Blogg

Lørdagen kom med et stort smil.  Alt var helt tipp topp.  Kaffe på terrassen utenfor rommet.  Solen skinte og hva mer kan vi forlange.  Det var noe vind ute, ikke forstyrrende på land, men hvordan blir det ute på sjøen.  Vi skulle dra til båten litt over 12 – så det ble ikke noe strandtur i dag.  Hotellet hadde et svømmebasseng i 10 etg – kanskje vi skulle prøve det et par timer.  Her kan vi også kose oss – ikke mye folk så tidlig på morgenkvisten.  Vi var de første og da vi gikk så var det 2 par til.  Jeg vil tro at Waikiki stranden har en noe større tiltrekningskraft enn et basseng i 10 etasje.  Her ble vi til vi måtte sjekke ut.  Det var litt tidlig for å reise ut til båten.  Bagasjen ble plassert hos «bell boy» så ruslet vi en tur på byen.  Alle postkortene ble postet på postkontoret – før vi tok en rask stopp for frokost eller kanskje lunsj.  Det ble en pizza på en takterrasse før vi var tilbake på hotellet hvor vi hentet koffertene og praiet en taxi som tok oss ut til havnen.  Det var ikke lange biten, men helt definitivt for langt å gå. Båten lå og ventet på oss.  Pride of America som tilhører Norwegian Cruise Line.  Ikke mye norsk  – men navnet på eieren er det nærmeste vi kommer det norske.  Dette skulle bli knall.  Båten er ikke av den største – noe over 2000 passasjerer og et mannskap på 900.  Ikke mye folk men i starten når alle er på dekk så blir det et volum dette også.  Det tar jo litt tid før vi får lugaren – og da flyter folk litt rundt.  Det gikk fort å komme igjennom alle innsjekkings-punktene og vi fant en bar hvor vi kunne ta en velkomstdrink før vi kunne flytte inn på lugaren.  Her tok vi en ny stopp i bakken på vår lille lugarterrasse  etter at vi hadde tømt alle koffertene og plassert alt inn i skap og skuffer.  Ikke dumt dette livet – dette kan jeg nok holde ut en ukes tid.  Da båten slapp fortøyningen og vi startet på reisen – da ble det slutt på internett.  Kjøpe seg inn på båtens WIFI er en kostbar affære.  De skulle ha ca 1400 kr dagen – og det er det ikke verdt.  Da fikk vi heller stoppe bloggingen og bare si at å cruise rundt mellom de store Hawaii øyene er en super ferie.  Mye god mat, god drikke, mange inntrykk og ikke minst mange hyggelige folk som vi kom i kontakt med.  Hawaii ferien avsluttes før på bloggen enn i virkeligheten, men det får være.  Snipp, snapp ute  – nå er denne blogghistorien over.  Det kommer kanskje nye blogger, men ikke før neste år.

