell.  Nå viser deg seg at pga av korona at det har stengt til og med juli og åpner 1 august, dvs i morgen.  Siden jeg hadde bestilt for lenge siden – skulle jeg få komme dagen før åpning.  Det setter jeg pris på og da fikk jeg trille dit da.

Lastet opp sykkelen med all det vanlige og startet fra garasjen i Bekkeveien.  Vi vinket pent farvel og jeg tråkket oppover Nattlandsveien og trillet nedover Birkelundsbakken til Paradis.  Dette var ikke det spor komplisert, men jeg må nok en gang innrømme at å følge sykkelstier er en egen sportsgren som krever tålmodighet og litt oppfinnsomhet.  Fikk «tråklet» meg forbi Nesttun, Lagunen og sikret meg inn på Fanaveien.  Det gikk jo, men det går mye tid når jeg skal prøve å unngå de trafikkerte veiene.  Begynte nå å få opp farten og i en nedoverbakke så la jeg merke til et skilt som jeg trodde var «Stendalfjellet».  Jeg var kommet langt forbi, jeg snudde for å se litt mer nøye på dette.  Da så jeg at det manglet en «l», men allikevel – det var nesten som jeg hadde fått mitt eget fjell.

Jeg syklet nå på nesten kjente trakter – har syklet her mange ganger før, men detaljene om at Fanafjellet var så høyt og med bratt bakke – det var glemt. De lange 238 høydemeter som skulle klatres/gå før jeg kom til toppen. Jeg hadde håpet  det var en liten kiosk på toppen som solgte is, men dessverre var det ikke – så da var det bare å sette utfor på andre siden. Før jeg startet høydetreningen passerte jeg Fana Kirke, nok et staselig byggverk. Fana kirke er en langkirke fra 1153. Det er ca. 450 sitteplasser i kirken. Skipet er romansk, mens koret er gotisk.  Det gikk fort nedover – og det blir ikke så langt når farten er god.   Var litt usikker hvor jeg skulle sykle etter Fanafjellet, men tenkte at Lysekloster kan jo være spennende.  Det er veldig lenge siden jeg har vært her  – så da får jeg stoppe opp her i dag. Lysekloster eller «Hellige Maria Kloster i Lyse», som klosteret egentlig heter, ble grunnlagt den 10. juli 1146 av cistercienserne og ligger  i Lysedalen. Det ligger i  landlige og relativt uberørte omgivelser i Bjørnafjorden kommune, ca to mil syd for Bergen sentrum. Klosteret ble bygget etter modell av cistercienser-klostre i England og Frankrike.

Nærmet meg Osøyro med «stormskritt».  Måtte ta en avstikker via Ulven militærleir da de fixer litt på E39.  Det er greit med slike avstikkere når det er pent vær.  Hotellet mitt ligger litt på utsiden av Os – mot Hatvik.  Tråkket raskt forbi Os sentrum – kastet et blikk bakover og så at det var en pen liten bygd med neste 14.000 innbyggere.  Vel 1 km utenfor sentrum finner jeg Bjørnafjorden Hotell.  Her er det stor aktivitet i dag – klipping av plener, vaske vinduer og gjøre det pent til at det åpner igjen i morgen etter at det har vært stengt i 4 måneder.  Jeg ble tatt vel i mot – og fikk et knall rom med stor terrasse.  Fin utsikt over fjorden utenfor.  Her satt jeg og koste meg med Moreller og kaffe etter at jeg hadde spist en bedre middag i Os sentrum.  En fin avslutning på en kjempefin dag.

I morgen da skal jeg til Skånevik som ligger rundt 100 km fra Osøyro.  Det blir også 3 ferger – en helt i starten og en helt på slutten – så en omtrent i midten.  Regner med at jeg startet litt tidlig i morgen da været skal være bra frem til rundt 2-3 tiden om ettermiddagen.  Skal komme regn og da bør det ikke være så veldig langt igjen når det begynner å dryppe fra himmelen. Det blir nok en fin dag i morgen.

Mange høydemeter, smale veier og lett regn

• Dagens Tråkk: 128,29
• Antall Høydemeter: 1.660  (Høyest så langt på turen)
• Temperatur:10 – 17 grader, snitt 13
• Været: Lavt skydekke, lett regn mye av sykkelturen

Jeg skulle langt i dag og da var det greit å starte litt tidlig.  Den første fergen fra Rysjedalsvika skulle gå kl 0645 og den ville jeg være med.  Som vanlig var det ikke trangt om plassen på fergene om morgenen. Kun en lastebil, personbil og en sykkel.  De blir ikke rik av denne seilingen.  Fergen kom noe forsinket inn til kaien men det var ingen som var oppgitt på av dette.  Det tok ikke mer enn 25  minutter så kom vi til Rutledal.  Ikke store plassen dette – men det er noen hus her og der.  Jeg velger RV57  – en grei vei etter det jeg husker.  Da fikk jeg min første bakke i dag – og det bla en lang bakke hvor jeg til slutt kom opp til 213 moh.  Det ble fort varmt «inni regntøyet» med så lange bakker og med regn på toppen så blir det litt tyngende.  Det er grått og trist ute – ikke spesielt koselig å være ut i det fri.  Veiene er våte og skyene tett som en hatt ned over fjellene.  Jeg kunne nå starte å trille nedover bakkene etter at toppen var nådd.  Måtte kjøre noe forsiktig – det er fort glatt og litt sleipt på veien.  Etter å ha kommet ned på «bakkeplan» åpnet dalen seg litt forsiktig og det ble en spennende morgenstemning blant fjell og vann.  Nå kunne jeg trille litt opp og ned – gjennom noen tunneler og videre langs sjøen.  Frem til neste ferge er det rundt 35 km – og med mye opp og ned så beregner jeg ca 3 timer.  Jeg sikter meg inn på 10:45 fergen fra Sløvåg.  Rett før Sløvåg er det en butikk – og jeg svingte innom den å kjøpte en skillingsbolle og et wienerbrød. Tenkte jeg skulle ha dette som en frokostdessert.  Hadde nesten en halvtime før fergen skulle gå – da ble det frokost i venteskuret på fergekaien. Siden jeg dro veldig tidlig fikk jeg med meg en frokostpakke fra Sognefjorden hotell.  Ikke spesielt spennende men det var riktig godt skal jeg si.  Jeg var rimelig sulten etter noen knekkebrød før kl 06 om morgenen og nå etter rundt 40 km to hjul.  Jeg spiste og koste meg mens jeg ventet på fergen.  Sykkelen den stod utenfor å ble litt våt, men det fikk gå.   Jeg var ferdig med frokosten da fergen kom.  Da kunne jeg få min kaffe på fergen.  Fergekaffen er ikke spesielt spennende, men tømmer jeg en del frysetørretkaffe før jeg fyller på fergekaffen så blir den rimelig god.

