espenstur

Som fisken i vannet.

• Dagens Tråkk: 87,59 km
• Antall Høydemeter: 766
• Temperatur: 2-18 grader, snitt 4
• Været:  Regn, mye regn – noe vind her og der

Dette var dagen hvor en ikke kan ha vannskrekk. Det var forventet at det skulle bøtte ned i strie strømmer – og det ble slik.  Jeg hadde tatt alle forholdsregler med å pakke alt inn i sekkene i plastposer.  Sekkene bak fikk et grønt overtrekk som skulle beskytte mot regn.  Soveposen og Brannsekken ble pakket inn og fikk et rødt overtrekk som skulle beskytte.  Vesken foran fikk et gult sjarmerende trekk.  Alt for å sikre at det som lå inni sekkene ikke skulle ble sørpevått.  Jeg ble også oppkledd med regntøy, overtrekk på skoene, hette på hjelmen og såkalte regnbestandige hansker.  Tja – noe fungerte veldig bra – spesielt alt på sykkelen, men det bevegelige menneske på toppen av sykkelen var ikke like heldig.  Jeg ble våt – spesielt beina og hendene.  Jeg kan tenke meg at det var en del vann som lå og skvalpet inni skoene og hanskene var som en våtdrakt.  Det ble litt kaldt etterhvert – og det var beina og hendene som fikk det verste opplevelsen.  Ser en bort fra dette – så var det en strålende dag på sykkelen.

Dagen begynte som normalt – spiste en god frokost og smurte med meg en nistepakke.  Jeg ble irettesatt under frokosten.  Det er første gangen på et Scandic hotell hvor de som serverer kommer bort med pekefingeren siden jeg hadde tatt sjokomelk til frokosten min.  Sjokomelk er for barna og ikke de voksne.  Så jeg måtte levere fra meg den boksen med sjokomelk som jeg hadde tatt.  Ble noe målløs, så jeg reagerte ikke.  I etterkant ville jeg vel stilt et spørsmål eller 2 rundt det som skjedde. Vel vel da har jeg lært dette.

Veiene her er bare helt strålende.  Brede og med god plass både til syklister og bobiler.  Dagens etappe kan vi også kalle rimelig flat.  Ikke de store toppene, men den lille som var – da gikk det sakte oppover, men nedover var som en utforbakke.   Mye bortkastet energi når jeg ikke kan ha lange flate nedoverbakker.  Men som alt annet her i livet – det som kommer opp må også komme ned igjen. I dag fikk jeg endelig prøvd sykkellyktene mine.  Dette var første dagen hvor jeg traff en tunnel på turen.  Noen tunneler kunne jeg ikke sykle -og der var det tydelig henvisninger til sykkelveien.  Da er det greit – selv om omkjøringer kan resultere med en god del kilometer ekstra.  Det var tre tunneler som jeg kunne sykle igjennom.  Den første var 1,2 km og de  to neste var 2,5 og 3,5.  Dette var de eneste meterne som jeg ikke ble våt i dag. Tunnelene var brede og lyse – så det var ikke noe problem med å sykle igjennom dem.  Den lengste på 3,5 km var i det lengste laget, det blir mye «støy» inni tunnelen, spesielt fra de bilene som kommer i mot.   De nye sykkellyktene mine fungerte fint.  Det blinket hvit lys foran og rødt lys bakover.  Jeg ble nok sett.  Jeg lurte litt på hvilke kriterier de har for å vurdere om en kan sykle igjennom tunneler eller ikke – vil tro det ikke har med lengden å gjøre, men med sikkerheten og om det er noen andre alternativer.   Vel  vel  jeg  kan  sikkert  fundere mer  rundt  dette  senere.

Som sagt så regnet det gjennom hele dagen og da kan det være en utfordring å finne et fint sted å spise lunsj.  Det gjelder å være litt kreativ – eller å finne et «best mulig» sted.  En liten hytte langs veien hvor det var et lite overbygg og som gav le for vinden – det ble min redning.  Her kunne jeg spise mine skiver og drikke litt brus.  Det blir ikke en spesiell lang lunsjpause – selv om jeg står i le, så er jeg jo søkkane våt – og blir fort kald om jeg står for lenge.  Dette blir omtrent som en har lunsj på pulten på jobben – det går fort unna.

Da jeg syklet langs Altafjorden så kommer en til flere steder som har et historisk sus.  Trillet forbi Kåfjord – og her var det litt av rabalder i 1943.  Tirpitz og den tyske ishavsflåten hadde base i Kåfjord og dette gav engelskmennene en del hodebry  I september så ble Tirpitz så pass ødelagt av miniubåter at Tirpitz ikke var sjødyktig på en stund.  Senere forflyttet den seg til litt sør for Tromsø – hvor den ble senket i slutten av 1944. I tillegg til Kåfjord så trillet jeg forbi Talvik – som ikke er så langt fra Kåfjord.  Her er det ikke noe historie som jeg kjenner til, men det var en koselig plass.  Her besøkte jeg den lokale coop butikken hvor jeg kjøpte en skolebolle og en YT-drikk.  Det var ikke bare jeg som så frem til denne skolebollen.  Det var en måke som også hadde identifisert at jeg hadde en skolebolle i hånden.  Jeg tror at denne måken hadde en del erfaring med å stjele mat, men jeg var litt lurere enn andre vil jeg tro.  Du legger fort merke til at den begynner å interessere seg – og da trakk jeg meg fort inn under taket til coopen.  Da fløy måken opp på taket og sannsynligvis satt dere oppe og ventet på at jeg skulle bevege meg ut i åpen terreng igjen.  Det gjorde jeg ikke før jeg hadde spist opp hele bollen, 1-0 til meg.

Distansen i dag er ikke lang, men pga regnet så tenkte jeg på den fine hytten som stod å ventet på meg på Artic Fjordcamp.  Jeg kom frem litt før kl 3 og det er en perfekt tid å komme frem på.  Da fikk jeg tatt av meg alt som var vått, tatt en lang og varm dusj – hengte opp alt det våte og krysser fingrene for at det blir noen lunde tørt til i morgen.  Det var ikke mulig å få kjøpt mat på campingen, men de fixet en Fjordland Kjøttkake til meg slik at jeg får middag i dag.  Dette var en riktig fin hytte og etter at jeg hadde ordnet alt det våte  – så kunne jeg sette meg ned å kose meg med varm kaffe, litt brødmat fra frokosten og noen kjeks.  Hadde fått varmen tilbake i kroppen og da blir livet en del lettere å leve.

Jeg tror ikke kvelden blir så veldig lang i dag.  Det regner fortsatt – så jeg må se om jeg kan få lurt meg ut etter middag å gå en tur.  I morgen blir strekningen en del lengre, 130 km sier GPS at jeg skal sykle og det er minst 1 fjell på 400 moh.  Fjellet kommer ganske tidlig på turen og det kan jo være greit å bli fort ferdig med det.  Været skal heldigvis bli veldig bra – lett overskyet, null vind og ikke noe regn.  La oss håpe at dette stemmer.  Begynner nok å sykle tidlig i morgen – vil jeg tro.  Da ser jeg frem til nye opplevelser i morgen.