Fredag morgen – solen skinner og dette blir nok en super dag.  Vi tok det litt rolig på morgenen.  Laget en kopp kaffe som vi drakk på den lille balkongen på 27 etasje.  Vi sitter som sagt høyt opp «nesten i luften».  Vi har trukket inn mot veggen så mye som mulig – det blir litt mindre farlig da …., så sier følelsen.  Her nyter vi livet og myser litt utover Honolulu og Waikiki Beach.  Mens vi sitter her kommer det noen drypp fra himmelen, ikke mange men det blir ganske sjamerende å sitter «på toppen av verden» å se en regnbue som viser seg på himmelen.  Vi nyter det så lenge som mulig.  Vi hadde tenkt å spise frokost på Duke´s, men det ble det ikke noe av. Vi var ikke spesielt sultne og da er det ikke noen vits med å starte foringen så tidlig på morgenen.  Vi skal utforske bading og soling på denne berømte stranden og da må vi komme i gang.  Kaffe ble drukket – og jeg tror jammen Espen tok seg en kopp ekstra.  Det er alltid godt med en ekstra kick – traktekaffe med en ekstra skje med pulverkaffe på toppen.  Badetøyet kom på og vi smurte oss inn med solkrem før vi landet på stranden.  Vi tok med oss våre egne håndklær – vi hadde ikke skjønt at hotellet selvsagt har håndklær som vi kan ta med oss på stranden.  Stranden lå klar for oss – tidlig på morgenen så var det veldig god plass.  Vi kunne velge å vrake og fant et supert sted.  Her kunne vi slenge oss ned.  Vi fant fort ut at solstoler og parasoll kunne være en god investering i dag.  Det kunne vi leie her på stranden til en dagsleie på 50$.  Kanskje noe dyrt – men på denne ferieturen så betyr ikke dette noe i grunnen.  Vi koste oss på stolene, både under og ved siden av parasollen. Bølgene skvulpet inn mot stranden – et yrende liv og solen varmet kanskje noe i overkant.  Vi badet, solte oss og faktisk spiste frokost på stranden.  Espen ruslet bort til ABC butikken og kjøpte inn juice og noen «brødblingser» – og det smakte helt greit og var akkurat passe til å starte dagen med.  Her lå vi hele dagen – nesten til solen hadde gått ned.  Folkelivet var helt utrolig – barn hoppet og spratt i vannkanten og unge som gamle hadde en flott dag på stranden.  Lunsjen ble også spist på solstolene sammen med 20 postkort som ble skrevet med svett penn under parasollen.  Lettere grillet og noe varm i toppen – ruslet vi tilbake til hotellet.  Dusjen ble lang – mye sand som skulle vaskes bort.  I går spiste vi på Duke´s som ble anbefalt av VG  – reisetips og i dag bestemte vi oss for å spise på Cheesecake Factory.  Det gjorde vi og ble positivt overrasket over maten på stedet.  Restauranten var kjempe stor – vi kan kalle den enorm.  Da blir vi litt skeptisk til kvalitet på maten og hvor hurtig vil dette gå, men her tok vi skammelig feil.  Vi startet middagen med en Strawberry daiquiri som gav så pass mye mersmak at Espen tok en ekstra.  Det passet vel ikke helt til pasta, men det fikk gå.  Bildet av Ellen ble tatt med mobilen til Espen – så på dette tidspunktet så var alt ok og mobilen i bruk, men det ble noe oppstyr litt senere på kvelden.  Vi spiste godt og porsjonene er det vi vil kalle – noe i overkant.  Egentlig så kunne vi dele på en middagsrett uten å gå sultne fra bordet.  Vi hadde i grunnen bestemt oss for å spise en kake på dette kjente stedet, men magen hadde ikke plass.  Etter middagen ruslet vi litt rundt – kjøpte nye glass til Espens sine solbriller og fant veien trygt tilbake til hotellet.  Her tok vi en GT i baren og Espen skulle ta et nytt bilde med mobilen, men hvor var den.  Han lette frem og tilbake i sekken – men ingen mobil.  Ellen ringte til den – men så oppegående som han er – så er den på «stille modus».  Noe rød i toppen – miste mobilen på dette tidspunktet er ikke helt optimalt.  Ellen gikk opp på rommet, mens jeg gikk tilbake til restauranten.  Kanskje mobilen lå igjen på bordet da vi gikk.  Ikke noe mobil her – og ei heller i butikken hvor vi kjøpte brilleglassene.  Slukøret ruslet jeg tilbake til hotellet og tenkte – hva gjør jeg nå.  Uten mobil, helt ny (bare 2 uker gammel) – ikke bra.  Vel tilbake på rommet og fikk noe trøst av Ellen – så sjekket vi sekken en gang til.  Hva fant vi – jopp min mobil et helt annet sted enn der hvor den skulle være.  Mange problemer forsvant fra skuldrene og kvelden ble avsluttet med et stort smil.