Vel over på den andre siden møtte vi Mongstad anlegget.  Det er svært.  Jeg skal ikke være her – jeg skal direkte til Bergen.  Det er en lang strekning fra Mongstad til Knarvik – rundt 50 km.  Sykler på smale veier med kurs over Radøy.  Det er mye pen natur her også – det begynte å lysne litt, men det var bare på «juks».  Omsider så kom jeg til slutt til Knarvik.  En noe ensformig strekning – men dette var da den veien jeg valgte.  Det er noen kronglete å sno seg frem rundt Knarvik før jeg kunne sette retningen mot Nordhordlandsbroen om går over Salhusfjorden/Osterfjorden. Den ble åpnet i september 1994 og er en del av europavei 39. Med 1 614 meter er den Norges nest lengste bro.  Den ganske pen å se på og den er også tilrettelagt for oss syklister og gående.  Bred og fin sykkelvei langs den ene siden av broen.  Over på fastlandet så begynte det å bli riktig moro å finne frem blant ulike veier og hvor en syklist har lov til å sykle.  De prøver  innmari godt og jeg skjønner at det er vanskelig å ha tydelig skilting for oss syklister.  Men hadde ikke jeg hatt en rimelig god geografisk forståelse for området og 20 års bergenskunnskap – så tror jeg at jeg forsatt hadde kjørt i ring ute i Åsane.  Jeg kan tenke meg at «utledninger» dvs ikke bergensere har utfordringer når en kommer inn til Bergen fra nord.  Jeg kom meg rundt Eidsvågneset og kunne trille inn til Bergen.  Byen lå svøpt inn i et skylag med lett yr i luften.  Bryggen var stengt for bilister – så her kunne jeg kosetrille langs bryggen og titte på alle menneskene som loffet rundt.  Trillet fint forbi Handelgym, Betanien og tråkket glad og pigg oppover Kalfaret.  Etter noen meter til kom jeg til Natlandsveien og begynte på de siste meterne frem til der jeg skulle overnatte hos broderen og fruen.  Der så jeg et stort Brannflagg ut vinduet og ikke lenge etterpå kom et like stort flagg i rødt, hvit og blått.  Jeg var tydelig observert og de vinket som besatt.  Synd jeg ikke fikk tatt bilde av dette.  Det var meget godt å komme frem.  En god dusj fikk jeg tatt, GT kom på bordet og laks til middag med en knall hvitvin.  Dette overnattingstedet kan rangeres som et av de beste så langt.

I dag syklet jeg langt (jeg syklet vel egentlig litt av morgendagens distanse allerede i dag) – så i morgen blir det betydelig kortere distanse.  Vi snakker vel om rundt 30 km tror jeg. Været – det blir sikkert bra, regntøyet er alltid lett tilgjengelig.

Tøff start – deretter bare moro.

• Dagens Tråkk: 84,06 km
• Antall høydemeter: 1.120 m
• Temperatur: 12 – 20 grader, snitt 15
• Været:  Null regn og vind, overskyet og noe sol.

Jeg stresset ikke denne morgenen.  Dagens etappe er bare på 84  km – og da kan jeg sløve litt og spise en god frokost i spisesalen.  Da ble sykkelen stående i resepsjonen – helt alene.  Nå begynner frokosten å bli mer eller mindre normal – det eneste som mangler nå er bacon til speileggene.  Men resten er veldig bra.  Bare at det nå er buffet er et stort plusspoeng.

Det ble en brå start i dag.  En oppoverbakke lang som et langt år, det ble 350 høydemeter før jeg egentlig hadde begynt å sykle. Bakken var lang og litt bratt og da blir jeg en smule heit i kroppen.  På toppen måtte jeg skifte overdelene da de hadde blitt litt våte.  Tok et lite blikk bakeover å så Førde fra et fugleperspektiv.  Solen var begynt å titte frem.  Passerte flyplassen i Førde før jeg satte kursen nedover i dalen.  Nå kjørte jeg på RV57  og da er det mye mindre trafikk.  Veien er heller ikke dimensjonert for «biler» – ihvertfall ikke store biler.  Sykkelen har god plass og større biler har litt trøbbel med å kjøre forbi, men det bekymrer ikke meg.  Trillet nedover og naturen «brettet» seg ut i en skur av opplevelser.  Her er fjellet Kvamshesten eller Storehesten som det heter.  Fjellet er på 1.209 meter og her arrangeres et toppløp hvert år.  Kanskje dette er noe for datteren neste år.  Det tar vel ikke mer enn 50-60 minutter – så det er fort gjort. Dette er absolutt ikke noe for meg.

