Dag – 8: Kirkenes – Tana Bru

lørdag 27. juni , 2020 kl. 08:31 i Fra Storskog til Svinesund.. 0 kommentarer »

Dette ble litt av en dag. Alt fra øs pøs, sol og meget sterk motvind.

Dagens Tråkk:

Antall kilometer: 137,27
Antall Høydemeter: 1.396
Tempetatur: 5 – 18 grader, snitt 10
Været. Kraftig regn, lett regn, sol, vindstyrke (de siste 70 km) 12-14 i styrke med kraftige vindkast

Dagen begynte allerede litt over 6 med å sjekke YR. Det skulle regne en del og det var varslet vind ut på dagen. Jeg måtte pakke om en del sekker, ta frem regnetøy ++, regntrekk på alle vesker, og sikre at jeg hadde det mest nødvendige lett tilgjengelig. Dette er kanskje den lengste dagsetappen så da er det smart å starte tidlig. Var klar med å laste sykkelen ved halv åttetiden og fikk meg litt frokost på hotellet. Ikke spesielt sulten tidlig om morgenen men brukte litt tid til å smøre med meg 2 rundstykker. Dette sammen med cola kan bli en grei lunsj på veien. Litt før kl 0800 var jeg klar til å sette i vei. Det gikk ikke mange minuttene før det begynte å regne lett – som igjen gikk over til sprutregn. Det var neste som et sommer regn – pass opp for vannplaning. Det regnet jevnt og trutt i ca 15 km. Jeg var godt kledd – ble ikke spesielt våt. Været varierer mye og det endres veldig kjapt. Ved flyplassen åpnet det seg fullstendig og livet begynte å smile. Ble fort tørr igjen og jeg tok av regntrekkene til skoene. Det blir så innmari klamt på beina med disse trekkene på. Vinden var ikke eksisterende – og da var bare å «trille» avgårde. Det blir lange avstander i Finnmark. Første etappen på ca 40 km er å følge en lang fjord. Det er bare å jobbe på – og fokusere på naturen og kilometer på kilometer. Den første delen av turen gikk med godt tempo. Har lagt opp til en snitt på ca 15 km i timen for hele dagsetappen. Etter ca 50 kilometer, passert Neiden -så var det på tide med litt mat. Stoppet på en av de mange rasteplassene og satt meg ned for å nyte utsikten og spise et frokostrundstykke og en boks med cola. Det var begynt å blåse litt med var ikke bekymret akkurat her. Litt vind kan gå greit – selv om det er motvind. Utsikten langs veien er helt fantastisk. Men jeg kan jo ikke sitte her å sløve hele dagen. Det er tross alt 100 km igjen. Startet opp igjen og følte at verden smilte til meg. De neste milene så begynte det å blåse mer og mer. Vindretningen var nord – nordvest, og det er absolutt ikke den beste retningen for meg. Den kommer midt i fleisen. Da det var 70 kilometer igjen var vinden kommet opp i rundt 12 sekundmeter og den økte mer og mer i styrke. Dette begynner å bli et problem. Det dryppet en del fra luften også – så det ble en god blanding av sterk vind og lett regn. Det er ikke alltid flatt i Finnmark – selv om en skulle tro det. Det finnes også noen fjell som skal forserer. De er ikke så høye, men blir det mange nok så renner det på litt høydemeter. Med kraftig vind – og kast opp i mye høyere enn styrke 14 – så var det faktisk vanskelig å holde sykkelen på veien – jeg måtte mange ganger gå på flate veier da det var umulig å sykle fremover og samtidig holde balansen. Nedoverbakker kunne jeg sykle men måtte jobbe hardt for å komme over 15 km / t. Veien er jo helt topp, men her får vinden godt tak i syklisten og sykkelen. Været var sånn noenlunde greit – noen regndråper – så sol, men vinden den gav seg ikke. Jeg funderte på om jeg skulle ringe etter en taxi å bli kjørt helt frem, men jeg hadde fortsatt en del timer igjen av dagen. De siste 70 km var jeg rundt 9 km / t. Mange steder måtte jeg gå både oppover, nedover og bortover. Da er sykkel tung å dra på, men jeg hadde varme tanker til PT-Grete som hadde gjort kroppen rimelig robust. Det var bare å jobbe på. Før jeg dro av gårde denne dagen hadde jeg beregnet å være fremme en gang mellom 16 – 17. Dette holdt ikke. Jeg var fremme kl 2100. Da var det godt å finne campinghytten og laste av sykkelen. Kroppen føltes grei – noe stiv i musklene i overkroppen. Det var armene som hadde fått sin verste støyt med å holde sykkelen på veien og sikre at jeg ikke falt av i de tøffeste vindkastene. Motvind er det største problemet for syklister – det er klart.