Vi våknet tidlig fordi vi ville pakke koffertene før vi skulle spise frokost.  Det var om å gjøre og fixe alt slik at vi fikk noen timer på solstolen før vi måtte sjekke ut av hotellet.  Vi hadde satset på at vi kunne få sen utsjekk – gjerne fra kl 11 til kl 12, men nei det fikk vi ikke.  Lite fleksibilitet vil jeg kalle dette, men det er jo ikke noe vi kan gjøre med det.  Vi fikk slappet litt av på solstolene før vi måtte sjekke ut.  Da fikk vi en anledning til å sitte pent å vente i resepsjonen en times tid.  Det er jo ikke spesielt produktivt å sitte her, men det funket.  Ellen leste en bok mens Espen skrev på bloggen sin.  Slik går da tiden.  Det gikk forholdsvis greit. Da tiden var inn – fikk vi tranport ut til flypassen. Det blir mye tid som går med når vi har slik transportetapper, og før vi vet ordet av det så er vi kommet til Honolulu.  Her praiet vi en taxi som kjørte oss pent ned til Hilton on Waikiki som det heter.  Er litt usikker på hvor stort hotellet er, men det er ihvertfall høyt.  37 etasjer – og vi bor i 27 etasje.  Vi har bestilt delux rom med utsikt over Waikiki beach.  Vi hadde både utsikt og en liten terrasse.  En fantastisk utsikt, men noe skremmende med en liten terrasse så fordømt høyt over bakken.  Vi var ikke mange minuttene på rommet før vi gikk en tur ut.  Her må vi utnytte alle de minuttene som vi har.  En tur på Waikiki beach er et must.  Vi tok på oss noe lettere klær og så ruslet vi nedover stranden.  
Vi hadde lest i VG at de anbefaler Duke`s som et supert spisested på stranden.  Denne fant vi ganske raskt – og her stoppet vi.  Vi var blitt litt sultne samtidig som det snart var middagstid.  Klokken nærmet seg 17.  Solen skinte fra nesten blå himmel og vi var så heldig at vi fikk et bord nesten helt ute på stranden.  Her bestilte vi en flaske med muserende rosevin sammen med forrett og hovedrett.  Desserten får vi ta et annet sted.  Her koste vi oss lenge – helt frem til at solen snart skulle gå ned.  Solnedgang ved stranden er alltid en klar vinner i en sådann stund.  Espen tok føringen og gikk målbevist utover stranden og han hadde en lite pir som målgang.  Her satt vi ute på moloen og så at solen beveget seg nedover og snart møtte land før det ble mørkt.  Et utsøkt øyeblikk både for kamera og for øyet.  Det blir fort mørkt når solen forsvinner – og allerede litt før 7 var det bortimot mørkt.  Vi prøvde å finne et sted hvor vi kunne ta en drink og dessert – det fant vi først når vi kom tilbake til hotellet.  Da satt vi oss i baren – bestilte 2 GT og en liten is til minstemann.  Kvelden ble ung for oss denne dagen også.  Vi pørvde å holde oss våkne ved å se på Snømannen (Jo Nesbø) på TV, men det klarte vi ikke.  Vi hadde sett den filmen før på kino i Norge  – så det var helt greit at vi slapp å se den en gang til.  Det tar noe tid å forflytte seg mellom 2 øyer, men denne gangen kom vi til noe stort og fantastisk, som blir veldig bra.  I morgen har vi tenkt å spise frokost på Duke´s og så leie noen solstoler og parasoll, så kort sagt – dagen i morgen blir en dag på stranden.