Det går jevnt og trutt nedover – og det er absolutt ikke mye trafikk.  Blir nesten salig når været er bra – fuglene kvitrer og naturen viser seg fra den beste siden.  Selv om det var blitt noen timer ut på dagen – så er det fortatt morgenstemning i luften. Jeg har nå satt kursen mot Dale i Sunnfjord.  Nå blir veiene litt mer opp og ned – og det kommer noen små tunneler som skal forseres.  Jeg bruker trixet til Ellen med å trø mye i nedoverbakken slik at jeg får farten oppover.  Da blir det lettere – sies det.  Det er lenge siden jeg ikke fikk lov til å sykle igjennom tunneler.  Rett før Dale så kom en slik tunnel – da var det bare å sette kursen utenfor denne tunnelen.  En fin vei og her var 3 små tunneler som nå kun var for syklister.  Ikke noe problem med å sykle på denne omkjøringsveien- og da er det helt greit å unngå disse lange tunnelene hvor bilene har rangen.  I Dale så ble det en kort lunsj på en bensinstasjon.  Det ble det «nei-mat» – men det er det som er her.  Pause må jeg ha etter 40 km sykling.  Resten av turen nå er på smale veier – som er sjarmerende for oss som syklister og mer krevende for biler – og spesielt det med campingvogn / bo-biler.  Jeg kan bare trille videre uten problemer.  En bil med en stor campingvogn og en bo-bil møtte hverandre på en rimelig smal strekning.  Jeg så svetten piplet litt frem fra begge sjåførene – da det ikke var mulig å passere hverandre.  Noen måtte rygge – hvem som gjorde det vet jeg ikke.  Det minner vel om en reklamefilm og en Fleksnes episode. Jeg kjørte bare sikksakk mellom dem og trillet videre.  Det tok er stund før bo-bilen tok meg igjen – så det løste seg da skjønte jeg. Det kom en ny høyde og denne var «bare» på 225 moh.  Jeg gikk noe av disse høydemeterne – jeg trenger ikke å presse all saften ut av beina.  Det er fortsatt noe kilometer igjen til Svinesund.

På toppen av den siste høyden var det en rasteplass.  Jeg stoppet her og fant frem resten av matpakken som jeg smurte på Eid.  To skiver med kalkun og egg sammen med en YT drikk  – dette var smaskens.   Nå var det bare å trille de siste 12 kilometerne ned til Leirvik.  Det var mange høydemeter som jeg skulle ned og det er alltid koselig å trille stille og rolig helt frem til mål.  Jeg hadde fått en SMS fra hotellet – hvor de ønsket meg velkommen og fortalte at rommet jeg skulle ha var nr 10 og nøkkelen stod i døren.  De åpnet ikke resepsjonen før kl 17 og dersom jeg kom før det, var det bare å ta i bruk rommet.  Jeg kom allerede litt over kl 15 – og det er litt stusslig når det er «så stille».  Det er mulig det er «bare» er corona som har skyld i dette, men jeg tror en del av overnattingsstedene tar dette litt lenger enn høyst nødvendig.  Jeg fant rommet mitt – bar opp alle sekkene og til slutt så bar jeg opp sykkelen opp i andre etg.  Et fint rom – utsikt rett ut mot Sognefjorden.  Det som var det mest positive på dette hotellet er at de Nespresso maskin i fellesområdet.  Her kunne jeg lage meg mange gode kopper med god kaffe.

I morgen så er det to ferger som gjør planleggingen litt mer utfordrende.  Det første er fra Rysjedalsvika.  Det er kun 6 km fra hotellet.  Den første fergen går 0645 og neste er 0905.  Siden jeg har et lang dag i morgen så får jeg ta den første fergen.  Ferge nr 2 – den går hver time, da trenger jeg ikke å time det så veldig.  I morgen blir det rundt 125 km å trille før jeg kommer frem til Bekkeveien i Bergen hvor jeg skal overnatte hos broderen.  Et drygt stykke, men til gjengjeld så blir det mindre på etappen dagen etterpå.  Været i morgen: det skal regne i starten – og skal det bli lettere i løpet av ettermiddagen.  Dagen blir uansett bra.

Full fart på flate veier

• Dagens Tråkk: 102,56 km
• Antall Høydemeter: 702
• Temperatur: 10 – 23 grader, snitt 16
• Været: Noe regn, noe motvind og medvind og sol

Det er ikke lett å kle på seg i forhold til været.  Begynte med vanlige klær, tok på regntøy – tok av regntøy og tok på regntøy igjen.  Jeg er nå flink til å skifte raskt.