Onsdag og vi har ingen planer.  Denne dagen så skal vi nyte solen og fasilitetene på hotellet.  Ikke noe trening i dag – noe sliten etter en fin kajakk og hiking dag i går.  Frokosten inntok vi selvsagt – vi spiser litt mindre hver dag da det kan bli litt mye så tidlig på dagen.  Vi slang oss ned på solstolene ved bassenget.  Det er mye høns her nede.  De har ingen naturlige fiender og det er ikke lov til å jage eller knerte dem.  Derfor blir det en del etterhvert.  De spankulerer rundt og leter etter mat kontinuerlig.  Denne lille unghønen hadde plassert seg på en stol slik at den har god utsikt til potensielt tilskudd av mat.  De er heldigvis ikke som noen av måkene hjemme som går aktivt ut og prøver å snappe maten ut av hendene dine.  Disse plundrer littt rundt og leter litt her og der.  Vi sløvet lenge på solstolene – men vi må jo bevege oss litt innemellom.  Vi gikk en lengre tur på stranden nedenfor hotellet.  Vi ble gjort oppmerksom på at vi måtte være forsiktig for ikke å tråkke på noen portugisiske maneter.  De ligger ofte på stranden og de en blanke med et blålig skjær.  De skal være meget ubehagelig å få de på seg.  Været var helt topp, noen skyer og litt vind.  Merker ikke så mye til solen – men denne gangen smurte vi oss faktisk inn 2 ganger i løpet av dagen.  Vi tok en liten tur innom bassengbaren under happy hour.  Da får vi hele 2 dollar i avslag pr Mai Tai.  Det slo vi til på i dag.  Forholdsvis leskende og god.  Dagene flyr fort selv om vi ikke gjør noe spesielt. Ut på ettermiddagen så blir det helt ok å pakke sammen å gå inn på rommet.  Etter en dusj og litt after sun krem – så var vi klar for en middag.  Denne gangen ble det en hanburger.  Den første Espen har spist her nede.  Hvis jeg ser bort fra blåmugosten så smakte den helt supert sammen med et glass rødvin.  Etter middagen tenkte vi at vi skulle innom baren å ta en drink eller to samtidig som vi spilte kort.  Nei det gikk selvsagt ikke.  Selv om vi bare hadde tenkt å ta et vanlig kortspill, Casino  – så var gambling ikke lovlig.  Så dessverre – ikke noe hell i spill her.  Vi ruslet tilbake til rommet.  Nøt stillheten og opplevde en fin stemning rundt bassengene.  Måtte ta en ekstra runde for å få nok skritt denne dagen.  I stedenfor kortspill så avsluttet vi dagen med 2 slag Yatzy – hvor vi tok en seier hver.  Nok en dag til terningkast 6.

Den sjette dagen på Hawaii og i dag skal vi på tur med kajakk og en ekspedisjon i «skauen».  Dette er ikke før tidlig ettermiddag – og da har vi jo litt tid på forhånd. Etter at morgenprosedyren med en løpetur på tredemøllen var i unnagjort – ruslet vi opp for å spise frokost.  Selv med en buffee – så blir det nesten det samme hver dag, men i dag endret Espen fra omelett til to stekte egg.  Eggene skulle bare være stekt på en side, men det ville ikke kokken.  Da ble det som kokken ville, men det smakte helt utmerket.  Vi sløvet ved bassenget også denne formiddagen.  

Hotellet har en del aktiviteter som vi kan delta på.  Ellen hang seg på blomsterkrans binding.  En forholdsvis krevende og risiko aktivitet.  Hun måtte skrive under på at hotellet ikke hadde noe ansvar dersom det skjedde noe og hvem som skulle kontaktes dersom det ble en ulykke.  Grunnen for dette var en spiss nål som hun brukte for å tre blomstene på en tråd.  Jaja ting er litt vanskelig her i USA.  Bind deg en blomsterkrans og det klarte hun bra.  Den ble fin.