Dagen begynte stille og rolig – ikke noe hast.  Spiste frokost med de tre jentene og fikk drikke noen gode kopper kaffe.  Vi dro alle sammen samtidig.  Jeg var klar på sykkelen og barna var klar til å reise til barnehaven. Da var vi plutselig på vei alle sammen.  Jeg dro avgårde gjennom en tunnel på nesten 3 km og så en ferge.  Dette er nesten som et rim.  Trillet rett inn på fergen.  Den ventet ikke egentlig på meg, men den rutebussen som var rett bak.  Det var kort tid etter kaffe hos Wenche – så jeg gadd ikke kjøpe kaffe her.  Over på andre siden «Anda» – så begynte det å regne.  Ikke mye, men nok til at jeg tok på meg komplett regntøy og overtrekk på skoene.  Selv om skoene er vanntette – så er det like greit ikke å teste dette ut allerede første dagen.  Det regnet litt – nok til at det var fornuftig med regntøy.  Det begynte å lysne litt – og kanskje vil det slutte å regne.  Det hadde vært knall.  Det ble litt mindre omsider.  Tenkte at jeg skulle ta av meg regntøyet når jeg kom til Byrkjelo. Her finnes et bra bakeri (Baker Jon). Her var jeg og Ellen i fjor da vi syklet til Nordfjordeid.  Jeg hadde nå syklet i 40 km og har 60 igjen.  Klokken er rundt 11 – og da er det vel lunsjtid.  Baker Jon var åpen og jeg slang meg ned på et av utebordene og begynte å strippe.  Av meg regntøyet og overtrekk på skoen.  Håper at jeg kunne legge dette ned i sykkelvesken for godt denne dagen.  Kjøpte meg et karbonadesmørbrød, vaffel, kaffe og sjokomelk.  I tillegg så tok jeg en skive som jeg hadde smurt som matpakke.  Regntøyet fikk tørke litt til jeg var ferdig med å spise.  Neste etappe er til Skei.  Her er veiskillet til Sogndal og til Førde, jeg skal til Førde.  Til Skei er en strekning på rundt 20 km.  Veien er litt spesiell – den er strukket helt ned i en kløft mellom 2 meget bratte og høye fjell.  Veien går inn i denne kløften her – midt på bildet.  Her har fjellarkitektene vært rimelig heldig – slik at veien fikk akkurat plass mellom disse fjellene.  Veien er  flat også – kanskje ørlite oppover.  En slik kløft blir også en effektiv vindtunnel – her har også vindarkitekten vært heldig, men denne gangen for de som kjører andre veien.  Det blåser ikke så mye, 4-6 sekundmeter, men i en slik kløft får vinden mye større effekt.  Det ble rundt 15 km med knallhard motvind.  Jeg tråkket energisk fremover og tenkte at hvis vindretningen holder seg slik – så får jeg medvind langs hele Jølstervannet og helt til Førde.  Da er det greit med litt slit dette stykket.  Kom til Skei – og lurte på om jeg skulle ta en kopp kaffe på Julehuset, men de hadde stengt kaféen – så da tråkket jeg videre.  Da begynte det å dryppe igjen fra himmelen.  Stoppet opp og tok på meg regnjakke og regnbukse. Hadde vel ikke syklet mer enn et par hundre meter – før det sluttet å regne og solen begynte å titte frem.  Jeg beholdt regntøyet på.  Vindretning hold seg så nå fikk jeg medvind langs hele Jølstervannet og helt frem til Førde – jeg snakker om ca 40 km med fin medvind, rette veier og tildels nedoverbakke.  Nå fikk beina en lett oppgave, men jeg trøkket litt på.  Lå mellom 25-30 km i timen hele veien.  Kjempe moro og jeg bruker ikke krefter i det hele tatt.  Passerte den campingplassen som Ellen og jeg bodde på i fjor  – og rundt 10 km etter campingplassen dukket dette skiltet opp.  Det var nok en litt for tøff tur i fjor da vi syklet fra Balestrand over Gaularfjellet og Ellens sitt bonusfjell før vi kom ned på denne veien.   Jeg kommer nok ikke til å gjenta denne opplevelsen sammen med Ellen.  I tillegg til en tøff etappe – så regnet det «trollkjerringer» også som ikke gjorde opplevelsene mer optimale.

Nå kom Førde i sikte.  Forrige gang jeg kom syklende inn til Førde (2014) – så begynte det å regne «vannbøtter» i mange minutter.  Da fikk jeg faktisk noe vannplaning slik at jeg «gikk på trynet» og fikk brist i et ribb-bein.  Det var ikke en god opplevelse – spesielt ukene etterpå – og jeg var jo på sykkeltur da også.  Nå  – det regnet ikke – og jeg fant hotellet etter å ha googlet retningen.  Det var jo ikke så vanskelig å finne – bare jeg velger riktig bro som jeg skal krysse.  Et nytt Scandic hotell – og jeg fikk nok en gang et fantastisk rom hvor sykkelen får god plass ved siden av sengen.  Hadde Ellen vært med så ville vel ikke hun hatt sykkelen der.  Jeg får et lite kjærlighetsforhold til sykkelen nå på turen og da fortjener den nesten en egen «seng».  Det var godt å komme frem – i dag ganske tidlig så da blir det litt tid til å se seg om.  I tillegg så må jeg gå en drøss med skritt i dag.  Hotellets restaurant er åpen, men de har en så lite spennende meny at selv en hamburgerkjede slår denne.  Nei jeg fant en kuul Thai restaurant – og her fikk jeg en kjempegod kyllingrett med wokede grønnsaker i herlig saus.  En god middag til en syklist som hadde gjennomført sin økt.  Til dessert så ble det norske moreller som var innkjøpt for anledningen.

Dette var en super dag – selv med regn og motvind en liten stund – så veiet medvinden dette opp i massevis.  Med kun 700 høydemeter på hele etappen – hvorav 400 av disse kom før Sandane (de første 20 km) – så kan en ikke klage i det hele tatt.  Veiene er også nesten helt optimale.  Brede og fine, spesielt fra Skei og til Vassenden (enden av Jølstervannet).  I fjor så var det flom i dette området  – og da måtte en rydde litt i veiene her.  Nå er det lange sykkelstier og brede veiskuldre som gjør den enkelt å være syklist.  Jeg så fortsatt mange skader i naturen fra fjorårets flom – så det tar nok litt tid før alt blir som før

I morgen –  da skal jeg sykle til Leirvik i Sogn (ca 84 km) og overnatte rett før fergen fra Rysjedalsvika til Rutledal.  Været i morgen – ja si det.  YR sier at det skal begynne så smått å regne ved 11-12 tiden.  Dryppe jevnt og trutt resten av dagen.  Det blir nok bra vil jeg tro.

Supert å ha en hvile dag

Jeg sov veldig godt i natt.  Kroppen var i restitusjons modus.  Det ble frokost med alle jentene før de små gikk i barnehaven. Datter og jeg gikk bort på treningssenteret for å løpe en liten tur.  Det var omtrent 1 månedsiden jeg har løpt og da var jeg litt rusten i løpebeina.  Fikk en god 5 km på møllen og det føltes bra.  Etter en rask dusj på sentret – leverte jeg sykkelen til service.  Den må også få litt pleie slik at den holder ut den siste tredjedelen av turen.  Vi spiste en fin salatlunsj på den lokale sjappa – før vi reiste hjem igjen.  Nå har Garmin som smått begynt å virke igjen og jeg har oppdatert de tidligere innleggene ed kart og mer nøyaktige data.  Jeg har sjekket at jeg nå har syklet 2/3 av turen og har kun ca 1.400 km igjen.  Det skal bli veldig moro å sykle vestlandet og ned til Lindesnes og ta turen opp til Moss og Svinesund.