Etter denne krevende aktiviteten spiste vi noen knekkebrød før vi ringte etter vår faste taxi.  Han kom kl 1200 utenfor resepsjonen  Det var sønnen som hentet oss i dag – en hyggelig og pratsom fyr.  Det var koselig med litt prat med en innfødt.  Vi ble kjørt til oppsamlingsstedet for Kajakk og Hiking ekspedisjonen.  Det var tre andre par i tillegg til oss.  Vi var de eneste utlendingene.  Første delen var å padle ca 3,5 kilometer oppover Wailua elven som er den største eleven i hele Hawaii regionen.  Ellen satt bak og styrte mens Espen var motoren og holdt farten oppe.  Det var et ungt par med oss og de hadde padlet før, mens de to andre parene var vel oppe i årene og hadde en vekt og størrelse som ikke akkurat gjorde at padleturen gikk spesielt fort.  Det tok noe tid – noe motstrøms men det var en fornøyelse turen oppover elven.  Etter padleturen så skulle vi gå langs elven og litt inni regnskogen.  Det var noe gjørmete et par steder, men kanskje noe mer utfordrende å krysse elven et par steder.  Et sted måtte vi krysse elven og holde oss i et tau som var strukket over.  Her kom vannet litt over kneskålene, med en stor vannføring og glatte steiner på bunnen så kunne det blitt en våt affære.  Det gikk bra for alle oss med unntak av en av de mannlige amerikanerne.  Han klarte ikke å komme over og måtte pent vente til vi kom tilbake.  Det ble en ventetid på ca to timer, ikke spesielt hyggelig for han.  Vi andre loffet videre – ca 2 km i et helt greit terreng.  Til slutt kom vi til bestemmelsesstedet, the «Secret Fall» med et vannfall på rundt 30-35 meter.   Her ble det en Hawaii lunsj  – god sandwich, kjeks, chips og vann.  Smakte utmerket.  Ellen måtte selvsagt bade i pytten under fossen.  De fleste badet – utenom meg da.  Litt kaldt vann tror jeg det var, men jeg hørte ingen klaging.  Etter en timestid ved fossen – ruslet vi tilbake samme veien som vi kom.  Det er utrolig hvor mye kortere tilbaketuren blir – vi var jo kjente trakter.  De 3,5 km med kajakk gikk også raskt unna.  Vi hadde strømmen med oss og etter en stund så kunne jeg lene meg tilbake i kajakken og Ellen overtok både padlingen og styringen til vi var fremme.  Vel tilbake til utgangspunktet ringte vi til taxisjåføren som kom og plukket oss opp og fraktet oss uten trøbbel tilbake til hotellet vårt.  Her ble det dusjing og innsmøring med after sun før vi spiste middag i restauranten.  En spennende dag – noe som vi ikke hadde gjort før.  Det var en trøtt gjeng som sluknet forholdsvis tidlig denne dagen.  Det er godt å bruke kroppen til noe annet enn å ligge og sole seg å høre på radio.  I morgen onsdag  – da har vi ingen planer.  Vi får se hvordan denne dagen blir.

Så var helgen over – og hverdagen står for døren.  Etter et lite opphold på treningssenteret for oss begge to – startet dagen med et lite smell.  På turen til frokosten startet et kraftig regnvær.  Det sprutet ned og som en kanskje ser på bildet så slår dråpene kraftig mot fiskedammen.  Det regnet ganske friskt en halvtimes tid, nok til at det ble rimelig vått ute.  Regnværet begynte raskt og det sluttet raskt.  Etter en lang og god frokost ruslet vi ut til bilen som vi skulle levere tilbake.  Før vi kom så langt – måtte vi fylle bensin. Vi tenkte samtidig at vi skulle innom et supermarked slik at vi kunne kjøpe litt lunsjmat for de neste dagene.  Vi blir litt fort lei disse varme lunsjene som vi får her på hotellet.  Når vi leter etter et supermarked – finner vi ikke det med en gang.  Vi kjørte litt rundt før vi fant det.  Her kjøpte vi juice, kalkunpålegg, hvitost og knekkebrød.  I butikken som vi handlet så hadde de Wasa Havre knekkebrød – det vil vi ha.  Grovt og litt mer fiber enn i den loffen vi får på hotellet.  Vi fylte bensin før vi trillet inn på flyplassen og fikk levert leiebilen.  Tilbake på hotellet smurte vi oss godt inn med solkrem før vi landet på solstolene ved bassenget.  Været var litt overskyet – med sprette solstråler. Her lå vi frem til lunsj – og dagens lunsj bestod av kalkun oppå havreknekkebrød.  Dette skal bli knall.  Vi satt oss godt til på vår egen terrasse  med knekkebrødpakken og diverse pålegg.  Dette ble en balansert og sunn lunsj, for en gang skyld.  Vår private spisepause ble avsluttet med en sterk kaffe og en liten bit av en sjokolade.  Vi landet trygt ned på de samme solstolene som vi hadde før vår pause.  Det var stille og rolig på bassengkanten.  Espen hørte på nattradioen på NRK, mens Ellen lyttet på en lydbok.  Vi hadde det alldeles utmerket.  Det var ikke bare vi som nøt denne tiden etter lunsj.  Det samme gjorde lille hønemor og de 7 kyllingene hun hadde.  Hønemor var litt urolig og fulgte nøye med hva jeg holdt på med, men barna hennes bekymret seg ikke i det hele tatt.  De lå tett inntil mammaen sin og sov så godt.  Jeg trakk meg stille tilbake og landet uten å bråke på min solseng – da kunne hønemor også legge seg ned uten å følge med hva jeg holdt på med.