Jeg blir stelt meget pent med her i Nordfjordeid.  Datter har vasket alle klærne mine – så nå lukter jeg ikke «hest og fjøs» lenger.  Jeg vil også gå igjennom alle de klærne jeg har med og kanskje sende noe av de jeg ikke trenger hjem til Moss i posten.  Da slipper jeg å frakte de hele veien rundt Vestlandet og Sørlandet.  Datteren er litt bekymret for at jeg ikke får ikke i meg nok «god» mat.  Hun ser at jeg tar mange ganger de raske løsningene som ikke er helt optimalt.  I går hadde hun laget brød til jeg kom til henne og til middag fikk jeg stekt kylling, pasta og en god saus.  Til dessert ble det sveler.  Hun vet hva som ofte glir ned på høykant.  Det blir sikkert noe godt i dag til middag og dessert – hvem vet. Det ble tomatsuppe og pannekaker til middag.  Det var ikke bare meg som satte pris på dette, men det minste barnebarnet kost seg skikkelig.  Hun nøt hver bit.  Til dessert ble det pudding, sjokoladepudding med vaniljesaus.  Hmmm

Nå har sykkelen fått nytt kjede og alt er smurt og strammet opp.  Jeg har også kjøpt noen nye sko slik at jeg kan få tørre føtter resten av turen.  Dette blir nok bra.

I morgen er det påan igjen med å trille sykkel.  Da setter jeg kursen for Førde.  Det blir sykling på hovedveien på E39, men det er bred og rett så det går nok bra.  En strekning på 100 km – og været er meldt, hold dere fast: Overskyet og regn.  Jeg har kjøpt nye sko slik at jeg forhåpentligvis kan ha tørre bein heretter.  Da setter jeg startskuddet for siste tredjedelen av min «crazye» tur dette året.

3 høyder i sol og regn

• Dagens Tråkk: 111,36
• Antall høydemeter; 1.384
• Temperatur: 9 – 23 grader, snitt 15.
• Været:  Overskyet, regn i 2 timer, lettskyet – og avslutning i regn

Kroppen våkner litt for tidlig noen ganger.  Skulle tro at kroppen gleder seg til å komme i virksomhet og det er bra, men det er noe som heter restitusjon – og det betyr hvile.  Det skulle kroppen ha skjønt slik at den holder seg i ro til klokken ringer.  Det er alltid bra å ha litt god tid om morgenen.  Sykkelsekkene skal pakkes, spise noe knekkebrød og drikke litt sjokomelk.  Jeg var klar litt over kl 6.  Tok sykkelen i heisen og «vekket» nattevakten.  Det er vel ikke ofte det er noen som kommer så tidlig.  Jeg fikk betalt for overnattingen og middagen i går og så fikk jeg min matpakke siden jeg reiste før frokosten begynte.  Det var 4 skiver med ost og skinke, et eple og en 1/2 liter med cola.  Dette var bra  – og det kom godt med, jeg hadde ikke noe lager av brødmat i dag og det viste seg at jeg ikke fikk mulighet til å kjøpe noe før etter 85 km.

Jeg trillet pent ut på veien.  YR hadde sagt at det kanskje skal regne mellom 07-10  og så fra 15 og utover kvelden.  Jeg satset sterkt på at det ikke ble noe regn denne morgenen.  Jeg hadde 32 km foran meg til første ferge – og i underkant av 3 timer på denne reisen.  Det skulle matematisk holde fint.  Det første 10 km var jeg omtrent helt alene på veien. Luften var litt «crispy» og det var helt stille.  Vi kan vel si at det er enn magisk time nå på morgenkvisten.  Rett etter at jeg tok dette bildet – så begynte de å dryppe fra himmelen.  Det var bare å melde pass, svinge inn til siden og ta på seg regntøy og overtrekk på skoene.  Et fornuftig valg – det kom stadig mer vann fra himmelen etterhvert.  På strekningen frem til broen så hadde fjellarkitektene tegnet inn 2 fjell rett etter hverandre.  Først «rett» opp i nesten 2 km – opp til 220 moh og så heldigvis nedover men over noen flere kilometer.  Da vi hadde kommet helt ned til fjæresteinene som begynte vi på neste fjell, men nå «bare» 210 høydemeter.  Her burde vi tatt en dialog med det som utdanner fjellarkitekter.  Kunne ikke de ha slått sammen disse to fjellene til ett – så hadde jeg sluppet å trille helt ned før vi startet på neste oppstigning.  Arkitektene er vel utdannet til å tenke smarte løsninger. På toppen av det siste fjellet hadde vi utsikten utover fjorden.  Det er et vakkert landskap – og nå ser det ut som at det begynner å lysne.  Dette forteller også YR at det skal bli bedre ved 9 tiden – og klokken er nå litt før 9.  Jeg trillet inn på fergekaien 2 minutter over 9 – og fergen skulle gå kvart over 9.  Det var godt timet, men det var bra at det ikke var flere enn de 2 høydene som jeg skulle forseres.  Jeg sjekket YR en gang til og de lovet at nå skulle det ikke regne på noen timer.  Jeg tok derfor av regntøyet og samtidig så skiftet jeg overdelene som nå var blitt litt fuktige av svette.  Jeg var sikkert et spennende skue for alle de som stod i fergekøen da jeg tok av det ene plagget etter det andre (jeg beholdt sykkelbuksene på).  Tørr og fin – så var fergen klar til å seile.  Overfarten tar jo ikke mer enn 15 minutter – så det går fort unna.

Vel over på andre siden «Koparnes» – så var det bare å trø lett og ledig videre.  De var stort sett flate og «duvende» veier.  Ikke mye stigninger her – og det et bra etter den starten.  Jeg syklet forbi mange «små» samfunn  – og det jeg la merke til at nå er vi kommet til skipsbyggernes land.  I hver bukt var det et lite verft.  Skulle tro at det kan være vanskelig å få alle disse til «å gå rundt», men vi hører vel ikke om de som har problemer.  Trillet lett og ledig frem til Åheim.  Her kunne jeg ha kjørt en liten ekstratur ut til Stadt, men det får jeg vente med til en senere gang.  En ekstra tur på 64 km er ikke helt bra i dag. Fra Åheim er det en god bakke oppover til en nytt og sjarmerende fjell på noe over 200 moh.  Her er det rett opp og jeg har kjørt bil her en gang – og da er det en kafé rett før toppen. Den heter Kvile og her kan jeg kanskje få en matbit og litt kvile.  Jeg har ikke funnet noen steder på veien som har vært åpne så langt – og nå kan det bra med litt mat. Jeg så spisestova opp i fjellskrenten.  Jeg gleder meg til å komme opp dit.  Klokken er nå nærmere 12 og da bør den være åpen.  Her ble jeg dessverre skuffet – den åpner ikke før kl 13 og det er nesten 1 time til.  Jeg kan ikke vente så da får det heller være.  Jeg hadde et eple igjen fra frokosten og en YT drikk – så jeg klarer meg med det.  Endelig kom jeg opp til toppen.  Må innrømme at jeg gikk litt av veien, men syklet mesteparten.   Da kunne jeg se tilbake og tenke på de som skal ned disse bratte bakkene.  Nå var det eple tid og YT energidrikk.  Det smakte godt og da kunne jeg konsentrere meg om nedfarten.  Det var litt «flatt»på toppen og det er alltid veldig koselig å finne pusten igjen før veien går raskt nedover.  Dette fjellet likte jeg – det var kraftig opp og nedfarten på andre siden var flere kilometer lenger og dermed med moro.   Det var gøy å kjøre nedover – og i bunnen så var det et åpent gatekjøkken.  Det var ikke lenge igjen til Nordfjordeid, men jeg trenger noe mat i magen før jeg ankommer dit.  Jeg kjøpte meg en grillpølse med chips.  En god kombinasjon.

Nå var det bare 34 kilometer igjen til Nordfjordeid.  Her sykler jeg langs fjorden og da er det stort sett bare flatt.  Et par mindre bakker kom selvsagt – og selv om jeg var litt møre i beina – så gikk det greit.  Nå begynte det å dryppe litt igjen, men jeg tok ikke på noe regntøy nå.  Jeg er jo snart fremme.  De siste bakkene opp til datter og hennes familie – var langdryge.  Jeg har gått på beina her mange ganger, men nå må det ha blitt litt brattere og noe lenger siden sist.  Jeg ble ønsket varmt velkommen av alle utenom hunden Lady.  Hun fikk ikke lov til å være ut og vente på meg.   Det var kjempekoselig å få en slik velkomst.  De hadde ventet et lite kvarter på meg – og jeg fikk samme velkomst som NRK sommerbilen.  Jeg tok meg bedre tid enn NRK – jeg ble med de inn også.  Da skal jeg få lov til å bli her i 2 netter.  Det betyr at i morgen bli det en hviledag fra sykling,

Dagen i morgen blir nok sprudlende men en annen type energisk utfoldelse enn sykling.  Dette skal bli gøy. Været  i morgen  – det gir jeg blanke i.

Fint vær – noe kronglete vei

• Dagens Tråkk: 108,61
• Antall høydemeter; 1.240
• Temperatur : 5 – 28 grader, snitt 16
• Været:  Pent, mye som og lite vind

Jeg tror jeg stod opp før fuglene i dag.  Ville rekke den første fergen som gikk kl 07 – slik at jeg med sikkerhet nådde den neste fergen kl 1015.  Sist jeg kjørte her så bommet jeg og måtte vente i 1,5 time.  Det skulle jeg unngå i dag.  Selv de på hotellet var ikke våken – så da fikk jeg ikke noe mat fra dem. Jeg kom i god tid til den første fergen – og det var ikke folksomt. Jeg kunne til og med rusle en liten tur før fergen kom.  I dag fikk jeg privatferge, en hel ferge for meg selv.  Og jeg som sykler – jeg slipper å betale – da blir det ikke mye overskudd på denne turen.   Jeg tok indreveien denne gangen også – jeg tror det er mer å se på her. Det er en nydelig natur og når en får de mektige fjellene på andre siden av fjorden så blir en litt matt der en sykler stille og rolig. Ikke mye å klage på skaperverket her gitt.  Jeg hadde beregnet at det var 35 kilometer til neste ferge – og da bruker jeg regelen rundt 13-14 km i timen og da har jeg god tid.  Hadde lagt inn en liten pause på Midsund – som er litt over halvveis.  Her spiste jeg pølse og drakk en dobbelespresso sist gang jeg trillet forbi her.  Det var min plan i dag også – men tror du ikke at de sover litt lenger fordi det er lørdag.  Bensinstasjonen var ikke åpnet enda – og jeg gidder ikke å vente 1 time på denne.  Derfor trillet jeg videre – uten mat.  Ikke bra.  Når jeg i tillegg har feilberegnet antall kilometer frem til fergeleie (faktisk 8 km kortere) – og uten pause, så var jeg der allerede 1 time 15 min før fergen skulle gå.  Tenk jeg kunne ha sovet 30 minutter lenger og kanskje spist litt frokost å hotellet. Vel vel – det var ikke aktuelt å sykle tilbake.  Jeg hadde litt mat i vesken min, frokosten fra Scandic Kristiansund.  Denne kunne jeg spise i solen på fergeleie.  Det var i grunnen koselig å spise på en palle med reiseradioen som ljomet.  Jeg satt fint her – det er jo et kjent fergeleie – siden jeg tror at dette fergeleie er det som jeg har frekventert nest mest i tid her i livet.  Det er kun fergeleie i Moss over til Horten som jeg har sittet lenger på uten å gjøre noe.  Vel det skal ikke bli en vane.