På et tidspunkt så blir det litt kjedelig å ligge på solsengen å høre på NRK.  Vi gikk inn på rommet og åpnet en flaske med rosevin som vi hadde i kjøleskapet.  Vi tok oss noen glass med vin sammen med Polly peanøtter som vi hadde med fra Norge.  Her satt vi frem til middagen som skulle inntaes på hotellets restaurant.  I dag skeiet vi skikkelig ut.  En coctail før maten. forrett, hovedrett og dessert til minstemann.     Vi var fornøyd med maten i dag også. Amerikanerne er jo ikke kjent for å lage mat av ypperste kvalitet  – og da blir slik middager litt for kjedelige for oss. Vi ble da mette i dag også.  Dagen ble avsluttet med 2 Yatzy omganger i sengen.  Vi vant en hver.  Da lukker vi dagboken for i dag og ser frem til morgendagen hvor vi skal padle kajakk og oppleve litt mer enn basseng ønskene.

En ny dag åpner seg med utsikt over havet.  Dro avgårde litt før Ellen våknet bort til treningsenteret.  Fikk meg en liten løpetur før dagen kunne begynne på ordentlig.  Vi har leiebil  i dag også – så det er bare å gjøre seg klar til en ny dag med åpen bil.  Før vi drar skal vi selvsagt ha litt frokost.  Det ble nesten det vanlige litt frø, omelett og noe toast, men til frokostdessert så knallet Ellen til med belgisk vaffel, sirup, krem og som litt alibi for litt positiv energi, vannmelon og ananas.  Jeg tror både hun og jeg koste oss skikkelig med en solid frokost.  Allerede kl 09 var vi på plass i bilen og satte kursen mot Kilohana Plantation.  Oversatt fra hawaiisk betyr navnet Kilohana bokstavelig «ikke å bli overgått».  Dette var nok sikkert tilfelle i 1935 da sukkerbaronen bygde sin legendariske 16.000 kvadratmeter plantasjegård.  Gården var stor og det var krevende å frakte sukkerrørene raskt fra jordene til sukkerfabrikken – bygde «bonden» en jernbane på gården.  Det sies at jernbanen også var et uttrykk for at storbonden ville ha en enkel måte å bevege seg rundt på gården for å sjekke at alt var i orden og på stell. Denne ville vi også reise med.  Dessverre er det gamle damp-lokomotivet erstattet med et diesel lokomotiv men resten av toget er en reproduksjon av jernbanevognene da Kong Kalakaua var konge.  Togturen tok oss tilbake gjennom historien til plantasjedagene i Kauai. Fra toget så vi en uvanlig blanding av planter (mer enn 50 varianter av frukt og grønnsaker) og trær, i tillegg til mange av våre normale husdyr.  Da togturen var over – satte vi kursen mot USA sin største kaffeplantasje.  Kaffe er et vesentlig og viktig element i vår tilværelse og et stopp her vil øke vår kunnskapsmengde rundt kaffen og dens hemmeligheter.  Kauai Kaffe plantasje har rundt 4 millioner kaffebusker.  Hver busk gir i underkant av 1/2 kg kaffe – så da blir det en produksjon på rundt 2 millioner kg kaffe.  Noe mer enn det vi drikker i vår familie.  Det tar 9 måneder å «modne» kaffebønnene på busken – så guiden sammenlignet dette med et vanlig svangerskap.  På denne kaffeplantasjen så gjør de alt selv.  Når de høster kaffen (fra september – desember) så tar det under 2 timer fra bønnene er «plukket» fra busken til de er vasket og lagt til tørk.  Det er vistnok raskt og sikrer en god kvalitet.  Vi fikk smake alle variantene av de ulike kaffe sortene.  Hvis du vil ha kaffe med mye koffein så må du drikke en kaffe som er «light roasted» og ikke «dark roasted» – det er viktig å tenke på.