Fergen kom og den tar bare 19 minutter så er vi over fjorden.  Nå er vi kommet til Brattvåg og nå er jeg på «fastlandet» (hvis det er noe som heter fastlandet på disse traktene).  Her er det en bratt oppoverbakke som avsluttes med to tunneler.  Disse kunne jeg sykle igjennom.  Trillet videre og nærmet meg Ålesund.  Jeg syntes det er en utfordring med veisystemet rundt Ålesund.  Det er mange veier som krysses her – og vi syklister ønsker gjerne å unngå de store E-veiene.  Det er en utfordring – noen strekninger er forbudt for syklister – der er det merket «inngangen» til sykkelstien, MEN nå du har kommet på denne veien – så er du helt alene.  Da er det sjelden merket hvor du skal sykle når du kommer til nye kryss.  Da havner du noen ut i «intet» og må sykle tilbake til utgangpunktet å prøve på nytt.  Jeg vil kalle dette noe håpløst.  Fant mange og trange veier i dag.  I går så var det flatt – det var det ikke i dag, mange svinger og opp og ned. Kuult det og det gir litt mer fokus når jeg triller av gårde.  Jeg spurte nemlig en av de innfødte om jeg er på riktig vei – mot Hareide.  Han svarte at det var veldig langt dit – og spesielt når jeg syklet.  Altfor langt – og i tillegg må du over en bro og gjennom en tunnel.  Jeg fant frem kartet (kopi av NAF boken).  Jeg var jo nå redd at jeg hadde rotet meg fullstendig bort i diss traktene.  Jeg var riktig – men jeg forstod at skulle jeg komme frem uten å få magesår – så glem sykkelstier og kjør hovedveien.  Kom meg tilslutt til Spjelkavik og fant er retning mot Bergen som roet meg litt.  Da visste jeg at jeg var på riktig vei.  Trillet langs hovedveien og svingte av mot Hareide.  Nå var alt ok – men jeg brukte ca 1 time ekstra med å rote rundt her i traktene.  Ta kjentmannsprøven å sykkel er ikke å anbefale.

Nå er det bare en fergen igjen – fra Sulasundet til Hareide.  Fergene her er elektriske og da blir det ikke mye støy.  Det er to ferger som trafikkerer dette sambandet – og da går de hyppig.  Jeg blir litt sløv etter å ha sittet på fergen over fjorden.  Energinivået faller dramatisk og det var en smule vanskelig å mobilisere nye krefter for de siste 12 km til Ulsteinvik.  Kroppen har en god del mystikk.  Den sier i fra at nå er det nok.  At det ble slutt nå – det har med to ting, Satt helt stille på fergen og den lille detaljen at jeg ikke hadde vært flink med maten.  Nå får jeg sikkert kjeft igjen.  Men denne dagen – så har det ikke vært noen naturlige steder å få i seg mat.  Det er begrenset hva du kan få kjøpt på coop’en som er noen annet en boller og brus.  De har ikke baguetter eller noe slikt.  Selvsagt kunne jeg kjøpt noen rundstykker og pålegg, men det er ikke meg når jeg er alene.  Så bakkene oppover til Ulsteinvik ble tunge – og det var bare å mobilisere de små musklene som fortsatt var våkne slik at jeg kom til hotellet.  Jeg var ikke sen med å gå ut å kjøpe med YT – pudding og YT-drikk så var humøret og kroppen på topp igjen.  Det var knall vær – sole stekte og jeg ruslet rundt i sentrum.  Her var det mye spennende å se på. Det var flere som gav en fint inntrykk.  Her ser dere Sea Spray av Kirsten Kokkin.  Den står midt i en rundkjøring i sentrum.  Kuult .

Den i dag har gitt meg mange nye opplevelser og inntrykk.  Når været er så bra – så blir livet lettere, men husk nok drikke.  I morgen så skal jeg til Nordfjordeid.  Da blir det å besøke de to barnebarna, hunden og de to foreldrene.  Da skal jeg kose meg skikkelig og jeg tipper jeg får noe fornuftig mat.  For å komme det så skal jeg sykle rundt 110 km og ta en ferge.  Starter tidlig slik at jeg rekker den som går 0915.  Da må jeg ha unnagjort rundt 32 km før fergen.  Været i morgen – finværet det er over i dag.  I morgen blir det overskyet og det skal regne litt om morgenen og blir mer permanent regn ved 15.  Det blir nok bra – får jeg håpe.

Overraskende justering av etappen, men en super duper dag

• Dagens Tråkk: 130,68 km
• Antall høydemeter: 1.142 meter
• Temperatur: 7- 21 grader, snitt 13
• Været:  Noe surt frem til lunsj, litt yr – deretter sommer.  Vind litt, men den hadde en god vinkel i dag.

Stod opp tidlig for å rekke 7 bussen.  Fikk med meg matpakke fra hotellet og trillet bort til bussterminalen.  Jeg var alene så tidlig – ikke en kjeft å se.  Klokken er litt før 7 en fredag – det burde da være litt mer liv i byen en bare noen måker som svever rundt. Stilte meg pent opp og ventet på bussen.  Tok av all bagasjen – og betalte 87 kr gjennom en SMS.  Bussen trillet frem 5 på syv – og jeg kunne begynne å lempe inn bagasjen.  Han spurte om jeg skulle gjennom tunnelen og det bekreftet jeg og siden det var så tidlig på morgenen kunne jeg ta sykkelen inn på bussen.  Her fikk den en fin plass.

Jeg trodde jeg hadde gjort en god forberedelse i går.  Fikk hjelp av resepsjonisten om buss og tidspunkt, sjekket hvor bussen gikk i fra og hvordan jeg skulle betale.  Jeg trodde vi snakket om buss gjennom Atlanterhavstunnelen, men det var en helt annen tunnel som resepsjonisten tenkte på.  Han tenkte på Freifjordtunnelen som også er en undersjøisk veitunnel som må brukes for å komme til Molde.  Ved åpningen (i 1992) var tunnelen verdens lengste undersjøiske veitunnel, med lengde 5086 m og dybde 130 m under havet.  Atlanterhavstunnelen er et par kilometer unna – og Freifjordtunnelen er 51 km unna.  Det ble litt forskjell og jeg ble en smule paff når jeg satt på bussen og den kjørte en helt annen vei.  Det var jo ikke sjåføren sin skyld – jeg burde ha sjekket.  Bussen skulle jo til Molde og da trodde jeg at den kjørte over Averøy.  Jeg gikk pent av bussen da den stoppet etter tunnelen – fikk hjelp av sjåføren med sykkel og bagasje.  Jeg takket pent for turen og han ønsket meg lykke til med syklingen.  Akkurat da viste jeg ikke hvor jeg var.  Sjekket på det manuelle kartet jeg hadde meg og sjekket på mobilen.  Da viste jeg hvor jeg var.  Jeg var ca 44 km fra Molde og jeg kunne selvsagt sykle direkte dit – da hadde jeg vært der rundt kl 11.  Det var jo ikke meningen da.  Jeg fant selvsagt en vei tilbake til Atlanterhavsveien som jeg ville sykle på.  Den gikk mot Eide og derifra mot over mot Averøy.  Dette var strålende – og veien var fin.  Været derimot var noe «tungt». Skyene hang nesten ned i fjæresteinene og det var noe regn i de også,  YR hadde ikke meldt regn, men heller med lettskyet pent vær.  Jeg syklet en stund med normale klær, men etter en stund måtte jeg ta på meg regnjakken.  Mer tok jeg ikke på.  Frem til Averøy er det ca 50 km og det betyr at jeg får en strafferund på i underkant av 20 km siden jeg tok feil tunnel.  Da jeg kom til Eide så var bakeren åpen – og her så det riktig trivelig ut.  Jeg gikk selvsagt inn og kom i prat med de som ekspederte.  Jeg kunne tenke meg noe frokost.  2 knekkebrød på hotellet kl 6 er ikke nok.  De hadde mye godt i disken, men alt var jo med hvitost i en eller annen form.  Jeg spurte om de hadde noe uten hvitost – og da spurte hun hva jeg kunne tenke meg.  Prøvde med skinke — men hun syntes dette var for trist.  Spurte om jeg likte egg, laks og reker – det bekreftet jeg og da kom hun ganske fort ut med en super frokost – som jeg supplerte med en svele og en kopp kaffe. Dette var bra – og jeg spiste og koste meg.  Jeg tok meg påfyll på kaffen også.  Takket pent for meg da jeg gikk – og de smilte og ønsket meg god tur videre.  Det var et lite stykke til før jeg kom til Atlanterhavsveien og jeg syklet på alle de kjempe fine sykkelveien som de ha anlagt her.  Det var fortsatt litt trist vær, men jeg kunne se at det mulig var forbedringer på vei – vi får se om det blir en endring.

Trillet pent videre og så nå Atlanterhavseien.  Jeg syklet her i 2014 og det var en opplevelse.  Siden jeg nå kommer fra «sør» siden – så må jeg faktisk sykle frem og tilbake denne gangen.  Det blir moro.  Jeg måtte selvsagt over til Averøy – før jeg kunne snu.  Må jo si at jeg at  jeg har vært på øyen.  Dette er et fabelaktig veistykke – og det er ikke rart det er mye turister her. Nå kunne jeg sette kursen mot Molde.  Jeg hadde planlagt å sykle ytre vei mot Bud  – og været begynner nå å bli strålende og vinden har en god vinkel i dag.  Det blåser ikke så mye – men det gir et lite løft.  I går nevnte jeg at jeg savnet litt de flate veiene – og nå kom de.  Det var riktig moro – flate veier, fin struktur og da går det fort.  Jeg tok alle mulige veier turistveier og da ser jeg ganske mye.  Noen ganger syklet jeg helt ute i sjøkanten. Denne strekningen grenser opp mot Hustadvika – og i dag er det knall sol og sikkert nesten flatt hav.  Et nydelig land vi bor i – spesielt når det er sol og fint vær.  Ikke lenge etter så kom jeg til Bud. Bud er et tettsted og fiskevær i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal og ligger ytterst ute på Romsdalskysten, med det kjente havstykket Hustadvika som nærmeste nabo.   Stort lenger ut kommer en ikke.  Nå nærmet det seg lunsj tid.  Jeg siktet meg inn på bryggerestauranten.  Av en eller annen grunn så fikk jeg et bord ute – og helt i vannkanten.  Her kunne jeg spise lunsj.  Det var bufeet – og her var det mye godt.  Det ble litt fiskesuppe, kokt laks og så tok jeg en pølse.  Det ble ikke bare lunsj men middag også.    Dere kan være sikker på at jeg nøt denne timen, men da jeg sjekket så hadde jeg nå ca 50 km frem til Molde – så da får jeg stikke av gårde.  Vinden var fortsatt der – men vinkelen var ikke helt optimal lenger – men fortsatt var det ikke motvind. Turen til Molde gikk veldig fint – fine veier, mange sykkelstier.  Jeg fant hotellet – det var bare å holde seg i nærheten av vannet.  Jeg skal bo på seilet.  ikke på toppen, men jeg fikk ut mot sjøen.  Fantastisk utsikt.  Jeg fikk pakket ut, men jeg måtte gå en tur.  Jeg måtte kjøpe en ny trådløs mus .  Jeg fant en på et kjøpesenter et par kilometer fra sentrum.  Da fikk jeg mine skritt.  Jeg var fortsatt mett etter lunsjen så jeg kjøpte en kurv med jordbær som jeg knasket utover kvelden.

Dette har vært en helt utrolig dag – masse nydelig natur – god fart i beina og med en vind som hadde en god vinkling i dag. Det ble noe over 130 km i dag og jeg hadde et snitt på 17,7 km i timen for dagen.

Hva med i morgen.  Jeg skal til Ulstein – og jeg skal ha hele 3 ferger og rundt 110 km  Det kan ta noe tid så jeg får starte litt tidlig vil jeg tro.  Været – det skal faktisk bli bra og ikke stort med vind.  Da får jeg bare sikre at jeg står opp tidlig nok.