Etter en oppkvikkende kaffetur – dro vi videre på vår oppdagelsestur.   Nå skulle vi opp i høyden.  Vi satte kursen mot Waimea Canyon.  Denne har fått kallenavnet «Grand Canyon of the Pacific».  Waimea Canyon er en stor canyon på omtrent 16 km lang og opptil 1.000 meter dyp.  Drevet av erosjon fra Waimea elven, ser vi en ravine i et fargerikt utvalg av røde, brune og grønne fargetoner som kompletteres av flere fossefall.   Ordet Waimea er hawaiisk for «rødt vann» og som kobles mot den røde jorden.  Som alle andre av øyene her  i Hawaii regionen – er denne også en vulkansk øy.   Geologene har en formening at øyen «kom frem» for ca 5 millioner år siden.  Denne vulkanen er «død» – så det er trykt å bevege seg her.  Vi kjørte på typiske norske fjellveier – smale og snirklete.  Denne type veier håndtere vi nordmenn godt og vi er ikke spesielt engstelig for høyder og smale veier.  Det var ikke her jeg var en sinker på veien.  Vi stoppet flere steder underveis og tok bilder av de mange spennende formasjoner av de dype dalene.  Det var bratt her, men Besseggen er vel noe mer spennende vil jeg anta, også for utlendinger.  Vi spiste lunch på en lodge.  Denne lodgen var omtrent som klippet ut fra en amerikansk film fra 70 tallet – både i stil og utvalg av mat. Ellen spiste chilli, men Espen tok en type sandwich med bacon og salat.  Et godt måltid.

Nå var klokken blitt nærmere tre – og vi lengtet etter en strand hvor vi kunne slappe av og ta oss et bad.  Solen skinte «stramt» og det var varmt.  Espen hadde en caps på hodet i dag.  Noe glissen hårvekst gjør at solen får god tid til å steke på toppen av hode når taket er nede.  Har vi en kabriolet – så kjører vi selvsagt med taket nede og da blir vi fort brune også når vi kjører.  Nå stilte vi GPS inn på «Salt Pond Beach Park».  Det tok litt over 30 minutter så kunne vi parkere ved stranden.  Denne stranden var en oppgradert strand med omkledningsrom, toaletter og grillplasser.  Siden det er søndag i dag er det mye folk, spesielt familier som hadde tatt med seg barn, besteforeldre, venner og bekjente og etablert små samfunn med musikk, leker og et lite kjøkken.  Kjøleskap / kjølebagger var selvsagt også med.  De bruker hele dagen på slike steder.  Vi koste oss her, noe flere bølger enn den stranden vi var på i går – men vi fikk da badet her også.  Det var varmt selv om klokken nå nærmet seg 6.  Vi pakket sammen og tenkte vi skulle stoppe ved byen Koloa som skulle være en type historisk by.  På vei mot Koloa ble vi overrasket av et sommerlig styrtregn – og med taket nede så fikk vi oppleve sikkert en sjamerende side av å være eier av en kabriolet.  Det er ikke alltid lett å finne parkering langs slike småsteder, men etter noe kjøring frem og tilbake så «tredde vi bilen inn mellom et gjerde og hovedveien. Vel – vi er ikke sikker på om dette var en «Old Town».  Det er ikke store steder – vi kan mer kalle dette en liten sidegate.  Byens sentrum bestod av et par hus – en kolonial butikk, to restauranter og noen souvenir butikker.  Mangel på restauranter gjør at det er kø – og da fikk ikke vi plass med det første.  Selv om sjåføren var sulten – så ble de ikke noe mat her.  Vi satte kursen hjemover og «landet» trygt ved hotellet.  Det ble ikke noe middag i dag (les at Espen var litt lei), og sulten ble døyvet med peanøtter og sjokolade.

Dagen har vært strålende – sett mye og ikke minst barnet i oss har kjørt en staselig bil og vi har nytt vært sekund.  Da får vi se hva mandagen bringer – det som er sikkert er at vi skal levere bilen tilbake i morgen tidlig.